Stikkord: kvinner

• Pia Mariana Raattamaa Visén: Sammanflätning

  

  Pia Mariana Raattamaa Viséns andre roman Sammanflätning er en tornedalsk fortelling hvor vi tar del i livet til fem generasjoner med kvinner. Romanen skildrer et liv som er gjennomsyret av samisk kultur og samisk levemåte.

  Anna og Lis-Mari møtes i mamma Fridas leilighet i en liten bygd i sørlige Norrbotten. Fridas liv nærmer seg slutten og de voksne døtrene aner fortiede historier i slektens fortid.

  Fridas mormor Inga ble ført fra Karesuando-området til Piteå og Furunäset sykehus hvor hun levde til sin død i 1928. Familien så henne aldri igjen og hennes grav ble aldri funnet.

  Svensk tekst med innslag av samisk og meänkieli.

  Boka er også gitt ut som e-bok.

  Review: Review: ammanflätning (Intertwining)(Darcy Hurford, Swedih Book Review, 2/2024)

  Recension: När en gammelmormor inte ens får en grav (Henrik Jansson, Hufvudstadsbladet, 26.02.25)

  Pia Raattamaa Visén har utsökt gestaltningsförmåga (Bo Bjelvehammar, Magasin Opulens, 20.02.2024)

  ISBN: 978-91-0-080178-6. Albert Bonniers förlag, 2024. 259 sider. Innbundet. (kam kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris blant andre)E-bok: 9789100804336, Albert Bonnier förlag, 2024.

  9. april 2025

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  1900-tallet, Karesuando, kvinner, mødre og døtre, Norrland, psykisk helse, skam, slektsromaner, svensk, Sverige, Tornedalen, tvangsflytting

• Våld mot samiska kvinnor (PDF)

  

  Rapporten Våld mot samiska kvinnor presenterer for første gang data om vold mot samiske kvinner i Sverige. Den viser at samiske kvinner er betydelig mer utsatt for vold enn samiske menn. Den viser også at samiske kvinner oppgir en høyere utsatthet enn kvinner i Sverige for de fleste typer av vold.

  Rapporten viser blant annet at over halvparten av de samiske kvinnene har vært utsatt for seksuell vold, syv av 10 at der har vært utsatt for psykisk vold og nesten hver tredje for fysisk vold.

  En større andel av samiske kvinner enn kvinner generelt i Sverige oppgir å være utsatt for de groveste formene av seksuell vold, som voldtektsforsøk og voldtekt.

  Spørsmålet om vold mot samiske kvinner blir usynliggjort og beskrives som vanskelig å adressere – både i det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.

  Projektet ”Våld mot samiska kvinnor” 2021–2024, er utført på oppdrag av det svenske sametinget. Rapporten er utarbeidet av Jennie Brandén, Lena Maria Nilsson, Monica Burman, Miguel San Sebastian ogJon Petter Stoor. Alle er virksomme i forskergruppen Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, vid Institutionen för Epidemiologi och Global hälsa (EpiGH) vid Ubmejen Universitiähta (Umeå Universitet)

  Svensk tekst. Sammendrag på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og engelsk.

  ISBN: 978-91-8070-327-7 (PDF). Ubmejen Universitiäta/Sámediggi, 2024. 95 sider.

  
  

  28. oktober 2024

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  engelsk, fysisk vold, kvinner, lulesamisk, nordsamisk, psykisk vold, rapporter, sørsamisk, svensk, Sverige, vold, voldtekt

• Jorunn Jernsletten: Katrine Vuolab – «kunsten å holde seg flytende»

  

  Jorunn Jernsletten fra Nesseby har debutert som skjønnlitterær forfatter med denne romanen som handler om kjærlighet og sorg, tap og forsoning.

  Katrine elsker frihet. Men hun kjenner også en ubrytelig tilknytning til hjemstedet i Varanger, til kampen for samiske rettigheter og til Kaminjo, urfolksbyråkraten hun har et intenst avstandsforhold til.

  Hvordan bære med seg fortiden uten å tynges ned? Katrine har sin metode. Hun lar vannet omslutte seg. En renselsesprosess, som gir kraft til å kjempe videre. Hva skal hun kjempe for, og hvordan?

  Vi følger hovedpersonen Katrine Vuolab gjennom hennes personlige livsomveltende opplevelser, som er knyttet til store samfunnsendringer for det samiske folk. Vi får innblikk i Kaminjos bakgrunn fra mayafolket i Guatemala, og hans kamp for å frigjøre seg fra fortidens traumer. Sammen finner de en vei videre. De støtter hverandre og fortellingen bringer håp for framtiden.

