Kategori: Læremidler/Oahppaneavvut

  • Maarit Hivand: Mun dat gal čálán girjji : romána šáŋŋergirji

    Drømmer du om å skrive roman, men er ikke helt sikker på hvordan og hvor du skal starte. Alle har sin egen måte til å komme i gang med skrivingen. Hvis du trenger hjelp til skrivingen, eller ønsker å sjekke om ditt manus har romansjangerens kjennetegn, så er denne boka nyttig for deg.

    Boka har tekst på nordsamisk.

    Dus soaitá jurdda cálligoahtit romána, muhto it diede mo ja gokko galggat álgit. Juohkehaccas lea iezas vuohki mo cálligoahtit. Jus dárbbasat veahki cállimii, dahje háliidat dárkkistit cuovvu go du mánus romána dovdomearkkaid ja cállingoansttaid, de lea dá ávkkálas girji dutnje.

    Mun dat gal cálán girjji lea rávagirji sihke easkkaálgi ja maiddái hárjánan románacálliide. Romána cállingoansttat leat buorit bargoneavvut, maid cálli sáhttá geavahit iezas teavstta huksema oktavuodas. Maiddái cállinproseassas leat minstarat, ja daid galgá girjecálli dovdat ja dohkkehit, dasgo daid son geavaha cáledettiin. Muhtin cállit liikojit álggahit girjji cállima leavttuin jurddaskeahttá cállingoansttaid, nappo minstariid. Nuppit cállit ges plánejit dárkilit, ráhkanit bures teavstta huksenbarggu ja heivehallet sihke girjji olbmuid ja sin máilmmi. Mo dal cálli álggaheas girjjistis, de dat vuolgá das, mo son liiko bargat.

    ISBN: 978-82-329-0545-4. Davvi girji, 2024. 56 sider. Heftet. 260.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  • Fearánat Sámis/På eventyr i Sápmi

    Formålet med denne boka er at barn skal bli introdusert for samisk språk, kultur og samfunnsliv gjennom de to hovedkarakterene, kildinsamiske Moatren og markasamiske Niillas. Den kan brukes i samlingsstunder i barnehager, men er også egnet for barn i andre sammenhenger.

    Boken er bygget opp rundt de åtte samiske årstidene med en fortelling for hver uke, tilsammen 38 uker. Mange av fortellingene er basert på tradisjonelle samiske fortellinger fra ulike deler av Sápmi, det samiske bosetningsområdet i Norge, Sverige, Finland og Russland.

    Til hver fortelling er det valgt tre samiske ord eller begreper som er uthevet i teksten og illustrert med bilder. Målet er at barna skal kunne lære disse samiske ordene i løpet av ei uke. Det følger med forslag på aktiviteter til hver fortelling, samt en faktadel som utdyper temaene. Faktadelen er tenkt som kompetanseheving for barnehagelærere og lærere i småskolen, samt andre voksne.

    Heftet er blitt til gjennom et samarbeid mellom Várdobáiki språksenter, Márkománák samisk barnehage i Tjeldsund kommune, Murmansk barnehage nr. 136, Murmansk pedagogiske college og Lujávri samisk kultursenter i Lovozero kommune i Russland.

    Boken er i A3-format og har fargerike illustrasjoner som gjør den egnet til fortellerstunder. Kunstbildene er laget av Drozdov Vladislav ved Murmansk pedagogiske college. Tekst på nordsamisk og norsk. Ann-Mari Thomassen og Sigrid Schrøder er redaktører.

    Videosnutt om Fearánat Sámis/På eventyr i Sápmi laget av Várdobaikki

    Ulbmil dainna mánáidgárdegirjjiin lea ahte mánát galget oahpásnuvvat sámegielain, kultuvrrain ja servodateallimiin váldopersovnnaid guoktá – gielddasámenieidda Moatrena ja márkosámebártni Niillasa báktu. Jurdda lea geavahit čoaggananbottuin mánáidgárddiin, muhto hiehpá nái mánáide ieža aktavuođain.

    ISBN: 978-82-998531-8-7. Várdobáiki sámi guovddáš, 2023. 80 s. 395.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Sárá Álehtta Guttorm Eira: Meahcceeallit, lottit ja guolit – Meahcci ja luonddusivdnádusat

    Heftet Meahcceeallit, lottit ja guolit er bildeordbok på nordsamisk hvor vi blir vi kjent med dyrene, fuglene og fiskene i  Sápmi.

    Dyr, fugler og fisk jaktes og fanges først og fremst for matauk.

    Heftet er rikt illustrert med fargerike bilder med fakta. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.

