Anders Urheim: Muv gieres Erlend – bælostit EMAKU

Anders Urheim mistet sin sønn Erlend i en tragisk bilulykke. Denne boken er en hyllest til sønnen, som ble bare 20 år gammel. Den er også fortellingen om kampen for å bevise at den som kan ha vært føreren av dødsbilen ble frikjent for statsadvokatens påstand om straff for uaktsomt drap.

Den 13 år lange kampen har kostet den tidligere sametingsrepresentanten både økonomisk ruin og helsesvikt.

Norsk tekst.

ISBN: 978-82-3002-324-2. Kolofon forl., 2021. 224 s. Innb. 349,- (Kan kjøpes gjennom blant andre BiblioteksentralenArk bokhandelen ).

Alf Ragnar Nielsen: Samisk fortid i Lofoten

Har samene vært en del av befolkninga i Lofoten? Stilles spørsmålet til en lofoting, eller til en hvilken som helst nordmann, vil svaret oftest bli nei. Men går vi et hundreår eller flere bakover i tid, var Lofoten faktisk en integrert del av sameland, med både sjøsamer og reindriftsnæring.

I denne boka løftes Lofotens samiske historie fram på en samlet og oversiktlig måte for første gang.

Forfatter Alf Ragnar Nielssen (f. 1951 i Vestvågøy) har vært førstekonservator ved Museum Nord og professor i historie ved Nord universitet. Han har lang erfaring med forskning og undervisning i samisk historie.

Ny og hittil ukjent brikke lagt til i historien om Sápmi (Bokomtale av Jorunn Eikjok, 06.03.22, Sagat)

Jeg vil løfte Lofotens samiske historie frem i lyset (Elin M. Wersland, 09.02.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8104-492-0. Orkana, 2022. 222 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Roald Larsen: Makter og mørke mellom himmel og jord

«Makter og mørke mellom himmel og jord» er Roald Larsens 11. bok i serien om levende sagntradisjon i Nord-Norge.

Hviler det en forbannelse over det fraflyttede fiskeværet Kjelvik på Magerøya? Hvem var denne kvinneskikkelsen som stod inni en husvegg som brant ned i Mosjøen? Les også den storslagne huldrefortellinga fra Hammerfest og om urolige hus i Bodø, Ofoten, Tromsø og Lakselv. Disse og andre fantastiske mysterier finnes i denne boka.

Ny sagnbok fra Roald Larsen: Viktig å ta vare på kulturskatten (Torbjørn O. Larsen, Framtid i Nord, 06.12.20)

ISBN: 978-82-92742-34-1. Arktisk forlag, 2020. Heftet. 230.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, Ark )

Anne-Britt Harsem: Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning

Anne-Britt_Harsem har skrevet en frittstående oppfølger til Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019), som handlet om historien til Liv. Denne er historien fortalt fra perspektivet til Livs mor Lena.

Sommeren 2016 sto 11 personer med lulesamisk bakgrunn fram og fortalte om en omfattende overgrepskultur i Tysfjord i Nordland, og i tiden etterpå kom det frem flere og flere historier om alvorlige overgrep, vold og omsorgssvikt i den lille bygda. Av de 82 fornærmede i 151 overgrepssaker var flesteparten under 10 år da overgrepene skal ha skjedd.

Denne boka går en og to generasjoner tilbake i tid og belyser hvordan det var å være lulesame i Tysfjord, belyst av temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Harsem har tidligere skrevet en trilogi om overgrepssakene i Alvdal.

ISBN: 978-82-02-65891-5. Cappelen Damm, 2020. 189 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og gavpi blant andre). Finnes også som e-bok

Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

Bokomtale: Formidabel bok om samer i Vesterålen (Jorun Eikjok, 22.09.20, Ságat)

ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og Gavpi blant andre)

Anna Gjeitanger: En reise til reinens rike

En reise til reinens rike er mer enn en fortelling om forfatteren Anne Gjeitangers reise til Nord og hennes møte med natur, rein og samer. Den er kanskje like mye en oppfordring til det norske folk om å våkne opp og se hvordan naturen er i ferd med å endre seg. Hvordan samfunnets verdinormer tillater at stadig mer natur rundt oss utarmes for vinningens skyld, slik at ideen om økonomisk vekst og stadig flere teknologiske nyvinninger til folket, vinner frem.

Kanskje er det på tide at vi begynner å samarbeide med naturens krefter, slik naturfolk rundt om i hele verden har praktisert det i alle år. For en ting er sikkert, det hjelper ikke lenger å resirkulere søppel for å få klimaendringene til å stoppe opp. Her i Norden er det samene som har gått foran og vist vei, men deres behov for reinbeiter og urørt natur, tas ikke lenger hensyn til. I stedet ønsker samfunnet å starte opp med gruvedrift, bygge veier, sette opp vindmøller og demme opp elver og fossefall for å utøke produksjonen av elektrisk kraft. Er det slik vi skal etterlate jorden til de kommende generasjoner?

