Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: Open Access

  • Ealli muitalusat. Samiske fortellinger – Barnelitterært forskningstidsskrift /vol. 16, utg. 1

    Temanummer om samisk barnelitteratur.

    I temanummeret “Ealli muitalusat: Samiske fortellinger” undersøkes både samiske barnebøker, tospråklige bøker, framstillinger av samisk kultur i barnelitteraturen så vel som samisk litteraturpolitikk.

    Redaktører er Silje Solheim Karlsen, Andreas Lødemel og Ingri Løkholm Ramberg alle ansatt ved UiT.

    Kristin Ørjasæter fra Norsk barnebokinstitutt har bidratt med artikkelen Dilemmaer i Samisk litteraturstrategi (2019).

    Her undersøker hun de politiske dokumentene i Samisk litteraturstrategi.

    Sofija Svendsen fra Universitetet i Stavanger undersøker den tospråklige bildeboka Giegačiuga Filius/Gjøkungen Filius av June Sommer Strask og Sissel Horndal (2017), i artikkelen Lærdommene fra en tospråklig bildebok om en ung gjøk.

    I artikkelen På vidda? Representasjon av samisk kultur i to (tre) bildebøker for barn (1976–1978) undersøker Inga H. Undheim og Hilde Dybvi,hvordan samisk kultur blir framstilt i to barnelitterære eksempler: Marry Á. Somby og Biret Máret Hættas Ammul ja alit oarbmælli [Ámmul og den blå kusinen] (1976) og Bodil Hagbrinks Davas-jåttin [Barnen i Kautokeino] (1978).

    Dataspill står i fokus i Lisa Källströms artikkel Tracing Time Through Sound in Skábma: Re-voicing Voiceless Time. Hun undersøker tid, lyd og rytme i dataspillet Skábma: Snowfall (2022).

    Alle artklene er gratis tilgjengelig på nett: Barnelitterært forskningstidsskrift | Volum 16 | Utgave 1 | Innholdsfortegnelse.

    Forskning på samisk barnelitteratur – og på det samiske i barnelitteraturen (Åse Kristine Tveit har laget en oversikt over forskningsartikler om samisk barnelitteratur.

    Samisk barne- og ungdomslitteratur. Fagartikler og forskning (Norsk barnebokinstitutt)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , ,

  • Tuva Nergård-Nilsen: Den usynlige veven – husflid og identitetsforhandlinger i Kåfjord. En undersøkelse av kvinners arbeid med videreføring av kulturarv

    Masteroppgave i samfunnplanlegging og kulturforståelse skrevet av Tuva Nergård-Nilsen.

    Masteroppgaven tar sikte på å øke forståelsen av hvordan tvangsevakueringen og nedbrenningen under krigen, endringer i næringslivet og andre lokale forhold har påvirket utviklingen i Kåfjord.

    Det fokuseres spesielt på kvinnenes bidrag til stedsutvikling i et lokalsamfunn preget av svak næringsutvikling og en skjev aldersfordeling.

    Hun undersøker hvordan kvinner som arbeider med håndarbeid bidrar til stedsutviklingen og hvordan deres innsats overføres til fremtidige generasjoner. Dette utforskes gjennom følgende hovedproblemstilling: Hvilke stedsutviklingsprosesser kommer til syne gjennom materielle praksiser og fortellinger blant kvinner i Kåfjord som driver med husflid?

    Med viktige trekk i Kåfjords utvikling som bakteppe, tilfører kvinnenes fortellinger og praksiser flere dimensjoner til den «offentlige» historien. Studien retter oppmerksomhet mot stedsutvikling og det kvinnene skaper gjennom de materielle tingene de skaper. Samtidig som praksisene fremmer skaperglede og bærekraft, forteller de om identitetsforhandlinger, en omstridt kulturarv og usikre fremtidsutsikter.

    Den usynlige veven – husflid og identitetsforhandlinger i Kåfjord En undersøkelse av kvinners arbeid med videreføring av kulturarv (Munin)

    UiT Norges arktiske universitet, 2024. 97 sider. PDF.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Sametingsvalget 2021 – et partisystem i endring?

    Bok om sametingspolitikken i Norge – særlig det som skjedde rundt valget i 2021, men også de lange linjene i samepolitikken.

    Ved sametingsvalget i 2021 ble noen velkjente mønstre fra tidligere valg videreført, men noen tydelige brudd oppstod også. Etter valget framsto Sametingets partisystem som radikalt endret: mens Norske Samers Riksforbund og Arbeiderpartiet tidligere hadde vært de to største partiene, ble Nordkalottfolket denne gangen nest størst. Dette innebar også en polarisering – det ble større avstand og skarpere tone mellom de to største partiene.

    Gjennom åtte kapitler dekkes denne utviklingen. Boka åpner med et innføringskapittel om 2021-valget og hvordan man kan forstå det i et historisk perspektiv, og fortsetter med ett kapittel om hvert av de tre største partiene, med grundige diskusjoner av partienes utvikling og analyser av deres velgergrunnlag.

    Et eget kapittel tar for seg de geografiske skillelinjene i norsk samepolitikk, som kan sies å drive en del av endringene i partisystemet. To kapitler handler om politisk deltakelse i og mellom valg: et overblikkskapittel, og et kapittel som går nærmere inn på unge velgeres motivasjon for å delta i valg. Det siste kapitlet tar for seg hvilke grupper blant samene som opplever mest hets og diskriminering, også med et blikk på partienes velgergrupper.

    Boka henvender seg til alle som er opptatt av det samiske demokratiske systemet i
    Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

    Mikkel Berg-Nordlie, Jo Saglie og Torunn Pettersen er redaktører.

    Boka er også tilgjengelig digitalt: Sametingsvalget 2021 – et partisystem i endring? (Open Access)

    De har også gitt ut boka Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk (2021). Også tilgjengelig i Open Access.

    ISBN:  9788202884789. Cappelen Damm Forskning, 2025. 216 sider. Heftet. 398,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    Open Acess -flere format

    Dewey: 324.94810899457

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Matkulturer i Norge – samisk, kvensk/norskfinsk, skogfinsk, jødisk, romsk og romani/tater i fagområdet

    En vitenskapelig antologi som utforsker matkulturelle perspektiver gjennom et mangfold av fortellerstemmer. Den gir innsikt i utvalgte aspekter ved samisk, kvensk, jødisk, skogfinsk, romsk og romani/tater matkultur. Den tar sikte på å fremme forståelse for hvordan matkultur kan brukes som en ressurs i undervisning.

    Antologien styrker samfunnets kunnskap om samisk og nasjonale minoriteters matkultur. Den er den første boken i sitt slag. Gjennom konkrete eksempler og teoretiske perspektiver bidrar den til å synliggjøre matkulturens rolle i å bygge kulturell forståelse og respekt.

    Målgruppen for boken er barnehagelærere, grunnskolelærere, studenter og ansatte i lærerutdanningene. Den vil også være verdifull for andre som ønsker å fordype seg i matkulturens betydning i samiske og nasjonale minoriteters tradisjoner og identitet.

    Antologien inneholder 16 kapitler, skrevet av 22 forfattere fra 11 ulike utdanningsinstitusjoner og ressurssenter. Grete Modell Grande, Line Husjord og Kari Ryslett er redaktører.

    Blant artiklene er Kvensk og sjøsamisk matkultur i Nord-Troms og Finnmark i et variert materielt og immaterielt landskap skrevet av Line Husjord og Gørill Nilsen, Kvann, turt, engsyre og storklokke. De fire store plantene i sørsamisk mattradisjon av Anna Marie Holand og Kåre Haugan og Sjøsamisk matkultur – en case-studie ved UiT Campus Alta av Ingvild Jensen.

    Digital – ISBN: 978-82-450-4794-3. Fagbokforlaget, 2025. 412 sider. Open Access

    Trykt – ISBN: 978-82-450-5827-7. Fagbokforlaget, 2025. 412 sider. Heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , ,

  • Digital Indigenous Cultural Heritage

    Antologi med artikler på engelsk utgitt av Lappi universitet i Finland.

