Per har begynt på skolen. Barna får lov å komme hjem i helgene. De blir kjørt hjem og hentet tilbake til internatet med drosje. Per synes ikke det er like artig å være på skolen og internatet som det er hjemme. Derfor er han lei seg når han må være med drosjen tilbake til skolen igjen.
Per har fått 11 kroner av mor og far. Han leverer bare 1 krone til internatstyreren for oppbevaring, når han kommer tilbake på internatet. 10 kroner gjemmer han nede i kjelleren på internatet. Hva kommer til å skje med han hvis noen finner pengene han har gjemt?
Nordsamisk tekst. Illustrert av Ulrika Tapio Blind. For aldersgruppen 7-9 år.
Piera lea álgán skuvlii. Vahkkoloahpaid besset mánát ruovttus fitnat. Taxi-biila buktá sin ruoktot ja viežžá sin skuvlii. Piera mielas ii leat skuvllas ja internáhtas nu somá go ruovttus ja danin lea sus váivi go šaddá vuolgit skuvlii biilla mielde.
Piera lea ožžon 11 ruvnnu eatnis ja áhčis. Son addá dušše 1 ruvnnu internáhta eamida vuorkái go joavdá skuvlii. 10-ruvnnu son čiehká keallárii. Piera lea balus ja sávvá ahte beare jo son ii gávnnahala. Mo son de geavvá Pierain?
Foråret, 1942. Da datteren Ingá, mor Rávdná og moster Ánne vender hjem til deres teltkåte for sommeren står samerbyen under vand. Uden forvarsel har Selskabet, den store vandkraftsindustri, opdæmmet søen i fremskridtets navn og skabt massiv hjemløshed og rådvildhed blandt samerne.
Den rebelske Rávdná kæmper en indædt kamp for Samernes ret til at bosætte sig, mens hendes pragmatiske datter Ingá kun drømmer om at lægge fortiden bag sig og bevare det liv, hun altid har kendt.
Den rebelske Rávdná kæmper en indædt kamp for Samernes ret til at bosætte sig, mens hendes pragmatiske datter Ingá kun drømmer om at lægge fortiden bag sig og bevare det liv, hun altid har kendt.
Sejl ikke til havet er fortælling om tre kvinder, som tørner sammen med den store verden, mens de prøver at finde sig selv i livet, historien og traditionerne. En episk familiesaga om et liv med forliste drømme og længsler – og om mordet på en sø, som er sit eget levende, pulserende væsen.
Oversettelse til dansk av Nanna Lund.
ISBN: 9788702421187. Gyldendal, 2025. 392 sider. Heftet. 326.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer.
Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger på historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige på 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Romanen andler om 13-årige Agnes som skal tilbringe sommerferien hos sine besteforeldre i Soppero og med kjæresten Henrik. Men det går ikke helt som planlagt. Henrik er holder henne på avstand og det viser seg at hans mor ikke ønsker at han skal omgås og slett ikke være kjæreste med en slik halvsame som henne som ikke kan snakke samisk.
Som belønning har han fått en firhjuling. De begynner allikevel å møtes i hemmelighet.
Agnes er nå mer sikker på sin egen samiske identitet, men møter motstand fra andre. Agnes har svensk pappa og samisk mor som ikke har snakket samisk siden hun reiste fra Soppero som meget ung.
For aldergruppen 12-15 år. Oversatt til enaresamisk av Sáárákáisá Seurujärvi.
Romanen skildrer hvordan samiske barn ble skilt fra sine familier. De ble tvunget til å gå på nomadeskoler hvor det var forbudt å snakke samisk og hvor de fikk lære at dere egen kultur var noe å skjemmes over.
Fortellingen er basert på virkelige hendelser med utgangspunkt i et av den svenske statens største svik mot samene. Nomadeskolen har ødelagt generasjoner og resultert i tap av språk, skam og brutte familiebånd.
Oversatt til engelsk av Rachel Willson-Boyles.
In the 1950s near the Arctic Circle, seven-year-olds Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge, and Anne-Risten are taken from their families. As children of Sámi reindeer herders, the Swedish state has mandated they attend a “nomad school” where they are forbidden to speak their native language. As the children visit home only sporadically, their parents know little about the abuse they face, much of it at the hands of the housemother, Rita. Those who dare to speak up are silenced.
Thirty years later, the five children have chosen different paths to cope with the past. Else-Maj holds strong in her Sámi identity but has turned to religion for comfort, while Anne-Risten now goes by Anne to hide her heritage from friends. Nilsa herds reindeer like his father but harbors a lot of anger, and Jon-Ante struggles with traumatic memories from the school. Then there’s Marge, who is about to adopt a daughter from Colombia, but can’t help questioning if it’s right to take a child from her homeland.