Frem til Anne Gjeitanger (Poiana Issopo) ble innbygger av det spirituelle økosamfunnnet Damanhur i det nordlige Italia, tilbrakte hun de fleste somrene på Indre Helgeland i Nordland fylke.

Denne boken beskriver en reise tilbake dit, men også møter med sjamaner og lesere i den samiske tradisjonen, med reindriftsutøvere i flere generasjoner og med naturånder både i nord og på Yxnøy ved Sandefjord – i et forsøk på å forstå reinens betydning i mange dimensjoner.

ISBN: Solens forlag, 2019. 143 s. Innb. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Ark bokhandel blant andre)

Roald Larsen: Døde piker, vin og sagn

døde pike vin og sagn.jpgRoald Larsen har gitt ut niende bok i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge. Boka formidler uforklarlige hendelsere i Nord-Norge i gjengangernes verden og lokale mysterier.

Blant sagnene er Huset som ikke ville brenne. Den tar utgangspunkt i tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms mot slutten av andre verdenskrig. Et av de få husene som står igjen fra før krigen befinner seg i Andsnes og huset ble tent på av tyskerne. På merkelig vis sluttet det å brenne og står fortsatt den dag i dag som eneste førkrigshus i området. I sagnet antydes det hvorfor dette huset ble stående.

Mens hel Nord-Norges Bodø-Glimt i 1979 tar fatt på en ny sesong i eliteserien, begynner noen merkelige jenter å vise seg i Bodø. hvem er de og hva vil de? Møt også gjengangere på museum i Tromsø, på hotell og butikk i havøysund og den mystiske joggeren på Prærien i Hammerfest.

ISBN: 978-82-92742-28-0. Arktisk forlag, 2018. 160 s. Heftet. 230.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Mikal Urheim: Muhtem sáme årrombájkke – bierggim ja barggo Oarjjevuonan 1940-1970

muhtemMikal Urheim har skrevet en bok om levemåte og arbeid etter årstidene på en samisk gård i Tysfjord i årene 1940-1970. Teksten er på lulesamisk.

Girjjetjálle Mikal Urheim le riegádam 17. moarmesmánon 1932 badjegoaden Vuodnabadán, Oarjjevuonan. Sån sja aj åhpadiddje ja bargaj ienemus ájgev Måsken dalloj gå lij ánj danna skåvllå. Manemus niellja jage lij sån stáhtas pendiáh a. Tjállet ulmutjij birra ma li viessum åvdep ájgij le degu båktet sijáv vaj vuojnnep makkára sij lidjin. Dat le degu niehko juohkka tjálle lunna gut hálijt dahkat dalusj bæjválasj sahte ulmutjijt viesso ja de vuosádallat gåktus sij li barggam vaj ietjasa ja lagámusáj hekkav li bierggim.

Dát girjje le dal daj dålusj ulmutjij birra, gudi viessun dalloj ja dalloj ja gåktu sij viessun. Ienemusát giehtoduvvá sijáj bierggima ja bargo birra. Jagen lidjin ja vilá le jábe. Sámij jábe da li gáktsa, ja juohkka jáben galggá dat ja dat bargaduvvat vaj viessoga bierggiji hekkav ja viessu dálvev. Dát girjje dal galggá giehttot majt sij galggin dan ja dan jáben. Gåvvå åvddåbielen vuoset Vuodnabat sijdav nav gåk dat lij 1960-jagij álgon.

Boka er tilgjegelig som lydfiler 8 deler på YouTube: https://www.youtube.com/channel/UC87bhlSEQfdTdFFkIrvX2VA

ISBN: 978-82-826324-5-4. ČálliidLágádus, 2017. 136 s. Innb.225.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Harald O. Lindbach: Rosita ådå vásádusáj

rositaRosita ådå vásádusáj (Rosita på nye eventyr) er oppfølgeren til Rosita (2013). Tegneserien inneholder historier fra Nord-Salten og er illustrert av Sissel Horndal.
Det er sent på høsten og på vinterstid før jul. Anna og áddjá lager snøfreser. Rosita drar veden opp den stupbratte lia. Vi får også høre historien om bensinkannene i veikanten og hvorfor ingen klarte å stjele dem. Og noe underlig skjer når Inga og de andre drar med hest og slede til skogs for å hente granbusker til juletresalget.
Marita Elise Turi har oversatt til lulesamisk.
ISBN: 978-82-7601-243-9. Iđut, 2017. 40 s. Heftet. 120.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen og haugenbok)