Under våren dör den gamle alkoholisten Nilsen i den norskifierade samiska byn Planterhaug i Ofoten. Ingen kan föreställa sig att något brottsligt har inträffat, men följande höst anländer ändå kommissarie Huuva från kriminalpolisen i Oslo till byn för att utreda dödsfallet.
Huuva är fast besluten att avslöja sanningen om byn, om sin egen fars splittrade familj och om vem eller vad den makt som tynger byn egentligen är.
På vägen möter han flickan med sex fingrar, själsskådaren, svinbonden Josva, urgrodan uoppomáddu och en imponerande rad måltider baserade på inälvor. Men kommer överkonstapel Huuva, om man ska vara ärlig, egentligen någonvart i utredningen? För hur avslöjar man sanningen i en by där sanningen för länge sedan har förträngts och tystats ner?
Nordisk noir filtrerad genom samisk kultur. En (anti-)kriminalroman som varken räds den värld som varit eller den värld som finns hinsides.
Till svenska av Alva Dahl.
ISBN: 9789190144534. Förlaget Faethon, 2026. 188 sider. Innbundet. 366.- (kan kjøpes gjennom Adlibris og Akademika blant andre)
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten.
Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet.
Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Trine Strand fra Balsfjord debuterer som forfatter med denne varme og spennende bildeboka om Lilja og bestemor på tur.
På tur med bestemora lærer Lilja om kvenske tradisjoner og kultur og noen kvenske ord. Hun får høre bestemora fortelle om hvordan ämmi – hennes bestemor – kom fra Nord-Finland til Norge ved hjelp av reindriftssamene.
Gjennom fortellinger avdekkes en skjult historie som får nytt liv, en reise inn i røtter, tilhørighet og fortidens hemmeligheter.
Trine Strand skriver i etterordet han hun ønsker at boka «skal gi mulighet til å bli kjent med kvensk språk, kultur og historie, men også tre folkegrupper som vandret sammen over Nordkalotten. Boka skal gi leseren og lytteren både en spennende opplevelse og en mulighet til å lære noe nytt om språk, tradisjoner og levesett som tilhører vår felles kulturarv. Fortellingen gir rom for samtaler om identitet, tilhørighet og respekt for naturen.»
Boka er flott illustrert av Ida Skjelbakken. Tekst på norsk bokmål med litt innslag av kvenske ord i teksten. Boka inneholder også en kvensk vuggevise, oppskrifter på kaffeost, vannbrød og rømmekolle. For aldergruppa 6-11 år.
Publikasjonen består av korte tekster om kunstverkene til Synnøve Persen, Alf Magne Salo, Aslaug Juliussen, Anders Sunna og Iver Jåks. Den inneholder også en oversikt over samisk kunst i fylkeskommunes samling.
Målet med publikasjonen er å synliggjøre kunst av samiske kunstnere i samlingen vår, og å bidra til mer kunnskap om samisk kunst, kultur og tilstedeværelse.
Tekstene er skrevet av Andrea Domaas, Elina Waage Mikalsen, Irene Snarby, Per Asle Sara og Henrik Sørlid. Redaktør og oversettelse: Ánne Márjá Guttorm Graven.
Prosjektet er støttet av KORO og Troms fylkeskommune. Tekst på nordsamisk og norsk.
Áicát lea guovttegielat publikašuvdna davvisámegillii ja dárogillii, mas leat oanehis teavsttat Synnøve Persena, Alf Magne Salo, Aslaug Juliussen, Anders Sunna ja Iver Jåksa dáiddabargguin. Das lea maiddái oppalašgovva guđe sámi dáidda lea fylkkasuohkana čoakkáldagas.
Ulbmil publikašuvnnain lea oainnusmahttit sámi dáiddáriid dáidaga min čoakkáldagas, ja váikkuhit eanet máhtu sámi dáidaga, kultuvrra ja leahkima birra.
Teavsttaid leat Andrea Domaas, Elina Waage Mikalsen, Irene Snarby, Per Asle Sara ja Henrik Sørlid čállán. Doaimmaheaddji ja jorgaleapmi: Ánne Márjá Guttorm Graven.
