Stikkord: Nordland

  • Linda Trast Lillevik: Oađát go, Eanat?

    Nordsamisk oversettelse av Linda Trast Lilleviks Sover du, Eanat? (2024).

     Handlingen i denne barneboka er lagt til Lofoten på 1500-tallet.

    Gutten Juoksa bor ved sjøen, under de bratte fjellene i Lofoten. En høstvinterdag finner han et bjørnehi. Juoksa gleder seg stort til alt som venter.

    Boka handler om en mindre kjent del av eldre samisk kultur: bjørnejakten og festen etterpå. Gjennom Juoksas erfaringer får vi innblikk i sammenhengen mellom jaktgudens verk, oldertreets betydning og noaidetrommas veldige kraft.

    Gustav Kvaal har illustrert boka. Boka inneholder fem QR-koder med tilgang til joik. Ánde Somby er joiker. Else R. Turi har oversatt til nordsamisk. For aldersgruppen 3-9 år.

    Boka er utgitt i samarbeid med Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad.

    «Sover du, Eanat? Ny samisk barnebok (Bodø2024, 08.1024)

    ISBN: ISBN 978-82-7601-293-4 Iđut, 2024. 56 sider. Innbundet. 299.- (boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris blant andre.)

  • Linda Trast Lillevik: Sover du, Eanat?

    Linda Trast Lillevik har gitt ut ny barnebok med samisk tema. Handlingen er lagt til Lofoten på 1500-tallet.

    Gutten Juoksa bor ved sjøen, under de bratte fjellene i Lofoten. En høstvinterdag finner han et bjørnehi. Juoksa gleder seg stort til alt som venter.

    Boka handler om en mindre kjent del av eldre samisk kultur: bjørnejakten og festen etterpå. Gjennom Juoksas erfaringer får vi innblikk i sammenhengen mellom jaktgudens verk, oldertreets betydning og noaidetrommas veldige kraft.

    Gustav Kvaal har illustrert boka. Boka inneholder fem QR-koder med tilgang til joik. Ánde Somby er joiker. For aldersgruppen 3-9 år.

    Boka er også gitt ut i nordsamisk utgave.  Oađát go, Eanat?

    Boka er utgitt i samarbeid med Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad.

    «Sover du, Eanat? Ny samisk barnebok (Bodø2024, 08.1024)

    ISBN: ISBN 978-82-7601-292-7. Iđut, 2024. 56 sider. Innbundet. 299.- (boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris blant andre.)

  • Fragmenter av Nord-Norges fortid

    Arkeologiske gjenstander er unike kilder til ny innsikt, som utfordrer og utvider vår kunnskap om hvordan folk levde i eldre tider. De er den eneste direkte kilden til mange tusen års forhistorie, men funnene er også utgangspunkt for å se og forstå andre sider ved samfunnet enn det som etter hvert kan leses ut av skrevne dokumenter.

    Høsten 2022 feiret Norges arktiske universitetsmuseum (tidligere Tromsø Museum) 150-årsjubileum. Museet har gjennom alle disse årene mottatt gjenstander fra hele landsdelen, og de arkeologiske samlingene omfatter i dag hundretusener av funn.

    I boken presenteres et lite utvalg av disse funnene, fra steinalderen til historisk tid. De danner utgangspunkt for noen av de uendelig mange fortellingene som samlingene rommer. Boka inneholder 14 artikler, skrevet av arkeologer ved UiT Norges arktiske universitet, Det unike ved materialet er fanget i gjenstandsportretter av museets fotograf, Mari Karlstad. Roger Jørgensen, Marianne Skandfer og Inger Storli er redaktører.

    Blant artiklene er De første – om Kjelmøyfunnene og deres skjebne i norsk arkeologi skrevet av Bjørnar J. Olsen og Bjørnen sover ikke – spor etter samiske bjørnegraver i museets magasiner av Ingrid Sommereth. Stephen Wickler har skrevet om bakstheller og kvernsteiner og Knut Helskog om ski og truger i fennoskandias forhistorie.

