Ellen Thorsdalen har kommet med tredje bok i sin trilogi om en sjøsamisk småbrukerfamilie i en bygd i Nord-Troms før og under andre verdenskrig. Vi følger videre den sterke søskenflokken som står overfor utallige prøvelser i en turbulent tid.
“– Herregud for en gledesdreper du er, kommer det fra Fanny.
– Vi får god servering, og alt du makter er å være uhøflig. Hun ga Frantz et kyss på kinnet mens hun ålte handa inn mellom skjorteknappene hans. Han dro henne tett inntil seg og nippet med leppene i øreflippen hennes. Kinnene hennes hetet. Øyeblikket etter trakk han henne inntil seg og kysset henne intenst.
Alkoholen må ha gjort henne gal, tenkte Karina. Hun visste at søsteren hadde hatt forhold til tyske soldater, men å kaste seg i armene til den første og beste hun traff var uforståelig. Er det kåtheten hennes som reduserer hennes evne til å tenke fornuftig, eller er det ønsket om å kapre en høyreist mann, og ikke en kortvokst, svartsmusket lapp, undret hun. Å tanken om giftemål med en tysk soldat er idioti, slo det henne. Hitler har gitt klar beskjed om at militære ikke skal innlede seksuelt forhold med kvinner nord for Trondhjem.”
De tidligere bøkene i serien er Mors døtre (2018) og Krigen og lengselens galskap (2020). Gjennom disse tre bøkene får vi en dyp innsikt i sjøsamiske miljøet, og de problemfylte utfordringene som oppsto på skolen der lærere valgte å neglisjere og sjikanere elever med samisk eller kvensk som morsmål – sterke eksempler på fornorskningens mørke skyggesider.
Thorsdalen er født i Skibotn, nå bosatt i Grimstad. Hennes far kunne kvensk, moren samisk. Barna lærte norsk.
I denne trespråklige boka møter vi tre generasjoner kvinner fra familien Bæhr i Kautokeino og kan lese fortellinger om kvinners liv og arbeid innen reindriften.
Ingela Grumme fikk på 1970-tallet muligheten til å delta på en vårflytting med familien. Der fotograferte hun mange unike bilder som skildrer en av de siste flyttingene som er foretatt på en tradisjonell måte med reinraider.
Bildene viser det daglige livet under flyttingen. Senere foretok hun særskilte intervjuer med noen av medlemmene i Bæhr-familien.
Med bakgrunn i intervju og foto, samt Máret Sárá sin innledning, formidles perspektiver på de gjennomgripende endringer som har funnet sted i reindriften og i kvinners roller og livsvilkår i løpet av de siste generasjonene.
Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Berit Åse Johnsen er redaktør.
Den vakre fotoboka ble laget av Reni Jasinski Wright. som var doktorstipendiat ved UiT. Den formidler historier og oppskrifter fra kjøkkenet til syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.
Leserne inviteres hjem til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og med hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.
Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.
Vi har mange sterke kvinnestemmer i Sapmi, og i anledning dagen ønsker vi å fokusere på noen av disse stemmene.
Vi anbefaler:
Samiske kvinner av Harrieth Aira er et forskningsprosjekt på samiske kvinners samfunnsdeltagelse i lulesamisk område.
I boka drøftes viktige spørsmål som likestilling, demokrati og innflytelse.
ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.-
I Maren Uthaugs nyeste roman 11 %har kvinnene tatt over makten og nå finnes det nesten ingen menn igjen i samfunnet. De få som finnes – omtalt som hanner – er oppbevart på et avlssenter på Lolland. Dansk tekst.
Sitat fra boken: «Du kan jo overveje, hvorfor der er så mange ord, der aldrig er lavet i feminin form. Som drabsmand og voldtægtsmand. Eller krigsherre.»
Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.
Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet. Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.
ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.-
Hun vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert.
Denne unge artisten, forfatteren og skuespilleren er en av de sterkeste stemmene vi har i Sápmi i vår tid.
ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.-
Britta Marakatt-Labbas bilder er miniatyrverdener formet med nål og tråd. De inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie. Broderade berättelserer er illustrert med mer enn 80 fotografier av hennes arbeider og er den første fullverdige presentasjonen av hennes kunstnerskap.
Boka har et forord av Bitta Marakatt-Labba selv og innholder også noen artikler om hennes kunst blant annet skrevet av Jan Erik Lundström som er redaktør for boken. Tekst på svensk, nordsamisk, engelsk og norsk.
ISBN: 978-91-633-7248-3. Koncentrat, 2010. 169 s. 330.-
Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.
Samiske kvinner er mer utsatt for overgrep og vold enn norske kvinner
Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.
Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.
Harrieth Aira har undersøkt om dette kriteriet også gjelder det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Hun presenterer her resultatene av sitt forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, med hovedvekt på etterkrigstiden. Prosjektet har pågått fra 2016 til 2022 og har blant annet tatt opp spørsmål som lulesamiske kvinners medborgerskap.
Lulesamiske kvinners posisjon og virke i hverdagsliv og samfunnsarbeid har tidligere vært lite beskrevet som et eget tema. Hvordan har deres deltakelse i samfunnet vært, og hvordan er dette i dag? Hva vet vi, og hva må vi vite mer om? Disse spørsmålene søker forfatteren å besvare i sin studie.
Boka viser at lulesamiske kvinners politiske innflytelsesmuligheter har vært varierende, og funnene gir ny kunnskap om ulike sider ved det samiske samfunnet i Tysfjord. I boka drøftes viktige spørsmål som likestilling, demokrati og innflytelse.