    Den tar for seg digitalisering av urfolks kulturarv, og hvordan dette kan gjøres på etisk og riktig måte.

    Antologien søker å øke bevisstheten, grundig diskutere digitalisering av kulturarv i et tverrfaglig perspektiv, og på denne måten formidle forskningsfunn som utdyper temaet å skape tillit til digitalisering av urfolks kulturarv., 

    Redaktører er Inker-Anni Linkola-Aikio, Pigga Keskitalo, Rosa Ballardini og melanie Sarantou.

    The digitising of Indigenous cultural heritage (CH) is not often debated in international research. A topical gap in research-based knowledge on the legal and ethical practices of various fields of Indigenous CH exists, for example, regarding digitisation, education, law, social processes, and creative practices.

    This anthology results from a project aimed at juxtaposing southern and northern perspectives on sustainable practices for digitising indigenous CH. The book seeks to raise awareness, thoroughly discuss the digitisation of CH from a multidisciplinary perspective, and, in this way, disseminate research findings that elaborate on the topic of creating trust in digitising Indigenous CH.

    The objective is to provide a holistic understanding of key challenges and propose potential novel, workable, substantive, and methodological solutions via which to navigate the legal and cultural tensions within the processes of digitising Indigenous CH in ethical ways.

    Digital tilgang: Digital Indigenous Cultural Heritage

    Trykt utgave: ISBN: 9783031769405. Springer International Publishing, 2025. 373 sider. Innbundet. 1851.-(kan kjøpes gjennom Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , ,

  • Memory Institutions and Sámi Heritage – Decolonization, Restitution, and Rematriation in Sápmi

    Med fokus på Sápmi – det transkulturelle og transnasjonale hjemlandet til det samiske folket – presenterer denne boken casestudier og teoretiske rammeverk som utforsker måtene minneinstitusjoner som museer, arkiver og festivaler deltar i og veileder på tilegnelsesprosesser, avkolonisering, og minneskaping.

    Trude Fonneland og Rosesella Ragazzi er redaktører.

    Inneholder artikler av blandt andre Eli Anne Øivand Schøning, Eva Dagny Johansen, Laura Junka AIkio, Cathrine Baglo og Erika de Vivo. Engelsk tekst.

    Boka er tilgjengelig gratis digitalt via: taylorfrancis.com

    With a focus on Sápmi – the transcultural and transnational homeland of the Sámi people – this book presents case studies and theoretical frameworks which explore the ways in which memory institutions such as museums, archives, and festivals participate in and guide processes of appropriation, decolonization, and memory-making.

    The destruction and concealment of Sámi objects in both private and museum collections worldwide have impacted Sámi knowledge systems, disrupting local ways of knowing. Appreciation and reappropriation are important acts of decolonization which seek to create openings for reconnection to traditions, languages, and practices that were forcibly suppressed in the past. Western memory institutions such as museums, archives, and galleries have had a great impact on how heritage has been collected, stored, conserved, and organized within closed walls and glass cases.

    As the new museology movement developed in the 1990s, numerous examples revealed how difficult it became for researchers and public alike to access heritage. Considering the proliferation of cultural interventions and the growth of Sámi mobilization, which calls into question assumptions about how best to activate and experience Sámi cultural heritage and what constitutes appropriate stewardship, this book sheds light on initiatives to return artefacts to the Sámi community. With particular attention to the ways in which Sámi self-determination and the shifting boundaries between Indigenous and settler identities are articulated, challenged, and renegotiated, it draws on approaches from critical museology and Indigenous methodologies to explore the initiation, experience, and operationalizing of restitution projects.

    This book will therefore appeal to scholars of cultural studies, anthropology, sociology, and museum and heritage studies, as well as to those interested in questions of repatriation, restitution, and healing processes.  

    ISBN:  978-1-03-254719-0. CRC Press, 2024. 332 sider. Heftet. 867.- (Kan bestilles gjennom Biblioteksentralen blant andre)

    Dewy: 069.50899457

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • Tidsskriftet UTMARK – Nr 1 2022 – Temanummer om vindkraft og reindrift

    Temanummer om reindrift under det grønne skiftet, med fokus på hvordan særlig vindkraft og andre arealinngrep endrer reindriftas bærekraft. Camilla Brattland og Vera Helene Hausner er gjesteredaktører.