    Gitt ut i serien Sámi luonddunamahusat.

    Illustrert av Elisabeth C. Andreassen. For førskolebarn.

    Meahcceelliid, lottiid ja eanaš guliid mii ávkkástallat vuosttažettiin biebmun.
    Meahcceeallit, lottit ja guolit-girjjáš bokte oahpásnuvat meahcceelliide, lottiide ja guliide mat gávdnojit Sámis.

    Girjjážis leat ivdnás govat meahcceelliid, lottid ja guliid dieđuiguin, ja sátneregister masa leat čállon buot dárogiel namat.

    ISBN:  978-82-329-0179-1. Davvi girji, 2023. 82 s. Heftet. 420.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Sárá Álehttá Guttrom Eira: Miehttse ja ednama

    Hefte som illustrerer naturbetegnelsene gjennom bilde og tekst på lulesamisk.

    Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.

    Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn og kan spilles av med pennen som følger med. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.

    Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på lulesamisk.

    Målgruppe er førskolebarn. Inngår i serien Sáme luondonammadusá. Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Oversatt til lulesamisk av Lars Theodor Kintel.

    Luondonammadusá subtsasti luondo ja ednamij hámij birra ja gåktu luonndo jali ednama li. Miehttse ja ednamagiehtagirjásj vuoset ja åhpat luondonammadusájt tjuorggasij baktu. Giehtagirjátjin la aj jiedna juohkka luondonammadussaj, ja báhkoregistar aktan tjielggidusájn.

    Doahppista giehtagirjátjav fáron gå mæhttsáj vuolgá váj luondonammadusájt ja duobddágijda oahpásmuvá. Madi vissjalabbo oahpásmuvá duobddágijda, maŋenagi buorebut dádjada duobddágijt!

    ISBN: 978-82-329-0181-4. Davvi girji, 2023. 16 s. Heftet. 310.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  • Sárá Álehtta Guttorm: Miehtjiesdajve jïh eatneme

    Hefte som illustrerer naturbetegnelser gjennom bilde og tekst på sørsamisk.

    Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.

    Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn og kan spilles av med pennen som følger med. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.

    Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på sørsamisk.

    For barn i førskolealder. Inngår i serien Saemiej eatnemebaakoeh.Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Oversatt til sørsamisk av Siri Kappfjell Päiviö. Boka er også gitt ut nordsamisk og lulesamisk utgave.

    Dovletje aejkeste aarhte jïh eatneme nommh åådtjeme mah eatnemem buerkestieh. Daate saemien eatnemebaakoegærjetje edtja aelhkies jïh murreds årrodh jïh ovmessie guvvieh eatnamistie vuesiehtidh. Daennie bïhkedimmiegærjatjisnie saemien baakoeh daaroen gïelese jarkoestamme.

    Vaeltieh dam gærjetjem mealtan gosse ålkone leah, vaeresne vaedtsieminie, vijreminie jallh jeatjah, jïh lïerh eatnemebaakojde. Dan varki datne baakojde lïerh, varkebe datne eatnamisnie gaavnh.

    ISBN:  978-82-329-0184-5. Davvi girji, 2023. 16 s. 310.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

  • Sárá Álehtta Guttorm Eira: Meahcci ja eatnamat

    Et hefte som illustrerer naturbetegnelser gjennom bilde og tekst på nordsamisk.

    Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.

    Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn på nordsamisk og kan spilles av med pennen som følger med.

    Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse. Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på nordsamisk.

    Nordsamisk tekst. Sakprosa for førskolebarn. Inngår i serien Sámi luonddunamahusat.

    Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Heftet er også gitt ut på lulesamisk og sørsamisk.

    Luonddunamahusat muitalit luonddu ja eatnamiid hámiid ja mo luondu dahje eatnamat leat oaidnit. Meahci ja eatnamat-giehtagirjjáš čájeha ja oahpahala luonddunamahusaid sárgosiid bokte.

    Loundu ja eatnamat leat áiggid čada ožžon namahusat mat muitalit daid erenoamášuuođaid. Luonddunamahusat muitalit midjiide luonddu ja eatnamiid hámidd ja mo luondu dahje eatnamat leat oaidnit dan báikkis gos johtá.

    Giehtagirjjážis lea maiddái jietna juohke luonddunamahussii, ja sátneregister oktan čilgehusain ja dárogiel sániin. 

