Stikkord: Nord-Sverige

  • Ann-Helén Laestadius: Punished

    Engelsk utgave av Ann-Helén Laestadius‘ roman Straff (2023), andre bok i Sápmitrilogien.

    Romanen skildrer hvordan samiske barn ble skilt fra sine familier. De ble tvunget til å gå på nomadeskoler hvor det var forbudt å snakke samisk og hvor de fikk lære at dere egen kultur var noe å skjemmes over.

    Fortellingen er basert på virkelige hendelser med utgangspunkt i et av den svenske statens største svik mot samene. Nomadeskolen har ødelagt generasjoner og resultert i tap av språk, skam og brutte familiebånd.

    Oversatt til engelsk av Rachel Willson-Boyles.

    In the 1950s near the Arctic Circle, seven-year-olds Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge, and Anne-Risten are taken from their families. As children of Sámi reindeer herders, the Swedish state has mandated they attend a “nomad school” where they are forbidden to speak their native language. As the children visit home only sporadically, their parents know little about the abuse they face, much of it at the hands of the housemother, Rita. Those who dare to speak up are silenced.

    Thirty years later, the five children have chosen different paths to cope with the past. Else-Maj holds strong in her Sámi identity but has turned to religion for comfort, while Anne-Risten now goes by Anne to hide her heritage from friends. Nilsa herds reindeer like his father but harbors a lot of anger, and Jon-Ante struggles with traumatic memories from the school. Then there’s Marge, who is about to adopt a daughter from Colombia, but can’t help questioning if it’s right to take a child from her homeland.

    Then suddenly, housemother Rita reappears. Now an old, frail woman claiming to have God on her side, she acts like nothing ever happened. But the five former students have neither forgotten nor forgiven her. As the narrative shifts between each of their perspectives, the novel asks: If you had the chance to punish the person who hurt you as a child, would you?

    Based on the author’s family story, Punished is a searing novel about loss, memory, cultural erasure, and community that vibrates with righteous rage over one nation’s greatest betrayals of its native people.

    ISBN: 9781668045510. Simon & Schuster, 2025. 448 sider. Heftet. 231.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

  • Moa Backe Åstot: Fire From the Sky

    Engelsk utgave av Moa Backe Åstots ungdomsroman Himlabrand (2021).

    Den er en sterk og nær historie om identitet, kjærlighet og tilhørighet i et samisk miljø.

    Romanen handler om Ánte som tilhører en reindriftsfamilie i Jokkmokk. For han er det selvsagt at han som familiens eneste barn, skal følge tradisjonene og arbeide innen reindrift.

    Men plutselig så er det noe annet der som lokker og trekker. Hans følelser for bestevennen Erik har utviklet seg til noe større.

    Oversatt til engelsk av Eva Apelqvist.

    Ánte’s life has been steeped in Sámi tradition. It is indisputable to him that he, an only child, will keep working with the reindeer. But there is something else too, something tugging at him: his feelings for his best friend Erik have changed, grown into something bigger. Ánte is so aware of Erik and his body in relation to his own; everything he does matters so much. What would people say if they knew? And how does Erik feel? And Erik’s voice just the push of a button away. Ánte couldn’t answer, could he? But how could he ignore it? Fire From the Sky will warm your heart as Ánte experiences the magical, soul-combusting feeling of first love.

    Queer Narratives in Nrdic Sami Literature: Coming-Out Narratives and Final Exposures in Savior of the Lost Children (2008) (Cathrine Bjerknes, Nora – Nordic Journal of Feminist and Gender Reseach, 2023, Vol. 31, No.2, 195-205)

    ISBN:  978-1-64614-556-0.  Levine Querido, 2025. 216 sider. Heftet. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)

    Innbundet utgave:  978-1-64614-248-4. Levine Querido, 2023 (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Moa Backe Åstot: Almmesjnjibtjo

    Moa Backe Åstots ungdomsroman Himlabrand (2021) i lulesamisk oversettelse. Den er en sterk og nær historie om identitet, kjærlighet og tilhørighet i et samisk miljø.

    Romanen handler om Ánte som tilhører en reindriftsfamilie i Jokkmokk. For han er det selvsagt at han som familiens eneste barn, skal følge tradisjonene og arbeide innen reindrift.

    Men plutselig så er det noe annet der som lokker og trekker. Hans følelser for bestevennen Erik har utviklet seg til noe større.

    Oversatt til lulesamisk av Are Tjihkkom. For aldersgruppen 13-16 år.

    Ánte diehtá suv boahtte ájgge le má ällobargon joarkedimen árbbedábev. Soames biejve så de gis gullagoahtá juojddá iehtjádav, juojddá ållu ådåv, ja dát gullo má guojmmásis Erikij lájddi. Valla Ántij ij la álkke iemev ja ådåv viessot vil de váni diedek, majt nuppe ussjoli ja sierra láhkáj majt Erik ussjol. Le gus lik máhttelis aktidit nåv sierra ájmojt?

    Almmesjnjibtjo le subtsas nuorajda gieresvuodas ja gulojs, árbes ja ájges, hásstalusájs ja tjoavddusijs.

