Det er en sterk og stilren fortelling om å finne sin egen vei i reindrifta og ikke minst i kjærligheten. Forholdet mellom Ante og Madtse er en banebrytende historie om kjærlighet mellom gutter i samisk kultur.
Åse Klemensson har oversatt en forkortet versjon av romanen. Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
I denne romanen fordyper Harnesk seg i en annen del av samisk historie og i sin egen lulesamiske slekts skjebne. Vi følger to kvinners liv i to ulike tidsepoker. Majalis fra 1980-tallet og frem til i dag og Nienna på 1600-tallet. Temaer er morsrollen og utnytteIsen av Sápmi, skildret med stor innlevelse og Harnesks unike og varme språkglede.
Majalis er utslått av den store verden og ulykkelig kjærlighet når hun vender tilbake til foreldrenes hjem fra Dublin. Bak det lune og kjente aner man at det ikke alltid har vært så bra hjemme heller.
Nå er begge foreldrene døde, og Majalis blar gjennom morens dagbok på jakt etter svar. Samtidig danner hun en treenighet med naboene Stigga og Torsten for å prøve å sette en stopper for den truende utnyttelsen av landet og fjellet i nærområdet. På 1600-tallet kjempet en kvinne ved navn Nienna på samme sted mot herrenes rå uvitenhet om naturkreftene.
Gruvetrusselen i Mödramärg er fiktiv, men akkurat nå pågår en rekke lignende prosesser rundt om i Sápmi der samer og naturvernorganisasjoner kjemper for å beskytte landet.
Svensk tekst.
Tina Harnesk er fra Jokkmokk og bor i Arvidsjaur. Debutromanen Folk som sår i snö (2022) ble kåret til Årets bok 2023 i Sverige og rettighetene er solgt til 20 land.
Bok om den svensk-samiske tekstilkunstneren Britta Marakatt-Labbas kunst formgitt av Milena Karlsson.
På 130 bildesider vises over 90 kunstverk, de fleste fra de siste årenes rike produksjon.
Boken inneholder i tillegg dikt av poeten Linnea Axelsson, en samtale med kunstneren og skribenten Lena Ylipää og kunstneren selv og tre nyskrevne essays av kulturviteren Britt Kramvig, kurator og kunstviteren Heather Igloliorte, og kunsviter og skribent Jan-Erik Lundström, som også er bokens redaktør.
Tekst på nordsamisk, svensk og engelsk. LundströmWorlds är trespråkig—samiska, svenska och engelska.
Ingen skal komme og fortelle 85 år gamle Máriddja når hun skal dø. Og det er ingen som skal fortelle hennes mann Biera, om kreftdiagnosen hennes. Siri i den nye telefonen er den eneste hun kan rådføre seg meg i full fortrolighet.
Det er på høy tid at Máriddja finner gutten de en gang elsket som sin egen sønn. Både Biera og hun trenger hans hjelp. I en visjon så Biera gutten som en voksen iført uniform. Så nå må Máriddja sørge for at alle slags uniformerte menn kommer innom slik at hun kan få sønnen sin hjem – det er på tide å starte et bål og skyte en elg.
Oversatt til finsk av Leena Virtanen. Omslagsillustrasjonen er laget av Britta Marakatt-Labba.
Vilpittömässä esikoisromaanissa punoutuvat lomittain riehakas huumori ja suru menetetyistä perinteistä.
Máriddjá saa tietää, ettei elä enää kauan. Omapäinen 85-vuotias hyväksyy kohtalonsa rauhallisella raivolla ja keskittyy olennaiseen: kukaan ei saa tietää syöpädiagnoosista, ei etenkään aviomies Biera, joka sairastaa dementiaa. Perinteisesti saamelaisperheissä nuoret polvet huolehtivat vanhemmista, mutta Máriddjá ja Biera eivät koskaan saaneet lapsia. Aikoinaan heidän perhepiiriinsä kuitenkin kuului pieni poika, jota he rakastivat. Missä poika on nyt? Máriddjálla on kiire saada asiat järjestykseen. Yhdessä Máriddjá ja hänen uusi uskottunsa, puhelinkojeaparaatista konemaisella äänellä vastaileva Sire, laativat suunnitelman.
Når Ingá, hennes mor Rávdná og tante Anne kommer nordover er deres sommerboplass allerede under vann. Vattenfall har uten forvarsel igjen oversvømt innsjøen. I dypet kan du skimte takene på hyttene mens de ror ut for å redde det de kan.
Rávdná bestemmer seg for å bygge et ekte hus, selv om hun egentlig ikke får lov til det som nomadesame. Hun protesterer og bli stadig mer isolert. Datteren ønsker å legge alt bakom seg for å bli som alle andre.
Oversatt til nordsamisk av Lea Simma.
