Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: kvinner

  • Jorunn Jernsletten: Katrine Vuolab – «kunsten å holde seg flytende»

    Jorunn Jernsletten fra Nesseby har debutert som skjønnlitterær forfatter med denne romanen som handler om kjærlighet og sorg, tap og forsoning.

    Katrine elsker frihet. Men hun kjenner også en ubrytelig tilknytning til hjemstedet i Varanger, til kampen for samiske rettigheter og til Kaminjo, urfolksbyråkraten hun har et intenst avstandsforhold til.

    Hvordan bære med seg fortiden uten å tynges ned? Katrine har sin metode. Hun lar vannet omslutte seg. En renselsesprosess, som gir kraft til å kjempe videre. Hva skal hun kjempe for, og hvordan?

    Vi følger hovedpersonen Katrine Vuolab gjennom hennes personlige livsomveltende opplevelser, som er knyttet til store samfunnsendringer for det samiske folk. Vi får innblikk i Kaminjos bakgrunn fra mayafolket i Guatemala, og hans kamp for å frigjøre seg fra fortidens traumer. Sammen finner de en vei videre. De støtter hverandre og fortellingen bringer håp for framtiden.

    Roman i fire deler som favner om nåtid, fortid og fremtid med utgangspunkt i den sjøsamiske bygda Nesseby.

    ISBN: 978-82-693811-0-8. Jernsletten villsau og duodji, 2024. 324 sider. Heftet. 199.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Tina Harnesk: Mödramärg

    Tina Harnesk har nylig gitt ut sin andre roman.

    I denne romanen fordyper Harnesk seg i en annen del av samisk historie og i sin egen lulesamiske slekts skjebne. Vi følger to kvinners liv i to ulike tidsepoker. Majalis fra 1980-tallet og frem til i dag og Nienna på 1600-tallet. Temaer er morsrollen og utnytteIsen av Sápmi, skildret med stor innlevelse og Harnesks unike og varme språkglede.

    Majalis er utslått av den store verden og ulykkelig kjærlighet når hun vender tilbake til foreldrenes hjem fra Dublin. Bak det lune og kjente aner man at det ikke alltid har vært så bra hjemme heller.

    Nå er begge foreldrene døde, og Majalis blar gjennom morens dagbok på jakt etter svar. Samtidig danner hun en treenighet med naboene Stigga og Torsten for å prøve å sette en stopper for den truende utnyttelsen av landet og fjellet i nærområdet. På 1600-tallet kjempet en kvinne ved navn Nienna på samme sted mot herrenes rå uvitenhet om naturkreftene.

    Gruvetrusselen i Mödramärg er fiktiv, men akkurat nå pågår en rekke lignende prosesser rundt om i Sápmi der samer og naturvernorganisasjoner kjemper for å beskytte landet.

    Svensk tekst.

    Tina Harnesk er fra Jokkmokk og bor i Arvidsjaur. Debutromanen Folk som sår i snö (2022) ble kåret til Årets bok 2023 i Sverige og rettighetene er solgt til 20 land.

    ISBN:  978-91-80320-63-4. Bokfabriken, 2024. 478 sider. Innbundet. 251.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Den er også gitt ut som lydbok og e-bok.

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Anne Solfrid Nymo Olli: Siesá biigá

    Anne Olli har gitt ut roman på nordsamisk hvor ungdom er målgruppe.

    Hovedpersonen heter Karen, og hun blir kalt for Handelsbuktas Finn Karen. Hun ble kjent med Erik i Tromsø, men hun elsker ham ikke slik som det er forventet av henne. Erik har invitert henne med seg hjem for å hilse på sine foreldre, men Karen ville ikke det. Hun reiste heller til sin tante Berit.

    Karen har ikke lyst å fortsette utdanningen i Tromsø, men ønsker heller å fortsette på skole i Alta for å slippe unna kjæresten hun hadde i Tromsø.

    I huset til tante opplever hun mange uforklarlige ting. I søvne kjenner hun noen som berører hennes føtter. Disse mystiske tingene skremmer henne. Og når tante Berit ringer så forteller hun tanten om  sine opplevelser.