    ISBN: 978-82-94110-01-8.  Tjihkkom Almmudahka, 2025. 231 sider. Innbundet. 250.-(boka kan bestilles via e-post til: are.tjihkkom@gmail.com eller hos Árran og Biblioteksentralen)

  • Anna Nutti Wiandt: Niilla och det där med julen/Niilla juovlajurdagat

    Tredje tospråklige bok i Anna Nutti Wiandts serie Barnen i Sápmi har juleforberedelser som tema.

    Denne handler om Niilla som bor på svensk side av Sápmi. Når foreldrene arbeider med reinflokken bor han hos sin áhkku.

    Jula nærmer seg og sammen holder de på med hverdagssŧsler og áhkku forteller blant annet om hvorfor isringen henges opp.

    Niillas sin bestevenn og tremenning Li bor på Öland og de holder kontakt gjennom videosamtaler. I en samtale sammenligner de sine ønskelister og de har mange likheter. Men det aller største ønsket til Niilla er at Li skal komme på besøk i julen.

    Boka har tekst på svensk og nordsamisk. Helena Partapouli har oversatt til nordsamisk. Boka er illustrert av Emil Juuso. For aldersgruppen 6-9 år.

    Niilla orru ruoŧabeal Sámis. Go Niilla váhnemat leaba boazomeahcis Niilla láve orrut áhkuin. Juovllat lahkonit ja ovttas soai dahkaba árgebeaivve hommáid ja áhkku muitala manin jiekŋarieggá gozastuvvo.

    Niilla buoremus rádná ja sohka Li orru Ölandas. Soai láveba ságastit video bakto skuvlla ja árgábeaivvi birra, ja de sáhttiba buohtastit sávvanlisttuid juovllaide.

    Barnböcker hetast i den samiska litteraturen (Anders Boström, minoriet.se, 29.11.2024)

    Tidligere bøker i serien: Stina på rymmen/Stiinná lea gárgiidan (2022) Mon lean Elle-Márjá/Jag är Elle-Márja (2023)

    ISBN: 978-91-89395-79-4. Vombat förlag, 2024. 29 unummerte sider. Innbundet. 146.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)

  • Kerstin Andersson: Unna Sájvva – en skändad samisk offerplats

    For hundre år siden ble Unna Sájvva, en samisk offerplass i Gällivarre kommune, skjendet og plyndret.

    Offergavene ble gravd opp og ført til Stockholm. Det skjedde i en tid når svensk samepolitikk var preget av rasebiologi og rasisme.

    Samene er et utfolk og har med utgangspunkt i FN-deklarasjonen for urfolk, rett på å få tilgang til sine seremonielle gjenstander.

    Kerstin Andersson sammen med andre samer arbeider nå med å få offergavene tilbake til det samiske folket og til et museum i nord.

    Svensk tekst.

    ISBN:  978-91-89823-94-5. Vulkan, 2024. 63 sider. Innbundet. 274.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Johanna Westeson: Min kärlek till detta folk

    Johanna Westesons har skrevet en biografi om sin bestefar Hjalmar Westeson, som var prest i Övertorneå og Karesuando i begynnelsen av 1900-tallet.

    Han var uinteressert i politikk. Han elsket sine samer som han betraktet som barn, med en naturlig og direkte relasjon til gud. Han ble inspirert av læstadianismen og så på kirken som et rom for alle – vekkelsen, frelsen og det å møte gud var viktigere enn regelverk og dogmer.

    Hun undersøker i denne biografien hvem bestefaren var. Hva tenkte han om seg selv og samene?

    Den er også en dyptpløyende og personlig undersøkelse av den svenske kolonialismen, svenske fordommer og rasisme da og nå. Og kirkens sterke rolle i samepolitikken.

    Svensk tekst.

    Johanna Westesons farfar, Hjalmar Westeson, var präst i Övertorneå och Karesuando i början av 1900-talet. Hans mission var att föra ut guds ord och att fostra och ta hand om både samer och nybyggare i sin församling.

    Under samma period drog tvångsförflyttningarna av renskötande samer i gång. Nomadskolorna (speciella sameskolor med undermålig undervisning) öppnade och rasbiologerna reste runt i Sápmi för att kategorisera befolkningen. Koloniseringen av samiska marker accelererade.

    Hjalmar själv var ointresserad av politik. Han älskade sina samer som han samtidigt betraktade som barn, med en naturlig och direkt relation till gud. Han inspirerades av laestadianismen och såg kyrkan som ett rum för alla – väckelsen, frälsningen och att möta gud var viktigare än regelverk och dogmer. Samtidigt var han stenhård med sin syn på det rätta sättet att leva.

    Johanna Westesons bok drivs av jakten på vem farfar Hjalmar var – hur han tänkte, hur han egentligen såg på sig själv och samerna – men det är också en djuplodande och personlig undersökning av den svenska kolonialismen, svenska fördomar och rasism då och nu. Och kyrkans starka roll i samepolitiken. 