Go Iŋgá, su eadni Rávdná ja Ánne-muoŧŧá ollejit davás de lea sin geasseorohat juo čáze vuolde. Fitnodat lea dieđitkeahttá fas dulvadan jávrri ja fávllis oidnostit ain goađit, go sii suga vigget gádjut oamiset. Ruovttuhisvuohta boktá Rávnná vuosttildanheakka muhto ii giige doppe leat ovdal vuosttildan. Sii ceggejit dáloža jávregáddái, vaikko ii leat lobálaš johttisámiide.
Joná Gusttu Elin Anna almmuha vuosttaš romána, mii lea muitalus golbma nissona birra geat ellet ahcci čázi suoivvanis. Go sin ráhkis jávri šaddá váralaš mearran hádjosa sin orohat dađistaga.
Elin Anna Labba romandebuterer med en fortelling om samebyene som ble lagt under vann når Sverige ble moderne på 1900-tallet og det var behov for vannkraft til den voksende svenske industrien.
Når Ingá og moren Rávdná og tante Anne kommer til sin sommerboplass ligger den allerede under vann. Vattenfall har uten forvarsel igjen oversvømt innsjøen. I dypet kan du skimte takene på hyttene mens de ror ut for å redde det de kan.
Rundt dem kommer det moderne samfunnet nærmere, men de nye kraftlinjene trekkes høyt over dem, uten å koble seg til. I luften knitrer strømmen og fuglenes kvitring forsvinner.
Når Rávdná bestemmer seg for å bygge et ekte hus, selv om hun egentlig ikke får lov til det som nomadesame. Hun protesterer og bli stadig mer isolert. Datteren ønsker å legge alt bakom seg for å bli som alle andre.
Svensk tekst. Romanen er gitt ut som e-bok og lydbok og også gitt ut i nordsamisk oversettelse: Ale mana merrii (2024).
Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på nomadeskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge.
Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
En fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Nomadeskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.
Oversatt til norsk av Magne Tørring. Den er også gitt ut som e-bok og lydbok.
Straff er bok nummer 2 i Laestadius’ Sápmitrilogien. Bok nummer 1 var Stöld (2021). Den er oversatt til mange språk, blant dem norsk: Stjålet (2021)og nordsamisk: Suoladeapmi (2022).
Ingen på skolen tror på Vilda når hun sier at hun er same. Hun må svare på tusen spørsmål: Prater du samisk? Har du reinsdyr? Er faren din same?
Det er som om Vilda ikke er bra nok, men hun har bestemt seg for å endre på det. Hun skal begynne å kle seg i kofte og spørre morfar, den eneste i familien som snakker samisk, om å lære henne språket. Da kan ingen stille henne slike spørsmål igjen.
Men når morfar plutselig dør endrer alt seg. Nå må Vilda finne fram til det samiske på egen hånd. I begravelsen treffer hun Samuel, som har alt det Vilda savner: Kofta, reinsdyrene og språket. Kanskje er han den hun behøver? En bok om sorg, kjærlighet og om retten til å selv definere hvem man er.
Moa Backe Åstot er reindriftssame, bosatt i Jokkmokk. Hun debuterte med ungdomsromanen Himlabrand (2021) som hun fikk flere priser for. Hun ble nominert til Augustprisen og Nordisk Råds Barne-og ungdomslitteraturpris.
Oversatt til norsk av Nina Aspen. Fortelling for ungdomstrinnet. Boka er også gitt ut som ebok.
Pitesamiske sagn og fortellinger fra for over 130 år siden har blitt hentet fram fra glemselen, og presenteres på moderne svensk og pitesamisk.
Ignác Halász (1855-1901) var en ungarsk språkforsker som gjestet sør- og pitesamiske områder i flere runder fra 1884 til 1891. I 1893 ga han ut en samling med sagn og fortellinger som han hadde hørt hos familien Stomak fra Arjeplog.
Nå har Peter Steggo og Inger Fjällås laget en flott populærutgave av et utvalg av stoffet. Boka er illustrert av Stina Renberg.
Blant fortellingene er månen som griller en familie, de underjordiske som stjal en stájnak, rávvga som herjer med menneskes båt, om konfirmantene og dødningene, den onde presten og stallos brud. Har du mageknipe eller tannverk finnes her også råd.
The story of a young Sámi girl’s coming-of-age, and a powerful fable about family, identity and justice.
Nine-year-old Elsa lives just north of the Arctic Circle. She and her family are Sámi – Scandinavia’s indigenous people – and make their living herding reindeer. One morning when Elsa goes skiing alone, she witnesses a man brutally killing her reindeer calf, Nástegallu. Elsa recognises the man but refuses to tell anyone – least of all the Swedish police force – about what she saw. Instead, she carries her secret as a dark weight on her heart.
Elsa comes of age fighting two wars: one within her community, where male elders expect young women to know their place; and against the ever-escalating wave of prejudice and violence against the Sámi. When Elsa finds herself the target of the man who killed her reindeer calf all those years ago, something inside of her finally breaks. The guilt, fear, and anger she’s been carrying since childhood come crashing over her like an avalanche, and will lead Elsa to a final catastrophic confrontation.
Oversettelse til engelsk av