Stikkord: forskning

  • Jon Petter A. Stoor, Karin Spetz, Ludvig Widén & Miguel San Sebastián: Det är hemskt och magiskt samtidigt – en rapport om unga samers hälsa

    Forskere ved Umeå Universitet har skrevet en rapport om unge samer helse i Sverige.

    Rapporten viser at de fleste unge samer har god helse og ofte tilgang til særskilte ressurser som forbedrer deres helse – det vil si den magiske siden av unge samers liv- som stolthet, trygghet og det sosiale nettverket med grunnlag i den samiske identiteten.

    Samtidig viser rapporten at mange unge samer er utsatt for rasisme, diskriminering og krenkelser fordi de er samer.

    Det finnes en del helseområder som er problematiske. Mest alvorlig er det at unge samiske kvinner oftere savner en god allmennn helse. De rapporter oftere at de har fått depresjonsdiagnoser og oftere har gjort selvmordsforsøk sammenlignet med andre unge kvinner i Sverige.

    Rapporten fyller kunnskapshull og skaper bedre forutsetninger for at det samiske og svenske samfunnet skal kunne støtte og styrke samiske unges helse og trivsel, og prioritere innsats der det trengs mest. Deltakerne har selv kommet med mange gode forslag som kan forventes å styrke helsen til unge samer, blant annet ved å skape tryggere samiske møteplasser og øke mulighetene for å lære og snakke samisk. Samfunnet rundt bør også øke kunnskapen om samisk språk og motvirke rasisme mot samene, slik at unge samer slipper å bli avslørt og forsvare seg. Unge samer trenger også lett tilgjengelig helsehjelp der personalet har nødvendig kompetanse for å sikre at de blir forstått på lik linje med andre.

    Rapporten kan lastes ned i fulltekst både i svensk og engelsk utgave. Det är hemskt och magiskt samtidigt : en rapport om unga samers hälsa.

    ISBN (pdf): 978-91-8070-658-2. Umeå Universitet, 2025. 52 sider.

  • Girjjohallat girjáivuođa – Embracing Diversity – Sami Education Theory, Practice and Reseach

    Girjjohallat girjáivuođa – Embracing Diversity inneholder forskningsartikler som handler om samisk pedagogikk og urfolkspedagogikk i skolen og lærerutdanningen.

    Boka presenterer banebrytende forskning fra finske, norske, svenske og russiske forskere, og beriker lærerutdanningen med nyskapende, tverrfaglig innsikt.

    Gjennom en blanding av samiske og maori-perspektiver undersøkes historiens dyptgripende innvirkning på utfordringer i dagens utdanning og urfolks selvbestemmelse.

    Pigga Keskitalo, Torjer Olsen, Anna-Lill Drugge og Rauna Rahko-Ravantti er redaktører.

    Engelsk tekst. Gitt ut i serien New Reseach – New Voices.

    Ny bok om samisk pedagogikk samler perspektiver: – Et godt tidspunkt (Torbjørn Monsen, 08.01.25, Ságat)

    Unveil the dynamic world of Sami education across Finland, Norway, Sweden, and Russia in this book. This vital volume presents cutting-edge research from top scholars, enriching teacher education with innovative, interdisciplinary insights.

    Discover unique contributions through a blend of Sami and Māori perspectives, and navigate the profound impacts of history on modern educational challenges and Indigenous self-determination.

    Pigga Keskitalo, Torjer Olsen, Anna-Lill Drugge and Rauna Rahko-Ravantti are editors.

    Contributors are: Rauni rel -Vihri l , Kristina Belancic, Karianne Berg, Anna-Lill Drugge, Heidi Harju-Luukkainen, M ret J. Heatta, Hanna Helander, Huia Tomlins Jahnke, Ylva Jannok Nutti, Pigga Keskitalo, Asbj rn Kolberg, David Kroik, Marikaisa Laiti, Inker-Anni Linkola-Aikio, Torjer Olsen, Hanna Outakoski, Annika Pasanen, Rauna Rahko-Ravantti, Hilde Sollid, Tuija Turunen and Ekaterina Zmyvalova.

    This book is an important outcome of the Indigenous Pedagogy in Teacher
    Education (IPED) project that has run from 2020–2022, funded by the Joint
    Committee for Nordic Research Councils in the Humanities and Social Sciences
    (NOS-HS). The project brought together scholars from Umeå University
    (Sweden); UiT The Arctic University of Norway (Tromsø, Norway); the Sámi
    University of Applied Sciences (Kautokeino, Norway); the Sámi Archives (Inari,
    Finland); and the University of Lapland (Rovaniemi, Finland).

    Heftet – ISBN: 978-90-04-52935-9. Brill, 2025. 246 sider. (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    Innbundet – ISBN: ISBN: 978-90-04-71482-3. Brill, 2025. 246 sider. (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    E-bok – ISBN: 978-90-04-71484-7. Brill, 2025. 246 sider. Gratis. Open Acess: Girjjohallat girjáivuođa – Embracing diversity: Sami education theory, practice and research – University of Lapland Research Portal

  • Jan Erik Henriksen, Ida Hydle: Samisk kommunikasjon og konflikthåndtering

    Samene har status som urfolk, og nasjonalstatene Norge, Sverige, Finland og Russland er pålagt å tilrettelegge for at samene som urfolk kan bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette innebærer blant annet at alle velferdsprofesjoner i Norge skal ha grunnleggende kunnskap om samiske forhold. 

