Med utgangspunkt i et stort utvalg muntlige kilder samt flere samiske museumssamlinger undersøker Liisa-Rávná Finbog sammenhengen mellom samiske identiteter, duodji, suverenitet og samisk kulturarv i museer.
Tradisjonelt har duodji blitt definert som samisk «håndverk», men i sitt arbeid viser Finbog hvordan denne definisjonen er et resultat av en historisk devaluering forårsaket av flere koloniale strategier. Hun fortsetter med å redefinere praksisen med duodji som en viktig samisk epistemologi av estetikk og muitalusat [historier] sentrert innenfor et system av relasjoner som uttrykkes som slektskapsbånd.
Tekst på engelsk.
Based on a large pool of oral material as well as multiple Sámi museum collections, this book examines the connection between Sámi identities, duodji, sovereignty and Sámi heritage objects in museums.
Traditionally, duodji has been defined as Sámi “craft”, but in her work Finbog demonstrates how this definition is the result of a historical devaluation caused by multiple colonial strategies. She goes on to redefine the practice of duodji as an important Sámi epistemology of aesthetics and muitalusat [stories] centered within a system of relations that are expressed as bonds of kinship.
Drawing on the concepts, paradigms and analytical tools created from this system of knowledge, Finbog engages with multiple processes and expressions of Sámi Indigenous identity and sovereignty within the context of museums and cultural heritage institutions. Using the practices, materials, and relations of Sámi duodji as a lens, she thus provides new insights into the role of Sámi museums as Indigenous institutions, and furthermore how such institutions have come to provide an important component of Sámi epistemologies.
ISBN: 9781645042969. DIO Press, 2023. 284 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom AdLibris)
Materielle gjenstander – ting laget, brukt og verdsatt – forteller historien om et folk og et sted. Slik er det for samene som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland, hvis historie utspiller seg på tvers av landegrenser og århundrer, i museer og private samlinger. Gjenstander skapt av samer til daglig og seremoniell bruk ble kjøpt og tatt av skandinaver og utenlandske reisende i Lappland fra 1600-tallet til i dag. Samlingene beskrevet i boka kartlegger en kompleks historie som gradvis går over til en renessanse av samisk kultur og håndverk, sammen med tilbakeføring av mange historiske gjenstander til Sápmi.
En forskerbiografi om 
Bååstede er sørsamisk for «tilbake». I 2019 ble en overføringsavtale undertegnet av Sametinget, representanter for de seks konsoliderte samiske museene i Norge, Kulturhistorisk museum og Norsk Folkemuseum. Avtalen gikk ut på å tilbakeføre 1600 samiske kulturhistoriske gjenstander til de respektive samiske museene.
Kjønn er allestedsnærværende i museene – i magasiner og utstillinger, i arkiver og formidlingsopplegg – og samtidig så vanskelig å legge merke til. Denne boka har som ambisjon å åpne opp museer og utstillinger for å se hvordan kjønn blir framstilt og konstruert.