    ISBN: 978-828104-594-1. Orkana Akademisk, 2024. 359 sider. Innbundet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Paul Gælok: Riprávtásj buollá

    Riprávtásj buollá (reinskinnet brenner) inneholder tre fortellinger som forfatteren har hørt bli fortalt av eldre mennesker:

    Vánasjgállo (dauingsteinen): En gang da Nils gikk fra Læjbba etter en multebærtur, ble det uvær og han måtte søke ly ved Vánasjgállo. Han måtte overnatte der, og kom ut for skrømt.

    Guottán (feigd): En feigdefugl varsler død. Det er uforklarlig, og det sies at man kan høre det lenge før noen dør.

    Riprávtásj buollá (reinskinnet brenner): Om en gutt som skulle sette stål på ei hulderjente for å få henne til kone.

    Lulesamisk tekst. Nina Marie Andersen har illustrert boka.

    ISBN:  978-82-7601-289-7. Iđut, 2024. 24 sider. Innbundet. 219.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

  • Rakel-Iren Østnes-Lillehaug Pedersen: Bådådjo buoremus gamer/Bodøs beste gamer

    Nordsamisk oversettelse av Bådådjo buoremus gæjmmár (2022).

    Hendelsene i denne tospråklige ungdomsboka foregår i Bodø. Boka forteller om Niillas og Sunna som begge liker å spille. De bestemmer seg for å delta i en spillekonkurranse på Stormen bibliotek en dag i oktober 2019. Og her begynner deres reise, om de virkelig kunne vinne denne konkurransen.

    Dette er en fortelling om spill og konkurranse.

    Tekst på nordsamisk og norsk. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti. Illustrert av Sissel G. Ringstad. For mellomtrinnet.

    Girji lea Niillasa ja Sunná birra geat liikoba dihtorspealuid speallat. Muhtun beaivve golggotmánus soai mearrideaba searvat speallangilvui girjerádjosis. Ja das de álgá sudno mátki, jus de soai vuoittášeigga gilvvu.

    Girjji muitalus lea dihtospeallama ja gilvvu birra.

    ISBN: 978-82-329-0569-0. Davvi girji, 2023. 80 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  • Ole Giæver: Mot Å – roman

    Ole Giæver er norsk-samisk kritikerrost filmskaper. Denne boka er hans debut som romanforfatter.

    Den handler om Emil, en ung mann som i det sosiale spillet overtenker alt og roter det til for seg selv. Etter kjærestens selvmordsforsøk blir Emil med på å flytte fra Oslo til Sortland, bort fra venner og studier og inn i svigerfamiliens klamme favntak.

    Et halvt år senere har ting falt på plass, det er sommer og alt ser lysere ut, til kjæresten en dag ikke kommer hjem fra en sykkeltur til Å i Lofoten. Alene på et fremmed sted, med mange ubesvarte spørsmål, må Emil finne en vei videre. Den går mot Å.

    Han sykler alene i et landskap som ikke er hans, i et håp om å finne noe hun kan ha lagt igjen, en beskjed eller en forklaring, og så går den langt tilbake i tid, til en hendelse i barndommen, der det hele begynte.

    Ole Giæver skriver om tap og kjærlighet med en nerve vi kjenner fra hans kritikerroste filmer. En roman som veksler mellom det eksistensielle og det banale, det morsomme og kleine, med en evne til å portrettere menneskelig samspill med stor komikk og plutselig sårbarhet.

    ISBN:  978-82-495-2703-8. Oktober, 2023. 368 s. Innb. kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og AdLibris blant andre). Er også gitt ut som e-bok: ISBN: 9788249527281

  • Roald Larsen: Isgåten og andre oppsiktsvekkende fortellinger

    Hva var det som hadde forårsaket et digert hull i isen på Indre Fiskelausvatnet i Balsfjord og flyttet svære uskadde isblokker langt fra det åpne hullet? Eksperter fra ulike hold forsøker å løse isgåten.

    Les også fortellinger om den skumle kjerringa i Brønnøysund, den kraftige vindrossen på en stille sommerdag på Kleppstad i Lofoten, en hellig mann fra vikingtiden som stoppet arbeidet til et byggefirma i Salten, spøkelser på Frisørhuset Tromsø, den stygge lyden i Kautokeino, en sjelelig reise fra Alta til Karasjok-området og den døde jenta som satt fast i et tragisk minne i Varangerbotn.