    Váldopersovnna namma lea Káre ja su gohčodit Hándalgohpi Fiinná Káre .
    Káre oahpásmuvai Erkkiin Tromssas, muhto ii dattetge  ráhkis su nugo galggašii.  Erkke lei bovden su vuolgit mielde dearvvahit su váhnenguovtto geasseluomus. Káre ii vuolgge dohko. Son vulggii baicce biigot iežas siesá Bireha. 

    Káre ii hálit joatkit oahpuin Tromssas, muhto háliida baicce joatkit skuvlavázzima Álttás. (Danin go son ii hálit oaidnit irggis mii sus lei Tromssas).

    Siesá dálus vásiha son máŋga imašlaš ášši,  Ádjagasas dovdá son muhtima gii njávkkada su julggiid. Dákkár imašlaš áššit baldet su, ja go siessá čuojaha telefovnnain sutnje, de muitala Káre iežas vásáhusaid.

    ISBN: 978-82-329-0488-4. Davvi girji, 2024. 257 sider. Innbundet. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , ,

  • Ellen Thorsdalen: Den mørke ilden

    Ellen Thorsdalen har kommet med tredje bok i sin trilogi om en sjøsamisk småbrukerfamilie i en bygd i Nord-Troms før og under andre verdenskrig. Vi følger videre den sterke søskenflokken som står overfor utallige prøvelser i en turbulent tid.

    «– Herregud for en gledesdreper du er, kommer det fra Fanny.

    – Vi får god servering, og alt du makter er å være uhøflig. Hun ga Frantz et kyss på kinnet mens hun ålte handa inn mellom skjorteknappene hans. Han dro henne tett inntil seg og nippet med leppene i øreflippen hennes. Kinnene hennes hetet. Øyeblikket etter trakk han henne inntil seg og kysset henne intenst.

    Alkoholen må ha gjort henne gal, tenkte Karina. Hun visste at søsteren hadde hatt forhold til tyske soldater, men å kaste seg i armene til den første og beste hun traff var uforståelig. Er det kåtheten hennes som reduserer hennes evne til å tenke fornuftig, eller er det ønsket om å kapre en høyreist mann, og ikke en kortvokst, svartsmusket lapp, undret hun. Å tanken om giftemål med en tysk soldat er idioti, slo det henne. Hitler har gitt klar beskjed om at militære ikke skal innlede seksuelt forhold med kvinner nord for Trondhjem.»

    De tidligere bøkene i serien er Mors døtre (2018) og Krigen og lengselens galskap (2020). Gjennom disse tre bøkene får vi en dyp innsikt i sjøsamiske miljøet, og de problemfylte utfordringene som oppsto på skolen der lærere valgte å neglisjere og sjikanere elever med samisk eller kvensk som morsmål – sterke eksempler på fornorskningens mørke skyggesider.

    Thorsdalen er født i Skibotn, nå bosatt i Grimstad. Hennes far kunne kvensk, moren samisk. Barna lærte norsk.

    ISBN:  978-82-8263-540-0. ČálliidLágádus, 2023. 365 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , ,

  • Ingela Gumme: «Lea visot čoahkis go eadni lea goađis» – nissonolbmot boazoealáhusas /Når mor er hjemme er alt på stell – kvinner i reindriften/ With mother in the goahti, evereything is fine Šomen in Reindeer Husbandry.

    I denne trespråklige boka møter vi tre generasjoner kvinner fra familien Bæhr i Kautokeino og kan lese fortellinger om kvinners liv og arbeid innen reindriften.

    Ingela Grumme fikk på 1970-tallet muligheten til å delta på en vårflytting med familien. Der fotograferte hun mange unike bilder som skildrer en av de siste flyttingene som er foretatt på en tradisjonell måte med reinraider.

    Bildene viser det daglige livet under flyttingen. Senere foretok hun særskilte intervjuer med noen av medlemmene i Bæhr-familien.

    Med bakgrunn i intervju og foto, samt Máret Sárá sin innledning, formidles perspektiver på de gjennomgripende endringer som har funnet sted i reindriften og i kvinners roller og livsvilkår i løpet av de siste generasjonene.

    Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Berit Åse Johnsen er redaktør.