    Tidsskriftet UTMARK er et vitenskapelig tidsskrift med åpen tilgang (open access). Det vil si at det er gratis tilgjengelig for alle på internett, uten noen form for betalings-, registrerings- eller innloggingsbegrensninger.

    Tidsskriftet UTMARK – Nr. 1 2022 – Temanummer om vindkraft og reindrift

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,

  • Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samiskt självbestämmande och samisk självkonstituering

    Ragnhild Nilsson har skrevet doktoravhandling i statsvitenskap om samisk selvbestemmelse. Svensk tekst.

    Avhandlingens utgangspunkt er de ideer samer i Sverige har formulert om hva samisk selvbestemmelse er og hvordan den kan implementeres – hvilke organisatoriske løsninger eller forslag som foreslås  og hva som konstituerer den samiske gruppen som skal ta del i denne selvbestemmelsen.

    I tillegg til teori om urfolks juridiske og politiske rett til selvbestemmelse, så anvender avhandlingen seg om samiske begrep som (laahkoe, maadtoe, bearkadidh, dajve, maahtoe, vuekie) for å analysere samiske idéer om selvbestemmelse og selvkonstituering og for å kontrastere rådende juridisk og politisk teori.

    Open Access i DiVA: Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samisk självbestämmande och samisk självkonstituering (PDF)

    ISBN: 978-91-7912-612-5. Statsvetenskapliga institutionen, Stockholms universitet, 2021. 247 s. Heftet. 116.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , ,

  • Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk

    Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

    Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.

    For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?

    For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?

    For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?

    For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

    Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.

    Gratis digital utgave (Open Acess)

    ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,

  • Religions around the Arctic: Source Criticism and Comparisons

    På et seminar avviklet ved universitetet i Bergen i 2018 var lærde fra Danmark, Finland, Norge  og Sverige samlet for å presentere og diskutere forskjellige former for kildekritikk og sammenligninger med eksempler fra Arktis og subarktiske regioner av Eurasia og Nord-Amerika. Et utvalg av foredragene som ble holdt på dette seminaret er nå publisert i dette nummeret.

    Håkan Rydving, og Konsta Kaikkonen er redaktører. Engelsk tekst.

    At a seminar at the University of Bergen, Norway, in September 2018, scholars from Denmark, Finland, Norway, and Sweden presented and discussed various forms of source criticism and comparison with examples from the Arctic and Sub-Arctic regions of Eurasia and North America. A selection of the papers read at the seminar are published in this volume.

    Each of the chapters in the first part compares local phenomena from two or more cultural contexts.

    The second part gives examples of different forms of source criticism in the analysis of indigenous Sami religion. The functions of a newly found ritual drum is discussed in relation to contemporary written sources (Dikka Storm & Trude Fonneland), the court proceedings from a witchcraft trial in 1692 is discussed with the help of Gérard Genette’s category ‘voice’ (Liv Helene Willumsen), and a content analysis of an introduction to indigenous Sami religion shows that the editor added text of his own to the original manuscript (Konsta Kaikkonen).

    In the third part, the area is widened to other parts of the Arctic. Here, a selection of theoretical perspectives is used to illuminate local empirical material. They give examples of how Native North American bear rituals and sweat bath traditions can be analysed with the help of an ecology of religion model and ritual theories, respectively (Riku Hämäläinen), of how Soviet researchers used the concepts of ‘spirits’ and ‘gods’ when they analysed the world view of the Nganasan (Olle Sundström), and of how representatives of academia have been instrumental in the ‘finding, claiming, and authorizing’ of Sakha religions (Liudmila Nikanorova).

    ISBN: 978-91-7635-183-3. Stockholm University Press, 2022. 292 s. Heftet. (kan også kjøpes gjennom Adlibris)/E-pub: 978-91-7635-181-9. PDF: 978-91-7635-180-2

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , ,