Samisk bibliotektjeneste

Kategori: Masteroppgaver

  • Tuva Nergård-Nilsen: Den usynlige veven – husflid og identitetsforhandlinger i Kåfjord. En undersøkelse av kvinners arbeid med videreføring av kulturarv

    Masteroppgave i samfunnplanlegging og kulturforståelse skrevet av Tuva Nergård-Nilsen.

    Masteroppgaven tar sikte på å øke forståelsen av hvordan tvangsevakueringen og nedbrenningen under krigen, endringer i næringslivet og andre lokale forhold har påvirket utviklingen i Kåfjord.

    Det fokuseres spesielt på kvinnenes bidrag til stedsutvikling i et lokalsamfunn preget av svak næringsutvikling og en skjev aldersfordeling.

    Hun undersøker hvordan kvinner som arbeider med håndarbeid bidrar til stedsutviklingen og hvordan deres innsats overføres til fremtidige generasjoner. Dette utforskes gjennom følgende hovedproblemstilling: Hvilke stedsutviklingsprosesser kommer til syne gjennom materielle praksiser og fortellinger blant kvinner i Kåfjord som driver med husflid?

    Med viktige trekk i Kåfjords utvikling som bakteppe, tilfører kvinnenes fortellinger og praksiser flere dimensjoner til den «offentlige» historien. Studien retter oppmerksomhet mot stedsutvikling og det kvinnene skaper gjennom de materielle tingene de skaper. Samtidig som praksisene fremmer skaperglede og bærekraft, forteller de om identitetsforhandlinger, en omstridt kulturarv og usikre fremtidsutsikter.

    Den usynlige veven – husflid og identitetsforhandlinger i Kåfjord En undersøkelse av kvinners arbeid med videreføring av kulturarv (Munin)

    UiT Norges arktiske universitet, 2024. 97 sider. PDF.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Sørsamisk eller førsamisk? Arkeologi og sørsamisk forhistorie i Sør-Norge – en kildekritisk analyse

    Master Hege Skalleberg Gjerde ved Institutt for arkeologi, konservering og historie.

    4619_001Stadig flere kulturminner og arkeologiske gjenstander tolkes som samiske også utenfor de tradisjonelle, samiske områdene. Men hvordan bestemmes kulturminner som samiske eller norrøne?

    I avhandlingen Sørsamisk eller førsamisk? Arkeologi og sørsamisk forhistorie i Sør-Norge – en kildekritisk analyse undersøker Hege Skalleberg Gjerde hvordan postkoloniale perspektiv både muliggjør og begrenser fortellingen om en sørsamisk fortid.

    Kritikk av majoritetssamfunnets historiefortelling har vært avgjørende for å muliggjøre minoriteters historiefortelling. Men heller ikke minoriteters historiefortellinger kan forbli statiske og uutfordrede.

    Avhandlingen gir ny innsikt i forskningen på og forståelsen av samisk historie

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    ,

  • Anette Langås Larsen: "Fortellinger om læsing"

    Larsen spør seg hvorfor bruker folk fremdeles blåsere når vi har et topp moderne helsevesen i Nord-Norge i denne mastergradsoppgaven avlagt ved Universitetet i Tromsø våren 2012.
    En av hensiktene med denne studien er å synliggjøre og oppnå en dypere forståelse av folks bruk og erfaring med læsing i den nordnorske og samiske kulturen. Videre er det et fokus på skolemedisinske uforklarlige gode vendinger hvor helbreder er involvert. Jeg ønsker også å oppnå en dypere forståelse av hva som gjør at læsing fortsatt brukes av mange, til tross for dagens moderne, høyteknologiske helsevesen. Hva er det som gjør at tradisjonen lever videre fra generasjon til generasjon i moderne tid?
    Tidligere studier har vist at helbredelse er mer utbredt i den samiske befolkningen enn i den øvrige. Jeg søkte derfor bevisst etter informanter fra områder med stor andel samisk befolkning, men kom ut med et resultat at informantene ikke la stor betydning i etnisitet i forhold til læsertradisjonen. Data er innhentet ved hjelp av kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer av seks informanter presentert som narrativer. Alle ble bedt om å fortelle om en hendelse hvor de hadde opplevd en god vending i et sykdomsforløp hvor de hadde brukt tradisjonell helbreder. Deres fortellinger har en sentral plass i intervjuene og analysen.
    Fortellinger om læsing (gratis tilgang i Munin)
    Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 2012. 91 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , ,

  • Elin Anita Sivertsen: Samisk ungdom – mellom tradisjon og modernitet? – unge samers identitet (masteroppgave)

    Masteroppgave i kulturhistorie skrevet ved Universitetet i Oslo, Institutt for kulturhistorie og orientalske språk, høsten 2009 av Elin Anita Sivertsen.

    Oppgaven handler om hvordan det er å være ung same i dag. Ved å snakke med samiske ungdommer om deres liv, har hun bidratt til å belyse hvilke utfordringer dagens unge samer opplever knyttet til det å være flerkulturelle i et moderne samfunn. Oppgaven setter fokus på temaer som oppleves problematiske knyttet til identitet og etnisitet, men gir også eksempler på hvordan ungdommene opplever sin egen bakgrunn som en ressurs.

    Hun ser på hvordan ungdom som definerer seg som samer på ulike måter kommuniserer en samisk identitet til andre og hvordan følelsen av samisk identitet formidles i en moderne storsamfunnskultur. I oppgaven blir det tydelig hvordan tradisjoner er en del av den moderne samiske ungdomsidentiteten. Analysen viser at å være samisk ungdom i dag både kan oppleves som utfordrende og positivt.

    Veiledere: Liv Emma Thorsen og Thomas Hylland Eriksen.

    Institutt for kulturhistorie og orientalske språk, Universitetet i Oslo, 2009. 129 s.

    Tilgjengelig elektronisk i PDF: Samisk ungdom – mellom tradisjon og modernitet?

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    ,

  • Elin Anita Sivertsen: Samisk ungdom – mellom tradisjon og modernitet? – unge samers identitet (masteroppgave)

    Masteroppgave i kulturhistorie skrevet ved Universitetet i Oslo, Institutt for kulturhistorie og orientalske språk, høsten 2009 av Elin Anita Sivertsen.

    Oppgaven handler om hvordan det er å være ung same i dag. Ved å snakke med samiske ungdommer om deres liv, har hun bidratt til å belyse hvilke utfordringer dagens unge samer opplever knyttet til det å være flerkulturelle i et moderne samfunn. Oppgaven setter fokus på temaer som oppleves problematiske knyttet til identitet og etnisitet, men gir også eksempler på hvordan ungdommene opplever sin egen bakgrunn som en ressurs.

    Hun ser på hvordan ungdom som definerer seg som samer på ulike måter kommuniserer en samisk identitet til andre og hvordan følelsen av samisk identitet formidles i en moderne storsamfunnskultur. I oppgaven blir det tydelig hvordan tradisjoner er en del av den moderne samiske ungdomsidentiteten. Analysen viser at å være samisk ungdom i dag både kan oppleves som utfordrende og positivt.

    Veiledere: Liv Emma Thorsen og Thomas Hylland Eriksen.

    Institutt for kulturhistorie og orientalske språk, Universitetet i Oslo, 2009. 129 s.

    Tilgjengelig elektronisk i PDF: Samisk ungdom – mellom tradisjon og modernitet?

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    ,