Stikkord: identitet

  • Beate Bursta: Kofta og jeg – om å tråkle sammen en sjøsamisk familiehistorie

    Ingen gikk i kofte da Beate Bursta vokste opp i et norsk fiskevær ytterst på finnmarkskysten på 1970- og 80-tallet. Foreldrene hennes snakket samisk kun dersom noe skulle holdes hemmelig for henne, eller hvis eldre slektninger var på besøk.

    Men gradvis endres fortellingene om hvem familien er, og er egentlig stedet så norsk som det framsto da hun vokste opp?

    Forfatteren begynner selv å lengte etter å bære kofta. Gjennom å lære seg å sy kofte nøster hun også opp i sin egen historie og identitet.

    I denne boken undersøker forfatteren fortielsen, tausheten og skammen, men hun tar også et oppgjør med graderingen av «samiskhet», der samer som har drevet med reindrift og opprettholdt språk har rang som «mest samiske».

    Kofta og jeg er en sterk og personlig sakprosa, svært aktuell i dag, også sett i lys av rapporten som ble levert Stortingets presidentskap i juni 2023, fra Sannhets- og forsoningskommisjonen (Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner).

    ISBN: 978-82-93688-35-8. Utenfor Allfarvei Forlag, 2023. 232 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Liisa-Rávná Finbog: It Speaks to You – Making Kin of People, Duodji and Stories in Sámi Museums

    Med utgangspunkt i et stort utvalg muntlige kilder samt flere samiske museumssamlinger undersøker Liisa-Rávná Finbog sammenhengen mellom samiske identiteter, duodji, suverenitet og samisk kulturarv i museer.

    Tradisjonelt har duodji blitt definert som samisk «håndverk», men i sitt arbeid viser Finbog hvordan denne definisjonen er et resultat av en historisk devaluering forårsaket av flere koloniale strategier. Hun fortsetter med å redefinere praksisen med duodji som en viktig samisk epistemologi av estetikk og muitalusat [historier] sentrert innenfor et system av relasjoner som uttrykkes som slektskapsbånd.

    Tekst på engelsk.

    Based on a large pool of oral material as well as multiple Sámi museum collections, this book examines the connection between Sámi identities, duodji, sovereignty and Sámi heritage objects in museums.

    Traditionally, duodji has been defined as Sámi “craft”, but in her work Finbog demonstrates how this definition is the result of a historical devaluation caused by multiple colonial strategies. She goes on to redefine the practice of duodji as an important Sámi epistemology of aesthetics and muitalusat [stories] centered within a system of relations that are expressed as bonds of kinship.

    Drawing on the concepts, paradigms and analytical tools created from this system of knowledge, Finbog engages with multiple processes and expressions of Sámi Indigenous identity and sovereignty within the context of museums and cultural heritage institutions. Using the practices, materials, and relations of Sámi duodji as a lens, she thus provides new insights into the role of Sámi museums as Indigenous institutions, and furthermore how such institutions have come to provide an important component of Sámi epistemologies.

    ISBN: 9781645042969. DIO Press, 2023. 284 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom AdLibris)

  • Susanne Hætta: Finnmark – nesten Norge

    KOR vi bor er et tverrkunstnerisk prosjekt om Finnmark av Johan Sara jr. og Susanne Hætta. Boka Finnmark – nesten norsk er del av dette prosjektet. Den formidler de personlige historiene til 9 finnmarkinger.

    Hva er Finnmark? En uregjerlig enhet med uforutsigbart vær og føre, folk og hendelser i rik natur og et enda rikere folkeliv. Finnmark har mange paradokser og ligger i periferien, samtidig som området plutselig er helt sentralt i verden, som nabo til Russland.

    Her er historier om gleden ved å høste av naturen, mekke på traktorer, skape kunst, ta det samiske språket tilbake, være trygg i små bygdesamfunn, men også om vanskene med å stå frem som trans, om flukt, fornorskning, fylkessammenslåing og å føle seg fanget på et lite sted der alle kjenner alle.

    Du får de personlige fortellingene til ni personer i alle aldre og av alle kjønn, ingen lik den andre, likevel umiskjennelig finnmarkinger på hvert sitt vis. Bakgrunnen deres er kvensk, samisk, russisk, finsk, afghansk og norsk. Tilsett en dose stahet, opprør og humor i blandinga, og disse finnmarkingene representerer et helt særegent folk, fordi et rike så langt nord og øst for den vanlige norskheten knapt kan sammenlignes med resten av landet.

    ISBN:  978-82-690678-6-6. Susannefoto, 2023. 123 s. Innb. 235.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, 

  • Ella Marie Hætta Isaksen: Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš

    Ella Marie Isaksens Derfor må du vite at jeg er same (2021) er gitt ut på nordsamisk.

    Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta
    diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean
    dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid.
    Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis
    leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima.
    Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin.

    Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga
    ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp
    gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit
    dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis
    leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin
    20-jahkásažžii.

    Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de
    muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami,
    muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son
    ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet
    buoret boahtteáiggi.

    Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv.

    ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

  • Josefine Somby: Bojena-Risten – Livet til en samisk åttebarnsmor

    Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

    Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

    Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn, familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

    Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

    Norsk tekst. Boka er også gitt ut på nordsamisk.

    Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

    ISBN: 978-82-8263-510-3. ČálliidLágádus, 2022. 66 s. Inn.b 245.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)/E-bok: ISBN: 9788282635080 (kan kjøpes gjennom ebok.no)

  • Helga West: Mån sovmim badth moehtege vielkebe

    Sørsamisk oversettelse av Helga Wests diktsamling Gádden muohttaga vielgadin (2018). Diktsamlingas tema er et ekteskap som skildres fra inngåelsen til skilsmissen.

    «Om tvilen, som ganger en allerede før ekteskapet, om fremmedfølelsen når en gifter seg med en fra en annen kultur. Om tapet av egen identitet, og om å finne den igjen. Og om det vanskelige, når en vet at alt gikk galt.”, sier den kjente samiske poeten Inger-Mari Aikio om boken.

    Boka er illustrert av Jovnna West.

    “Daate lea ellies soptsese hïeje-biejjien raejeste juakadimmien raajan. Jueriejgujmie, mah joe hïejen åvtelen provresem eelpehtieh. Ammes, ovnohkens domtesigujmie gosse geelline jeatja kultuvreste pruvrie. Laehpeme jïjtjeidentiteetine maam dle vihth gaavna. Leajroes asvine, gåessie daajra, gaajhke jïs miste sjïdteme». Inger-Mari Aikio.

    ISBN: 978-82-8263-425-0. ČálliidLágádus, 2022. 75 s. Innb. 195.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

  • Linnea Axelsson: Ædnan – Maa meissä

    Ædnan er nordsamisk og betyr landet, marken og jorden. Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag. Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk.

    Finsk oversettelse av Kaija Anttonen.

    Linnea Axelssonin “Ædnan – Maa meissä” kertoo kahdesta saamelaisperheestä ja saamelaisten historiasta 1900-luvun alusta 2010-luvulle Ruotsissa.  Axelsson näyttää miten saamelaisiin kohdistuneet toimet – pakkosiirrot, rotututkimus, asuntolat, voimaloiden rakentaminen ja kaivokset – ovat heijastuneet yksilöiden elämään ja identiteettiin.

    ISBN: 9789526983530. Kieletär Inari. 2022. 773 s. kr 424,- (Kan kjøpes via Adlibris)

  • Stemmer fra Sápmi – beretninger fra et stjålet land

    Oversettelse til norsk av Inifrån Sápmi – vitnesmål från stulet land (2021).

    Samene har blitt tvangsflyttet, de har mistet retten til landområdene sine, blitt plassert i internater og utsatt for rasebiologi. Språket deres har blitt fortrengt, og de har blitt beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker denne historien samene, og hvordan står det egentlig til i de samiske samfunnene i dag?

    Boka består av over tjue tekster om det å bli berøvet sin identitet, vokse opp uten å kunne sitt eget språk, om ikke å bli oppfattet som samisk nok – tekster om å bære på flere kulturelle identiteter, og om undertrykkelse og motstand før og nå.

    Samene er et av verdens urfolk og hadde sitt hjem i Sápmi lenge før nasjonalstatene fantes. Landområdet deres er grenseoverskridende og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De har en kollektiv historie og felles hukommelse. “Stemmer fra Sápmi” er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

    Tekstene er skrevet av Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

    Patricia Fjällgren og Marlin Nord er redaktører. Oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes.

    ISBN: 978-82-530-4327-2. Pax, 2022. 190 s. Innb. 389.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

  • Anna Fiske: Gaajhke mij urresth lea

    Sørsamisk oversettelse av Anna Fiskes Alt som er nytt (2020).

    Bildebok som handler om å flytte og etablere seg på et nytt sted.

    Hovedpersonen er ei småbarnsmor med mann og et barnehagebarn. Vi følger dem gjennom pakking, flyttelass, utpakking, etablering på nytt sted, og små og store familierutiner.

    Boka kan fungere for mange målgrupper; og kan være spesielt interessant for unge voksne som er i ferd med å lære seg sørsamisk.

    Oversatt til sørsamisk av Jonhild Joma. Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. Den norske versjonen av denne bildeboka for voksne ble gitt ut i samarbeid med Leser søker bok.

    Manne aeskede tjåanghkan teeipedem. Manne tjaalam: åeremetjïehtjele, ståapa, tjööke. Manne vuartesjem stovhlide buertien bïjre, dïhte daabloe dealoe. Manne måjhtelem mijjieh golmesh byöpmedeminie, mijjen tjöökesne, Mijjien gåetesne.Dallegh edtjebe gaajhke daestie juhtedh.

    ISBN: 978-82-93402-62-6. Gïelen nastedh, 2022. 104 s. Innb. 100.- (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)

  • Inifrån Sápmi : vittnesmål från stulet land

    Samer har blitt tvangsforflyttet, har tapt sine beitemarker, blitt plassert på internat og blitt utsatt for rasebiologi. De samiske språkene har blitt undertrykt og samene beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker historien det samiske folket og hvordan står det til med det samiske samfunnet i dag?

    Antologien inneholder over tjue fortellinger om å bli fratatt sin identitet, å vokse opp uten å kunne sitt språk og om å ikke betraktes som tilstrekkelig mye same.

    Samene har hatt sitt hjem her lenge før nasjonalstatene og er et av verdens urfolk. Sápmi strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland, med en kollektiv historie og felles minner. Inifrån Sápmi er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

    Med Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

    Redaktørene er Patricia Fjellgren og Malin Nord. Tekst på svensk, norsk, nordsamisk, terasamisk og kildinsamisk.

    Fargeløst og klart (Sumaya Jirde Ali, Vinduet, 21.01.22)

    ISBN: 978-91-89155-49-7. Verbal forlag, 2021. 262 s. Innb. 216 s. (kan kjøpes gjennom Adlibris)