Bildebok om Nilla og hans venn Atekatt. Denne gang leter de etter insekter.
En morsom og informativ barnebok om insekter, fortalt via Nilla og Atekatt.
Norsk og nordsamisk tekst. Fargerike illustrasjoner av Peter Martin Mienna Hætta.
Dát govvagirji lea Nillá ja Ádegáhtu birra, go oaidniba iešguđetlágan divrriid meahcis. Girji mas leat somás fearánat ja dieđut divrriid birra, čilgejuvvon Nilla ja Ádegáhtu bokte. Girji lea davvisámegillii ja dárogillii. Govaid lea Peter Martin Mienna Hætta sárgon.
Unge Tor og Loke har reist med foreldrene sine Odin og Frigga gjennom de ti rikene til favorittverdenen sin, og Midgard (også kjent som Jorden) blir kanskje aldri den samme.
Se Tor og Loke utøve idrett med superkrefter, forvandle seg til alle slags dyr, få Tors hammer fast i taket, gjøre rampestreker, delta på skolens naturfagmesse, knask eller knep og poppe popcorn med lynet.
Oversatt til sørsamisk av Jenny -Krihke Bendiksen.
Boka er skrevet av den amerikanske tegneserieskaperen Jeffrey Brown, kjent for sine humoristiske tegninger som leker med figurene fra Star Wars. Vitsene er en kombinasjon av referanser til scener og replikker fra filmene, og alminnelige scener fra småbarnslivet.
Darth Vader lærer at det ikke er fullt så lett å være en Sith-lord og en dedikert far til prinsesse Leia … I denne uimotståelig morsomme oppfølgeren til den gjennombruddsbestselgeren Darth Vader og sønn, møter Vader – Sith-lorden og lederen av det galaktiske imperiet – nå prøvelsene, gledene og humørsvingningene ved å oppdra datteren Leia mens hun vokser fra en søt liten jente til en opprørsk tenåring.
Oversatt til sørsamisk av Johan Sandberg McGuinne. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Tospråklig bok om barn og sorg. Tekst på nordsamisk og norsk.
Mie er en livlig femåring med stor fantasi og et hjerte fullt av kjærlighet. Sammen med sitt kjære kosedyr, reinsdyret Gievranásti og storesøster, har hun mange eventyr og oppdagelser. Men nå står Mie overfor den største utfordringen i sitt unge liv, hvordan takler hun å miste sin kjære storesøster?
Denne rørende boken følger Mie på hennes reise gjennom sorg, frykt og håp.
Fakta-delen i denne boken er en viktig ressurs for voksne som ønsker å hjelpe barn gjennom sorg. Den gir klare og enkle råd om hvordan man kan snakke med barn om døden på en alderstilpasset måte. Den veileder voksne i hvordan man forklarer hva døden er, hvordan man kan møte barnas spørsmål, og hvordan man kan støtte barnet i å uttrykke sine følelser. Ved å bruke denne guiden kan voksne få verktøyene de trenger for å gi barnet trygghet og forståelse i en vanskelig tid.
Mátkki álgu morraša čađa ja ovdáneapmi Mie lea virkos viđajahkásaš geas lea ollu fantasiija ja ráhkislaš váibmu. Ovttas iežas ráhkis litna bohccuin Gievranásttiin, ja stuoraoappáin, leat sus ollu muitalusat ja fuomášumit. Muhto go Mie vásiha dan stuorimus vásáhusa iežas mánnávuođa eallimis, mot nagoda son hálddašit dan dili go mássa iežas ráhkis stuoraoappá?
Dat njuorasmahtti girji čuovvu Mie mátkki su morraša, balu ja doaivaga čađa. Girjji fáktaoassi lea dehálaš resursa rávisolbmuide geat háliidit veahkehit mánáid morrašis. Dat addá čielga ja álkkes rávvagiid mot mánáiguin sáhttá hupmat jápmima birra, ja rávvagat leat heivehuvvon máná agi ektui.
Den samiske kulturen har en lang muntlig fortellertradisjon. Mange av de samiske eventyrene er skumle, og er blitt brukt aktivt i barneoppdragelsen for å lære barna å ha respekt for naturen, og for å lære dem om dyr.
I denne boka har Karen Anne Buljo gjort et utvalg av ti samiske eventyr og bearbeidet dem.
I den muntlige fortellertradisjonen tilpasser fortelleren innholdet og dramaturgien til tilhørerne og alderen deres. Buljo har her tilpasset eventyrene til aldersgruppen 6-12 år. Eventyrene har hun valgt ut for å representere både kyst- og innlandskultur og opprinnelsesfortellinger som forklarer barn hvorfor og hvordan dyr og mennesker er som de er. Eventyrene inneholder kloke råd og livsvisdom som gis gjennom generasjoner fra besteforeldre til barn.
