Molly har så innmari lyst på et kjæledyr. Mamma sier hun må kjøpe et lite kjæledyr. Og en babykrokodille er jo et lite kjæledyr. Men hva skjer når krokodillen vokser? Her er det action og spenning, og illustrasjonene understreker det samme. Spenstig og gøyal. Dette er en perfekt historie for startleseren.
Passer for aldersgruppen 4-8 år. Oversatt til sørsamisk av Jenny-Krihke Bendiksen. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Sørsamisk oversettelse av Flukten til verdens ende (2019). Den er første bok i spenningsserien Agent Elvin Griff.
11 år gamle Elvin Griff er på flukt. Han har rømt fra en topphemmelig agentskole hvor han har vært elev hele livet. Nå er folka fra skolen på jakt etter ham. Med smarte manøvrer klarer Edvin å holde agentene på avstand. Men han vet at de ikke vil gi opp jakten, og at han må komme seg langt bort. Derfor drar Edvin til Endevik.
Der møter møter han mobbere, slemme voksne og Lydia som har sine egne hemmeligheter.
Ingen av dem er klar over Elvin Griffs helt spesielle egenskaper. Edvin og Lydia blir et radarpar som er smarte, oppfinnsomme og blir helt avhengig av hverandre. Det oppstår både actionfylte og morsomme situasjoner.
Illustrert av Eivind Gulliksen. Oversatt til sørsamisk av Ellen Bull Jonassen. For aldergruppen 8-12 år. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Per har begynt på skolen. Barna får lov å komme hjem i helgene. De blir kjørt hjem og hentet tilbake til internatet med drosje. Per synes ikke det er like artig å være på skolen og internatet som det er hjemme. Derfor er han lei seg når han må være med drosjen tilbake til skolen igjen.
Per har fått 11 kroner av mor og far. Han leverer bare 1 krone til internatstyreren for oppbevaring, når han kommer tilbake på internatet. 10 kroner gjemmer han nede i kjelleren på internatet. Hva kommer til å skje med han hvis noen finner pengene han har gjemt?
Nordsamisk tekst. Illustrert av Ulrika Tapio Blind. For aldersgruppen 7-9 år.
Piera lea álgán skuvlii. Vahkkoloahpaid besset mánát ruovttus fitnat. Taxi-biila buktá sin ruoktot ja viežžá sin skuvlii. Piera mielas ii leat skuvllas ja internáhtas nu somá go ruovttus ja danin lea sus váivi go šaddá vuolgit skuvlii biilla mielde.
Piera lea ožžon 11 ruvnnu eatnis ja áhčis. Son addá dušše 1 ruvnnu internáhta eamida vuorkái go joavdá skuvlii. 10-ruvnnu son čiehká keallárii. Piera lea balus ja sávvá ahte beare jo son ii gávnnahala. Mo son de geavvá Pierain?
Hilbbán lea nu ilus, dušše njuikkoda go fuomáša návdevalvvi. Fáhkka ruohtasta olles leavttuin návddiid guvlui, njuiku ja njeazzu ja geahččala harrat dego návddit. Son lea boazu muhto háliida leahkit návdi. Mo son Hilbbániin geavvá?
Elle Májjá åpner ytterdøra og ser ut på gårdsplassen. –Oi!! Hva i all verden? Det er vårflom, hele gårdsplassen er fylt med vann, nesten helt opptil trappa. Hun ser at skjæra masjerer utenfor uthuset, der det ikke var flom enda.
Hvordan skal vi komme oss over vannet slik at vi kommer oss til skolen? Lemet visste hva han kunne gjøre. Han hentet den store trestampen bak uthuset og slik kunne de ro over flommen til den andre siden.
Men så oppdaget de et skjærerein i toppen av et tre. Jovnna klatret selvfølgelig helt opp for å se om skjæra hadde lagt egg og klemte et egg så hardt at den ble knust. Lemet ble sint på Jovnna og Elle Májjá. – Hva har dere gjort? Ødelagt skjærereiret? Hvordan kommer skjæremor til å hevne dette tro? Skjæra er jo en magisk fugl.
