Stikkord: Nord-Troms

  • Ellen Thorsdalen: Den mørke ilden

    Ellen Thorsdalen har kommet med tredje bok i sin trilogi om en sjøsamisk småbrukerfamilie i en bygd i Nord-Troms før og under andre verdenskrig. Vi følger videre den sterke søskenflokken som står overfor utallige prøvelser i en turbulent tid.

    – Herregud for en gledesdreper du er, kommer det fra Fanny.

    – Vi får god servering, og alt du makter er å være uhøflig. Hun ga Frantz et kyss på kinnet mens hun ålte handa inn mellom skjorteknappene hans. Han dro henne tett inntil seg og nippet med leppene i øreflippen hennes. Kinnene hennes hetet. Øyeblikket etter trakk han henne inntil seg og kysset henne intenst.

    Alkoholen må ha gjort henne gal, tenkte Karina. Hun visste at søsteren hadde hatt forhold til tyske soldater, men å kaste seg i armene til den første og beste hun traff var uforståelig. Er det kåtheten hennes som reduserer hennes evne til å tenke fornuftig, eller er det ønsket om å kapre en høyreist mann, og ikke en kortvokst, svartsmusket lapp, undret hun. Å tanken om giftemål med en tysk soldat er idioti, slo det henne. Hitler har gitt klar beskjed om at militære ikke skal innlede seksuelt forhold med kvinner nord for Trondhjem.”

    De tidligere bøkene i serien er Mors døtre (2018) og Krigen og lengselens galskap (2020). Gjennom disse tre bøkene får vi en dyp innsikt i sjøsamiske miljøet, og de problemfylte utfordringene som oppsto på skolen der lærere valgte å neglisjere og sjikanere elever med samisk eller kvensk som morsmål – sterke eksempler på fornorskningens mørke skyggesider.

    Thorsdalen er født i Skibotn, nå bosatt i Grimstad. Hennes far kunne kvensk, moren samisk. Barna lærte norsk.

    ISBN:  978-82-8263-540-0. ČálliidLágádus, 2023. 365 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  • Ragnhild Enoksen: Kråkesølv – mineralrikets forglemmegei – om kråkesølv i samisk tradisjon

    Glimmer er et mineral som kan glimre og skinne som gull eller sølv, men det kan ikke smeltes og formes som edelt metall. Blant samer har det vært brukt som det er, delt opp i glinsende flak og lagt inn som pynt på klær. Skikken kan stamme fra øst, men i litteraturen ble den først kjent fra kysten i vest. I nyere tid har den blitt et uttrykk for sjøsamisk tilknytning.

    Kråkesølv, eller glimmer, har flere forskjellige navn på samisk som riebangolli (revegull), rievdnjágolli (revegull) eller riebansilba (revesølv). Slik er det på flere europeiske språk; i folkelig tale har mineralet et navn som minner om at dette ikke er gull for storkarer.

    På svensk heter det kattguld, på engelsk kalles det for fool’s gold.Kråkesølv egner seg ikke til stor og prangende pynt, men heller som små glinsende speil på et belte eller en koftekrave. Det er som en liten blomst som er lett å overse, det er mineralrikets forglemmegei.

    Ragnhild Enoksen undersøker hvor den samiske skikken med bruk av kråkesølv kommer fra, og hvordan den har spredd seg. Hun forklarer hva slags mineral kråkesølv er, hvordan samer har brukt det og hvordan og hvorfor de fortsatt bruker det på klær og tilbehør. Har du som leser lyst å bruke kråkesølv selv, avsluttes boka med en mønsterdel.

    ISBN: 978-82-8263-525-7. ČálliidLágšdus, 2023. Innb. 236.- (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

  • Leagus: Flora eallin (CD/vinyl)

    LEAGUS er en moderne og eksperimentell musikalsk duo fra Kåfjord og Tromsø.