    Samtalen er ett av våre viktigste verktøy som mennesker, men kulturelle forskjeller og ulike normer som høflighet, gjestfrihet og barneoppdragelse kan være vanskelige å oppdage. Dette vil kunne bidra til misforståelser og økt konfliktnivå.

    For første gang presenteres her et helhetlig, forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om samisk kommunikasjon og konflikthåndtering.

    Open Access: ISBN: 978-82-450-4947-3. Fagbokforlaget, 2024. 181 sider. Gratis.

    Print: ISBN: 978-82-450-5230-5. Fagbokforlaget, 2024. 181 sider.

    (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

    Dewey: 658.405

  • Memory Institutions and Sámi Heritage – Decolonization, Restitution, and Rematriation in Sápmi

    Med fokus på Sápmi – det transkulturelle og transnasjonale hjemlandet til det samiske folket – presenterer denne boken casestudier og teoretiske rammeverk som utforsker måtene minneinstitusjoner som museer, arkiver og festivaler deltar i og veileder på tilegnelsesprosesser, avkolonisering, og minneskaping.

    Trude Fonneland og Rosesella Ragazzi er redaktører.

    Inneholder artikler av blandt andre Eli Anne Øivand Schøning, Eva Dagny Johansen, Laura Junka AIkio, Cathrine Baglo og Erika de Vivo. Engelsk tekst.

    Boka er tilgjengelig gratis digitalt via: taylorfrancis.com

    With a focus on Sápmi – the transcultural and transnational homeland of the Sámi people – this book presents case studies and theoretical frameworks which explore the ways in which memory institutions such as museums, archives, and festivals participate in and guide processes of appropriation, decolonization, and memory-making.

    The destruction and concealment of Sámi objects in both private and museum collections worldwide have impacted Sámi knowledge systems, disrupting local ways of knowing. Appreciation and reappropriation are important acts of decolonization which seek to create openings for reconnection to traditions, languages, and practices that were forcibly suppressed in the past. Western memory institutions such as museums, archives, and galleries have had a great impact on how heritage has been collected, stored, conserved, and organized within closed walls and glass cases.

    As the new museology movement developed in the 1990s, numerous examples revealed how difficult it became for researchers and public alike to access heritage. Considering the proliferation of cultural interventions and the growth of Sámi mobilization, which calls into question assumptions about how best to activate and experience Sámi cultural heritage and what constitutes appropriate stewardship, this book sheds light on initiatives to return artefacts to the Sámi community. With particular attention to the ways in which Sámi self-determination and the shifting boundaries between Indigenous and settler identities are articulated, challenged, and renegotiated, it draws on approaches from critical museology and Indigenous methodologies to explore the initiation, experience, and operationalizing of restitution projects.

    This book will therefore appeal to scholars of cultural studies, anthropology, sociology, and museum and heritage studies, as well as to those interested in questions of repatriation, restitution, and healing processes.  

    ISBN:  978-1-03-254719-0. CRC Press, 2024. 332 sider. Heftet. 867.- (Kan bestilles gjennom Biblioteksentralen blant andre)

    Dewy: 069.50899457

  • An Urban Future for Sápmi? – Indigenous Urbanization in the Nordic States and Russia

    Artikkelsamling med urbanisering av samene i Norden og Russland som tema.

    Boka presenterer de politiske og kulturelle prosessene som skjer i urbefolkningen i Nord-Europa mens de gjennomgår urbanisering, og undersøker hvordan de har beholdt sin følelse av historie og kultur i denne nye settingen. Boken er skrevet av et team av forskere, for det meste samer, fra alle landene som dekkes i boken.

    Mikkel Berg-Nordlie, Astri Dankertsen og Marte Winsvold er redaktører.

    Engelsk tekst.

    Gitt ut i serien Studies in the Circumpolar North.

    Presenting the political and cultural processes that occur within the indigenous Sami people of North Europe as they undergo urbanization, this book examines how they have retained their sense of history and culture in this new setting. The book is written by a team of researchers, mostly Sami, from all the countries covered in the book.

    ISBN:  978-1-80073-264-3. Berghahn Books, 2022. 298 sider. Innbundet. 2017.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Soile Päivikki Hämäläinen: «I sound» – yoik as embodied health knowledge

    Soile Päivikki Hämäläinen har skrevet en helsevitenskapelig doktogradsavhandling om joik og helse. Engelsk tekst. Sammendrag på nordsamisk, engelsk og norsk.

    De tidligste beskrivelser av joik og samisk kultur fremstilte joik som noe samer integrerte i all sitt liv, i dagliglivets praktiske aktiviteter som i åndelige rituelle og seremonielle praksiser. Joik ble sett som nødvendig for helse, velvære, lykke, og hell. Kort sagt, joik ble sett på som en eksistensiell nødvendighet.