    Boken är en resa i tid och rum och även ett utforskande av ett barnbarns förhållande till en farfar, någon man sett upp till och fascinerats av. Som med ökad kunskap och insikt både växer och krymper inför ens ögon.

    ISBN: 9789177754220. Ordfront förlag, 2024. 295 sider. Innbundet. 242.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 284.1092

  • Tina Harnesk: Folk som sår i snø

    Norsk oversettelse av Tina Harnesks debutroman Folk som sår i snö (2022). Romanen ble kåret til årets bok i Sverige i 2023.

    Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.

    Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.

    Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?

    Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen.

    Oversatt til norsk bokmål av Hilde Matre Larsen. Den er tidligere oversatt til dansk og finsk. Den er planlagt utgitt på en rekke andre språk. Den er også gitt ut som lydbok.

    ISBN: 978-82-530-4472-9. Pax, 2025. 320 sider. Innbundet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Lina Maria Viitala: Iŋŋgá

    Pitesamisk oversettelse av bildebøkene En vårdag med Ingá og Ingás sommar som utkom på svensk og nordsamisk i 2020.

    En vårdag med Inga – om storfiskeren Ingá. En varn fortelling om samisk hverdagsliv og hva Ingá gjør på våren. Hvem har laget en liten ild som ryker så forskrekkelig og hvor svir det sånn i Ingás øyne? Bli med en liten tur til fjells.

    Ingas sommar – en hverdagslig fortelling som utspiller seg på sommeren. Hvordan er Ingás sommer? Hvordan høres den kalde kilden ut og hvorfor lager Ingá alltid rot? Bli med ut til myggen og sommeren og se hva Ingá finner på.

    Forfatteren og illustratør Lina Maria Viitala bor i Kiruna, og ga ut Ingá-bøkene på eget forlag.

    Oversatt til pitesamisk av Olve Utne. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

    Giđđabŋajjve Iŋgáin – Mårredis gähtto sáme árrgabiejve birra. Mav Inŋŋgá dahká giđan? Gie dahká gålåtjav mij suovasta navt allvot, ja manen bŋaktjidna navt Ingá tjilmjin? Både fáron guävvdelij ja vuojne däl.

    Iŋgá giesse – Färrtabäjjvásatj gähtto mij sjaddá giesen. Gukktä vujdnu Iŋgá giesse? Gukktä gullu ája, ja manen lä Iŋŋgá agev snurrimin? Både däl fáron tjuajjkaj ja giessáj ja vuojne bär mav Iŋŋgá sjuggá.

    ISBN: 978-82-693735-0-9. Sáltto bidumesáme guovdátj, 2024. 64 sider. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og s hos Nordland nasjonalparksenter – resepsjon@nordlandsnaturen.no)

  • Moa Backe Åstot: Elmie buelieminie

    Sørsamisk oversettelse av Moa Backe Åstots debutroman Himlabrand (2021). Boka ble nominert til både Augustpriset og Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris da den utkom.

    Det er en sterk og stilren fortelling om å finne sin egen vei i reindrifta og ikke minst i kjærligheten. Forholdet mellom Ante og Madtse er en banebrytende historie om kjærlighet mellom gutter i samisk kultur.

    Åse Klemensson har oversatt en forkortet versjon av romanen. Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

    ISBN 978-82-94048-49-6. Gïelem nastedh, 2024. 160 sider. Heftet. 80.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Saemien sijte og Gaaltije)

  • Tina Harnesk: Mödramärg

    Tina Harnesk har nylig gitt ut sin andre roman.

    I denne romanen fordyper Harnesk seg i en annen del av samisk historie og i sin egen lulesamiske slekts skjebne. Vi følger to kvinners liv i to ulike tidsepoker. Majalis fra 1980-tallet og frem til i dag og Nienna på 1600-tallet. Temaer er morsrollen og utnytteIsen av Sápmi, skildret med stor innlevelse og Harnesks unike og varme språkglede.

    Majalis er utslått av den store verden og ulykkelig kjærlighet når hun vender tilbake til foreldrenes hjem fra Dublin. Bak det lune og kjente aner man at det ikke alltid har vært så bra hjemme heller.

    Nå er begge foreldrene døde, og Majalis blar gjennom morens dagbok på jakt etter svar. Samtidig danner hun en treenighet med naboene Stigga og Torsten for å prøve å sette en stopper for den truende utnyttelsen av landet og fjellet i nærområdet. På 1600-tallet kjempet en kvinne ved navn Nienna på samme sted mot herrenes rå uvitenhet om naturkreftene.

    Gruvetrusselen i Mödramärg er fiktiv, men akkurat nå pågår en rekke lignende prosesser rundt om i Sápmi der samer og naturvernorganisasjoner kjemper for å beskytte landet.

    Svensk tekst.

    Tina Harnesk er fra Jokkmokk og bor i Arvidsjaur. Debutromanen Folk som sår i snö (2022) ble kåret til Årets bok 2023 i Sverige og rettighetene er solgt til 20 land.

    ISBN:  978-91-80320-63-4. Bokfabriken, 2024. 478 sider. Innbundet. 251.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Den er også gitt ut som lydbok og e-bok.