Stikkord: Nord-Norge

  • Læstadianismens historie i Norge

    Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet.

    I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid.

    Tema som etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale momenter når utviklingen av bevegelsen drøftes.

    Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen. Bengt-Ove Andreassen, professor i religionsvitenskap, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), Rolf Inge Larsen, førsteamanuensis i historie, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), og Roald E. Kristiansen, pensjonert førsteamanuensis i religionsvitenskap, ved Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap.

    ISBN:  978-82-8104-563-7. Orkana Akademisk, 2024. 535 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Fragmenter av Nord-Norges fortid

    Arkeologiske gjenstander er unike kilder til ny innsikt, som utfordrer og utvider vår kunnskap om hvordan folk levde i eldre tider. De er den eneste direkte kilden til mange tusen års forhistorie, men funnene er også utgangspunkt for å se og forstå andre sider ved samfunnet enn det som etter hvert kan leses ut av skrevne dokumenter.

    Høsten 2022 feiret Norges arktiske universitetsmuseum (tidligere Tromsø Museum) 150-årsjubileum. Museet har gjennom alle disse årene mottatt gjenstander fra hele landsdelen, og de arkeologiske samlingene omfatter i dag hundretusener av funn.

    I boken presenteres et lite utvalg av disse funnene, fra steinalderen til historisk tid. De danner utgangspunkt for noen av de uendelig mange fortellingene som samlingene rommer. Boka inneholder 14 artikler, skrevet av arkeologer ved UiT Norges arktiske universitet, Det unike ved materialet er fanget i gjenstandsportretter av museets fotograf, Mari Karlstad. Roger Jørgensen, Marianne Skandfer og Inger Storli er redaktører.

    Blant artiklene er De første – om Kjelmøyfunnene og deres skjebne i norsk arkeologi skrevet av Bjørnar J. Olsen og Bjørnen sover ikke – spor etter samiske bjørnegraver i museets magasiner av Ingrid Sommereth. Stephen Wickler har skrevet om bakstheller og kvernsteiner og Knut Helskog om ski og truger i fennoskandias forhistorie.

    ISBN: 978-828104-594-1. Orkana Akademisk, 2024. 359 sider. Innbundet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Anne Solfrid Nymo Olli: Siesá biigá

    Anne Olli har gitt ut roman på nordsamisk hvor ungdom er målgruppe.

    Hovedpersonen heter Karen, og hun blir kalt for Handelsbuktas Finn Karen. Hun ble kjent med Erik i Tromsø, men hun elsker ham ikke slik som det er forventet av henne. Erik har invitert henne med seg hjem for å hilse på sine foreldre, men Karen ville ikke det. Hun reiste heller til sin tante Berit.

    Karen har ikke lyst å fortsette utdanningen i Tromsø, men ønsker heller å fortsette på skole i Alta for å slippe unna kjæresten hun hadde i Tromsø.

    I huset til tante opplever hun mange uforklarlige ting. I søvne kjenner hun noen som berører hennes føtter. Disse mystiske tingene skremmer henne. Og når tante Berit ringer så forteller hun tanten om  sine opplevelser.

    Váldopersovnna namma lea Káre ja su gohčodit Hándalgohpi Fiinná Káre .
    Káre oahpásmuvai Erkkiin Tromssas, muhto ii dattetge  ráhkis su nugo galggašii.  Erkke lei bovden su vuolgit mielde dearvvahit su váhnenguovtto geasseluomus. Káre ii vuolgge dohko. Son vulggii baicce biigot iežas siesá Bireha. 

    Káre ii hálit joatkit oahpuin Tromssas, muhto háliida baicce joatkit skuvlavázzima Álttás. (Danin go son ii hálit oaidnit irggis mii sus lei Tromssas).

    Siesá dálus vásiha son máŋga imašlaš ášši,  Ádjagasas dovdá son muhtima gii njávkkada su julggiid. Dákkár imašlaš áššit baldet su, ja go siessá čuojaha telefovnnain sutnje, de muitala Káre iežas vásáhusaid.

    ISBN: 978-82-329-0488-4. Davvi girji, 2024. 257 sider. Innbundet. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi

  • Roald Larsen: Isgåten og andre oppsiktsvekkende fortellinger

    Hva var det som hadde forårsaket et digert hull i isen på Indre Fiskelausvatnet i Balsfjord og flyttet svære uskadde isblokker langt fra det åpne hullet? Eksperter fra ulike hold forsøker å løse isgåten.

