Lávre Johan Eiras debutalbum Vuložat ble gitt ut i 2024 og tittelen kan oversettes med «De eller det som bor under».
Han er fra Kautokeino og hans musikk er sterkt forankret i den samiske joiketradisjonen, men han er også utforskende og søkende etter nye impulser innen samisk musikk.
Albumet strekker seg på tvers av sjangre og generasjoner, og balanserer tradisjon med nyskaping med utgangspunkt i den rike metaforiske lyrikken som finnes i gamle joiker.
Kirste Paltto har gitt ut fjerde bok om brødrene Ritni og Urbán. I denne boka hjelper de Jori å finne hunden hans som har forsvunnet.
Jori har en spesiell hund, som kan danse, er glad i kamferdrops og kan lukte pengesedler. En dag blir hunden borte, og Jori må be Ritni og Urbán om hjelp til å lete etter hunden.
Heldigvis har guttene drømmekuler, som bruker å vise bilder. I drømmekulene ser de en gutt og en hund utenfor en butikk. Og slik starter Ritni og Urbán sin leting, og ledetrådene fører dem til et hus.
– Det er ikke din hund! Det var jeg som fant den, slipp den! – Men pengene er mine! Hunden kom med dem til meg! – De er ikke dine! Det var jeg som fant hunden! Så pengene tilhører meg! – Det er løgn! Hunden har gitt meg minst 100 euro!
Hvem er det som krangler? For et leven, og hvordan skal Ritni og Urbán klare å løse dette?
Illustrert av Nina Marie Andersen. For aldersgruppen 10-13 år.
Joris lea erenoamáš beana, mii máhttá dánsut, liiko kamfernjálgáide ja haksá ruđaid. Ovtta beaivvi beana jávká, iige Jori dieđe eará ráđi go vuolgit Rini ja Urbána lusa bivdit sudno ohcat dan.
Lihkus gándda guovttos leat niehkojorbalasat, Ilmmi Jorbalasat, mat lávejit čájehit govvosiid. Ilmmi Jorbalasain sii oidnet, ahte muhtun gánda oidno gávpešiljus beatnaga bálddas. Nu álgáge Rini ja Urbána ohcan, ja fuomášumit dolvot sudno muhtun stobu lusa.
Ruben hater å gå på ski! Finnes det egentlig noe verre enn en lang skitur? Å gå på ski er kjedelig. Bakkene er for bratte! Skiene er for glatte! Det er iskaldt, slitsomt og alltid mye lenger enn man tror!
Kompisen Kent er heller ikke glad i bortover-ski, han er mer fyke-nedover-i-tusen-kilometer-i-timen-uten-kontroll-på-skiene-typen.
Ruben og Kent må legge en skikkelig plan for å unngå skitorturen. Men hvordan knekker man egentlig et par ski? Og hva skjer når lillesøster Ragnhild går seg vill i fjellet?
For aldersgruppen 9-13 år. Illustrert av Kristoffer Kjølberg. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti.
Ruben vašuha čuoigat! Gávdno go máilmmis rievtti mielde vearrát ášši go guhkes čuoiganmátki? Čuoigan lea suivat. Vuostálagat leat menddo ceggosat! Sabehiin ii leat goassige coakci! Lea ruosti buolaš, lossat ja álo guhkit mátki go álggos navddii!
Ustit Kent ii ge leat jalgadasas-čuoigan-olmmoš. son lea baicce čierastit-duhát-kilomehtera-leaktoráji-dego-beallemielat-olmmoš.
Ruben ja Kent ferteba nana plána bidjat vai garvvášeigga čuoigantortura. Muhto mo galggaš doadjit sabehiid? Ja mii dáhpáhuvvá go unnaoappáš Ragnhild láhppo meahccái?
I denne boka får du gjennom bilder og forklaringer lære å lage pulk etter en tornesamisk modell. Prosessen beskrives fra innhenting av råstoff til pulken er klar til bruk.
Forfatter er den allsidige duojaren Heaikka Nihke Duommá Nils Biehte – Nils Per Partapuoli.
Boken inneholder også en kort historisk artikkel om pulkbruk skrevet av forfatterens datter Ánná Káisá Partapuoli.
