Bok nummer 16 i Roald Larsens serie Sagnfortellinger.
Boka inneholder bemerkelsesverdige fortellinger, blant annet om spøkelser på Scandic Meyergården i Mo i Rana, uforklarlige hendelser på Løp hovedgård i Bodø, mystiske observasjoner på Åsgård sykehus i Tromsø og koia i Karasjok som ingen burde gå inn i.
Les også om hjemsøkte steder og gjengangere i Sandnessjøen, Bjerkvik, Harstad, Lyngen, Sørøya, Alta, Porsanger og Kirkenes.
Aldri har fortellingene fra det usynlige nord loddet dypere. Fra første side trekkes du inn i mørke mysterier, uventede vendinger og hendelser der virkelighet og fantasi smelter sammen. Skremmende spennende og umulig å legge fra seg – en intens og medrivende leseopplevelse som setter spor. Mørk, magisk og uforglemmelig.
Denne nye og utvidede samlingen av samiske ordtak presenterer verdier og livssyn blant et arktisk urfolk som bor i de nordligste områdene i Skandinavia. Samene hevder at det er bedre å være på farten enn å bli sittende fast på ett sted – det vil si det diametrale motsatte av det engelske ordtaket «…det finnes ikke noe sted som hjemme».
Redaktør og pensjonert professor i samisk kultur og litteratur, Harald Gaski, henter inspirasjon fra både arkivbaserte og levende muntlige tradisjoner. Han presenterer her ordtak på originalspråket, sammen med engelske oversettelser og kontekstualiserende tolkninger.
This new and expanded collection of Sámi proverbs presents values and views of life among an Arctic Indigenous people inhabiting the northernmost regions of Scandinavia. The Sámi contend that it is better to be on the move than stay stuck in one place – that is to say, the diametrical opposite to the English saying, “…there’s no place like home.”
Drawing from archival as well as living oral tradition, editor and retired professor in Sámi culture and literature, Harald Gaski presents proverbs here in their original language, along with English translations and contextualizing interpretations.
Introducing Sámi adages to new readers has also been a process of translating a culture. Some of the proverbs have a mythological base while others reflect how Sámi considered the Scandinavians that came north to colonize. While the proverbs often reflect ancient perspectives, they are also often surprisingly timely, with wisdom for dealing with modern social media and the complexities of modern life.
Hva innebærer det egentlig at finnmarkingene ble eiere av sin egen natur og sine ressursområder i 2006 – og har det gitt den lokale innflytelsen loven bar bud om?
Boka gir en grundig og kritisk gjennomgang av forvaltningen av land og naturressurser i Finnmark – fra historiske ordninger og begynnende statlig styring til dagens rettskartlegging og forvaltningsregime.
Med utgangspunkt i forskningsprosjektet GoSápmi analyserer forfatteren hvordan rettigheter til jord og ressurser er blitt forstått, fordelt og praktisert gjennom tidene – med størst vekt på dagens ordninger.
Sentralt står spørsmålet om Finnmarksloven faktisk oppfyller Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene, særlig etter ILO-konvensjon nr. 169 og SP artikkel 27. Har samiske og lokale rettigheter blitt anerkjent i praksis – og hvilken rolle spiller Høyesterett i denne utviklingen?
Boka fungerer både som en faglig analyse og som et tilgjengelig oppslagsverk over gjeldende rett. Samtidig peker den fremover: Trengs det endringer i lov eller forvaltning for å sikre mer rettferdige, legitime og mindre konfliktskapende løsninger? Dette er en bok for jurister, beslutningstakere og alle som vil forstå hvem som egentlig har retten til land og natur i Finnmark.
«The Craft of Belonging» utforsker håndverkets rolle og dets formidling av sosiale grenser, spesielt i samfunn som er under statlig press. Antropologene Matthew Magnani og Natalia Magnani blander antropologi og arkeologi for å utforske håndverkets rolle i samfunnsdannelse fra forhistorisk tid til i dag med samene, urfolkene i Nord-Europa.