For aldersgruppen 6-9 år. Illustrert av Katarzyna Kapusta.
Elle Májjá rabasta olgouvssa ja guovllasta olggos. –Oj! Mii ipmašiid? Láttu ihtán šilljui ja lea measta jo boardaga rájes jo? ribaha Elle Májjá jitnosit dadjat go healkkeha ja suorganemiin murdila eret uksagaskkas. Skire oidno sárčumin olgovistti laha, gosa ii lean vuos láttu dulvan.
Mo bat mii dál galgat beassat skuvlabusse lusa? Lemet lea hutkái ja viežžala stuorra stámppa olgovistti duohkin ja nu sii suhkalit nuppebeallái láddo.
De fuomášit skirebeasi muorrageažis ja Jovnna gorgŋesta muorrageahčái geahččat leatgo skirebeasis manit. Muhto mii geavai? Jovnna ribaha čárvet skiremani moallun. Lemet suhtai ja čeargu Jovnnain ja Elle Májjáin: – Maid bat doai dál leahppi? Skirebeasi billisteamin? Skire ii oaččo hárdit ja guhkkin eret beasi billistit! Skire lea noaideloddi! Maid son skireáhkku dál dahká?
Astrida gilvvagárdi (Astrids hage) er delt i to deler ; Astrid og Anton og Anton og Álgen.
I første del blir vi kjent med Soldahl-familien. Astrid, som er inngift i Soldahl-slekten, er veldig stolt av dette etternavnet. Sin egen slekt snakker hun ikke om. Astrids og Anders`liv blir endret når deres yngste barnebarn, Anton blir født. Han har ingen likhetstrekk med Soldahl-slekten slik som de andre barnebarna deres har. I første del får leseren vite om hendelser som har skjedd og om hemmeligheter i slekten.
Andre del av romanen : Anton og Álgen, handler om tilhørighet og søken etter sine aner. Anton, Astrids barnebarn studerer arkeologi og begynner å forske bestemoren sin slekt, som de ikke vet noe om. Astrid selv har skjult sitt opphav og skjemmes over den. Antons søken forsterker slektbåndene og slik blir Astrids bakgrunn mer verdsatt av slekten.
Første del av bok er gitt ut tidligere: Astrid ja Anton (2015).
Astrida gilvvagárdi románas leat guokte oasi; Astrid ja Anton ja Ánton ja Álgen. Dát romána lea ollesolbmuid várás.
Romána vuosttas oasis; Astrid ja Anton, oahpásmuvvat Soldahl-bearrašii. Astrid, gii lea náitalan Soldahl-sohkii, lea hirbmat goargat dainna sohka-namain. Son doalaha iežas soga čiegus áššiin. Astrid-áhku ja Anders-ádjá eallin rievdá go nuoramus mánáidmánná, Anton, riegáda. Anton ii sulastahte ii veaháš ge Soldahl-sogalaččaid nugo sudno eará mánáidmánát. Girječálli geažida dáhpáhusaid ja suollemasvuođaid ja dađistaga leahkkasit vástádusat.
Romána nuppi oasis: Anton ja Álgen, lea gullevašvuohta ja máttuid ohcaleapmi guovddážis. Anton, Astrid-áhku mánáidmánná lea lohkamin arkeologiija ja guorragoahtá Astrid-áhku soga, danne go ii dieđe dan birra nu olu. Astrid-áhkku ieš čiegadii iežas duogáža ja heahpanattai dainna. Antona guorahallan nanne sogabáttiid sogalaččaid gaskka. Dat dagaha ahte sogalaččat atnigohtet árvvus Astrid-áhku duogáža.
En fortelling om jenta Ássá sitt møte med huldrefolket, de underjordiske. Inspirert av samiske myter og sagn.
