Stikkord: nordsamisk

  • Veikko Holmberg: Ellos Sápmi – ČVS-sápmelačča muittašeamit

    Veikko Holmberg har vært med på flere store samfunnsbevegelser i Sápmi siden midten av 1900-tallet. I denne boka tar han for seg de gjennomgripende endringene som har funnet sted i det samiske samfunnet i løpet av sin levetid. Fra sin egen barndom og internattida, via utviklingen av det samiske skriftspråket og det samiske kulturlivets oppvåkning, til dagens politiske utfordringer og spørsmål – deler han sine personlige refleksjoner og andre minneverdige øyeblikk.

    Erindringsbok på nordsamisk.

    Veikko Holmberg (r. 1945) lea leamašan fárus guovddáš Sámi lihkadusain 1900-logu beallemutto rájes. Dán girjjis son guorahallá daid stuorra nuppástusaid, mat su eallima áigge leat Sámi servodagas dáhpáhuvvan. Iežas mánnávuođa ja internáhttaáiggiid rájes, sámegiela čállinhámi ovddidanáiggi ja sámi kultureallima ealásmuvvama bokte gitta dálá politihkalaš hástalusaide ja gažaldagaide, son juohká persovnnalaš reflekšuvnnaid ja eará miellagiddevaš muittuid.

    ISBN: 9788293830177. DAT, 2026. 88 sider. Innbundet. 210.-

  • Hannah Helseth, Solveig Bergman, Kaisa Sofie Anti, Anna Lene Turi Dipmas, Margrethe Bals Utsi, Maria Hansen, Linn-Eirin Aronsen Haugen: «Det som skjer med landskapet, skjer med en sjøl» – om ytre og indre vold i reindriftssamiske samfunn – Rapport nr. 2 2026

    Rapporten undersøker vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn. Et sentralt bakteppe for studien er Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023) som har vist fram sosiale, politiske og psykologiske omkostninger av assimilerings- og fornorskningspolitikken. Studien viser at forskning på vold og krenkelser i samiske samfunn bør ta innover seg den spesifikke historiske konteksten.

    Funnene baserer seg på analyser av 17 individuelle intervju og 9 deltakere i tre fokusgruppeintervju som har bakgrunn i samisk reindrift i den norske delen av Sápmi.

    I tillegg har det blitt analysert intervju med 8 fagpersoner og/ eller hjelpere som enten har reindriftssamisk bakgrunn eller jobber oppimot reindriftssamiske samfunn. Det er en overvekt av kvinner i datamaterialet og et flertall kommer fra nordsamisk område, mens noen har sørsamisk bakgrunn.

    Dette er en av de første studiene som bygger på intervjumateriale samlet inn på samisk om opplevelser av vold og krenkelser. Flere av studiens informanter forteller om voldserfaringer for første gang, blant annet forteller en eldre mann om opplevelser om å være utsatt for vold som barn og være vitne til fysisk vold av moren. Hans åpenhet er betegnende for det første av fire hovedfunn i denne rapporten.

    Prosjektgruppen har bestått av Hanna Helseth, Solveig Bergman, Kaisa Sofie Anti, Anne lene Turi Dipmas, Margrethe Bals Utsi, Maria Hansen og Linn-Eirin Aronsen Haugen.

    Sammendrag også på nordsamisk og engelsk.

    Trykt utgave – ISBN: 9788281224025. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2026. 161 sider. Heftet. Gratis.

    PDF – ISBN: 9788281224018. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2026. 161 sider. NKVTS Rapport 2-26

    ISSN: 0809-9103

    Dewey: 362.82

  • Anne Osvaldsdatter Bjørkli: Tim manná mátkái/Tim på tur

    Anne Osvaldsdatter Bjørklis nye tospråklige barnebok handler om pinnsvinet Tim som reiser i en luftballong.

    Tim legger ut på ei lang reise. Men hvordan skal han komme seg hjem når luftballongen hans blir skadet?

    Parallelltekst på nordsamisk og norsk. Illustrert av Una Isailović. For aldersgruppen 3-6 år.

