Et arkeologisk mysterium utløser en jakt på familiens gåtefulle fortid, og når man først begynner med slektsforskning kan uventede slektsbånd avdekkes.
Kamilla opplever selv at kjærligheten får overraskende konsekvenser og medfører skjebnesvangre valg. Som de fleste fra Varanger har Kamilla aner fra Finland. Noen slo seg til ro, mens andre utvandret til Amerika. Hva skal til for å bli igjen, når andre drar videre?
En roman om forelskelse og svik, kjærlighet og standhaftighet i fortid og nåtid.
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.
Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.
Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis aner.
Oversatt til norsk bokmål av Hilde Matre Larsen. Romanen er også gitt ut som e-bok og digital lydbok.
ISBN: 9788253045443. Pax, 2026. 511 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre).
En eller annen gang etter krigen forsvant et knippe tegninger og trykkplater som den samiske kunstneren John Savio (1902-1938) hadde etterlatt seg i hjembygda Bugøyfjord. Ryktet skal ha det til at bildene ble brent, og at bålet ble tent av Isalills bestefar Paul Kolpus. Ble de faktisk brent, slik ryktene sier?
Isalill husker bestefaren som en stille mann som ofte sto i egne tanker. Hun husker ham ikke som en som brenner uerstattelig kunst i hagen, en som bidrar til utslettelsen av samisk kultur.
Det fører henne hjem, til Bugøyfjord, til John Savio selv, til bildene hans og til hva han har betydd som kunstner, for Isalill Kolpus, for den samiske kulturen og for den norske.
Kolpus kombinerer ulike sjangre. Det er både en detektivhistorie om forsvunne kunstverk, en kunsterbiografi om John Savio, en familiehistorie om fortielse og et desperat forsøk på å forstå sin egen opprinnelse. Gjennom denne undersøkelsen stiger det fram en fortelling om den samiske kulturens særegne evne til overlevelse, til tross for nasjonen Norges utrettelige forsøk på å utslette samisk kultur.
Marie Engmo har sitt liv i Frankrike, där hon nyligen fått sitt första barn och nu försöker skriva klart sin första bok. När hennes mormor dör påbörjar hon för första gången på flera år den långa resan hem till sin familj i Sápmi.
Längs vägen tänker hon med tilltagande raseri tillbaka på sin uppväxt som same i ett land som gjort allt för att förneka henne en kultur, ett språk och en historia. Och hon tänker på áhkku och kampen kvinnorna i hennes släkt fört. Motvilligt inser hon vad det är hon måste skriva om.
«Du snakker ikke språket? Ja, da er du ikke samisk. Mora di er fra Karasjok? Ja, da er du samisk. Har dere rein, da? Kan du joike? Du kan ikke gå i bunad, ditt plagg er kofte. Hvorfor går du i kofte, du? Det blir komisk, som et kostyme på deg. Du kan ikke. Du må. Du er. Du er ikke. Omgivelsene har alltid gnagd på identiteten min, tygd og tygd, og spytta ut resultatet. Og jeg har justert meg og justert meg. Det har kosta. Det koster.»
Den apolitiske kroppen (2024) er oversatt til sørsamisk av Ejva-Krihke Jonassen. Den ble publisert i det svenske litteraturtidsskriftet Provins i 2024, i forbindelse med lanseringen av hennes roman Sameproblemet.
Denne inngår i en serie med 4 hefter inneholder korte tekster av samiske forfattere. Det er noveller av Sofia Jannok, Simon Issát Marainen og Moa Backe Åstot, og essays av Kathrine Nedrejord. Røde tråder i historiene er samisk identitet og arven fra tidligere generasjoner.
Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Lásse og Heaika er på fjellet for å holde sammen reinflokken når en tett tåke senker seg over dem og mørket nærmer seg. De er frosne og redde og har problemer med å finne veien hjem. Plutselig ser de en person i tåken. En veldig gammel kvinne kommer på ski mot dem. Hun ser ikke ut som noe menneske de har sett før. Da hun kort tid etter forlater gutten er alt forandret.
En stemningsfull fortelling om tilhørighet og om det ukjente og fremmede.
Den inngår i en serie med 4 hefter inneholder korte tekster av samiske forfattere. Det er noveller av Sofia Jannok, Simon Issát Marainen og Moa Backe Åstot, og essays av Kathrine Nedrejord. Røde tråder i historiene er samisk identitet og arven fra tidligere generasjoner.
Oversatt til sørsamisk av Åse Klemensson. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Iida Aikio er samisk forfatter fra finsk side av Tana og debuterer med romanen Muoviaurinko (Plastikksol)
Kaisla blir kanskje den første med mastergrad i sin familie. Áhkkus -bestemors – flytting til et sykehjem, tvinger Kaisla til å reise hjem for første gang siden hun begynte på universitetet. Hjemkomsten er ikke enkel, og om natten flykter hun til de anonyme chatterommene på internett. Hvem bestemmer hvem vi er til slutt? Hvordan flettes ulike identiteter sammen?
En gripende roman om identitetsprogrammering, intergenerasjonalisme og hvordan det er å bo i eller utenfor Sápmi.
Finsk tekst.
Kaislasta tulee suvun ensimmäinen maisteri, ehkä. Áhkkun, isoäidin, muutto palvelutaloon pakottaa Kaislan palaamaan ensi kertaa kotiin yliopistoon lähdön jälkeen. Paluu ei ole helppo, ja öisin hän pakenee kannettavan tietokoneensa suojiin. Internetin anonyymeissä chathuoneissa valittavana on – ainakin näennäisesti – identiteettien kirjo, kotona vastassa on suvun historia, joka on samaan aikaan oma mutta kuitenkin vieras: kuin perintögákti, tuttu mutta toisen mittoihin tehty. Kuka määrittää, keitä lopulta olemme? Miten eri identiteetit lomittuvat yhteen?
Iida Aikio (s. 2001) on Tenojokivarrella ja internetissä varttunut saamelainen esikoiskirjailija, joka opiskelee kirjallisuudentutkimusta Oulun yliopistossa. Aikio on kiinnostunut eri tekstiaineksien yhdistelystä ja kirjoittamisen dekoloniaalisesta potentiaalista.
ISBN: 9789523523401. Kosmos, 2026. 257 sider. Innbundet. 280.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
Ánte tilhører en reindriftsfamilie i Jokkmokk. For han er det selvsagt at han som familiens eneste barn, skal følge tradisjonene og arbeide innen reindrift. Men plutselig så er det noe annet der som lokker og trekker. Hans følelser for bestevennen Erik har utviklet seg til noe større.
Dette er en er en sterk og nær historie om identitet, kjærlighet og tilhørighet i et samisk miljø. Fortelling for ungdomstrinnet.
Forfatteren Moa Backe Åstot (f. 1998) er reindriftssame, bosatt i Jokkmokk.
Himmelbrann er hennes prisbelønte debutroman, som hun også ble nominert til Augustprisen og Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris for.
Norsk utgave av Skam (2025) som er siste bok i Sápmi-trilogien.
Marina vender tilbake til Kiruna etter ett år sørpå. Hun kjenner dragningen fra sine røtter, og klarer ikke å motstå dem. Men hjemme er det ingen som har glemt det som skjedde med Marina den gangen da hun var ung, spesielt ikke de strengt troende læstadianske slektningene.
Tilbake i barndommens gater begynner hun å stille spørsmål ved hvem hun har blitt og hvorfor. Den smertefulle engstelsen fra barndommen kommer til overflaten, frykten for å bli straffet for sine synder. Og hun kan ikke lenger lukke øynene for selvforakten som tvang henne til å skjule sin opprinnelse.
Hvordan skal hun kunne helbrede sårene, og hvem bærer ansvar for skammen som er gått i arv?
Etter suksessen med «Stjålet» og «Straff» er Ann-Helén Laestadius tilbake med den storstilte avslutningen på Sápmi-trilogien. «Skam» er hennes egen generasjons fortelling, en roman om umulig kjærlighet, tapet av identitet og språk, og et savn etter å være god nok.
Oversatt til norsk av Magne Tørring.
ISBN: 9788203458712. Aschehoug, 2026. 383 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
Vilda takes life as it comes, talking for hours about everything and nothing with her best friend, Alma. It’s never been a big deal to Vilda that her mother’s side of the family is Sámi and her father’s is Swedish, but as summer vacation starts, she wants to know more about her indigenous roots-and she’s looking forward to her beloved grandfather, Áddjá, teaching her the Sámi language.
Then Áddjá has a fatal heart attack and, overnight, Vilda loses not only a person she loves most in the world, but a crucial link to her history and identity.
It’s disorienting in ways deep and superficial: she doesn’t know what to wear, what to say, or how Alma and her friends should react. And all this comes while her body is changing, and she’s swamped by confusing thoughts and feelings about an older boy she meets at her grandfather’s funeral.
Butterfly Heart is a tender, heartwarming story about love, grief, and the right to define who you are.
