Lars Stærk (1902-1975) fra Jurangohppi/Ropelv utenfor Kirkenes i Sør-Varanger samlet og skrev ned samiske sagn han hørte som ung. Historiesamlingen er unik og gir et godt innblikk fra livet slik det var for lenge siden i det multikulturelle grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland.
Sjøsamisk og skoltesamisk levesett og kultur preger historiene, som er preget av så vel humor og kjærlighet, som overfall og drap.
Sagnene er illustrert av to velkjente kunstnere fra Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949) var både doktorfrue og sosialistisk opprører, men også en svært anerkjent fotograf. Den samiske bildekunstneren John Andreas Savio (1902-1938) ble mest kjent for sine tresnitt som særlig framhever samiske motiver. Mange av disse bildene passer godt som illustrasjoner til Lars Stærks sagn og er derfor gitt god plass til å utfylle historiene i boka.
Knud Leem (1697–1774) var en dedikert teolog og språkmann som skrev den første samiske grammatikken. Han bodde ti år i Finnmark – først som misjonær i Porsanger og Laksefjord, og deretter som sogneprest i Alta – og skisserte beskrivelser av det han så og opplevde. Senere engasjerte han en kunstner til å lage 85 akvarelltegninger, og sammen med bildebeskrivelser utgjør dette et hittil upublisert gotisk manuskript.
Forfatterne har transkribert Leems håndskrevne kommentarer og sortert akvarellene i ni tematiske kapitler, bl.a. reindrift, arkitektur, håndverk, klesdrakt og trosforestillinger. Sammen med de praktfulle akvarellene gir tekstene et enestående innblikk i datidas oppfatning av samisk levesett.
Historiker Terje T.V. Bratberg (f. 1955) har utgitt en rekke lokalhistoriske bøker, og har tidligere vært konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, mens Jacob Nordin Andresen (f. 1998) jobber som byguide i Trondheim og har en mastergrad i historie. Tittelen på hans mastergradsoppgave fra NTNU var Dansk-norsk misjon i Trøndelag: En analyse av skildringer om misjonen overfor sørsamene i Trondhjems amt 1706–1731.
Bok om sametingspolitikken i Norge – særlig det som skjedde rundt valget i 2021, men også de lange linjene i samepolitikken.
Ved sametingsvalget i 2021 ble noen velkjente mønstre fra tidligere valg videreført, men noen tydelige brudd oppstod også. Etter valget framsto Sametingets partisystem som radikalt endret: mens Norske Samers Riksforbund og Arbeiderpartiet tidligere hadde vært de to største partiene, ble Nordkalottfolket denne gangen nest størst. Dette innebar også en polarisering – det ble større avstand og skarpere tone mellom de to største partiene.
Gjennom åtte kapitler dekkes denne utviklingen. Boka åpner med et innføringskapittel om 2021-valget og hvordan man kan forstå det i et historisk perspektiv, og fortsetter med ett kapittel om hvert av de tre største partiene, med grundige diskusjoner av partienes utvikling og analyser av deres velgergrunnlag.
Et eget kapittel tar for seg de geografiske skillelinjene i norsk samepolitikk, som kan sies å drive en del av endringene i partisystemet. To kapitler handler om politisk deltakelse i og mellom valg: et overblikkskapittel, og et kapittel som går nærmere inn på unge velgeres motivasjon for å delta i valg. Det siste kapitlet tar for seg hvilke grupper blant samene som opplever mest hets og diskriminering, også med et blikk på partienes velgergrupper.
Boka henvender seg til alle som er opptatt av det samiske demokratiske systemet i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer.
Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger på historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige på 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Norge har en spesialenhet innenfor politiet som er helt enestående i verdenssammenheng. Et politi som har som primæroppgave å forebygge konflikter og etterforske straffbare forhold knyttet tilreindrifta.
Reinpolitiet ble etablert som en forsøksordning somrene 1948 og 1949, og kom inn på statsbudsjettet i 1950. Ved hjelp av oppsyn, veiledning og straffetiltak har reinpolitiet håndhevet lover og regler for å sikre reindriftsamenes rettsbeskyttelse for sin næring. De har søkt å løse eller dempe interessekonflikter både internt i reindriftsnæringa og mellom ulike næringer.