    Ođđa guovttegielat mánáidgirjji mas lea fáddán spiidni Tim ja su mátki áibmosákkiin.

    Tim vuolgá guhkes mátkái. Muhto mo son galgá beassat ruoktot go su áibmoseahkka billašuvvá?

    Buohtalasteksta davvisámegillii ja dárogillii. Govva: Una Isailović.

    ISBN: ISBN 9788276013009. Idut, 2026. 48 sider. Innbundet. 259.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Akademika og Biblioteksentralen)

    BMDB

  • Irene Länsman: Dielkolahkki – givssideaddji doallá su ain čalmmis

    Irene Länsmans nye barnebok har mobbing, vennskap og trygghet som temaer.

    Dielkolahkki forstår ikke hvorfor den brunsvarte reinen er så slem mot han. «Hva er galt med meg?», «Hvorfor er jeg så stygg? Hvorfor har jeg så svær flekk på hodet og ikke bare en liten flekk?

    En fortelling om å tørre å være seg selv, om å si unnskyld, og om at ingen skal være alene. Barnebok som åpner for samtaler om mobbing, vennskap og trygghet.

    Nordsamisk tekst. Boka er illustrert av Inga-Wiktoria Påve.

    Dielkolahkki ii sáhte áddet manne muzet lea nu bahá sutnje. «Mii mus lea vigiid?», son jurddaša. «Manne mun lean nu ropmi? Manne mus lea gállus dielkolahkki iige Dielku?»

    Dielkolahkki lea liekkus muitalus dan birra ahte duosttat leat nugo leat, dan birra ahte dadjat ándagassii, ja ahte ii oktage galgga leat okto. Mánáidgirji mii rahpá ságastallamiid givssideami, ustitvuođa ja dorvvolašvuođa birra.

    ISBN: 9788282635943. ČálliidLágádus, 2026. 45 sider. Innbundet. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

  • Connie M. Karlsmo: Vilmar áigu bivdit báldá / Vilmar skal fiske kveite

    Connie Karlsmo fra Alta debuterer som forfatter med tospråklig bildebok.

    I flere generasjoner har Vilmars slekt fisket i fjorden – og nå er det endelig hans tur til å bli med på kveitefiske! Det kribler i hele kroppen når han får være med bestefar, pappa og gammelonkel Magnor ut på havet. Ute på fjorden blir både havet og følelsene litt større enn Vilmar hadde sett for seg.

    Bli med på en spennende og varm reise gjennom sjøsamisk natur, tradisjon og familie – en fortelling om mot, mestring og om å vokse litt på innsiden når verden rundt er stor.

    Tekst på nordsamisk og norsk bokmål. Illustrert av Ayla T. Ihlen.

    Vilmara sohkká lea agibeaivvi guolástan vuonas – ja dál lea viimmat su vuorru vuolgit bivdit báldáid. Son illuda nu sakka vuolgit ádjá, áhči ja Magnor-ádjá fárrui meara ala. Muhto fáhkká šattái sihke mearra ja dovddut veaháš stuorát go Vilmar lei govahallan.

    Vuolgge fárrui gelddolaš ja liekkus mátki mearrasámi lundui, árbevirrui ja bearrašii – okta muitalus mii govvida mo duostat, nagodit ja nannet iežas go máilbmi orru veaháš stuoris.

    ISBN: 9788282635936. ČálliidLágádus, 2026. 26 sider. Innbundet. 225.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

  • Marit Kapla: Ráhkisvuohta ruoŧagillii

    Nordsamisk oversettelse av Kärlek på svenska (2022).

    Kjærligheten har mange ansikter. Forelskelsens rus, hverdagens bekymringer og kanskje et liv i felles bestrebelser frem til gullbryllupet og utover. Men også sorgen over å bli forlatt, himmel og helvete i et lidenskapelig, men destruktivt forhold og tapet når en man er glad i dør.

    I boka snakker en serie mennesker i ulik alder og med ulik bakgrunn åpent om kjærligheten i livene sine. De bor alle i Sverige, fra Ystad i sør til Karesuando i nord. Deres unike erfaringer og formuleringer er kjernen i en gripende skildring av kjærlighetens vilkår i vår tid.