    Musikken veksler mellom formelle komponerte partier, åpne strukturer og fri improvisasjon, og spenner fra dempede, minimalistiske, salmelignende stykker til mer rockinspirerte improviserte partier. Flora eallin er deres tredje album og har fått god mottakelse av musikkanmeldere.

    Duoen består av pianist Herborg Rundberg og gitarist Kristian Svalestad Olstad. LEAGUS ble dannet i 2013 av Herborg, som en del av hennes mastergrad i rytmisk musikk ved Tromsø konservatorium. Kristian hadde tatt sin mastergrad i samme fag to år tidligere.

    I 2021 fikk LEAGUS i oppdrag fra Nordnorsk Jazzensemble å skrive et stykke for et ti-manns orkester. Resultatet ble “Flora Eallin” som er komponert og arrangert av Herborg og Kristian.

    Med seg har de musikerne Christer Jørgensen og Arnfinn Bergrabb (trommer),   Marianne Halmrast (bass),  Ola Asdahl Rokkones (tenor & baritone saksofon), Sondre A. Kleven og Fred Glesnes (tenor saksofon) og Frode Larsen og  Elina Waage Mikalsen på vokal.

    LEAGUS har tidligere gitt ut Lea áigi (2016) og Naimaka (2019).

    Tilgjengelig i Spotify: Flora eallin (2023)

    KAR250CD. Is It Jazz? Records, 2023. CD/vinyl, (53 min. , 9 s.)

  • Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

    Bokomslag Syv sorter - historier fra kjøkkenbenken

    Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk har gitt ut nytt opplag av den etterspurte boka Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken (2014).

    Den vakre fotoboka ble laget av Reni Jasinski Wright. som var doktorstipendiat ved UiT. Den formidler historier og oppskrifter fra kjøkkenet til syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.

    Leserne inviteres hjem til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og med hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.

    Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.

    Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjopn om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/

    Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)

    Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)

    ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2023. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

  • Bente Pedersen: Fremmed fugl (Raija 1)

    Bente Pedersens debutserie Raija (1986-1993) gis ut på nytt av Bladkompaniet. Fremmed fugl er første bok i serien.

    Raija kommer til Nord-Norge som liten jente. Foreldrene måtte «selge» henne til flyttsamene på grunn av matmangel og ekstrem nød i krigsherjede Finland. Raija er en fremmed fugl i sitt nye hjemland. Hun er både mytisk og mystisk, og så har hun en nærmest magisk tiltrekningskraft på menn. Raijas personlighet, utstråling og fryktløse og varme vesen gjør at hun velger annerledes enn alle andre – livsvalg som ofte får fatale konsekvenser for henne selv.

    “– Hun kan ikke måle seg med deg, Raija, sa Mik’kal med tykk stemme. – Ingen kan måle seg med deg. Stillheten mellom dem var til å ta og føle på. Uten å ta blikket fra Mik’kal, brettet Raija sjalet til side. Det var noe underfundig i de mørke øynene. På skjortebrystet hadde hun festet søljen han ga henne. Raija skulle gifte seg med en annen – men det var hans sølje hun bar.”

    Bakerst i boka er en artikkel skrevet av Bente Pedersen om Raija og verden sett fra Nord-Troms hvor hun skriver om bakgrunnen for serien Raija og litt om hennes egen historie. “Jeg tenker at Raija – som sprang ut av min fantasi og mine røtter for førti år siden og første gang kom på trykk i 1986, har skapt noen tankerhos lerserne og har bidratt litt både den sjøsamiske og kvenske våren.”

    Boka er også gitt ut som e-bok: Fremmed fugl (Raija 1) og lydbok: Fremmed fugl (Raija 1) (lest inn av Petronella Barker.)

    Neste bok i serien er: Brukne vinger (Raija 2)

    ISBN: 978-82-334-3029-0. Bladkompaniet, 2023. 286 s. Heftet. 49.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre. )

  • Odd Marakatt Sivertsen: Ingen tårer i Moskogaisa

    Odd Marakatt Sivertsen har gitt sin fjerde roman. Den skildrer et av de første industriprosjektene i samiske områder, i Birtavarre-fjellene nord i Troms (1898-1919).