    ISBN: 9788299794169. RiddoDuottarMuseat, 2023. 248 s. Innb. 390.-(kan kjøpes gjennom Gavpi)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

    Bokomslag Syv sorter - historier fra kjøkkenbenken

    Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk har gitt ut nytt opplag av den etterspurte boka Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken (2014).

    Den vakre fotoboka ble laget av Reni Jasinski Wright. som var doktorstipendiat ved UiT. Den formidler historier og oppskrifter fra kjøkkenet til syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.

    Leserne inviteres hjem til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og med hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.

    Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.

    Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjopn om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/

    Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)

    Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)

    ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2023. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , , , , ,

  • Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

    Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk har gitt ut nytt opplag av den etterspurte boka Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken (2014).

    Den vakre fotoboka ble laget av Reni Jasinski Wright. som var doktorstipendiat ved UiT. Den formidler historier og oppskrifter fra kjøkkenet til syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.

    Leserne inviteres hjem til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og med hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.

    Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.

    Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjon om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/

    Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)

    Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)

    Reni Jasinski Wright: «Nå er vi blitt så trygg i oss selv at vi kan selge oss til turister» – Samisk turisme mellom kommersielle interesser, lokal kunnskap og verdensskapende praksiser. UiT Munin 2018 (Doktogradsavhandling)

    ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2023. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

     

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , , , , , , ,

  • 8. mars er den internasjonale kvinne dagen!

    Vi har mange sterke kvinnestemmer i Sapmi, og i anledning dagen ønsker vi å fokusere på noen av disse stemmene.

    Vi anbefaler:

    Samiske kvinner av Harrieth Aira er et forskningsprosjekt på samiske kvinners samfunnsdeltagelse i lulesamisk område. 

    I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

    ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.-

    I Maren Uthaugs nyeste roman 11 % har kvinnene tatt over makten og nå finnes det nesten ingen menn igjen i samfunnet. De få som finnes – omtalt som hanner – er oppbevart på et avlssenter på Lolland. Dansk tekst.

    Sitat fra boken: «Du kan jo overveje, hvorfor der er så mange ord, der aldrig er lavet i feminin form. Som drabsmand og voldtægtsmand. Eller krigsherre.»

    ISBN: 978-87-11-99678-2. Lindhardt og Ringhof, 2022. 352 s. Innb.

    Ládjogahpir av Outi Pieski  er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

    Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.

    Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

    ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.-

    Ella Marie Hætta Isaksens Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš er utgitt på både norsk og nordsamisk.

    Hun vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert.

    Denne unge artisten, forfatteren og skuespilleren er en av de sterkeste stemmene vi har i Sápmi i vår tid.

    ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.-

    Britta Marakatt-Labbas bilder er miniatyrverdener formet med nål og tråd. De inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie.  Broderade berättelserer  er illustrert med mer enn 80 fotografier av hennes arbeider og er den første fullverdige presentasjonen av hennes kunstnerskap.

    Boka har et forord av Bitta Marakatt-Labba selv og innholder også noen artikler om hennes kunst blant annet skrevet av Jan Erik Lundström som er redaktør for boken. Tekst på svensk, nordsamisk, engelsk og norsk.

    ISBN: 978-91-633-7248-3. Koncentrat, 2010. 169 s. 330.-

    Svensk oversettelse av Siri Broch Johansens biografi om den samepolitiske pioneren og ikonet Elsa Laula Renberg. Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva (2015).

    ISBN:978-82-8263-173-0. ČálliidLágádus, 2015. 179 s. Innbundet. 280.-

    Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med Ja tænk om det blir helt stille som er et kampskrift for samisk rettferdighet.

    Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.

    ISBN: 978-82-693046-1-9. Nálaga Tjállaga, 2023. Heftet.