Da Finnmarksviddas naturrikdommer ble truet av overbeskatning, ble politioppsynet forsterket, og reinpolitiet førte an i kampen for å ta vare på en spesielt sårbar natur. Viddas voktere beskriver reinpolitiets virksomhet gjennom 75 år i stor grad gjennom aktørenes erfaringer og oppfatninger. Slik får leseren ta del i de særegenheter og opplevelser som har preget reinpolitiet gjennom ulike tider.
Reinkalven Knut ble født på en barflekk. Simlens melk var så god og varm at hele lille Knut ble varm innvendig. Verden er så stor og lille Knut er så liten, så liten. Våren er på tur tll Sápmi og alt blir lysere. Sola varmer, snøen smelter dag for dag og elvene begynner å renne.
Reinflokken beiter på barflekkene og det gjør også Knut og moren hans. Plutselig kommer en ørn mot Knut og moren hans. Akkurat da ørna skulle angripe den lille reinkalven, hoppet simla opp på to bein og sparket til ørna.
Reinkalven Knut vokser seg større i løpet av sommeren, og om høsten blir reinflokken hentet inn til gjerdet. Nå skal reinkalvene få merke i ørene. Men hvor er mor blitt av? Knut rautet og ropte på moren sin, men ingen kommer. Lemen, måsen og haren kommer for å hjelpe Knut. Tro om de finner moren til litte Knut?
Illustrert av Leila Nutti. Oversatt til norsk av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 3-9 år.
Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år.
Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker Jens-Ivar Nergård hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid.
Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse.
Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.
Oversettelse til nynorsk av Maren Uthaugs roman 88 % (2024). Den er oppfølger til framtidsromanen 11 % (2023).
88% av alle kvinner forstår at menn ikkje kan røre seg fritt iblant oss. Resten tar feil. Matriarkatets tidsalder rår, og det er lenge sidan det fanst frittgåande menn. Mennene blir trygt forvarte i avlssenter på avsidesliggande plassar som Lolland heilt sør i Danmark og Fanasgieddi langt nord i Noreg. Problemet er berre at den kollektive forståinga av kvifor det var så viktig å sperre mennene inne, er i ferd med å gå tapt, og tryggleiken på sentera er derfor ikkje like godt ivaretatt som tidlegare.
To kvinner blir besette av å redde ut ein hann. Den eine er desperat etter å få venner, den andre vil pare seg med han. Urkvinna Inga, som har levd gjennom alle tider og i dette livet er gjenfødd som same, sansar kva som er i ferd med å skje. Ho spenner reinsdyra for sleden og reiser frå Finnmark til Lolland. Ho må stanse kvinnene, for elles kjem samfunnet igjen til å bryte saman.
88 % er eit framhald av framtidromanen 11 %, som vann den gjæve danske bokhandlarprisen De gyldne Laurbær for 2022, og som vart hylla av kritikarane også her til lands.
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet.
Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.
Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet.
Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk (nordsamisk dialekt) og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá. Den er også gitt ut som ebok.
En bildebok for barnehagebarn og barn i småskolen. Boken kombinerer fortelling og fakta. Her lærer vi om hvordan samenes nasjonaldag kan markeres, og ikke minst om bakgrunnen for den.
Det er 6. februar, og Ole og Hannah feirer samenes nasjonaldag. I år har Ole og bestemor laget en hemmelig overraskelse til festen, og alle gleder seg til at Ole skal låse opp døra så de kan få se hva de to har funnet på. Men så mister han nøkkelknippet …
Boka kombinerer fortelling og fakta, og vi blir kjent med den samiske veiviseren Elsa Laula Renberg, en av initiativtakerne til det første samiske landsmøtet i 1917.
Perfekt til markering av samenes nasjonaldag i barnehage og skole. Fra forlagets side kan gratis pedagogisk materiale lastes ned. Illustrert av Kine Yvonne Kjær. Den er også tilgjengelig som e-bok.