I boka presenteres samtaler med fem eldre reindriftskvinner som forteller om sin deltagelse i reindrifta og hva de spesielt har arbeidet med innen næringen. De er fra ulike steder i Sápmi, men fellestrekket er hvordan tradisjonell kunnskap har gitt dem livsgrunnlag.
Elle Gáren fra Jokkmokk har alltid levd i reindrifta, selv om hun aldri har gjett reinflokken. Ella Nellim vendte tilbake til reindrifta som voksen og forteller hvordan det har gagnet henne som duodjiutøver. Appolinaria fra Lovozero har jobbet i kollektiv reindrift. Máret fra Kautokeino har opplevelser og erfaringer fra livet ved reinflokken. Eli fra Maajehjaevrie har vært spesielt opptatt av mattradisjonen i reindrifta.
Boken er gjennomgående på nordsamisk, mens historiene fra de ulike delene av Sápmi henholdsvis er på lule-, sør-, kildin- og enaresamisk.
Girjjis leat vihtta ságastallama eallilan boazodoallonissoniiguin. Sii muitalit iežaset eallingearddi bokte movt sii leat oassálastán ealáhusaineaset ja makkár barggut sidjiide leat leamaš boazodoalus guovddážis. Sii leat iešguđet guovllus Sámis eret, muhto oktasašvuohta lea mo árbevirolašmáhtut leat addán sidjiide birgejumi.
Girji lea čállon davvisámegillii, muhto muitalusat maid olbmot iešguđet guovlluin Sámis leat muitalan, leat maiddái čállon daid guovlluid suopmaniidda.
Elle Gáren Johkamohkis lea álo eallán boazodoalus vaikko ii leat guođohan ealu. Ella Nellimas máhcai boazodollui rávisolmmožin ja muitaladdá mo dat lei ávkin sutnje duojárin. Appolinaria Lujávrris lea bargan kollektiiva boazodoalus. Márehis Guovdageainnus leat vásáhusat ealloravddas. Eli Maajehjaevries lea erenoamážit beroštan boazodoalu biebmoárbevierus.
ISBN: 978-82-7374-663-4. Davvi girji, 2013. 144 s.
Katalog til vandreutstillingen Tett inntil – bæring av barn i ulike kulturer laget av Samtidsmuseet for nordlige folk i Manndalen. Maria Kantuta Borda har hatt ideen til og skrevet tekstene til katalogen og utstillingen. Kurator Irina Haugane er redaktør. Katalogen har norsk og nordsamisk tekst.
Tradisjonelle metoder for å bære barn praktiseres av kvinner i mange kulturer og spesielt blant urfolk. Utstillingen setter fokus på disse urgamle kunnskapene som fortsatt prakiseres i dag. Tett inntil dokumenterer og viser syv tradisjonelle bæremetoder og en nyere vestlig tilnærming som er inspirert av de tradisjonelle. Selve bæreteknikken, dens egenart og hvorfor den benyttes formidles i bilder og tekst.
Blant disse bæremetodene er samenes gietkka. Andre bæremetoder som vises er inuittenes amauti, kayaposfolkets ayi, papuanernes bilum, quechuas llijllah, h’mongfolkets nyias og masaienes shuka.
Vitenskapelig bok om helse og livskraft blant samiske og kvenske kvinner i Nord-Troms. Minde ønsker med denne utgivelsen å gi et mer helhetlig bilde av helsesituasjonen i nord og betydningen av den åndelige dimensjonen. Størsteparten av bokas innhold består av livsfortellingene til ni kvinnelige informanter i alderen 56 til 85 år. Fortellingene er et vitnesbyrd om at samisk og kvensk kultur også innbefatter en åndelig dimensjon den dag i dag. Kvinnene bak fortellingene er anonymiserte. De forteller om sitt liv, sin tro og læstadiansk livssyn, helbredere, krigsårene, evakueringen, psykiske plager, vold i nære relasjoner, motgang og medgang.
Å ha god helse innebærer noe mer enn bare fravær av sykdom. God helse er også å føle psykisk velvære, kunne opprettholde sin arbeidsevne og å være mest mulig aktiv langt opp i årene. Livskrafta får de i møte med elementene, naturen, dyr, Gud og mennesker.
Gunn-Tove Minde er utdannet sosiolog fra Universitetet i Tromsø i 1995. Nå arbeider hun ved Høgskolen i Harstad som førstelektor ved vernepleierutdanningen.
Denne boka inneholder fødselsfortellinger fra tiden rundt svangerskap og fødsel. Gjennom fortellinger møter du kvinner som har født barn i Sápmi i løpet av de siste hundre årene. Kvinnene forteller om sine gleder og sorger, og du kan lese om hjemmefødsler, navnedrømmer, dåpstradisjoner, folketro og hvordan kulturen rammer inn menneskelige relasjoner. Fortellingene gir utttrykk for holdninger, verdier og praksiser som er sentrale i kvinners verden og i samisk kultur. Boka inneholder også en fotografiserie av Mari Karlstad som viser kvinneportretter fra Sápmi.
Boka er redigert og utgitt av SaraNord DA, en interesseorganisasjon som ble stiftet i 2005 og har som formål å støtte prosjektutvikling og formidling av fødselskultur og fødetradisjoner i nord. Øyemor er rettet mot et bredt publikum og spesielt mot de som studerer og arbeider med kvinnehistorie, kvinnehelse og jordmorfag i et kulturelt perspektiv eller i et urfolksperspektiv.
Alle tekstene er i norsk, nordsamisk og engelsk versjon.
ISBN: 978-82-303-1119-6. SaraNord DA, 2010. 347 s. 400.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)
Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.