    Med god sans for timing presenteres tankevekkende og varme sagn med mørke temaer. Noen av dem er også skrekkelig morsomme, som f.eks. «Fjertekongen i Kvænangen», et artig og illeluktende mesterverk.

    Roald Larsen har gitt ut bok nummer 14 i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge.

    ISBN: 978-82-92742-37-2. Arktisk forlag, 2023. 160 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

  • Ellen Hofsø: Messe for de navnløse

    Første bok i serie med utgangspunkt i den fengslende og nærmes glemte historien til pitesamene i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskets evne til å holde ut og overleve.

    Året 2005 holdes ei messe for navnløse samer på en kirkegård i Gildeskål, samer som ifølge tradisjonen ble begravd i Lappholla. Der møter Kathrine reindriftssamen Lennart. Gjennom forelskelsen i han blir hun interessert i den lokale samiske historien og i bakgrunnen for Lappholla. At begge deler er viktige elementer i hennes egen slekts historie, kommer som en stor overraskelse.

    Året 1659 plyndrer Prebren von Ahnen og hans hær søvlgruvene i Nasafjell, og et åk blir løftet fra pitesamenes skuldre. De tvinges ikke lenger til å frakte malm med sine reinsdyr. Men svensk lappmark koloniseres av prester og misjonærer, tvang og fornedrelse rår, trommer brennes og offersteder ødelegges. I 1693 brennes den samiske nåjjden Isak på bål i Arjeplog. Hans barnebarn, den kvinnelige nåjjden Sälbmá, tar med seg familien og reinflokken og vandrer over grensen til Norge. De stopper ikke før de kommer til Bjerkeli i Beiarn, de ønsker ikke annet enn å leve et fritt og fredelig liv. Får de det?

    Pitesamene er en minoritet blant minoriteter. De har bodd og bor i områder i Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Meløy, deler av Sørfold og Rana. De ble tidlig fornorsket, de ble et skjult og glemt folk som nå er i ferd med å stikke hodene fram i lyset.

    Ellen Hofsø debuterte i 1984 med en skjønnlitterær roman for voksne. Hun har skrevet seks barne- og ungdomsbøker som alle er kjøpt inn av norsk kulturråd.

    ISBN: 978-82-8263-524-0. ČálliidLágádus, 2023. 579 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Harrieth Aira: Samiske kvinner og samfunnsdeltagelse – en studie av lulesamiske kvinners medborgerskap

    Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.

    Harrieth Aira har undersøkt om dette kriteriet også gjelder det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Hun presenterer her resultatene av sitt forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, med hovedvekt på etterkrigstiden. Prosjektet har pågått fra 2016 til 2022 og har blant annet tatt opp spørsmål som lulesamiske kvinners medborger­­skap.

    Lulesamiske kvinners posisjon og virke i hverdagsliv og samfunnsarbeid har tidligere vært lite beskrevet som et eget tema. Hvordan har deres deltakelse i samfunnet vært, og hvordan er dette i dag? Hva vet vi, og hva må vi vite mer om? Disse spørsmålene søker forfatteren å besvare i sin studie.

    Boka viser at lulesamiske kvinners politiske innflytelsesmuligheter har vært varierende, og funnene gir ny kunnskap om ulike sider ved det samiske samfunnet i Tysfjord. I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

    ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Anders Urheim: Muv gieres Erlend – bælostit EMAKU

    Anders Urheim mistet sin sønn Erlend i en tragisk bilulykke. Denne boken er en hyllest til sønnen, som ble bare 20 år gammel. Den er også fortellingen om kampen for å bevise at den som kan ha vært føreren av dødsbilen ble frikjent for statsadvokatens påstand om straff for uaktsomt drap.

    Den 13 år lange kampen har kostet den tidligere sametingsrepresentanten både økonomisk ruin og helsesvikt.

    Norsk tekst.

    ISBN: 978-82-3002-324-2. Kolofon forl., 2021. 224 s. Innb. 349,- (Kan kjøpes gjennom blant andre BiblioteksentralenArk bokhandelen ).