Lulesamisk oversettelse av Maria Parrs Storebror (2019).
Tenk så fint å ha en storebror! En som kunne ta deg med på fotballtrening og passe på deg på skolebussen. Men det er ikke godt å si om det alltid er slik å ha en storebror. Og noen har bare en irriterende lillesøster.
Til slutt skjønner han at det er han som er storebroren.
Lettlest. For aldersgruppa 6-9 år.
Illustrert av Åshild Irgens. Oversatt til lulesamisk av Oddvar Andersen.
Gitt ut i samarbeid med Árran og Trøndelag fylkesbibliotek. Boka er også gitt ut i sørsamisk utgave.
Man buorre gå la stuorviellja. Viellja guhti agev gåhttju tjuovvot gå la bállotjiektjamav hárjjidalátjit.
Valla li gus divna stuorvielja nav? Ja gåktu lsijájn gejn la dåssju unnaoappásj mij agev hárddá?
Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.
Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.
Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?
Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen.
Oversatt til norsk bokmål av Hilde Matre Larsen. Den er tidligere oversatt til dansk og finsk. Den er planlagt utgitt på en rekke andre språk. Den er også gitt ut som lydbok.
ISBN: 978-82-530-4472-9. Pax, 2025. 320 sider. Innbundet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet.
Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er.
På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.
Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet.
Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk (nordsamisk dialekt) og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá. Den er også gitt ut som ebok.
Hanne-Sofie Suongir fra Tana har gitt ut sin fjerde barnebok.
Pelle, mu gigastuorra superskihpár (Pelle, min gigastore supervenn) er en utrolig historie om en ulke. Gutten Johanas og faren er på kaia og fisker med stang. Der har Johanas kastet med stang en million ganger, og fått masse småfisk. Men en dag skjer det noe helt spesielt. Noe han aldri kommer til å glemme. En kjempestor fisk biter på. Fire voksne må hjelpe han med å holde stanga. Hva slags monster er dette?
Nordsamisk tekst. Illustrert av Nina Mari Andersen.
Hva heter jeg? Jeg har ikke noe navn, jeg er bare et tall.
Hun opplevde det første selvmordet da hun var bare tretten år gammel. Selv vil hun begraves mellom de høye fjellene i den østgrønlandske byen Tasiilaq, hvor de navnløse gravene på kirkegården i Blomsterdalen er dekket med blå, røde og rosa plastblomster som stille skrik i den hvite snøen.
Hun har en kjæreste hun elsker, en omsorgsfull familie, og hun er nettopp kommet inn på universitetet i Århus. Verden ligger åpen for hennes føtter, men ingenting føles riktig. Den lukker seg stadig tettere rundt henne, og en nedtelling begynner.
Blomsterdalen er en hardtslående og fandenivoldsk, men også gripende og poetisk roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg – og om å leve i et samfunn hvor ingen snakker om de døde.
Mii mu namma lea? Mus ii leat namma, lean dušše lohku.
Son vásihii vuosttaš iešsorbmema go lei golbmanuppelohkái jagi. Ieš háliida hávdáduvvot Tasiilaqa alla váriid gaskii, gos Lieđđevákki hávdeeatnama namahis hávddit leat gokčojuvvon alit, rukses ja guvgesrukses plástihkkaliđiiguin, mat vilges muohttagis bastet čalbmái. Sus lea moarsi gean ráhkista, fuolalaš bearáš ja son lea easka álgán Århusa universitehtii. Máilbmi lea su vuordimin, muhto ii mihkkege oro nugo galgá, ja daðistaga birastišgoahtá seavdnjadas su.
Lieđđevággi lea garra, muhto maiddái guoskkahahtti ja poehtalaš romána ráhkisvuođa, olmmáivuođa ja morraša birra – ja movt lea eallit servodagas gos ii oktage huma sin birra geat leat vádjolan.
En samisk-kvensk maler står i atelieret sitt i den danske byen Aabenraa og prøver å male et portrett av moren, men greier ikke å få henne frem på lerretet.
Halvparten av det eneste fotografiet han har av henne, er smuldret opp i et album. Han har ikke sett moren siden han som ung mann reiste fra hjembygda i Nord-Troms, lovte å komme tilbake, et løfte han ikke har holdt.
Nå er moren for lengst død, faren likeså. De andre maleriene, smøreriene, han lever av å selge, blir nå ubetydelige for ham, han snur motivene inn mot veggen i atelieret, forsøker igjen og igjen å mane frem morens ansikt, men lykkes ikke og maler over. Han skjønner at han har mistet forbindelsen til den samisk-kvenske fiskebondekulturen han er runnet av, som han i realiteten flyktet fra, og bestemmer seg for å dra tilbake i et forsøk på å finne igjen mors ansikt. En smertefull reise tilbake til levningene av en minoritetskultur som det moderne Norge ikke ville vite av.
Ingen ser noen sammenheng mellom de merkelige hendelsene i Elvestad den sommeren. Baker Monsen blir frastjålet hele lageret sitt av gjær, på stranden forsvinner tønnene til den nye badebrygga, og i parken har noen forsynt seg med alle enebærbuskene.
Lista over stjålne gjenstander blir lengre og lengre, og mer og mer uforståelig. Tiril og Oliver famler i blinde, og ganske uventet er det til slutt sporhunden Åtto som leder dem mot løsningen.
Fortellingen har et realistisk plot, spennende scener og overraskende løsninger.
Oppgavesider bakerst i boka, her kan man finne ut om man er en god detektiv. Oversatt til nordsamisk av Ánne Márjá Guttorm Graven. For barn i alderen 6-11 år.
Báikejogas leat imaslas suollagat jodus. Láibu Monsena jeastarádju, fárpalat odda káijii ja reatkkát párkkas jávket. Detektiivadoaimmahat nr. 2 dutkagoahtá ássi. Tiril ja Oliver ohcagoahtiba sivalaccaid ovttas guorranbeatnagiin Åttoin.
Ella-Maria Nutti debuterte som forfatter i 2022 med romanen Kaffe med mjölk, som skildret forholdet mellom en mor og en datter. Hennes nye roman skildrer forholdet mellom en ordknapp far og hans datter.
Til vanlig finnes en radio som fyller tomrommet mellom dem. Men når de blir fast på fjellet, isolert på en hytte, finnes det ikke lengre noe som kan fylle ut stillheten. De må selv gjøre det.
Romanen er en melankolsk skildring om det å forsøke å forstå hvorfor det har blitt som det har blitt og hvorfor det ikke ble.
Svensk tekst.
Ella-Maria Nutti, er fra Gällivarre og studerer psykologi ved Umeå universitet. Tidligere har hun undervist i samisk og studert ved Långholmens forfatterskole.
En mor og hennes yngste sønn hviler sammen med andre kvinner, barn og gamle i en gamme. Hennes ektemann og deres eldste sønn gjeter reinflokken. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at grensen til Norge skal komme til å bli stengt, og at de skal tvinges til å forlate sine hjem. De vet heller ikke at kommende generasjoner vil møte på store vanskeligheter.
Ædnan er en roman om to samiske familier og som gir oss et innblikk i samenes historie fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til vår tid.
Oversatt til engelsk av Saskia Vogel.
In Northern Sámi, the word Ædnan means the land, the ground, the earth. In this majestic verse novel, Linnea Axelsson chronicles the fates of two Indigenous Sámi families, telling of their struggle and persistence over a century of colonial displacement, loss and resistance.
It begins with Ristin and Ber-Joná, who are trying to care for their troubled young sons while migrating their reindeer herd in northernmost Scandinavia during the 1910s. The coming of the Swedes brings new borders that lay waste to Sámi customs and migration paths – and mean devastating separation for this family.
In the 1970s, Lise grapples with how she was forced to adapt to Swedish society, haunted by her time in a ‘nomad school’ where she was deprived of her ancestors’ language and history. Lise’s daughter, Sandra, seeks to reclaim that heritage, becoming an activist struggling for reparations from the Swedish state.
As one generation succeeds another, their voices interweave and form a spellbinding hymn to lands and traditions lost and reclaimed. Written in sparse, glittering verse that flows like a current, Ædnan is a profound and moving epic of Sámi life.