    I dag artikulerer mange joikere joikens betydning for seg selv på lignende måter. Den sies å være det mest verdifulle du kan ha. Likevel er joikens sammenhenger med helse blitt utforsket bare i beskjeden grad.

    Denne avhandlingen er en fenomenologisk-hermeneutisk dybdestudie av denne tematikken. Den er basert på fire artikler listet ovenfor som Study 1-4, og som finnes i sin helhet i Appendices. De er studier på relevant bakgrunnslitteratur og to datasett samlet gjennom kvalitative forskningssamtaler og intervjuer.

    I denne avhandlingen undersøkes videre og oppsummerer noen av de teoretiske aspektene nevnt i artiklene—aspekter av musikalitet, selvregulering, og personlighet i salutogent helseperspektiv.

    Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/29790

    UiT Norway Arctic University – Faculty of Health, 2023. 194 s.

  • Samisk senters skriftserie. Nr. 23 (2023): Om den norske sannhets- og forsoningskommisjonen: foreløpige funn

    Bilde av polerte steiner i flere farger

    Nummer 23 av Samisk senters skriftserie.

    Denne publikasjonen er utarbeidet i forskningsprosjektet TRUCOM og er finansiert av Norges forskningsråd (2020-2024). Prosjektet har som hovedmål å se på hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen legger grunnlaget for sannhet og forsoning mellom samene og kvenene/norsk finnene på den ene siden, og majoritetsbefolkningen på den andre siden.

    TRUCOM ser på 1) prosessen som ledet fram til opprettelsen av kommisjonen, 2) hvordan kommisjonen løser sitt mandat, blant annet gjennom å studere kommisjonens samspill med ulike aktører i det offentlige rom, og 3) kommisjonens sluttrapport som legges fram 1. juni 2023.

    TRUCOMs forskning handler ikke om fornorskningspolitikken og konsekvensene av denne, men hvordan kommisjonen forstår sitt oppdrag og utfører sitt arbeid. Prosjektet er en respons på kommisjonens mandat hvor Stortinget uttrykker et ønske om at det gjøres følgeforskning og hvor kommisjonen oppfordres til å bidra til at slik forskning kan utføres underveis.

    Innledning av Eva Josefsen.

    Hans Kristian Hernes: Paradokser med en kommisjon.

    Elin Skaar: Kunnskap og forsoning

    Stein Roar Mathisen: Om fortellinger til kommisjonen i et maktperspektiv

    Kjell Olsen: Media og Sannhets- og forsoningskommisjonen: Forsoning mellom hvem?

    Else Grete Broderstad, Eva Josefsen: Sagt om kommisjonen: intervjudata og foreløpige funn

    Digital tilgang: https://septentrio.uit.no/index.php/samskrift/issue/view/654

    UiT – Norges arktiske universitet.

  • Harrieth Aira: Samiske kvinner og samfunnsdeltagelse – en studie av lulesamiske kvinners medborgerskap

    Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.

    Harrieth Aira har undersøkt om dette kriteriet også gjelder det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Hun presenterer her resultatene av sitt forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, med hovedvekt på etterkrigstiden. Prosjektet har pågått fra 2016 til 2022 og har blant annet tatt opp spørsmål som lulesamiske kvinners medborger­­skap.

    Lulesamiske kvinners posisjon og virke i hverdagsliv og samfunnsarbeid har tidligere vært lite beskrevet som et eget tema. Hvordan har deres deltakelse i samfunnet vært, og hvordan er dette i dag? Hva vet vi, og hva må vi vite mer om? Disse spørsmålene søker forfatteren å besvare i sin studie.

    Boka viser at lulesamiske kvinners politiske innflytelsesmuligheter har vært varierende, og funnene gir ny kunnskap om ulike sider ved det samiske samfunnet i Tysfjord. I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

    ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Torjer Andreas Olsen og Jill Abelsen Olsen: Samiske temaer og perspektiver i alle barnehager – fra rammeplan til praksis

    I 2017 fikk barnehagen ny rammeplan. Planen innebærer en betydelig økning av det samiske innholdet. Barnehager i Norge – uansett hvor i landet de ligger – er forpliktet til å synliggjøre samisk kultur og mangfold og til å utvikle respekt og fellesskapsfølelse. Samiske barn og samiske barnehagers plass er styrket, med en klar betoning av rettigheter og forpliktelser.

    Samiske temaer angår hele Norge og dermed barnehager i hele Norge. Dette er ikke bare en forpliktelse, det er også en glede og en mulighet for fagutvikling og for god praksis i barnehagen.

    Boka sikter seg inn mot praksisen og hverdagen i barnehagen til det breie lag av barnehageansatte i Norge. Et mål er også å bidra til fagutvikling og refleksjon blant ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske avdelinger.

    Innholdet er basert på lang erfaring både fra barnehagen og fra forskning, og gir kunnskap om ulike sider ved samisk samfunn, kultur, språk og historie.

    ISBN: 978-82-450-3948-1. Fagbokforlaget, 2023. 120 s. Heftet. 259.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

    Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

    Engelsk tekst.

    In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

    Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

    Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

    ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)