Samisk bibliotektjeneste

Kategori: Sakprosa

  • Blodblad/Varrablađđi

    Ferske Scener er ledet at Bernt Bjørn, Kristina Junttila og Kristin Bjørn, og skaper forestillinger med publikums opplevelse i sentrum, ofte gjennom aktiv deltakelse, ofte i rom der det ellers ikke vises scenekunst. Dette magasinet springer ut fra forestillingsserien Blodklubb – en klubb for alle som har blod. Forestillingene handler om kultur og genetikk, med det samiske som omdreiningspunkt.

    I etterkant av forestillingene i Blodklubb har et vært mange interessante reaksjoner og diskusjoner med publikum og med andre. De ønsket å tilgjengeliggjøre tematikken for andre enn de som kommer på Blodklubb. Resultatet ble denne magasinutgivelsen med seks artikler.

    Ferske Scener er et Tromsøbasert scenekunstkompani og nå utgiver av magasinet «»Blodblad/Varrabláðði»» med redaktørene Sigbjørn Skåden og Kristin Bjørn.

    Bidragsytere er kristin Bjørn, Sigbjørn kåden, Mikkel Berg-Nordlie, Stine Rødmyr, Aslak Heikka Hætta Bjørn, Mathias Danbolt og Britt Kramvig.

    Tekst på norsk bokmål og nordsamisk.

    ISBN: 9788230372623. Ferske scener, 2025. 82 sider/82 sider. 250.- (kan bestilles gjennom Tekstallmenningen eller post@ferskescener.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,

  • Elisabeth Isaksson: Stärka kvinnoröster från norr

    Elisabeth Isaksson skildrer i denne boka livet til sine to bestemødre i boka. Den ene var samisk og lærer for samiske nomadebarn mens den andre ble fotograf. Begge levde omtrent samtidig i Kirunatraktene men livene deres var svært ulike.

    Svensk tekst.

    Naturen i norra Sverige har genom århundranden bidragit till den välfärd vi har i dagens samhälle; skogen, vattnet och mineralerna. I dessa miljöer verkade kvinnorna mer i bakgrunden.

    Isaksson lyftar fram delar av Sveriges historia som är okänd för flertalet – detta genom att återskapa sin mormors och farmors yrkesliv i Norrbotten under tidigt 1900-tal med hjälp av bland annat dagböcker, brev och fotografier.

    Ida Wälimaa kom från Tornedalen och arbetade hos den legendariske fotografen Borg Mesch i den nya framväxande gruvstaden Kiruna och senare som industrifotograf hos Ludvig Wästfelt under kraftverksutbyggnaden i Porjus.

    Stina Kemis yrke som nomadlärarinna åt Saarivuoma och Sirges samebyar var en del i svenska statens politik att ”lapp ska vara lapp” där skolundervisning på samiskt område var en viktig del. Berättelsen om Stinas egen samiska bakgrund är en resa genom en delvis bortglömd del av Sveriges historia.

    ISBN: 9789190001578. Ord & visor förlag, 2026. 224 sider. Innbundet. 402.- (kan kjøpes gjennom Akademika blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , ,

  • Veikko Holmberg: Ellos Sápmi – ČVS-sápmelačča muittašeamit

    Veikko Holmberg har vært med på flere store samfunnsbevegelser i Sápmi siden midten av 1900-tallet. I denne boka tar han for seg de gjennomgripende endringene som har funnet sted i det samiske samfunnet i løpet av sin levetid. Fra sin egen barndom og internattida, via utviklingen av det samiske skriftspråket og det samiske kulturlivets oppvåkning, til dagens politiske utfordringer og spørsmål – deler han sine personlige refleksjoner og andre minneverdige øyeblikk.

    Erindringsbok på nordsamisk.

    Veikko Holmberg (r. 1945) lea leamašan fárus guovddáš Sámi lihkadusain 1900-logu beallemutto rájes. Dán girjjis son guorahallá daid stuorra nuppástusaid, mat su eallima áigge leat Sámi servodagas dáhpáhuvvan. Iežas mánnávuođa ja internáhttaáiggiid rájes, sámegiela čállinhámi ovddidanáiggi ja sámi kultureallima ealásmuvvama bokte gitta dálá politihkalaš hástalusaide ja gažaldagaide, son juohká persovnnalaš reflekšuvnnaid ja eará miellagiddevaš muittuid.

    ISBN: 9788293830177. DAT, 2026. 88 sider. Innbundet. 210.- (kan kjøpes gjennom Akademika)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , ,

  • Hannah Helseth, Solveig Bergman, Kaisa Sofie Anti, Anna Lene Turi Dipmas, Margrethe Bals Utsi, Maria Hansen, Linn-Eirin Aronsen Haugen: «Det som skjer med landskapet, skjer med en sjøl» – om ytre og indre vold i reindriftssamiske samfunn – Rapport nr. 2 2026

    Rapporten undersøker vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn. Et sentralt bakteppe for studien er Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023) som har vist fram sosiale, politiske og psykologiske omkostninger av assimilerings- og fornorskningspolitikken. Studien viser at forskning på vold og krenkelser i samiske samfunn bør ta innover seg den spesifikke historiske konteksten.

    Funnene baserer seg på analyser av 17 individuelle intervju og 9 deltakere i tre fokusgruppeintervju som har bakgrunn i samisk reindrift i den norske delen av Sápmi.

    I tillegg har det blitt analysert intervju med 8 fagpersoner og/ eller hjelpere som enten har reindriftssamisk bakgrunn eller jobber oppimot reindriftssamiske samfunn. Det er en overvekt av kvinner i datamaterialet og et flertall kommer fra nordsamisk område, mens noen har sørsamisk bakgrunn.

    Dette er en av de første studiene som bygger på intervjumateriale samlet inn på samisk om opplevelser av vold og krenkelser. Flere av studiens informanter forteller om voldserfaringer for første gang, blant annet forteller en eldre mann om opplevelser om å være utsatt for vold som barn og være vitne til fysisk vold av moren. Hans åpenhet er betegnende for det første av fire hovedfunn i denne rapporten.

    Prosjektgruppen har bestått av Hanna Helseth, Solveig Bergman, Kaisa Sofie Anti, Anne lene Turi Dipmas, Margrethe Bals Utsi, Maria Hansen og Linn-Eirin Aronsen Haugen.

    Sammendrag også på nordsamisk og engelsk.

    Trykt utgave – ISBN: 9788281224025. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2026. 161 sider. Heftet. Gratis.

    PDF – ISBN: 9788281224018. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2026. 161 sider. NKVTS Rapport 2-26

    ISSN: 0809-9103

    Dewey: 362.82

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , ,

  • Marit Kapla: Ráhkisvuohta ruoŧagillii

    Nordsamisk oversettelse av Kärlek på svenska (2022).

    Kjærligheten har mange ansikter. Forelskelsens rus, hverdagens bekymringer og kanskje et liv i felles bestrebelser frem til gullbryllupet og utover. Men også sorgen over å bli forlatt, himmel og helvete i et lidenskapelig, men destruktivt forhold og tapet når en man er glad i dør.

    I boka snakker en serie mennesker i ulik alder og med ulik bakgrunn åpent om kjærligheten i livene sine. De bor alle i Sverige, fra Ystad i sør til Karesuando i nord. Deres unike erfaringer og formuleringer er kjernen i en gripende skildring av kjærlighetens vilkår i vår tid.

    Marit Kapla fikk Augustpriset for debutboka Osebol (2019). Intervjuene er gjort av Staffan Julén dokumentarfilmen med samme navn: Kärlek på svenska (2022). Filmen er tilgjengelig på SVT Play.

    Anne Wuolab har oversatt boka til nordsamisk.

    Marit Kapla lea čállán originála ruoŧa gillii – Kärlek på svenska ( 2022)- man vuođđu vuolgá Staffan Juléna seammá namat dokumentára filmmas. Girji Ráhkisvuohta ruoŧagillii lea jorgaluvvon ovdal iežá gielaid Eurohpás.Olggosaddi KulaCultura lágádusa ruoktobáiki lea Johkamohkki Sámis.

    ISBN: 9789198341720. KulaCultura publishing – Sámi girjelágádus, 2026. 600 sider. Heftet. 573.- (kan kjøpes gjennom Akademika og Bokus blant andre)

    Dewey: 306.7309485

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Malin Lantto: Fågelnatt – ett eventyr i samisk folketro

    Malin Lantto fra Jokkmokk har skrevet et eventyr for barn og ungdom som er basert på gamle samiske myter.

    Det sitter en fugl utenfor vinduet. Stor og grå i lyset fra junikvelden. Ida vender og snur seg, ute av stand til å sove. Hun tenker på bestemoren sin og det hun alltid sa om Kråken – Når Kråker snapper ting fra folk, kan forferdelige ting skje, en ekkel ulykkesfugl, hører du det!

    Fuglenatt, et poetisk eventyr i midnattssolens land. En historie om myren, skogen, fjellet og dammen. Et skummelt eventyr i vakker natur.