Ássá bor på et småbruk ved fjorden. Hun er ofte med foreldrene i fjøset, og ellers leker hun for seg selv. Noen ganger leker hun litt lenger unna, ved steinura. Foreldrene har advart barna mot å være så mye i ura. Folk før i tida hadde nemlig sett huldra der.
En vårdag går Ássá til lekeplassen sin ved ura, og Hirma kommer dit for å leke med henne igjen. Men denne gang lokker Hirma henne med hjem til seg, hun lokker henne bort til en stor steinblokk.
Ássá kommer ikke på det som foreldrene har sagt: «Ikke gå for langt inn i ura!» Så Ássá følger etter Hirma, og de kryper under steinblokka og under en bergheller og gjennom en trang hule. Det viser seg at Hirma er en huldrejente, og Ássá blir redd …
For aldergruppen 6-9 år. Lulesamisk tekst. Illustrert av Nina Marie Andersen.
ISBN: 9788276012972. Idut, 2025. 31 sider. Innbundet. 269.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
En fortelling om den mytiske krabben Bárrá som bor på havets dyp. Oppfølger til boken Bárrá (2001).
Piera er ute på fjorden og fisker med dorg. Han får godt med fisk, men også mye småsei, de vil han ikke ha og kaster dem uti. Så oppdager Piera at et merkelig vesen følger etter båten hans. Han ror i land, og mens han står på kaia og sløyer fisk, ser han til sin forskrekkelse at det skremmende vesenet kommer i land.
Piera blir redd og rømmer inn i naustet. Mihkkil-áddjá sin geitebukk går til angrep på monsteret, og det blir en hard og rå kamp …
For aldersgruppen 6-9 år. Lulesamisk tekst. Illustrert av Gustav Kvaal.
Máhtteádjá mánát (Mattis` etterkommere) er en redigert versjon av den tidligere utgitte roman-trilogien til Jovnna-Ánde Vest – Árbbolaččat (Arvingene).
Handlingen skjer hovedsaklig på den fiktive Mattis-plassen på finsk siden av Tanaelvens bredder. Romanen handler om livet til Mattis´ etterkommere etter krigen og frem til 1980-tallet, da den moderne tida gjorde inntog i Sápmi.
Boka er ikke en detaljert geografisk eller historisk beskrivelse av livet i Tana-dalen, men en fortelling som følger livet til en slekt fra Tanadalen frem til i dag.
Hovedtema i trilogien er om hvordan utviklingen og den nye tiden påvirker livet i Sápmi.
Diktene handler om hvordan menneskenes hverdagsliv flettes sammen med naturens årstider av forfatterens levende og kulturrike språk og samisk tenkemåte.
Mennesket kan hente krefter og hjelp fra naturen til å bearbeide og hele sine egne tunge byrder og sorger men også finne gleder og krefter til nytt håp. Naturen beskytter og gir krefter til mennesket når en selv er sliten og lei og ikke har krefter til å komme seg videre i livet.
Dáin divttain muitaluvvo man láhkai olbmo juohkebeaivválaš eallin ja luonddu áigodagat leat bárgiduvvon oktii, girječálli ealli ja rikkis sámi njálmmálaš gielain ja jurddašanvugiin. Divttat leat čállojuvvon olbmuid ja luonddu lotnolas ovttasbirgema birra.
Olmmoš sáhttá oažžut návccaid, jeđđehusa ja veahki luonddus dálkkodandihtii iežas lossa deattuide ja morrašiidda, muhto sáhttá maiddái gávdnat iluid ja návccaid ođđa doaivagiin. Luondu áittarda ja fámuiduhttá olbmo su návccahisvuođas.
Divttain vuhtto maiddái ahte buolvvat leat buolvvaide oahpahan mo áittardit ja gudnejahttit luonddu ja buot daid sierralágan sivdnádusaid mat doppe ásset.