     

     

    Vi vil  gjerne dele denne artikkelen som er skrevet av Kathrine Nedrejord, og som tar for seg den samiske kvinnekampen.

    https://samtiden.no/2022/den-samiske-kvinnekampen-er-og-ma-vaere-annerledes-enn-den-norske

    For samiske kvinner har kampen for folket vært viktigere enn kvinnekamp

    Samisk kvinnebevegelse har utviklet seg i skjæringspunktet mellom urfolkskamp, antirasisme og feminisme, ifølge Beatrice Halsaa. Les mer her;

    https://kjonnsforskning.no/nb/2020/10/for-samiske-kvinner-har-kampen-folket-vaert-viktigere-enn-kvinnekamp

    Samiske kvinner er mer utsatt for overgrep og vold enn norske kvinner

    Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.

    https://kjonnsforskning.no/nb/2017/12/samiske-kvinner-er-mer-utsatt-for-overgrep

    Kjønnsblind urfolksforskning

    Innen urfolksforskning har det vært en stor taushet om kjønn. Da forsvinner viktige perspektiver, mener forsker Torjer A. Olsen.

    https://kjonnsforskning.no/nb/2016/08/kjonnsblind-urfolksforskning

     

    •

    Marianne Kappfjäll

    •

    , , ,

  • Harrieth Aira: Samiske kvinner og samfunnsdeltagelse – en studie av lulesamiske kvinners medborgerskap

    Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.

    Harrieth Aira har undersøkt om dette kriteriet også gjelder det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Hun presenterer her resultatene av sitt forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, med hovedvekt på etterkrigstiden. Prosjektet har pågått fra 2016 til 2022 og har blant annet tatt opp spørsmål som lulesamiske kvinners medborger­­skap.

    Lulesamiske kvinners posisjon og virke i hverdagsliv og samfunnsarbeid har tidligere vært lite beskrevet som et eget tema. Hvordan har deres deltakelse i samfunnet vært, og hvordan er dette i dag? Hva vet vi, og hva må vi vite mer om? Disse spørsmålene søker forfatteren å besvare i sin studie.

    Boka viser at lulesamiske kvinners politiske innflytelsesmuligheter har vært varierende, og funnene gir ny kunnskap om ulike sider ved det samiske samfunnet i Tysfjord. I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

    ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , ,

  • Elle Merete Utsi: Eallilan – Viđa nissona barggut ja vásáhusat boazoealáhusas

    eallilanI boka presenteres samtaler med fem eldre reindriftskvinner som forteller om sin deltagelse i reindrifta og hva de spesielt har arbeidet med innen næringen. De er fra ulike steder i Sápmi, men fellestrekket er hvordan tradisjonell kunnskap har gitt dem livsgrunnlag.
    Elle Gáren fra Jokkmokk har alltid levd i reindrifta, selv om hun aldri har gjett reinflokken. Ella Nellim vendte tilbake til reindrifta som voksen og forteller hvordan det har gagnet henne som duodjiutøver. Appolinaria fra Lovozero har jobbet i kollektiv reindrift. Máret fra Kautokeino har opplevelser og erfaringer fra livet ved reinflokken. Eli fra Maajehjaevrie har vært spesielt opptatt av mattradisjonen i reindrifta.
    Boken er gjennomgående på nordsamisk, mens historiene fra de ulike delene av Sápmi henholdsvis er på lule-, sør-, kildin- og enaresamisk.
    Girjjis leat vihtta ságastallama eallilan boazodoallonissoniiguin. Sii muitalit iežaset eallingearddi bokte movt sii leat oassálastán ealáhusaineaset ja makkár barggut sidjiide leat leamaš boazodoalus guovddážis. Sii leat iešguđet guovllus Sámis eret, muhto oktasašvuohta lea mo árbevirolašmáhtut leat addán sidjiide birgejumi.
    Girji lea čállon davvisámegillii, muhto muitalusat maid olbmot iešguđet guovlluin Sámis leat muitalan, leat maiddái čállon daid guovlluid suopmaniidda.
    Elle Gáren Johkamohkis lea álo eallán boazodoalus vaikko ii leat guođohan ealu. Ella Nellimas máhcai boazodollui rávisolmmožin ja muitaladdá mo dat lei ávkin sutnje duojárin. Appolinaria Lujávrris lea bargan kollektiiva boazodoalus. Márehis Guovdageainnus leat vásáhusat ealloravddas. Eli Maajehjaevries lea erenoamážit beroštan boazodoalu biebmoárbevierus.
    ISBN: 978-82-7374-663-4. Davvi girji, 2013. 144 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , ,