Arkeologiske gjenstander er unike kilder til ny innsikt, som utfordrer og utvider vår kunnskap om hvordan folk levde i eldre tider. De er den eneste direkte kilden til mange tusen års forhistorie, men funnene er også utgangspunkt for å se og forstå andre sider ved samfunnet enn det som etter hvert kan leses ut av skrevne dokumenter.
Høsten 2022 feiret Norges arktiske universitetsmuseum (tidligere Tromsø Museum) 150-årsjubileum. Museet har gjennom alle disse årene mottatt gjenstander fra hele landsdelen, og de arkeologiske samlingene omfatter i dag hundretusener av funn.
I boken presenteres et lite utvalg av disse funnene, fra steinalderen til historisk tid. De danner utgangspunkt for noen av de uendelig mange fortellingene som samlingene rommer. Boka inneholder 14 artikler, skrevet av arkeologer ved UiT Norges arktiske universitet, Det unike ved materialet er fanget i gjenstandsportretter av museets fotograf, Mari Karlstad. Roger Jørgensen, Marianne Skandfer og Inger Storli er redaktører.
Blant artiklene er De første – om Kjelmøyfunnene og deres skjebne i norsk arkeologi skrevet av Bjørnar J. Olsen og Bjørnen sover ikke – spor etter samiske bjørnegraver i museets magasiner av Ingrid Sommereth. Stephen Wickler har skrevet om bakstheller og kvernsteiner og Knut Helskog om ski og truger i fennoskandias forhistorie.
ISBN: 978-828104-594-1. Orkana Akademisk, 2024. 359 sider. Innbundet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
Materielle gjenstander – ting laget, brukt og verdsatt – forteller historien om et folk og et sted. Slik er det for samene som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland, hvis historie utspiller seg på tvers av landegrenser og århundrer, i museer og private samlinger. Gjenstander skapt av samer til daglig og seremoniell bruk ble kjøpt og tatt av skandinaver og utenlandske reisende i Lappland fra 1600-tallet til i dag. Samlingene beskrevet i boka kartlegger en kompleks historie som gradvis går over til en renessanse av samisk kultur og håndverk, sammen med tilbakeføring av mange historiske gjenstander til Sápmi.
En forskerbiografi om 
Bååstede er sørsamisk for «tilbake». I 2019 ble en overføringsavtale undertegnet av Sametinget, representanter for de seks konsoliderte samiske museene i Norge, Kulturhistorisk museum og Norsk Folkemuseum. Avtalen gikk ut på å tilbakeføre 1600 samiske kulturhistoriske gjenstander til de respektive samiske museene.
Kjønn er allestedsnærværende i museene – i magasiner og utstillinger, i arkiver og formidlingsopplegg – og samtidig så vanskelig å legge merke til. Denne boka har som ambisjon å åpne opp museer og utstillinger for å se hvordan kjønn blir framstilt og konstruert.