  Roman i fire deler som favner om nåtid, fortid og fremtid med utgangspunkt i den sjøsamiske bygda Nesseby.

  ISBN: 978-82-693811-0-8. Jernsletten villsau og duodji, 2024. 324 sider. Heftet. 199.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

  11. oktober 2024

  •

  Edel Olsen

  •

  Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  Finnmark, kvinner, mayaer, Nesseby, sjøsamer

• Tina Harnesk: Mödramärg

  

  Tina Harnesk har nylig gitt ut sin andre roman.

  I denne romanen fordyper Harnesk seg i en annen del av samisk historie og i sin egen lulesamiske slekts skjebne. Vi følger to kvinners liv i to ulike tidsepoker. Majalis fra 1980-tallet og frem til i dag og Nienna på 1600-tallet. Temaer er morsrollen og utnytteIsen av Sápmi, skildret med stor innlevelse og Harnesks unike og varme språkglede.

  Majalis er utslått av den store verden og ulykkelig kjærlighet når hun vender tilbake til foreldrenes hjem fra Dublin. Bak det lune og kjente aner man at det ikke alltid har vært så bra hjemme heller.

  Nå er begge foreldrene døde, og Majalis blar gjennom morens dagbok på jakt etter svar. Samtidig danner hun en treenighet med naboene Stigga og Torsten for å prøve å sette en stopper for den truende utnyttelsen av landet og fjellet i nærområdet. På 1600-tallet kjempet en kvinne ved navn Nienna på samme sted mot herrenes rå uvitenhet om naturkreftene.

  Gruvetrusselen i Mödramärg er fiktiv, men akkurat nå pågår en rekke lignende prosesser rundt om i Sápmi der samer og naturvernorganisasjoner kjemper for å beskytte landet.

  Svensk tekst.

  Tina Harnesk er fra Jokkmokk og bor i Arvidsjaur. Debutromanen Folk som sår i snö (2022) ble kåret til Årets bok 2023 i Sverige og rettighetene er solgt til 20 land.

  ISBN:  978-91-80320-63-4. Bokfabriken, 2024. 478 sider. Innbundet. 251.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  Den er også gitt ut som lydbok og e-bok.

  4. oktober 2024

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Lydbøker/Jietnagirjjit, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  1600-tallet, 1900-tallet, dagbøker, gruvedrift, historisk, identitet, kvinner, Lappland, mødre, Nord-Sverige, svensk

• Anne Solfrid Nymo Olli: Siesá biigá

  

  Anne Olli har gitt ut roman på nordsamisk hvor ungdom er målgruppe.

  Hovedpersonen heter Karen, og hun blir kalt for Handelsbuktas Finn Karen. Hun ble kjent med Erik i Tromsø, men hun elsker ham ikke slik som det er forventet av henne. Erik har invitert henne med seg hjem for å hilse på sine foreldre, men Karen ville ikke det. Hun reiste heller til sin tante Berit.

  Karen har ikke lyst å fortsette utdanningen i Tromsø, men ønsker heller å fortsette på skole i Alta for å slippe unna kjæresten hun hadde i Tromsø.

  I huset til tante opplever hun mange uforklarlige ting. I søvne kjenner hun noen som berører hennes føtter. Disse mystiske tingene skremmer henne. Og når tante Berit ringer så forteller hun tanten om  sine opplevelser.

  Váldopersovnna namma lea Káre ja su gohčodit Hándalgohpi Fiinná Káre .
  Káre oahpásmuvai Erkkiin Tromssas, muhto ii dattetge  ráhkis su nugo galggašii.  Erkke lei bovden su vuolgit mielde dearvvahit su váhnenguovtto geasseluomus. Káre ii vuolgge dohko. Son vulggii baicce biigot iežas siesá Bireha. 

  Káre ii hálit joatkit oahpuin Tromssas, muhto háliida baicce joatkit skuvlavázzima Álttás. (Danin go son ii hálit oaidnit irggis mii sus lei Tromssas).

  Siesá dálus vásiha son máŋga imašlaš ášši,  Ádjagasas dovdá son muhtima gii njávkkada su julggiid. Dákkár imašlaš áššit baldet su, ja go siessá čuojaha telefovnnain sutnje, de muitala Káre iežas vásáhusaid.

  ISBN: 978-82-329-0488-4. Davvi girji, 2024. 257 sider. Innbundet. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi

  19. februar 2024

  •

  Edel Olsen

  •

  Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  kvinner, Nord-Norge, nordsamisk

• Ellen Thorsdalen: Den mørke ilden

  

  Ellen Thorsdalen har kommet med tredje bok i sin trilogi om en sjøsamisk småbrukerfamilie i en bygd i Nord-Troms før og under andre verdenskrig. Vi følger videre den sterke søskenflokken som står overfor utallige prøvelser i en turbulent tid.

  «– Herregud for en gledesdreper du er, kommer det fra Fanny.

  – Vi får god servering, og alt du makter er å være uhøflig. Hun ga Frantz et kyss på kinnet mens hun ålte handa inn mellom skjorteknappene hans. Han dro henne tett inntil seg og nippet med leppene i øreflippen hennes. Kinnene hennes hetet. Øyeblikket etter trakk han henne inntil seg og kysset henne intenst.

  Alkoholen må ha gjort henne gal, tenkte Karina. Hun visste at søsteren hadde hatt forhold til tyske soldater, men å kaste seg i armene til den første og beste hun traff var uforståelig. Er det kåtheten hennes som reduserer hennes evne til å tenke fornuftig, eller er det ønsket om å kapre en høyreist mann, og ikke en kortvokst, svartsmusket lapp, undret hun. Å tanken om giftemål med en tysk soldat er idioti, slo det henne. Hitler har gitt klar beskjed om at militære ikke skal innlede seksuelt forhold med kvinner nord for Trondhjem.»

  De tidligere bøkene i serien er Mors døtre (2018) og Krigen og lengselens galskap (2020). Gjennom disse tre bøkene får vi en dyp innsikt i sjøsamiske miljøet, og de problemfylte utfordringene som oppsto på skolen der lærere valgte å neglisjere og sjikanere elever med samisk eller kvensk som morsmål – sterke eksempler på fornorskningens mørke skyggesider.

  Thorsdalen er født i Skibotn, nå bosatt i Grimstad. Hennes far kunne kvensk, moren samisk. Barna lærte norsk.

  ISBN:  978-82-8263-540-0. ČálliidLágádus, 2023. 365 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  7. november 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  Andre verdenskrig, fornorskning, historie, kvener, kvinner, læstadianisme, Nord-Troms, norsk, oppvekst, sjøsamer, skolen, søsken

• Ingela Gumme: «Lea visot čoahkis go eadni lea goađis» – nissonolbmot boazoealáhusas /Når mor er hjemme er alt på stell – kvinner i reindriften/ With mother in the goahti, evereything is fine Šomen in Reindeer Husbandry.

  

  I denne trespråklige boka møter vi tre generasjoner kvinner fra familien Bæhr i Kautokeino og kan lese fortellinger om kvinners liv og arbeid innen reindriften.

  Ingela Grumme fikk på 1970-tallet muligheten til å delta på en vårflytting med familien. Der fotograferte hun mange unike bilder som skildrer en av de siste flyttingene som er foretatt på en tradisjonell måte med reinraider.

  Bildene viser det daglige livet under flyttingen. Senere foretok hun særskilte intervjuer med noen av medlemmene i Bæhr-familien.

  Med bakgrunn i intervju og foto, samt Máret Sárá sin innledning, formidles perspektiver på de gjennomgripende endringer som har funnet sted i reindriften og i kvinners roller og livsvilkår i løpet av de siste generasjonene.

  Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Berit Åse Johnsen er redaktør.

  ISBN: 9788299794169. RiddoDuottarMuseat, 2023. 248 s. Innb. 390.-(kan kjøpes gjennom Gavpi)

  27. oktober 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  engelsk, historie, Kautokeino, kvinner, nordsamisk, norsk, reindrift, vårflytting

• Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

  

  Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk har gitt ut nytt opplag av den etterspurte boka Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken (2014).

  Den vakre fotoboka ble laget av Reni Jasinski Wright. som var doktorstipendiat ved UiT. Den formidler historier og oppskrifter fra kjøkkenet til syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.

  Leserne inviteres hjem til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og med hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.

  Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.

  Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjopn om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/

  Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)

  Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)

  ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2023. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

  21. juni 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  fotobøker, fotografier, fotokunst, Kåfjord, Kåfjorddalen, kvinner, Manndalen, mat, matoppskrifter, Nord-Troms, sjøsamer, Skardalen, Skibotn, Storfjord, tradisjoner

• Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

  Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk har gitt ut nytt opplag av den etterspurte boka Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken (2014).

  Den vakre fotoboka ble laget av Reni Jasinski Wright. som var doktorstipendiat ved UiT. Den formidler historier og oppskrifter fra kjøkkenet til syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.

  Leserne inviteres hjem til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og med hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.

  Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.

  Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjon om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/

  Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)

  Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)

  Reni Jasinski Wright: «Nå er vi blitt så trygg i oss selv at vi kan selge oss til turister» – Samisk turisme mellom kommersielle interesser, lokal kunnskap og verdensskapende praksiser. UiT Munin 2018 (Doktogradsavhandling)

  ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2023. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

   

  21. juni 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  fotobøker, fotografier, fotokunst, Kåfjord, Kåfjorddalen, kokebøker, kvinner, Manndalen, mat, matoppskrifter, Nord-Troms, norsk, sjøsamer, Skardalen, Skibotn, Storfjord, tradisjoner

• 8. mars er den internasjonale kvinne dagen!

  Vi har mange sterke kvinnestemmer i Sapmi, og i anledning dagen ønsker vi å fokusere på noen av disse stemmene.

  Vi anbefaler:

  

  Samiske kvinner av Harrieth Aira er et forskningsprosjekt på samiske kvinners samfunnsdeltagelse i lulesamisk område. 

  I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

  ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.-

  

  I Maren Uthaugs nyeste roman 11 % har kvinnene tatt over makten og nå finnes det nesten ingen menn igjen i samfunnet. De få som finnes – omtalt som hanner – er oppbevart på et avlssenter på Lolland. Dansk tekst.

  Sitat fra boken: «Du kan jo overveje, hvorfor der er så mange ord, der aldrig er lavet i feminin form. Som drabsmand og voldtægtsmand. Eller krigsherre.»

  ISBN: 978-87-11-99678-2. Lindhardt og Ringhof, 2022. 352 s. Innb.

  

  Ládjogahpir av Outi Pieski  er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

  Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.

  Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

  ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.-

  

  Ella Marie Hætta Isaksens Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš er utgitt på både norsk og nordsamisk.

  Hun vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert.

  Denne unge artisten, forfatteren og skuespilleren er en av de sterkeste stemmene vi har i Sápmi i vår tid.

  ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.-

  

  Britta Marakatt-Labbas bilder er miniatyrverdener formet med nål og tråd. De inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie.  Broderade berättelserer  er illustrert med mer enn 80 fotografier av hennes arbeider og er den første fullverdige presentasjonen av hennes kunstnerskap.

  Boka har et forord av Bitta Marakatt-Labba selv og innholder også noen artikler om hennes kunst blant annet skrevet av Jan Erik Lundström som er redaktør for boken. Tekst på svensk, nordsamisk, engelsk og norsk.

  ISBN: 978-91-633-7248-3. Koncentrat, 2010. 169 s. 330.-

  

  Svensk oversettelse av Siri Broch Johansens biografi om den samepolitiske pioneren og ikonet Elsa Laula Renberg. Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva (2015).

  ISBN:978-82-8263-173-0. ČálliidLágádus, 2015. 179 s. Innbundet. 280.-

  

  Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med Ja tænk om det blir helt stille som er et kampskrift for samisk rettferdighet.

  Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.

  ISBN: 978-82-693046-1-9. Nálaga Tjállaga, 2023. Heftet.

   

   

  Vi vil  gjerne dele denne artikkelen som er skrevet av Kathrine Nedrejord, og som tar for seg den samiske kvinnekampen.

  https://samtiden.no/2022/den-samiske-kvinnekampen-er-og-ma-vaere-annerledes-enn-den-norske

  For samiske kvinner har kampen for folket vært viktigere enn kvinnekamp

  Samisk kvinnebevegelse har utviklet seg i skjæringspunktet mellom urfolkskamp, antirasisme og feminisme, ifølge Beatrice Halsaa. Les mer her;

  https://kjonnsforskning.no/nb/2020/10/for-samiske-kvinner-har-kampen-folket-vaert-viktigere-enn-kvinnekamp

  Samiske kvinner er mer utsatt for overgrep og vold enn norske kvinner

  Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.

  https://kjonnsforskning.no/nb/2017/12/samiske-kvinner-er-mer-utsatt-for-overgrep

  Kjønnsblind urfolksforskning

  Innen urfolksforskning har det vært en stor taushet om kjønn. Da forsvinner viktige perspektiver, mener forsker Torjer A. Olsen.

  https://kjonnsforskning.no/nb/2016/08/kjonnsblind-urfolksforskning

   

  7. mars 2023

  •

  Marianne Kappfjäll

  •

  Ukategorisert

  8. mars, kvinnedagen, kvinner, litteraturanbefalinger