    Marit Kapla fikk Augustpriset for debutboka Osebol (2019). Intervjuene er gjort av Staffan Julén dokumentarfilmen med samme navn: Kärlek på svenska (2022). Filmen er tilgjengelig på SVT Play.

    Anne Wuolab har oversatt boka til nordsamisk.

    Marit Kapla lea čállán originála ruoŧa gillii – Kärlek på svenska ( 2022)- man vuođđu vuolgá Staffan Juléna seammá namat dokumentára filmmas. Girji Ráhkisvuohta ruoŧagillii lea jorgaluvvon ovdal iežá gielaid Eurohpás.Olggosaddi KulaCultura lágádusa ruoktobáiki lea Johkamohkki Sámis.

    ISBN: 9789198341720. KulaCultura publishing – Sámi girjelágádus, 2026. 600 sider. Heftet. 573.- (kan kjøpes gjennom Akademika og Bokus blant andre)

    Dewey: 306.7309485

    BMDB

  • Johanna Ijäs Gaup: Sátnehámiid guođohit – sániid sojaheapmi gielladikšungeahčastagas

    Vet du hva som er forskjellen på disse to setningene: «Son lea bargan snihkkárin guokte jagi» og «Son lea bargan snihkkáriin guokte jagi»? Og mellom «Muhtun váhnemat lohket mánáidasaset juohke beaivve» og «Muhtun váhnemat lohket mánáideaset juohke beaivve»? Vet du hvorfor man skriver «namahis reive» og ikke «namakeahtes reive»?

    Formålet med denne boka er å vise hvordan ord bøyes og brukes grammatisk.

    I tillegg til forklaringer inneholder boka oppgaver der man øver på bøying og bruk av ord. Den har også oppgaver i rettskrivning, og avsluttes med en ordliste over ord som kan være vanskelige å skrive og bruke korrekt.

    Boka er utviklet for språkrøktundervisning ved universiteter og høgskoler, men deler av den egner seg også for andre som ønsker å bli bedre kjent med nordsamiske rettskrivningsregler.

    Nordsamisk tekst.

    Johanna Ijäs Gaup er professor ved Samisk høgskole. Hun har arbeidet som samisklærer og forsker ved både Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet, og har også vært forsker ved Nordisk Samisk Institutt.

    Dieđát go mii erohusaid lea dán guovtti cealkagis: ”Son lea bargan snihkkárin guokte jagi” ja ”Son lea bargan snihkkáriin guokte jagi”? Nabai dán guovtti cealkagis: ”Muhtun váhnemat lohket mánáidasaset juohke beaivve” ja ”Muhtun váhnemat lohket mánáideaset juohke beaivve”? Nabai dieđát go manne galggašii čállit ”namahis reive” ii ge ”namakeahtes reive”?

    Dán girjji ulbmil lea fuomášuhttit movt sánit sojahuvvojit ja geavahuvvojit giellaoahpalaččat. Čilgehusaid lassin girjjis leat bargobihtát main beassá hárjehallat sániid sojaheami ja geavaheami. Girjjis leat maid bargobihtát riektačállináššiid birra, ja loahpas lea sátnelistu masa leat čohkkejuvvon sánit maid čállin dahje geavaheapmi sáhttá muhtumin dagahit váttisvuođaid.

    ISBN: 9788232906604. Davvi girji, 2026. 152 sider. Heftet. 260.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    BMDB

  • Biru Unjárga – Føkkings Nesseby (DVD)

    15 år gamle Elvira passer ikke helt inn i den samiske bygda Unjárga, der hun bor. I opprør dyrker Elvira sin halvt danske identitet, ettersom hennes mor ble gravid på en fertilitetsklinikk i Danmark. Elvira drømmer om at en cool dansk farsfigur skal hjelpe henne å løse livets problemer, men kaoset starter for alvor når hennes egentlige far dukker opp.

    Skuespillere: Sarah Olaussen Eira, Ingá Elise Påve Idivuoma, Aslat Mahtte Gaup, Mikkel Gaup og Inga Marja Sarre. Manusforfatter/regissør: Egil Pedersen. Produksjonsår: 2024.