Gjennom denne utgivelsen blir vi kjent med kunstneren Synnøve Persens litterære reise gjennom snart femti år. Boka gir oss mulighet til å oppleve diktene i sammenheng, og er en gave – ikke bare i anledning av hennes 75 års feiring – men også en fin anledning til å la seg berike av Persens mangesidige og rike poetiske fortellinger.
Gjennom de siste ti-årene har samisk kunst fått mye oppmerksomhet, både i Norden og verden for øvrig. Synnøve Persen har siden 1970-tallet vært en sentral person i organiseringen av samiske kunstnere og forfattere. Hun har hele tiden vært en stemme man har lyttet til i samisk samfunnsliv.
Dán ávvugirjjis mii oažžut ollislaš gova Synnøve Persena girjjálašvuođa mátkkis guovddáš divttaid bokte. Girji addá midjiide vejolašvuođa vásihit su poesiija ođđasit, seammás go čalmmustahttá su girjjálašvuođa fáttáid riggodaga fargga vihttalot jagi buvttadeames.
Ávvugirji ii leat dušše Synnøve Persena 75-jagi ávvudeapmi, muhto maiddái skeaŋka sihke boares ja ođđa lohkkiide, mii addá vejolašvuođa čiekŋudit rikkis ja máŋggabealat poehtalaš sisdollui.
«oskku miel hávdádedje olbmuid
bávttiide, juovaid sisa
bassi báikkiide
vihatkeahtes eatnamiidda
dieid suruhis vugiid lei girkui dehálaš
loahpahit
dákterikkit báhce duođaštussan
ahte ledje olbmot
eallán daid guolluin «
Gjennom denne utgivelsen blir vi kjent med kunstneren Synnøve Persens litterære reise gjennom snart femti år. Boka gir oss mulighet til å oppleve diktene i sammenheng, og er en gave – ikke bare i anledning av hennes 75 års feiringen – men også en fin anledning til å la seg berike av Persens mangesidige og rike poetiske fortellinger.
Tekst på nordsamisk. Boka er også gitt ut i norsk utgave.
Gjennom de siste ti-årene har samisk kunst fått mye oppmerksomhet, både i Norden og verden for øvrig. Synnøve Persen har siden 1970-tallet vært en sentral person i organiseringen av samiske kunstnere og forfattere. Hun har hele tiden vært en stemme man har lyttet til i samisk samfunnsliv.
Den samiske kulturen har en lang muntlig fortellertradisjon. Mange av de samiske eventyrene er skumle, og er blitt brukt aktivt i barneoppdragelsen for å lære barna å ha respekt for naturen, og for å lære dem om dyr. Som urfolk lever mange samer av primærnæring og i pakt med naturen, og er utsatt for sterke naturkrefter, særlig om vinteren.
I denne boka har Karen Anne Buljo gjort et utvalg av ti samiske eventyr og bearbeidet dem. I den muntlige fortellertradisjonen tilpasser fortelleren innholdet og dramaturgien til tilhørerne og alderen deres.
Buljo har her tilpasset eventyrene til aldersgruppen 6 -12 år.
Eventyrene har hun valgt ut for å representere både kyst- og innlandskultur og opprinnelsesfortellinger som forklarer barn hvorfor og hvordan dyr og mennesker er som de er. Eventyrene inneholder kloke råd og livsvisdom som gis gjennom generasjoner fra besteforeldre til barn.
Har du noen som forteller eventyr og fortellinger til deg? Det har Magnus. Áddjá forteller allslags historier. Magnus har oppdaget at folk kaster søppel i havet, og så skylles det i land. Han snakker med áddjá om dette. Og da forteller áddjá om havets mor. Om natta har Magnus en underlig drøm.
Parallelltekst på nordsamisk og norsk. Boka er illustrert av Nina Marie Andersen. Oversettelse til nordsamisk av Maaren Palismaa. For aldersgruppen 3-6 år.
– Lea go dus muhtin gii muitala dutnje máidnasiid ja muitalusaid? Magnusis gal lea. Su áddjá muitala sutnje vaikko guđelágan muitalusaid. Magnus lea fuobmán ahte olbmot bálkot ruskkaid merrii, ja dat de rivdet gáddái. Dán ášši birra son ságastallá ádjáin. Ja de muitala áddjá ábi eatni birra. Ihkku Magnus niegada ártegis niegu, čállá Iđut preassadieđáhusas girjji birra.
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer.
Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger på historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige på 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