    Les også fortellinger om den skumle kjerringa i Brønnøysund, den kraftige vindrossen på en stille sommerdag på Kleppstad i Lofoten, en hellig mann fra vikingtiden som stoppet arbeidet til et byggefirma i Salten, spøkelser på Frisørhuset Tromsø, den stygge lyden i Kautokeino, en sjelelig reise fra Alta til Karasjok-området og den døde jenta som satt fast i et tragisk minne i Varangerbotn.

    Med god sans for timing presenteres tankevekkende og varme sagn med mørke temaer. Noen av dem er også skrekkelig morsomme, som f.eks. «Fjertekongen i Kvænangen», et artig og illeluktende mesterverk.

    Roald Larsen har gitt ut bok nummer 14 i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge.

    ISBN: 978-82-92742-37-2. Arktisk forlag, 2023. 160 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

  • Linn Jørgensen & Jeanette Austad: Livet i nord – på seks språk/Arctic Life – in six languages

    omslagsbilde til Livet i norsLinn Jørgensen fra Vadsø har sammen med Jeanetter Austrad fra Tromsø gitt ut en kartonert pekebok for barn med ord for arktiske fenomener, mat, flora og fauna på 6 språk: norsk, nordsamisk, kvensk, finsk, engelsk og tysk. 

    Noen av de første ordene vi lærer kan være mygg, torsk, ski og snømann, eller kanskje sääski om du snakker kvensk, eller čuoika om du snakker nordsamisk. 

    Denne boken vil passe for små barn, med tykke kartongsider å bla i, men er også fin for voksne som er nysgjerrige på språk i nord. Boka vil også passe for turister som besøker Norge og Nord-Norge.

    Samene er Norges urbefolkning, mens kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Arktis er en benevnelse på hav- og landområdene rundt Nordpolen. Svalbard og Jan Mayen er innenfor det arktiske området, og selv om det er litt upresist har det likevel blitt vanlig å kalle hele Nord-Norge for en del av Arktis.

    Til tross for at det er kaldt stort sett hele året – og det er 12 grader i havet midtsommers – ville de fleste av oss ikke byttet ut livet her oppe mot noe. Det er kun her vi kan bade i iskaldt hav, sove under midnattssol og lage engler i snøen mens nordlyset danser på himmelen.

    Linn med ny bok på seks språk (Torbjørn Ittelin, 21.06.23, Ságat)

    Utenfor Allfarvei forlag, 2023. 48 s. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

  • Linn Jørgensen & Jeanette Austad: Livet i nord – på seks språk/Arctic Life – in six languages

    Linn Jørgensen fra Vadsø har sammen med Jeanetter Austrad fra Tromsø gitt ut en kartonert pekebok for barn med ord for arktiske fenomener, mat, flora og fauna på 6 språk: norsk, nordsamisk, kvensk, finsk, engelsk og tysk. 

    Noen av de første ordene vi lærer kan være mygg, torsk, ski og snømann, eller kanskje sääski om du snakker kvensk, eller čuoika om du snakker nordsamisk. 

    Denne boken vil passe for små barn, med tykke kartongsider å bla i, men er også fin for voksne som er nysgjerrige på språk i nord. Boka vil også passe for turister som besøker Norge og Nord-Norge.

    Samene er Norges urbefolkning, mens kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Arktis er en benevnelse på hav- og landområdene rundt Nordpolen. Svalbard og Jan Mayen er innenfor det arktiske området, og selv om det er litt upresist har det likevel blitt vanlig å kalle hele Nord-Norge for en del av Arktis.

    Til tross for at det er kaldt stort sett hele året – og det er 12 grader i havet midtsommers – ville de fleste av oss ikke byttet ut livet her oppe mot noe. Det er kun her vi kan bade i iskaldt hav, sove under midnattssol og lage engler i snøen mens nordlyset danser på himmelen.

    Linn med ny bok på seks språk (Torbjørn Ittelin, 21.06.23, Ságat)

    Livet i nord på seks språk (Thale Igeland Eilertsen, 23.06.23, Ruijan Kaiku)

    Utenfor Allfarvei forlag, 2023. 48 s. 329.- (kan kjøpes gjennom GávpiBiblioteksentralen og AdLibris blant andre)

  • Roald Larsen: Blant gjengangere, småfolk og handspåleggere

    Bok nummer 13 i Roald Larsens serie Levende sagntradisjon i Nord-Norge.

