Stikkord: identitet

  • Moa Backe Åstot: Sommerfuglhjerte

    Moa Backe Åstots andre ungdomsroman Fjärilshjärta (2023) i norsk oversettelse.

    Ingen på skolen tror på Vilda når hun sier at hun er same. Hun må svare på tusen spørsmål: Prater du samisk? Har du reinsdyr? Er faren din same?

    Det er som om Vilda ikke er bra nok, men hun har bestemt seg for å endre på det. Hun skal begynne å kle seg i kofte og spørre morfar, den eneste i familien som snakker samisk, om å lære henne språket. Da kan ingen stille henne slike spørsmål igjen.

    Men når morfar plutselig dør endrer alt seg. Nå må Vilda finne fram til det samiske på egen hånd. I begravelsen treffer hun Samuel, som har alt det Vilda savner: Kofta, reinsdyrene og språket. Kanskje er han den hun behøver? En bok om sorg, kjærlighet og om retten til å selv definere hvem man er.

    Moa Backe Åstot er reindriftssame, bosatt i Jokkmokk. Hun debuterte med ungdomsromanen Himlabrand (2021) som hun fikk flere priser for. Hun ble nominert til Augustprisen og Nordisk Råds Barne-og ungdomslitteraturpris.

    Oversatt til norsk av Nina Aspen. Fortelling for ungdomstrinnet. Boka er også gitt ut som ebok.

    Å kjempe for et samisk liv (Morten Olsen Haugen, 06.02.24, Barnebokkritikk)

    Samisk nok? (Maya Troberg Djuve, 06.02.24, Dagbladet)

    Fjärilshjärta – om identitet och språklängtan (Åsa Linstrand, 23.05.23, Samefolket)

    Augustnominerade författaren släpper ny bok. «Vem får kallasig same? (LInn Vikström, 21.04.23, SVT)

    ISBN: 978-82-02-81375-8. Cappelen Damm, 2024. 180 sider. Innbundet. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre. / E-bok: ISBN: 9788202822552

  • Beate Bursta: Kofta og jeg – om å tråkle sammen en sjøsamisk familiehistorie

    Ingen gikk i kofte da Beate Bursta vokste opp i et norsk fiskevær ytterst på finnmarkskysten på 1970- og 80-tallet. Foreldrene hennes snakket samisk kun dersom noe skulle holdes hemmelig for henne, eller hvis eldre slektninger var på besøk.

    Men gradvis endres fortellingene om hvem familien er, og er egentlig stedet så norsk som det framsto da hun vokste opp?

    Forfatteren begynner selv å lengte etter å bære kofta. Gjennom å lære seg å sy kofte nøster hun også opp i sin egen historie og identitet.

    I denne boken undersøker forfatteren fortielsen, tausheten og skammen, men hun tar også et oppgjør med graderingen av «samiskhet», der samer som har drevet med reindrift og opprettholdt språk har rang som «mest samiske».

    Kofta og jeg er en sterk og personlig sakprosa, svært aktuell i dag, også sett i lys av rapporten som ble levert Stortingets presidentskap i juni 2023, fra Sannhets- og forsoningskommisjonen (Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner).

    Beate Bursta er fra Reinøysund i Måsøy kommune. Hun er vokst opp i Havøysund og bor i dag i Alta. Hun har jobbet med samisk og nordnorsk kulturformidling er opptatt av tilhørigheten til små steder. 

    – Tråkler sammen en sjøsamisk familiehistorie (Birgitte Wisur Olsen, Ságat, 07.12.23)

    ISBN: 978-82-93688-35-8. Utenfor Allfarvei Forlag, 2023. 232 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Liisa-Rávná Finbog: It Speaks to You – Making Kin of People, Duodji and Stories in Sámi Museums

    Med utgangspunkt i et stort utvalg muntlige kilder samt flere samiske museumssamlinger undersøker Liisa-Rávná Finbog sammenhengen mellom samiske identiteter, duodji, suverenitet og samisk kulturarv i museer.

    Tradisjonelt har duodji blitt definert som samisk «håndverk», men i sitt arbeid viser Finbog hvordan denne definisjonen er et resultat av en historisk devaluering forårsaket av flere koloniale strategier. Hun fortsetter med å redefinere praksisen med duodji som en viktig samisk epistemologi av estetikk og muitalusat [historier] sentrert innenfor et system av relasjoner som uttrykkes som slektskapsbånd.

    Tekst på engelsk.

    Based on a large pool of oral material as well as multiple Sámi museum collections, this book examines the connection between Sámi identities, duodji, sovereignty and Sámi heritage objects in museums.

    Traditionally, duodji has been defined as Sámi “craft”, but in her work Finbog demonstrates how this definition is the result of a historical devaluation caused by multiple colonial strategies. She goes on to redefine the practice of duodji as an important Sámi epistemology of aesthetics and muitalusat [stories] centered within a system of relations that are expressed as bonds of kinship.

    Drawing on the concepts, paradigms and analytical tools created from this system of knowledge, Finbog engages with multiple processes and expressions of Sámi Indigenous identity and sovereignty within the context of museums and cultural heritage institutions. Using the practices, materials, and relations of Sámi duodji as a lens, she thus provides new insights into the role of Sámi museums as Indigenous institutions, and furthermore how such institutions have come to provide an important component of Sámi epistemologies.

    ISBN: 9781645042969. DIO Press, 2023. 284 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom AdLibris)

  • Susanne Hætta: Finnmark – nesten Norge

    KOR vi bor er et tverrkunstnerisk prosjekt om Finnmark av Johan Sara jr. og Susanne Hætta. Boka Finnmark – nesten norsk er del av dette prosjektet. Den formidler de personlige historiene til 9 finnmarkinger.

    Hva er Finnmark? En uregjerlig enhet med uforutsigbart vær og føre, folk og hendelser i rik natur og et enda rikere folkeliv. Finnmark har mange paradokser og ligger i periferien, samtidig som området plutselig er helt sentralt i verden, som nabo til Russland.

    Her er historier om gleden ved å høste av naturen, mekke på traktorer, skape kunst, ta det samiske språket tilbake, være trygg i små bygdesamfunn, men også om vanskene med å stå frem som trans, om flukt, fornorskning, fylkessammenslåing og å føle seg fanget på et lite sted der alle kjenner alle.

    Du får de personlige fortellingene til ni personer i alle aldre og av alle kjønn, ingen lik den andre, likevel umiskjennelig finnmarkinger på hvert sitt vis. Bakgrunnen deres er kvensk, samisk, russisk, finsk, afghansk og norsk. Tilsett en dose stahet, opprør og humor i blandinga, og disse finnmarkingene representerer et helt særegent folk, fordi et rike så langt nord og øst for den vanlige norskheten knapt kan sammenlignes med resten av landet.

    ISBN:  978-82-690678-6-6. Susannefoto, 2023. 123 s. Innb. 235.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, 

  • Susanne Hætta: Finnmark – nesten Norge

    KOR vi bor er et tverrkunstnerisk prosjekt om Finnmark av Johan Sara jr. og Susanne Hætta. Boka Finnmark – nesten norsk er del av dette prosjektet. Den formidler de personlige historiene til 9 finnmarkinger.

    Hva er Finnmark? En uregjerlig enhet med uforutsigbart vær og føre, folk og hendelser i rik natur og et enda rikere folkeliv. Finnmark har mange paradokser og ligger i periferien, samtidig som området plutselig er helt sentralt i verden, som nabo til Russland.

    Her er historier om gleden ved å høste av naturen, mekke på traktorer, skape kunst, ta det samiske språket tilbake, være trygg i små bygdesamfunn, men også om vanskene med å stå frem som trans, om flukt, fornorskning, fylkessammenslåing og å føle seg fanget på et lite sted der alle kjenner alle.

    Du får de personlige fortellingene til ni personer i alle aldre og av alle kjønn, ingen lik den andre, likevel umiskjennelig finnmarkinger på hvert sitt vis. Bakgrunnen deres er kvensk, samisk, russisk, finsk, afghansk og norsk. Tilsett en dose stahet, opprør og humor i blandinga, og disse finnmarkingene representerer et helt særegent folk, fordi et rike så langt nord og øst for den vanlige norskheten knapt kan sammenlignes med resten av landet.

    ISBN:  978-82-690678-6-6. Susannefoto, 2023. 123 s. Innb. 235.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, 

  • Elena Guttormsen: Máhtte og nordlyset

    Roman som handler om gutten Máhtte som er i småskolealderen. Han må flytte fra Kautokeino til Oslo fordi foreldrene skiller lag.

    Det gjør sitt til at pappaen forandrer seg og gutten får da en ide om at han er forbyttet med de underjordiske, noe som gjør at han reiser tilbake til Kautokeino får å ta et oppgjør med nordlyset for å få sin pappa «tilbake», slik han var før skilsmissen.

    Guttormsen ønsker å formidle hva det vil si å ha to identiteter, både norsk og samisk. Vi følger Máhtte fra Finnmark til sitt nye hjem på Østlandet. Der han må tilpasse seg en hel ny kultur. Siden vender han tilbake til Finnmark og det samiske.

    Illustrert av Jane Helen Klepp.

    ISBN: 9788284640129. Gaveca, 2023. 148 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gávpi)

  • Kathrine Nedrejord: Luoitte mu

    Nordsamisk oversettelse av Slepp meg (2018). Det er Kathrine Nedrejords andre roman for ungdom. Temaer i denne er vennskap, ulikhet og tilhørighet. Handlingen er lagt til Tana i Finnmark.

    For aldersgruppen 12-16 år. Oversatt til nordsamisk av Laila Susanne Sara Oskarsson.

    Ánnás lea sámi eadni ja durkalaš áhčči. Son lea earálágan go earát luohkás ja earálágan go iežas buoremus ustit. Amanda lea nuoraidskuvlaluohká bivnnuheamos ja beassá ieš eambbo válljestit ustibiid. Son lea válljen Ánná, ja Ánná baiká su soabbegeahčái. Muhto go Ánná geahččala gávnnahit gii son ieš duođaid lea, de Amanda cakkada dan. Ja Amanda juohke láhkai duolbmu Ánná.

    Luoitte mu-romána muitala man váttis lea botket ustitvuođa mii dál lea jo buviheamen olbmo. Lea maiddái muitalus fámostallama birra mii sáhttá leat ustibiid gaskkas. Ánná lea čeahppi skuvllas, liiko lohkat girjjiid ja orru leamen iešheanalaš, jurddašeaddji nieida. Amanda muittuha unnit eanet čielgasit ja dađistaga su ahte son ii livčče leamaš mihkkege Amanda haga. Geažuhuvvo ahte Amanda ii sáhte doalahit iežas stivrra menddo guhká.

    Go ođđa gánda fárre gávpogii, de muosehuhttojuvvo gaskavuohta. Sámmol vázzá joatkkaskuvlla ja beroštuvvá Ánnái. Buot maid Amanda lea jáhkihan Ánnái iežas birra, ii oro šat doallame deaivása. Ánná fuobmá beliid alddis maid birra ieš ii oba diehtán ge, muhto beassat eret cieggan dábiin ja gaskavuođa mii lea mearkkašan sutnje buot, ii dáhpáhuva geahččalusaid haga.

    ISBN: 978-82-329-0498-3. Davvi girji, 2023. 224 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  • Ella Marie Hætta Isaksen: Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš

    Ella Marie Isaksens Derfor må du vite at jeg er same (2021) er gitt ut på nordsamisk.

    Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta
    diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean
    dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid.
    Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis
    leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima.
    Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin.

    Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga
    ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp
    gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit
    dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis
    leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin
    20-jahkásažžii.

    Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de
    muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami,
    muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son
    ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet
    buoret boahtteáiggi.

    Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv.

    ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

  • Josefine Somby: Bojena-Risten – Livet til en samisk åttebarnsmor

    Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

    Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

    Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn, familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

    Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

    Norsk tekst. Boka er også gitt ut på nordsamisk.

    Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

    ISBN: 978-82-8263-510-3. ČálliidLágádus, 2022. 66 s. Inn.b 245.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)/E-bok: ISBN: 9788282635080 (kan kjøpes gjennom ebok.no)

  • Helga West: Mån sovmim badth moehtege vielkebe

    Sørsamisk oversettelse av Helga Wests diktsamling Gádden muohttaga vielgadin (2018). Diktsamlingas tema er et ekteskap som skildres fra inngåelsen til skilsmissen.

    «Om tvilen, som ganger en allerede før ekteskapet, om fremmedfølelsen når en gifter seg med en fra en annen kultur. Om tapet av egen identitet, og om å finne den igjen. Og om det vanskelige, når en vet at alt gikk galt.”, sier den kjente samiske poeten Inger-Mari Aikio om boken.

    Boka er illustrert av Jovnna West.

    «Daate lea ellies soptsese hïeje-biejjien raejeste juakadimmien raajan. Jueriejgujmie, mah joe hïejen åvtelen provresem eelpehtieh. Ammes, ovnohkens domtesigujmie gosse geelline jeatja kultuvreste pruvrie. Laehpeme jïjtjeidentiteetine maam dle vihth gaavna. Leajroes asvine, gåessie daajra, gaajhke jïs miste sjïdteme». Inger-Mari Aikio.

    ISBN: 978-82-8263-425-0. ČálliidLágádus, 2022. 75 s. Innb. 195.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)