Then suddenly, housemother Rita reappears. Now an old, frail woman claiming to have God on her side, she acts like nothing ever happened. But the five former students have neither forgotten nor forgiven her. As the narrative shifts between each of their perspectives, the novel asks: If you had the chance to punish the person who hurt you as a child, would you?
Based on the author’s family story, Punished is a searing novel about loss, memory, cultural erasure, and community that vibrates with righteous rage over one nation’s greatest betrayals of its native people.
ISBN: 9781668045510. Simon & Schuster, 2025. 448 sider. Heftet. 231.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)
Den er en sterk og nær historie om identitet, kjærlighet og tilhørighet i et samisk miljø.
Romanen handler om Ánte som tilhører en reindriftsfamilie i Jokkmokk. For han er det selvsagt at han som familiens eneste barn, skal følge tradisjonene og arbeide innen reindrift.
Men plutselig så er det noe annet der som lokker og trekker. Hans følelser for bestevennen Erik har utviklet seg til noe større.
Oversatt til engelsk av Eva Apelqvist.
Ánte’s life has been steeped in Sámi tradition. It is indisputable to him that he, an only child, will keep working with the reindeer. But there is something else too, something tugging at him: his feelings for his best friend Erik have changed, grown into something bigger. Ánte is so aware of Erik and his body in relation to his own; everything he does matters so much. What would people say if they knew? And how does Erik feel? And Erik’s voice just the push of a button away. Ánte couldn’t answer, could he? But how could he ignore it? Fire From the Sky will warm your heart as Ánte experiences the magical, soul-combusting feeling of first love.
Moa Backe Åstots ungdomsroman Himlabrand (2021) i lulesamisk oversettelse. Den er en sterk og nær historie om identitet, kjærlighet og tilhørighet i et samisk miljø.
Romanen handler om Ánte som tilhører en reindriftsfamilie i Jokkmokk. For han er det selvsagt at han som familiens eneste barn, skal følge tradisjonene og arbeide innen reindrift.
Men plutselig så er det noe annet der som lokker og trekker. Hans følelser for bestevennen Erik har utviklet seg til noe større.
Oversatt til lulesamisk av Are Tjihkkom. For aldersgruppen 13-16 år.
Ánte diehtá suv boahtte ájgge le má ällobargon joarkedimen árbbedábev. Soames biejve så de gis gullagoahtá juojddá iehtjádav, juojddá ållu ådåv, ja dát gullo má guojmmásis Erikij lájddi. Valla Ántij ij la álkke iemev ja ådåv viessot vil de váni diedek, majt nuppe ussjoli ja sierra láhkáj majt Erik ussjol. Le gus lik máhttelis aktidit nåv sierra ájmojt?
Almmesjnjibtjo le subtsas nuorajda gieresvuodas ja gulojs, árbes ja ájges, hásstalusájs ja tjoavddusijs.
ISBN: 978-82-94110-01-8. Tjihkkom Almmudahka, 2025. 231 sider. Innbundet. 250.-(boka kan bestilles via e-post til: are.tjihkkom@gmail.com eller hos Árran og Biblioteksentralen)
Tredje tospråklige bok i Anna Nutti Wiandts serie Barnen i Sápmi har juleforberedelser som tema.
Denne handler om Niilla som bor på svensk side av Sápmi. Når foreldrene arbeider med reinflokken bor han hos sin áhkku.
Jula nærmer seg og sammen holder de på med hverdagssŧsler og áhkku forteller blant annet om hvorfor isringen henges opp.
Niillas sin bestevenn og tremenning Li bor på Öland og de holder kontakt gjennom videosamtaler. I en samtale sammenligner de sine ønskelister og de har mange likheter. Men det aller største ønsket til Niilla er at Li skal komme på besøk i julen.
Boka har tekst på svensk og nordsamisk. Helena Partapouli har oversatt til nordsamisk. Boka er illustrert av Emil Juuso. For aldersgruppen 6-9 år.
Niilla orru ruoŧabeal Sámis. Go Niilla váhnemat leaba boazomeahcis Niilla láve orrut áhkuin. Juovllat lahkonit ja ovttas soai dahkaba árgebeaivve hommáid ja áhkku muitala manin jiekŋarieggá gozastuvvo.
Niilla buoremus rádná ja sohka Li orru Ölandas. Soai láveba ságastit video bakto skuvlla ja árgábeaivvi birra, ja de sáhttiba buohtastit sávvanlisttuid juovllaide.