Girječálli Heaikka Nihke Duommá Nils Biehte, Nils Per Partapuoli, lea máŋggabealat duojár. Su duojit leat sihke ođđamállet čábbát hervejuvvon čiŋat ja niibbit, ja ovddeš atnubiergasat dego náhpit, nállogoađit, bargoniibbit ja gietkamat. Son lea nana árbedieđuguoddi gii gerresa lassin lea duddjon jávrevatnasiid ja meavrresgáriid.
Girjjis lea nai oanehis historjjálaš oassi gerresiid ja daid geavaheami birra, maid girječálli nieida Ánná Káisá Partapuoli lea čállán.
Hva skjer når vi ikke lengre skjuler våre hemmeligheter? Forfatterdebutant Espen Eira har gitt ut novellesamling på nordsamisk som handler om dagliglivet slik det er. Om å være ung, kjærlighet, angst, mobbing og psykisk helse. Å finne sin plass i verden og bli voksen, er en rød tråd i denne boka.
Fortellingene viser både det onde og det gode i livet, som gulltimen i mørket, om utfordringer, men også de små hendelsene som gir glede.
Her er fortellinger om vanlige mennesker som har vanlige liv. De minner oss om at det er mulig å finne energi, lys og håp i en grå hverdag.
Mii dáhpáhuvvá go eat čiegat šat čiegusvuođaid? Dát noveallačoahkkáldat lea beaivválaš eallima birra, nu movt dat lea. Balu, givssideami ja psyhkalaš dearvvašvuođa birra. Gávdnat iežas saji máilmmis ja rávásmuvvat, lea rukses árpun dán girjjis.
Muitalusat čájehit sihká bahá ja buori eallimis, dego gollediibmu seavdnjadasas, hástalusaid muhto maiddái daid smávva dáhpáhusaid mat addet ilu.
Dá leat muitalusat dábálaš olbmuid birra, geain leat dábálaš eallimat. Sii muittuhit min ahte lea vejolaš gávdnat árjja, čuovgga ja doaivaga ránes árgabeaivvis.
Beanne lea lahppon/Benne er borte er en litt skummel fortelling som passer for barnehagebarn og elever på småskoletrinnet. Barna får være med i fortellingen ved å synge, lete etter ting og også lete etter Benne sammen med Mikká og Áile.
Benne er borte, og Mikká og Áile må dra og finne ham. Sporene leder dem til et sted de aldri har vært før, nemlig til Svarteskogen. Hva skjuler seg i Svarteskogen, og kommer de til å finne Benne?
«Benne lea láhppon» lea veahá ilgadis muitalus mii heive mánáidgárddemánáide ja smávvaskuvladási ohppiide. Mánát besset muitalussii mielde ovttas Mikkáin ja Áiliin lávlut, ohcat diŋggaid ja maiddái ohcat Benne.
Benne lea láhppon ja Mikká ja Áile ferteba vuolgit ohcat gosa lea šaddan. Luottat dolvot sudno báikái gos eaba goassege leat leamašan, ja dat lea Čáhppesvuovdi. Mii son Čáhppesvuovddis lea, ja gávdnaba go Benne?
ISBN: 978-82-93781-10-3. Bárus, 2024. 24 sider. Innbundet. 200.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gávpi)
Nillas Holmberg har gitt ut nytt album med 21 tradisjonelle joiker. Han joiker flere av sine forfedre og formødre.
Deatnu, Deatnu … Jeg skyver båten ut på vannet og snakker med elven. Vann plasker mot årer, dunker, stemmene fra båt og vind gjennomborer tidens slør. Skogen gir gjenlyd, århundrene og generasjonene svarer og samles ved elvebredden.
Se min tippoldemor, Guvvá Káre, renne ned til Horbmá i elvedalen og forlate høylandet og reinsdyrene. Og der, min tippoldefar Čálkko Ánde, som med sine reinsdyr ankommer Buolbmátjávri.Se min tippoldemor, Guvvá Káre, renne ned til Horbmá i elvedalen og forlate høylandet og reinsdyrene. Og der, min tippoldefar Čálkko Ánde, som med sine reinsdyr ankommer Buolbmátjávri. Min oldemor Ándde Ánná drømmer rovdyrene når de nærmer seg flokken, og derfor vet søsknene Mággá, Niillas-Ánde og de andre når de skal være på vakt. Der, min oldefar Jalvvi Jovnna, temmer geavgŋá – for trygg ferd i fossen. Her Guvvá Káre igjen, på vei for å overtale Iŋgga Per Ivvár til å gifte seg med datteren hennes. Guvvá Káres svigerinne, Heandarat Elle, ville sikkert fått filologen Konrad Nielsen til ektemann – om det ikke vært for alle de misunnelige.
Deatnu, Deatnu … Ii leat eará go dassalit fatnasa čáhcái, hálahit hálahit. Rávnnji stuhča áirruid vuostá, skoalkkas ja biegga – dat ráiget áiggi suoggama. Meahcci dávista, jahkečuođit ja sohkabuolvvat dávistit, geassásit seamma čáhcegáddái. Do čierasta mu máttarmáttaráhkku Guvvá Káre Horbmái, ja nu lea duottar báhcán. Máttarmáttaráddján Čálkko Ánde joavdá ealuin Buolbmatjávrái. Máttaráhkkon Ándde Ánná niegada gumppe, ja nu doamihit Niillas-Ánde, Mággá ja earát ealo lusa. Dá ges Jalvvi Jovnna -máttaráddján muotku geavgŋá. Guvvá Káre doapmala Kárášjohkii hálahit Iŋgga Per Ivvára máhccat vuolás. Guvvá Káre mannji Heandarat Elle faskešii ieš Konrad Nielsena, muhto ii bálle go joavdelasat nu gáđaštit.
Regjeringen ønsker et likestilt og mangfoldig samfunn som er trygt for alle. 14. januar la de frem den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. Den inneholder 32 tiltak som skal bidra til å forebygge og bekjempe slik hets og diskriminering.
Kartlegginger viser hvordan negative holdninger i majoritetsbefolkningen kan vedvare selv om den offisielle politikken er endret. Hets og diskriminering av samer er fortsatt et stort samfunnsproblem. Det har negative konsekvenser for dem som rammes direkte og for samfunnet som helhet.
For enkeltpersoner kan det skape frykt for å uttrykke seg, vise sin samiske identitet eller delta i offentlige rom. På samfunnsnivå kan hets og diskriminering bidra til å opprettholde og forsterke fordommer, samt legitimere trakassering.
I arbeidet med handlingsplanen har det vært viktig å snakke med, og høre på de det gjelder og det har vært gjennomført flere i Oslo, på Drag, i Tromsø, på Røros og i Kautokeino. Flere har påpekt at det føles tryggere å gå i kofte på kveldstid i Oslo enn i Tromsø, og at hetsen mot samer øker jo lengre nord man kommer.
Sametinget har vært tett koblet på i arbeidet med handlingsplanen, og dette samarbeidet vil også være viktig ved oppfølging av handlingsplanen. Handlingsplanen skal være fleksibel og dynamisk, slik at det vil være mulig å justere og legge til nye tiltak underveis. Handlingsplanen skal vare til 2030, og vil bli evaluert i planperioden for å sikre at innsatsen gir ønskede effekter.
Miá og Minná er i Sápmi på sommerferie hos bestemor og bestefar. Utenfor huset til bestemor og bestefar oppdager de et hvitt reinsdyr som oppfører seg veldig rart.
Så en dag skjer det noe. Kraftig lys i alle regnbuens farger begynner å stråle rundt jentene, så de nesten blir blendet. Jorda rister og knaker.
Så ser Miá og Minná at regnbuen går rett inn i huset gjennom loftsvinduet. Og det hvite reinsdyret står ved enden av regnbuen og ser opp dit. Er det dit de skal?
De opplever uventede og spennende hendelser. De blir med på en reise sammen med oldemor og oldefar til fjellet Endorvárri. Reisen går gjennom årstidene. Der møter de en gammel dame som ser ut som en samedronning. Dronningen gir jentene en gullring. Tør de virkelig å ta den imot?
Nordsamisk tekst. Illustrert av forfatteren. For aldersgruppen 10-13 år.
Miá ja Minná leaba Sámis áhku ja ádjá luhtte geasseluomus. Áhku ja ádjá stobu olggobealde oaidniba gabba bohcco mii láhtte hui ártegit. De ovtta beaivvi šiljus dáhpáhuvva juoidá. Ivdnečuovggat suotnjarastigohtet nieidda guovtto birra nu ahte measta čalmmehuvvaba. Eana sparaida ja roahčá. Loahpas Miá ja Minná áicaba arvedávgggi mii manná njuolga sisa loktaglássaráigge. Ja gabba boazu čuožžu arvedávggi máddagis ja guovlá bajás loktii! Dohko bat soai galgaba mannat?