Prošeavtta leat KORO ja Romssa fylkkasuohkan dorjon.
25. april 2015 åpnet de to samiske kunstnerne Joar Nango og Sigbjørn Skåden et samisk kasino i et bedehus i Balsfjord i Troms. Kasinoet het Golden Ája Lapland Casino & Motel og var en enkvelds interaktiv teaterforestilling Skåden og Nango utformet i samarbeid med en rekke andre kunstnere.
Publikum var spillere i det som i praksis var et flyktig regissert samisk kasino, med Vegas-style gambling, en velutrustet bar med en signaturcocktail basert på selvtappet bjørkesaft, servicevillige vertinner som tilbød private opplevelser, og et eklektisk impromptu husband.
Golden Ája Lapland Casino & Motel var en undersøkelse av urfolksautonomi og forvaltning av urfolksstatus, og baserte seg blant annet på kunnskapsgrunnlaget fra ei researchreise Skåden og Nango foretok i USA for å bli bedre kjent med fenomenet indian gaming: muligheten urfolksnasjoner har til å drive fullskala kasinovirksomhet i amerikanske delstater hvor dette ellers er ulovlig.
I denne boka tar Sigbjørn Skåden for seg både researchreisa og forestillinga, og skriver seg djupere inn forholdet mellom urfolk og nasjonalstater.
Roald Larsen har gitt ut bok nummer 15 i sin serie Levende sagntradisjon fra Nord-Norge.
Boka inneholder bemerkelsesverdige fortellinger, blant annet om bilen som forsvant i Brønnøysund, skrikene fra gravplassen i Salten, mannen på Djupfjordbrua i Moskenes, huset som ble gandet i Skibotn, de usynlige kvinnfolkene som joiket i Kautokeino, og den mystiske mannen i grå frakk på Grand Hotell i Hammerfest.
Les også om urolige bygg i Mo, Bodø, Harstad, Tromsø, Alta, Berlevåg og Sør-Varanger.
Fortellingene fra det usynlige nord har noe viktig å si til dagens lesere, ikke minst om identitet og tilhørighet. Her finnes medrivende historier, fulle av overraskende vendinger.
På albumet «Det Nye Nord» bidrar de samiske artistene Emil Kárlsen og Risten Anine Gaup sammen med Moddi, Jon-Are Masternes, Lars bremnes og Ingvild Naust.
Ideen bak ble til da Moddi kom hjem til Senja etter flere år i «eksil». Han hadde selv brukt feltarbeid-metoden da han skapte musikk. Han ville skrive musikk fra Nord-Norge om Nord-Norge.
Og da med fokus på å bryte ned klisjeer om folket i nord og mål med prosjektet er å finne ut av hva folket i nord består av i dag og hva de gjør i Nord-Norge i dag.
Han fikk med seg fikk han 8 av landsdelens fineste tekstforfattere/låtskrivere (hvorav 2 av disse falt av underveis i prosjektet. Gjennom Nordland Fylkesbibliotek, fikk Moddi realisert ideen med å utplassere samtlige musikere rundt om i Nord-Norge. Hver artist fikk hvert sitt sted i Nord-Norge som de skal besøke og bli kjente med. De enkelte låtskriverne var innom blant annet; Nordkapp, Honningsvåg, Kirkenes, Narvik, Hamarøy, Sømna, Mo i Rana og Træna. Der brukte de tid, møtte folket og lot seg inspirere til å skrive låtene som har endt opp på albumet «Det Nye Nord».
Som en avslutning på skriveprosessen fremførte artistene de ferdige låtene under Festspillene i Harstad og under Bodø24. Og som en finale på nesten to års prosjekt, er nå låtene samlet på det unike albumet «Det Nye Nord».
Albumet er tilgjengelig i Spotify: Det Nye Nord (2025)
SCHNOOT 066. Westergaard Records, 2025. 1 vinylplate (39 min, 5 s., 349.- (kan kjøpes gjennom Platekompaniet blant andre)
Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år.
Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker Jens-Ivar Nergård hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid.
Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse.
Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet.
Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.
Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet.
Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk (nordsamisk dialekt) og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá. Den er også gitt ut som ebok.