    En spennende reise blant fugler og magiske skapninger.

    Svensk tekst. Boka er illustrert av Elina Nygård. For aldersgruppen 9-12 år.

    Sápmis fågelmyter blir bok – tog sex år att skriva (Anne-Marit Päivio, SverigesRadio, 12.05.26)

    ISBN: 9789152763520. Elina Nygård, 2026. 82 sider. Innbundet. 350 SEK. (kan kjøpes gjennom Akademika og Bokus)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Johanna Ijäs Gaup: Sátnehámiid guođohit – sániid sojaheapmi gielladikšungeahčastagas

    Vet du hva som er forskjellen på disse to setningene: «Son lea bargan snihkkárin guokte jagi» og «Son lea bargan snihkkáriin guokte jagi»? Og mellom «Muhtun váhnemat lohket mánáidasaset juohke beaivve» og «Muhtun váhnemat lohket mánáideaset juohke beaivve»? Vet du hvorfor man skriver «namahis reive» og ikke «namakeahtes reive»?

    Formålet med denne boka er å vise hvordan ord bøyes og brukes grammatisk.

    I tillegg til forklaringer inneholder boka oppgaver der man øver på bøying og bruk av ord. Den har også oppgaver i rettskrivning, og avsluttes med en ordliste over ord som kan være vanskelige å skrive og bruke korrekt.

    Boka er utviklet for språkrøktundervisning ved universiteter og høgskoler, men deler av den egner seg også for andre som ønsker å bli bedre kjent med nordsamiske rettskrivningsregler.

    Nordsamisk tekst.

    Johanna Ijäs Gaup er professor ved Samisk høgskole. Hun har arbeidet som samisklærer og forsker ved både Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet, og har også vært forsker ved Nordisk Samisk Institutt.

    Dieđát go mii erohusaid lea dán guovtti cealkagis: ”Son lea bargan snihkkárin guokte jagi” ja ”Son lea bargan snihkkáriin guokte jagi”? Nabai dán guovtti cealkagis: ”Muhtun váhnemat lohket mánáidasaset juohke beaivve” ja ”Muhtun váhnemat lohket mánáideaset juohke beaivve”? Nabai dieđát go manne galggašii čállit ”namahis reive” ii ge ”namakeahtes reive”?

    Dán girjji ulbmil lea fuomášuhttit movt sánit sojahuvvojit ja geavahuvvojit giellaoahpalaččat. Čilgehusaid lassin girjjis leat bargobihtát main beassá hárjehallat sániid sojaheami ja geavaheami. Girjjis leat maid bargobihtát riektačállináššiid birra, ja loahpas lea sátnelistu masa leat čohkkejuvvon sánit maid čállin dahje geavaheapmi sáhttá muhtumin dagahit váttisvuođaid.

    ISBN: 9788232906604. Davvi girji, 2026. 152 sider. Heftet. 260.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Ealli muitalusat. Samiske fortellinger – Barnelitterært forskningstidsskrift /vol. 16, utg. 1

    Temanummer om samisk barnelitteratur.

    I temanummeret “Ealli muitalusat: Samiske fortellinger” undersøkes både samiske barnebøker, tospråklige bøker, framstillinger av samisk kultur i barnelitteraturen så vel som samisk litteraturpolitikk.

    Redaktører er Silje Solheim Karlsen, Andreas Lødemel og Ingri Løkholm Ramberg alle ansatt ved UiT.

    Kristin Ørjasæter fra Norsk barnebokinstitutt har bidratt med artikkelen Dilemmaer i Samisk litteraturstrategi (2019).

    Her undersøker hun de politiske dokumentene i Samisk litteraturstrategi.

    Sofija Svendsen fra Universitetet i Stavanger undersøker den tospråklige bildeboka Giegačiuga Filius/Gjøkungen Filius av June Sommer Strask og Sissel Horndal (2017), i artikkelen Lærdommene fra en tospråklig bildebok om en ung gjøk.

    I artikkelen På vidda? Representasjon av samisk kultur i to (tre) bildebøker for barn (1976–1978) undersøker Inga H. Undheim og Hilde Dybvi,hvordan samisk kultur blir framstilt i to barnelitterære eksempler: Marry Á. Somby og Biret Máret Hættas Ammul ja alit oarbmælli [Ámmul og den blå kusinen] (1976) og Bodil Hagbrinks Davas-jåttin [Barnen i Kautokeino] (1978).