    Biru Unjárga/Føkkings Nesseby – Fin ungdomsfilm om tidsriktige identitetsspørsmål (Birger vestmo, 24.09.24, NRK)

    EAN: 5709165318924. Scandinavian Film Distribution, 2025. 1 DVD. (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Platekompaniet blant andre)

    BMDB

  • Anna Helene Eira Persen: Njoammil gii ii máhttán juoigat

    I boka blir du kjent med de tre hareungene Spáita, Simpi og Šluŋki. 
    Spáita blir lei seg fordi han ikke får til det Šluŋki er så flink til. Men Šluŋki og Simpi har en idé.

    Hva finner de på – og kan det hjelpe Spáita med å lære det han så gjerne vil mestre?

    Nordsamisk tekst. Illustrert av Tonje Mari Claussen. For aldersgruppen 3-6 år.

    Dán girjjis oahpásnuvat golmmain njoammelčivggain, Spáittain, Simppiin ja Šluŋkkiin. Spáita váivašuvvá go ii máhte juoidá masa Šluŋki lea mearehis čeahppi. Muhto dása gal fuomášeaba Šluŋki ja Simpi čovdosa.

    Muhto maid čovdosa son dat fuobmába, ja oahppá go Spáita dan masa nu áŋgirit oahpahallá ja sávašii oahppat?

    ISBN: 9788232906284. Davvi girji, 2026. 40 sider. Innbundet. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

    BMDB

  • Áicát – dáidaga min birrasis – å legge merke til kunsten omkring oss

    Kunstverk av fem samiske kunstnere fra Troms fylkeskommunes samling danner et utgangspunkt for publikasjonen Áicát – dáidaga min birrasis– å legge merke til kunsten omkring oss.

    Publikasjonen består av korte tekster om kunstverkene til Synnøve Persen, Alf Magne Salo, Aslaug Juliussen, Anders Sunna og Iver Jåks. Den inneholder også en oversikt over samisk kunst i fylkeskommunes samling. 

    Målet med publikasjonen er å synliggjøre kunst av samiske kunstnere i samlingen vår, og å bidra til mer kunnskap om samisk kunst, kultur og tilstedeværelse.

    Tekstene er skrevet av Andrea Domaas, Elina Waage Mikalsen, Irene Snarby, Per Asle Sara og Henrik Sørlid.  Redaktør og oversettelse: Ánne Márjá Guttorm Graven.

    Prosjektet er støttet av KORO og Troms fylkeskommune. Tekst på nordsamisk og norsk.

    Viđa sámi dáiddára dáiddabarggut fylkkasuohkana čoakkáldagas leat vuođđun publikašuvdnii Áicát – dáidaga min birrasis – å legge merke til kunsten omkring oss.

    Áicát lea guovttegielat publikašuvdna davvisámegillii ja dárogillii, mas leat oanehis teavsttat Synnøve Persena, Alf Magne Salo, Aslaug Juliussen, Anders Sunna ja Iver Jåksa dáiddabargguin. Das lea maiddái oppalašgovva guđe sámi dáidda lea fylkkasuohkana čoakkáldagas. 

    Ulbmil publikašuvnnain lea oainnusmahttit sámi dáiddáriid dáidaga min čoakkáldagas, ja váikkuhit eanet máhtu sámi dáidaga, kultuvrra ja leahkima birra.

    Teavsttaid leat Andrea Domaas, Elina Waage Mikalsen, Irene Snarby, Per Asle Sara ja Henrik Sørlid čállán. Doaimmaheaddji ja jorgaleapmi: Ánne Márjá Guttorm Graven.

    Prošeavtta leat KORO ja Romssa fylkkasuohkan dorjon.

    Publikasjonen er tilgjengelig som PDF:

     Áicát – dáidaga min birrasis– å legge merke til kunsten omkring oss (PDF, 3 MB) (PDF)

    Troms fylkeskommune, 2026. 84 sider. Heftet. Kan bestilles fra Troms fylkeskommune ved Jasmina Bosnjak)