    Hva er galt med maskinen i bowlinghallen? Fortellinga beretter hvordan det på uforklarlig vis stadig blir feil på den. Reparatørene og eierne klør seg i hodet. Les også fortellinger om familien i Brønnøy som hadde nok med fisk enda det var svart hav, mannen i Bodø som ikke skjønte at han var død, den synske jegeren i Narvik, jenta i Tromsø som ble gandet, den urolige hytta i Nordreisa, spådommen som ingen trodde på i Hammerfest, spøkelsene som flyttet tunge gravemaskiner i Lakselv og den beryktede trollmannen i Pasvik.

    Tankevekkende og spennende fortellinger med mange overraskende vendinger.

    Nye sagn fra Larsen: – Her er hjelpere, gandere, forvarslere og sanndrømte (Torbjørn O. Karlsen, 28.11.2022, Framtid i nord)

    ISBN: 978-82-92742-36-5. Arktisk forlag, 2022. 160 s. Heftet. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

  • Maren Uthaug: Og sånn blei det

    Maren Uthaugs debutroman Og sådan blev det (2013) er oversatt til nynorsk av Ingvild Holvik.

    Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord – bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku.

    Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar – for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå.

    Romanen kom ut i 2014 på norsk bokmål: Sånn ble det (2014). Den er også gitt ut på nordsamisk: Nu dal lei (2016).

    Boka er også gitt ut som pocketbok,  e-bok og digital lydbok. Tilgjengelig i Bookbites.

    Bokomtale: Følsomt, sårt og humoristisk om samisk rotløshet og fremmedhet (Jorunn Eikjok, Ságat, 07.06.22)

    Eksohta­laš leahkit sápme­lažžan Dán­márkkus (Nils Gjerstad, Ávvir, 23.04.22)

    Maren Uthaug aktuell med romanen «Og sånn blei det» (Hannah Persen, 28.03.22, Ságat)

    ISBN: 978-82-340-0722-4. Samlaget, 2022. 239 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

    Lydbok: 9788234008818/E-bok: 9788234007231 (ebok.no, bsebok)

  • Noen salmer fra nord

    Nytt opplag av Salmer fra nord (2011).

    Boken inneholder salmer av Elias Blix og Petter Dass, salmer fra samisk, læstadiansk og kvensk/finsk tradisjon, noen religiøse folketoner fra Nordland, og salmer og sanger fra vår egen tid. Med alfabetisk register.

    Salmene er på bokmål, dialekt, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, svensk og sørsamisk.

    Svein Malmbekk og Ragnhild Strauman er er redaktører.

    ISBN: 978-82-8104-069-4. Orkana, 2019. 303 s. Innb. 249.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

  • Ellen Thorsdalen: Mors døtre

    Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.

    For å nå målet at alle skulle lære norsk, valgte myndigheten å starte i skolen. Der møtte de alle barna da det var obligatorisk skolegang. Foreldrene sendte barna til en skole som tvang dem til å følge og forstå undervisningen som foregikk på norsk fra første skoledag. Etter første verdenskrig strammet styresmaktene grepet. Sitt eget morsmål fikk de samisktalende barna ikke bruke, ikke en gang i friminutt.

    Noen trosset likevel taperstemplet skolen hadde gitt dem. I denne romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.

    Ellen Thorsdalen er  fra Skibotn i Nord-Troms.

    Mors døtre – ei bok for Sannhets- og forsoningskommisjonen (bokanmeldelse av Jan Oscar Bodøgaard 04.04.2019)

    Fortsatt mye bitterhet og sinne blant de nå godt voksne menneskene (Reidar Ingebrigtsen, 05.02.19, Folkebladet)

    Fokuserer på kvinnene (Johanne P. Elvestad, 27.11.18, Framtid i Nord)

    Håper Sannhetskommisjonen leser boka (Anne Mari Rahkonen Berg, 20.11.18, NRK Kvensk)

    Ungene led fælt på skolen (Arne Hauge, Ruijan Kaiku, 27.11.18)

    Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/mors-dotre_ellen-thorsdalen/

    ISBN:978 8282-6330-9-3. ČálliidLágádus, 2018. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og  adlibris)