    Dataspill står i fokus i Lisa Källströms artikkel Tracing Time Through Sound in Skábma: Re-voicing Voiceless Time. Hun undersøker tid, lyd og rytme i dataspillet Skábma: Snowfall (2022).

    Alle artklene er gratis tilgjengelig på nett: Barnelitterært forskningstidsskrift | Volum 16 | Utgave 1 | Innholdsfortegnelse.

    Forskning på samisk barnelitteratur – og på det samiske i barnelitteraturen (Åse Kristine Tveit har laget en oversikt over forskningsartikler om samisk barnelitteratur.

    Samisk barne- og ungdomslitteratur. Fagartikler og forskning (Norsk barnebokinstitutt)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , ,

  • Berit Dahle Thorslund: Menn som slår og kvinner som rømmer

    Boka utforsker erfaringsbaserte fortellinger fra kvinner i Sápmi, om det å være utsatt for vold i nære relasjoner, over flere år. Materialet er innhentet gjennom dybdeintervjuer med kvinnene, og gjennom samtaler med ansatte innad i ulike hjelpetjenester som krisesenteransatte, Nav-ansatte og politiet.

    Forfatter ønsker å synliggjøre voldens mange dimensjoner, konsekvenser, og hvordan samfunnet og ulike hjelpetjenester håndterer tematikken. Bokas teoretiske rammeverk knyttes til sosialfaglige perspektiver, og diskuterer hjelpetjenestenes rolle i disse sakene, sett i lys av kvinnenes erfaringer.

    Et vektlagt perspektiv er den samiske konteksten hvor fornorskningens ettervirkninger, og kulturelle særegenhet kan bidra til særskilte utfordringer for de voldsutsatte.

    Bokas målgruppe er fagmiljøer innen sosial- og helsefag, offentlig sektor, politikere, samfunnsdebattanter og allmennheten som; pårørende, voldsutsatte og mennesker med personlig engasjement for temaet.

    ISBN: 9788284672793. Caldris, 2025. 313 sider. Heftet. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    BMDB

    Dewey: 362.82

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Áicát – dáidaga min birrasis – å legge merke til kunsten omkring oss

    Kunstverk av fem samiske kunstnere fra Troms fylkeskommunes samling danner et utgangspunkt for publikasjonen Áicát – dáidaga min birrasis– å legge merke til kunsten omkring oss.

    Publikasjonen består av korte tekster om kunstverkene til Synnøve Persen, Alf Magne Salo, Aslaug Juliussen, Anders Sunna og Iver Jåks. Den inneholder også en oversikt over samisk kunst i fylkeskommunes samling. 

    Målet med publikasjonen er å synliggjøre kunst av samiske kunstnere i samlingen vår, og å bidra til mer kunnskap om samisk kunst, kultur og tilstedeværelse.

    Tekstene er skrevet av Andrea Domaas, Elina Waage Mikalsen, Irene Snarby, Per Asle Sara og Henrik Sørlid.  Redaktør og oversettelse: Ánne Márjá Guttorm Graven.

    Prosjektet er støttet av KORO og Troms fylkeskommune. Tekst på nordsamisk og norsk.

    Viđa sámi dáiddára dáiddabarggut fylkkasuohkana čoakkáldagas leat vuođđun publikašuvdnii Áicát – dáidaga min birrasis – å legge merke til kunsten omkring oss.

    Áicát lea guovttegielat publikašuvdna davvisámegillii ja dárogillii, mas leat oanehis teavsttat Synnøve Persena, Alf Magne Salo, Aslaug Juliussen, Anders Sunna ja Iver Jåksa dáiddabargguin. Das lea maiddái oppalašgovva guđe sámi dáidda lea fylkkasuohkana čoakkáldagas. 

    Ulbmil publikašuvnnain lea oainnusmahttit sámi dáiddáriid dáidaga min čoakkáldagas, ja váikkuhit eanet máhtu sámi dáidaga, kultuvrra ja leahkima birra.

    Teavsttaid leat Andrea Domaas, Elina Waage Mikalsen, Irene Snarby, Per Asle Sara ja Henrik Sørlid čállán. Doaimmaheaddji ja jorgaleapmi: Ánne Márjá Guttorm Graven.

    Prošeavtta leat KORO ja Romssa fylkkasuohkan dorjon.

    Publikasjonen er tilgjengelig som PDF:

     Áicát – dáidaga min birrasis– å legge merke til kunsten omkring oss (PDF, 3 MB) (PDF)

    Troms fylkeskommune, 2026. 84 sider. Heftet. Kan bestilles fra Troms fylkeskommune ved Jasmina Bosnjak)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , ,