Stikkord: kulturarv

  • Tuva Nergård-Nilsen: Den usynlige veven – husflid og identitetsforhandlinger i Kåfjord. En undersøkelse av kvinners arbeid med videreføring av kulturarv

    Masteroppgave i samfunnplanlegging og kulturforståelse skrevet av Tuva Nergård-Nilsen.

    Masteroppgaven tar sikte på å øke forståelsen av hvordan tvangsevakueringen og nedbrenningen under krigen, endringer i næringslivet og andre lokale forhold har påvirket utviklingen i Kåfjord.

    Det fokuseres spesielt på kvinnenes bidrag til stedsutvikling i et lokalsamfunn preget av svak næringsutvikling og en skjev aldersfordeling.

    Hun undersøker hvordan kvinner som arbeider med håndarbeid bidrar til stedsutviklingen og hvordan deres innsats overføres til fremtidige generasjoner. Dette utforskes gjennom følgende hovedproblemstilling: Hvilke stedsutviklingsprosesser kommer til syne gjennom materielle praksiser og fortellinger blant kvinner i Kåfjord som driver med husflid?

    Med viktige trekk i Kåfjords utvikling som bakteppe, tilfører kvinnenes fortellinger og praksiser flere dimensjoner til den «offentlige» historien. Studien retter oppmerksomhet mot stedsutvikling og det kvinnene skaper gjennom de materielle tingene de skaper. Samtidig som praksisene fremmer skaperglede og bærekraft, forteller de om identitetsforhandlinger, en omstridt kulturarv og usikre fremtidsutsikter.

    Den usynlige veven – husflid og identitetsforhandlinger i Kåfjord En undersøkelse av kvinners arbeid med videreføring av kulturarv (Munin)

    UiT Norges arktiske universitet, 2024. 97 sider. PDF.

  • Terje T.V. Bratberg og Jacob Nordin Andersen: Samisk liv og kultur på 1700-tallet

    Knud Leem (1697–1774) var en dedikert teolog og språkmann som skrev den første samiske grammatikken. Han bodde ti år i Finnmark – først som misjonær i Porsanger og Laksefjord, og deretter som sogneprest i Alta – og skisserte beskrivelser av det han så og opplevde. Senere engasjerte han en kunstner til å lage 85 akvarelltegninger, og sammen med bildebeskrivelser utgjør dette et hittil upublisert gotisk manuskript.

    Forfatterne har transkribert Leems håndskrevne kommentarer og sortert akvarellene i ni tematiske kapitler, bl.a. reindrift, arkitektur, håndverk, klesdrakt og trosforestillinger. Sammen med de praktfulle akvarellene gir tekstene et enestående innblikk i datidas oppfatning av samisk levesett.

    Historiker Terje T.V. Bratberg (f. 1955) har utgitt en rekke lokalhistoriske bøker, og har tidligere vært konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, mens Jacob Nordin Andresen (f. 1998) jobber som byguide i Trondheim og har en mastergrad i historie. Tittelen på hans mastergradsoppgave fra NTNU var Dansk-norsk misjon i Trøndelag: En analyse av skildringer om misjonen overfor sørsamene i Trondhjems amt 1706–1731.

    ISBN: 9788283051704. Museumsforlaget, 2025. 206 sider. Innbundet. 490.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 958.460049457

  • Digital Indigenous Cultural Heritage

    Antologi med artikler på engelsk utgitt av Lappi universitet i Finland.

    Den tar for seg digitalisering av urfolks kulturarv, og hvordan dette kan gjøres på etisk og riktig måte.

    Antologien søker å øke bevisstheten, grundig diskutere digitalisering av kulturarv i et tverrfaglig perspektiv, og på denne måten formidle forskningsfunn som utdyper temaet å skape tillit til digitalisering av urfolks kulturarv., 

    Redaktører er Inker-Anni Linkola-Aikio, Pigga Keskitalo, Rosa Ballardini og melanie Sarantou.

    The digitising of Indigenous cultural heritage (CH) is not often debated in international research. A topical gap in research-based knowledge on the legal and ethical practices of various fields of Indigenous CH exists, for example, regarding digitisation, education, law, social processes, and creative practices.

    This anthology results from a project aimed at juxtaposing southern and northern perspectives on sustainable practices for digitising indigenous CH. The book seeks to raise awareness, thoroughly discuss the digitisation of CH from a multidisciplinary perspective, and, in this way, disseminate research findings that elaborate on the topic of creating trust in digitising Indigenous CH.

    The objective is to provide a holistic understanding of key challenges and propose potential novel, workable, substantive, and methodological solutions via which to navigate the legal and cultural tensions within the processes of digitising Indigenous CH in ethical ways.

    Digital tilgang: Digital Indigenous Cultural Heritage

    Trykt utgave: ISBN: 9783031769405. Springer International Publishing, 2025. 373 sider. Innbundet. 1851.-(kan kjøpes gjennom Adlibris)

  • Gisle Jakhelln: Skoltesamisk byggeskikk

    Boken formidler skoltesamenes kulturarv gjennom presentasjon av skoltesamenes byggeskikk.

    Byggeskikk er et viktig element i en folkegruppes kultur. Gjennom bygninger og byggverks utforming kan leveforhold illustreres.  Skoltesamisk byggeskikk er lite kjent. Det er bare spredte, fragmentariske opplysninger om dette.  Denne sammenstillingen søker å samle det materiale som tidligere er presentert i forskjellige studier av samisk kultur og egne studier.

    Denne presentasjonen gir først en forenklet oversikt over den samiske byggeskikken i nord, med utgangspunkt i skoltesamene, og hvor det under hvert hovedpunkt angis hvor den skoltesamiske byggeskikken sammenfaller med eller er forskjellig fra den nordsamiske. På slutten av denne presentasjonen gis en sammenfatning av de særegne skoltesamiske elementene.

    Gisle Jakhelln (1942) er arkitekt  og har i alle år vært opptatt av nordnorsk byggeskikk og har bl.a. publisert arbeider om nordlandshuset. Han har også i internasjonale bokverk skrevet om bruk av torv som byggemateriale, bl.a. slik samene bruker torv for sine gammer.

    ISBN: 978-82-8263-458-8. ČálliidLágádus, 2021. 85 s. Innb. 255.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

  • Bååstede – The Return of Sami Cultural Heritage

    Bååstede er sørsamisk for «tilbake». I 2019 ble en overføringsavtale undertegnet av Sametinget, representanter for de seks konsoliderte samiske museene i Norge, Kulturhistorisk museum og Norsk Folkemuseum. Avtalen gikk ut på å tilbakeføre 1600 samiske kulturhistoriske gjenstander til de respektive samiske museene.

    Gjennom bidrag fra museumseksperter som har vært involvert i prosjektet, gir denne boken innblikk i den omfattende overflyttingsprosessen, og erfaringene man har høstet. Dette er innsikt som kan være relevante for andre urfolk som arbeider for repatriering av egen kulturarv.

    Káren Elle Gaup, Inger Jensen og Leif Pareli er redaktører. Engelsk tekst.

    The repatriation of cultural heritage is an issue of great interest to many indigenous peoples as well as to countries that were once subject to foreign domination and exploitation. This book describes one case that has had a positive outcome: the Bååstede project, which resulted in the return of some 1,600 objects originating from the Sámi people in Norway.

    Om du ikke eier noe fra dine besteforeldre eller oldeforeldre, hva har du? Om du ikke kjenner din historie, hvem er du? (Susanne Hætta, 16.04.21, Kunstavisen)

    ISBN: 978-82-8305-108-7. Museumsforlaget, 2021. 184 s. Heftet. 390.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)