    ISBN: 978-82-329-0178-4. Davvi girji, 2023. 16 s. 310.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Ragnhild Enoksen: Kråkesølv – mineralrikets forglemmegei – om kråkesølv i samisk tradisjon

    Glimmer er et mineral som kan glimre og skinne som gull eller sølv, men det kan ikke smeltes og formes som edelt metall. Blant samer har det vært brukt som det er, delt opp i glinsende flak og lagt inn som pynt på klær. Skikken kan stamme fra øst, men i litteraturen ble den først kjent fra kysten i vest. I nyere tid har den blitt et uttrykk for sjøsamisk tilknytning.

    Kråkesølv, eller glimmer, har flere forskjellige navn på samisk som riebangolli (revegull), rievdnjágolli (revegull) eller riebansilba (revesølv). Slik er det på flere europeiske språk; i folkelig tale har mineralet et navn som minner om at dette ikke er gull for storkarer.

    På svensk heter det kattguld, på engelsk kalles det for fool’s gold.Kråkesølv egner seg ikke til stor og prangende pynt, men heller som små glinsende speil på et belte eller en koftekrave. Det er som en liten blomst som er lett å overse, det er mineralrikets forglemmegei.

    Ragnhild Enoksen undersøker hvor den samiske skikken med bruk av kråkesølv kommer fra, og hvordan den har spredd seg. Hun forklarer hva slags mineral kråkesølv er, hvordan samer har brukt det og hvordan og hvorfor de fortsatt bruker det på klær og tilbehør. Har du som leser lyst å bruke kråkesølv selv, avsluttes boka med en mønsterdel.

    ISBN: 978-82-8263-525-7. ČálliidLágšdus, 2023. Innb. 236.- (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

  • Inga Maybritt Bongo ja Sara Inga Utsi Bongo: Vætnoe jïh hammoedimmie

    Bok om duodji og hvordan design flettes i duodji, og hvordan duodji og design har utviklet seg. I boka er det eksempler på fra ulike områder.

    Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i samisk håndverk og design.

    Boka er tidligere gitt ut i nordsamisk og lulesamisk utgave.

    Vætnoeteemagærja tjïelkeste sïejhme baakoejgujmie mij sisvege baakoetjïertesne vætnoe lea, guktie hammoedimmie lea vïedteldihkie vætnose jïh guktie vætnoe jïh hammoedimmie leah jïjtjemse evtiedamme. Gærjesne vuesiehtimmieh vætnoemaallijste jïh hammoedimmiesuerkijste ovmessie dajvijste.

    Jåarhkelïerehtæmman sjeahta jïh maahta dåarjojne årrodh dejtie mej ïedtje vætnoste jïh hammoedimmeste.

    ISBN: 978-82-329-0139-5. Davvi girji, 2023. 72 s. Innb.

  • Inga Maybritt Bongo ja Sara Inga Utsi Bongo: Vætnoe jïh hammoedimmie

    Bok om duodji og hvordan design flettes i duodji, og hvordan duodji og design har utviklet seg. I boka er det eksempler på fra ulike områder.

    Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i samisk håndverk og design.

    Boka er tidligere gitt ut nordsamisk og lulesamisk utgave

    Vætnoeteemagærja tjïelkeste sïejhme baakoejgujmie mij sisvege baakoetjïertesne vætnoe lea, guktie hammoedimmie lea vïedteldihkie vætnose jïh guktie vætnoe jïh hammoedimmie leah jïjtjemse evtiedamme. Gærjesne vuesiehtimmieh vætnoemaallijste jïh hammoedimmiesuerkijste ovmessie dajvijste.

    Jåarhkelïerehtæmman sjeahta jïh maahta dåarjojne årrodh dejtie mej ïedtje vætnoste jïh hammoedimmeste.

    ISBN: 978-82-329-0139-5. Davvi girji, 2023. 72 s. Innb.

  • Laila Gunilla Wilks: Åarjelsaemien gapta

    Lærebok om å sy sørsamisk kofte.

    Boka gir et kort historisk innblikk om tradisjonelle sørsamiske kofter og hvordan sy en kvinne- og mannskofte; valg av materiale, mønsterlaging og syinga steg-for-steg.

    Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy gapta.

    Sørsamisk tekst.

    Gærjesne Åarjelsaemien gapta åadtjoeh åenehks histovrijes goerkelimmie aerpievuekien åarjelsaemien gapta bïjre, jïh guktie maahtah nyjsenæjja- jïh gaarmanæjja-gaptam gåarodh; gaptese veeljedh, maallh darjodh jïh gåarodh, sïlleste sïllese.

    Gærjam learoehkidie jåarhkeskuvlesne sjeahta, mohte aaj gaajhkesidie gieh sijhtieh lïeredh guktie åarjelsaemien gapta maahtah gåarodh.

    ISBN: 978-82-329-0135-7. Davvi girji, 2023. 64 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)