    Vi følger Enok, en ung samisk-finsk gutt som kommer bort fra moren sin på det store markedet i Skibotn, blir tatt hånd om av et barnløst læstadiansk par som lever i fattigslige kår,. Han  vokser opp til å bli gruvearbeider i Moskogaisa, den største av gruvene i Birtavarre. Et helvete på jord, ifølge tilreisende gruveslusker som kom langveis fra, men betalingen var bedre enn på Røros, i Killingdal og Sulitjelma.

    Sivertsen skildrer et konfliktfylt samfunn. Strenge læstadianere, tro mot de religiøse utlegningene til presten og botanikeren Lars Levi Læstadius, også kalt for “Guds svøpe over ødemarken”, sto mot den frilynte og barske sluskekulturen. Men de sosiale og økonomiske forhold tvang bygdas samer og kvener til å trekke fiskebåten på land og la jorden ligge brakk, fordi penningen satt løst hvis de gikk inn i gruvene for å utføre arbeid under primitive forhold og med fare for eget liv.

    Er også utgitt som e-bok.

    Boka er kjøpt inn av Norsk kulturråd:  Jeg spratt opp og takket vår Herre for det! (Elin M. Wersland, 24.03.22, Ságat)

    Dødsriget er her i Birtavarre (Vanja Ulfsnes, NRK Sápmi, 22.01.22)

    ISBN: 9788283240450. Communicatio forlag, 2021. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Haugenbok og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 978-82-8324-046-7

  • Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1848 til 1945.

    Bind 2 av Odd Mathis Hættas verk Samisk kultur og historie.

    Dette bindet gir en brei framstilling av samisk kultur og historie fra det formelle fornorskningsvedtak i Stortinget i 1848 til 1900 og den praktiske fornorskningen til krigens slutt i 1945.

    Fornorskningstiltakene gjaldt Nord-Troms og Finnmark. Områdene lenger sør var stort sett fornorsket. Fornorskningens mål var at alle skulle bli enspråklig norske. Det paradoksale er at under den 50-årige formelle fornorskningen ble det gitt ut flere bøker på samisk enn i 70-års perioden fra 1900 til 1970-tallet.

    Her er det også tatt med utviklingen på svensk, finsk og russisk side. Det er lagt stor vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet. Hver enkelt del kan leses uavhengig av den foregående.

    ISBN:978-82-690262-4-5. Odd Mathis Hætta, 2021. 415 s. Heftet. 429.- (kan bestilles gjennom Davvi girji, Bibliotekstralen og Gavpi)

  • Riddu Riđđu 30 jagi – mearrasámi dolastallamis riikkaidgaskasaš festiválan/Riddu Riđđu 30 år – fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival/Riddu Riđđu 30 years – from coastal Sámi gathering to international Indigenous festival

    30-års jubileumsbok for urfolksfestivalen Riddu Riđđu festivála.

    En grillfest og noen konserter arrangert av lokale ungdommer i Olmmáivággi/Manndalen sommeren 1991 for å sette søkelys på og revitalisere den lokale sjøsamiske kulturen og identiteten, utviklet seg etter hvert til musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu. Gjennom 30 år har Riddu Riđđu utviklet seg til en internasjonal og verdenskjent urfolksfestival som har presentert både verdensstjerner og nye samiske kunstnernavn.

    Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Forfatter og fotograf Susanne Hætta er redaktør. Med bidrag fra Tor Mikalsen, Henrik Olsen, Geir Tore Holm,  Ragnhild Dalheim Eriksen og Lasse Jangås blant andre.