Sápmi, det samiske hjemlandet, har ligget ved et materielt veikryss i årtusener. Skoger, tundraer og utvidede sosiale nettverk tilbød råvarer både lokale og importerte. Tre, gevir, stoff og sølv ble laget for å takle arktiske klimaer og statlige inngrep.
«The Craft of Belonging» integrerer arkeologiske, etnografiske og urfolksperspektiver for å avdekke den transformative naturen til materiell kultur, og viser hvordan langsiktige perspektiver fremhever de skiftende betydningene og formbarheten til materielle sosiale grenser.
The Craft of Belonging explores the role of craft and its mediation of social boundaries, particularly in communities that are under state pressure. Anthropologists Matthew Magnani and Natalia Magnani blend anthropology and archaeology to explore the role of craft in community-making from prehistory to present with the Sámi, the Indigenous peoples of Northern Europe.
Sápmi, the Sámi homeland, has sat at a material crossroads for millennia. Forests, tundras, and extended social networks offered raw materials autochthonous and imported. Wood, antler, cloth, and silver were crafted to cope with Arctic climates and state incursions. Integrating archaeological, ethnographic and Indigenous perspectives to reveal the transformative nature of material culture, The Craft of Belonging shows how long-term perspectives accentuate the shifting meanings and malleability of material social boundaries.
Local agencies intersect with changing trade networks, colonialism and climate change, to resonate through the production, uses and signals of Sámi craft (duodji). This book thus contends that ancestral material cultures, far from static cultural domains, are innovative sites of social transformation used to assert rights to land, water, and community belonging.
En liten hundebok for de helt ferske leserne. Noen valper er hårløse, andre har dreads, lilla tunge, store ører eller masse rynker. Alle er søte og litt rare.
Lettlest faktaboka for førskolebarn/småskoletrinnet.
Oversatt til sørsamisk av Aino Danielsen. For aldersgruppen 3-6 år. Utgitt i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Dette magasinet springer ut fra forestillingsserien Blodklubb – en klubb for alle som har blod. Forestillingene handler om kultur og genetikk, med det samiske som omdreiningspunkt.
I etterkant av forestillingene i Blodklubb har det vært mange interessante reaksjoner og diskusjoner med publikum og med andre. De ønsket å tilgjengeliggjøre tematikken for andre enn de som kommer på Blodklubb. Resultatet ble denne magasinutgivelsen med seks artikler.
Ferske Scener er et Tromsøbasert scenekunstkompani og nå utgiver av magasinet «»Blodblad/Varrabláðði»» med redaktørene Sigbjørn Skåden og Kristin Bjørn.
Bidragsytere er Kristin Bjørn, Sigbjørn Skåden, Mikkel Berg-Nordlie, Stine Rødmyr, Aslak Heikka Hætta Bjørn, Mathias Danbolt og Britt Kramvig.
Tekst på norsk bokmål og nordsamisk.
ISBN: 9788230372623. Ferske scener, 2025. 82 sider. Heftet. 250.- (kan bestilles gjennom Tekstallmenningen eller post@ferskescener.no)
Elisabeth Isaksson skildrer i denne boka livet til sine to bestemødre i boka. Den ene var samisk og lærer for samiske nomadebarn mens den andre ble fotograf. Begge levde omtrent samtidig i Kirunatraktene men livene deres var svært ulike.
Svensk tekst.
Naturen i norra Sverige har genom århundranden bidragit till den välfärd vi har i dagens samhälle; skogen, vattnet och mineralerna. I dessa miljöer verkade kvinnorna mer i bakgrunden.
Isaksson lyftar fram delar av Sveriges historia som är okänd för flertalet – detta genom att återskapa sin mormors och farmors yrkesliv i Norrbotten under tidigt 1900-tal med hjälp av bland annat dagböcker, brev och fotografier.
Ida Wälimaa kom från Tornedalen och arbetade hos den legendariske fotografen Borg Mesch i den nya framväxande gruvstaden Kiruna och senare som industrifotograf hos Ludvig Wästfelt under kraftverksutbyggnaden i Porjus.
Stina Kemis yrke som nomadlärarinna åt Saarivuoma och Sirges samebyar var en del i svenska statens politik att ”lapp ska vara lapp” där skolundervisning på samiskt område var en viktig del. Berättelsen om Stinas egen samiska bakgrund är en resa genom en delvis bortglömd del av Sveriges historia.
ISBN: 9789190001578. Ord & visor förlag, 2026. 224 sider. Innbundet. 402.- (kan kjøpes gjennom Akademika blant andre)
Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Denne stortingsmeldingen oppsummerer de rettslige, budsjettmessige og forvaltningsmessige rammebetingelsene som ligger til grunn for regjeringens samepolitikk.
Formålet er å gi et kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan staten legger til rette for samisk språk, kultur og samfunnsliv og enkelte forhold som påvirker måloppnåelsen.
Meldingen er avgrenset til å omhandle rammebetingelser som ligger til grunn for samepolitikken som føres i dag, på tvers av sektorer.
Den beskriver de overordnede rammene som gjør det mulig for statlige og kommunale myndigheter, og for Sametinget, å ivareta sine roller og sitt ansvar.
Meldingen inneholder også en kort redegjørelse av regjeringens mål og prioriteringer for samepolitikken i stortingsperioden.
Veikko Holmberg har vært med på flere store samfunnsbevegelser i Sápmi siden midten av 1900-tallet. I denne boka tar han for seg de gjennomgripende endringene som har funnet sted i det samiske samfunnet i løpet av sin levetid. Fra sin egen barndom og internattida, via utviklingen av det samiske skriftspråket og det samiske kulturlivets oppvåkning, til dagens politiske utfordringer og spørsmål – deler han sine personlige refleksjoner og andre minneverdige øyeblikk.
Erindringsbok på nordsamisk.
Veikko Holmberg (r. 1945) lea leamašan fárus guovddáš Sámi lihkadusain 1900-logu beallemutto rájes. Dán girjjis son guorahallá daid stuorra nuppástusaid, mat su eallima áigge leat Sámi servodagas dáhpáhuvvan. Iežas mánnávuođa ja internáhttaáiggiid rájes, sámegiela čállinhámi ovddidanáiggi ja sámi kultureallima ealásmuvvama bokte gitta dálá politihkalaš hástalusaide ja gažaldagaide, son juohká persovnnalaš reflekšuvnnaid ja eará miellagiddevaš muittuid.
Rapporten undersøker vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn. Et sentralt bakteppe for studien er Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023) som har vist fram sosiale, politiske og psykologiske omkostninger av assimilerings- og fornorskningspolitikken. Studien viser at forskning på vold og krenkelser i samiske samfunn bør ta innover seg den spesifikke historiske konteksten.
Funnene baserer seg på analyser av 17 individuelle intervju og 9 deltakere i tre fokusgruppeintervju som har bakgrunn i samisk reindrift i den norske delen av Sápmi.
I tillegg har det blitt analysert intervju med 8 fagpersoner og/ eller hjelpere som enten har reindriftssamisk bakgrunn eller jobber oppimot reindriftssamiske samfunn. Det er en overvekt av kvinner i datamaterialet og et flertall kommer fra nordsamisk område, mens noen har sørsamisk bakgrunn.
Dette er en av de første studiene som bygger på intervjumateriale samlet inn på samisk om opplevelser av vold og krenkelser. Flere av studiens informanter forteller om voldserfaringer for første gang, blant annet forteller en eldre mann om opplevelser om å være utsatt for vold som barn og være vitne til fysisk vold av moren. Hans åpenhet er betegnende for det første av fire hovedfunn i denne rapporten.
Prosjektgruppen har bestått av Hanna Helseth, Solveig Bergman, Kaisa Sofie Anti, Anne lene Turi Dipmas, Margrethe Bals Utsi, Maria Hansen og Linn-Eirin Aronsen Haugen.