    Spennande og fleirstemt festivalhistorie (Sigrun Høgtveit Berg, 05.02.22, Folkemusikk.no)

    Det ulmende bålet i Gáivuotna og den samiske historien (Susanne Hætta, Riddu Riđđu Festiválá, 01.08.21)

    Dolastallanfeasta ja muhtin konsearttat maid báikkálaš nuorat lágidedje Olmmáivákkis 1991 geasi ovdánedje dađi mielde musihkka- ja kulturfestiválan Riddu Riđđu. 30 jagi áiggis lea Riddu Riđđu ovdánan riikkaidgaskasaš ja máilmmidovddus álgoálbmotfestiválan masa leat searvan sihke máilmminásttit ja ođđa sámi dáiddárat.

    A barbecue party and concerts arranged in the summer of 1991 by local young people in Olmmáivággi / Manndalen, a small village of around 1,000 residents at the very north end of Norway, developed over 30 years into the world renowned Riddu Riđđu international Indigenous music and culture festival, at which world stars and new Sámi artists alike have performed.

    ISBN: 978-82-8104-449-4. Orkana, 20021. 327 s.  Innb. 399.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

  • Siri Broch Johansen: Saran päiväkirja

    Siri Broch Johansens debutroman Sárá beaivegirji (2010) i finsk oversettelse.

    Far har fortalt Sara om en gammel gubbe som bor i Lárásbaktitunellen. 11. årige Sara får et spesielt forhold til Bákte-Lárás, som bor inne i berget, Lárás-bákti. For lenge siden ble han tatt av de underjordiske, og har siden bodd inne i berget. Sara blir veldig lei seg da faren ser seg nødt til å legge opp gårdsdrifta i Manndalen og sende hennes beste venn, kua Násti, til slakteriet. Han får ny jobb i Tromsø og begynner som ukependler. Men Sara finner trøst. I drømmene ser hun løsningen. Romanen er skrevet i dagbokform.

    Irene Piippola har oversatt til finsk.

    Sara asuu maatilalla lähellä Tromssan kaupunkia Pohjois-Norjassa. Hänellä on kavereita, rakkaita eläimiä, vanhemmat ja pikkuveli. Isä hoitaa maatilaa ja äiti on kyläkoulun opettaja. Elämä sujuu mukavasti kunnes Saran isä kertoo että hänen on lähdettävä ansiotöihin Tromssaan ja asuttava viikot poissa kotoa. Eläimet on vietävä teurastamoon. Näin tapahtuu monessa muussakin perheessä. Saran mieli on raskas mutta hän on myös vihainen. Jopa oma rakas Tähti-lehmä viedään pois.

    Sara on vihainen äidille ja isälle ja koko maailmalle eikä hän hyväksy tapahtunutta. Kun hän muistaa isän tarinan vanhasta ukosta, joka joutui maahisten maailmaan kauan sitten, hän alkaa toimia. Tarinan mukaan ukko asustelee kalliossa, jonne äskettäin louhittiin tunneli.

    Siri Broch Johansen (synt. 1967) on saamelainen kirjailija, näytelmäkirjailija, laulaja ja saamen kielen opettaja Norjan Finnmarkissa Tanassa. Broch Johansen kirjoittaa pohjoissaameksi. Häneltä on ilmestynyt tieto- ja kaunokirjallisia teoksia. Suomennos Irene Piippola.

    ISBN:9789523155084. Atrain kustannus, 2019. 75 s. Innb. 208.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

  • Roald Larsen: Makter og mørke mellom himmel og jord

    “Makter og mørke mellom himmel og jord” er Roald Larsens 11. bok i serien om levende sagntradisjon i Nord-Norge.

    Hviler det en forbannelse over det fraflyttede fiskeværet Kjelvik på Magerøya? Hvem var denne kvinneskikkelsen som stod inni en husvegg som brant ned i Mosjøen? Les også den storslagne huldrefortellinga fra Hammerfest og om urolige hus i Bodø, Ofoten, Tromsø og Lakselv. Disse og andre fantastiske mysterier finnes i denne boka.

    Ny sagnbok fra Roald Larsen: Viktig å ta vare på kulturskatten (Torbjørn O. Larsen, Framtid i Nord, 06.12.20)

    ISBN: 978-82-92742-34-1. Arktisk forlag, 2020. Heftet. 230.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, Ark )