Historiker og arkivar Svein-Olaf Nilsen har skrevet en bok for barn med handling som tar utgangspunkt i en historie fra virkeligheten om to foreldreløse barn som ble sendt med reindriftssamer til Sør-Troms for å unnslippe hungersnøden som herjet i Tornedalen i 1830-årene.
Boka inneholder ulike kvenske kulturuttrykk som mat, badstu, klær, kvenske ord/setninger, kvenflagget, kvenenes dag samt generell informasjon om den kvenske nasjonale minoriteten. Den inneholder også oppskrift på kvensk tekake, et spill og tegninger av kvenske klesdrakter som kan fargelegges.
Boka har relevans i forhold til dagens enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge.
Illustrert av Marianna Bruno. Tekst på norsk bokmål. For barn i alderen 6-13 år.
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.
Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet.
Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.
ISBN: 9788202904883. Cappelen Damm, 2026. 192 sider. heftet. 229.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet.
Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.
Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet.
Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk (nordsamisk dialekt) og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá. Den er også gitt ut som ebok.
Ellen Hofsø har skrevet en frittstående fortsettelse av romanen Elvesang (2017). Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinne¬skjebner i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten med reindriftssamer for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.
Året er 1872. Kaarinas status som kventaus er nederst på rangstigen. Hun kjemper for egenverd og frihet, og følger sine instinkter i ei flerkulturell bygd som har sine bestemte oppfatninger av minoriteter og kvinner.
I Pajala sørger Ulrika over barna hun sendte fra seg, men klarer å oppnå brevkontakt med dattera, noe som gir henne styrke og åpner nye muligheter. Tidene er blitt bedre, sulten er ikke lenger så påtrengende. Den største utfordringen er etterdønningene etter Læstadius’ prekener som har spredd seg som en farsott. De som ikke er blant de «vakte» blir utsatt for fordømmelse og utstøtning. Ulrika blir krenket på det groveste, men tar i bruk sin kvinnekraft. Noe som fortonet seg som en katastrofe, forandrer alt og gir henne et nytt fundament.
Målgruppe for romanen er ungdom og voksne.
Romanen finnes også som e-bok og kan kjøpes via ebok.no
Den unge kunstneren Amund Andersen er på vei mot Kautokeino for å jobbe med hovedverket til ei utstilling. Han har en visjon om å skape det store verket, det som skal knuse illusjonen om uskyld, det som skal sprenge alt. I bakgrunnen folder Amunds samiske familiehistorie seg ut, og gir et utsnitt av livene til hans forgjengere i Skånland i Sør-Troms. En roman om makt, misbruk, seksualitet og de store omveltningene i det samiske samfunnet de siste hundre årene.
Oversatt til svensk av poeten av poeten David Vikgren.
Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset er tredje bok om de samiske dukkene fra Ofoten og Sør-Tromsområdet. I denne boka feirer de samefolkets dag. På heimveien, går de en liten tur i skogen. Der møter de skogens dyr, og våger å erte nordlyset. Mon tro hva som skjer da?
Tone Elvebakk og Janne Olsby arbeider til daglig ved Várdobáiki samiske senter i Evenes og bruker dukkene og de tospråklige bøkene om dem aktivt for å formidle samisk språk og kultur til barn.
Tekst på nordsamisk og norsk. For aldersgruppen 3-9 år.
Goalmmát girji Elle ja Andá, guovtti sámi dohkká birra. Girjjiid bokte beasat leat sudno fierániid mielde. Dán girjjis ávvudeaba sámeálbmotbeaivvi. Jodus siidii fitnaba meahcis. Doppe deaivvadeaba meahcceelliiguin, ja duostaba hárdit guovssaha.
ISBN: 78-82-998531-5-6. Várdobáiki, 2018. 67 s. Innb. 150.-
Dokumentarfilm om tradisjonell jordbruk i de markasamiske områdene i Nordre Nordland og Sør-Troms laget av Kurt Stormo og Bente Eilertsen.
Vi møter tradisjonsbærere som deler sine kunnskaper om hverdagen på det samiske småbruket for 50-70 år siden. Vi får lære hvordan de unngikk bunød og hvordan de laget og brukte verktøy og redskaper. Vi blir kjent med noen viltvoksende planter som tradisjonsbærerne brukte for å helbrede seg selv og dyrene. Várdobáiki, 2015. 1 DVD. 20 min. 75.-
Fjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Heftet forteller om samisk bosetting og liv mellom 1910 og 1925. Det er også laget en utstilling til temaet produsert av Várdobáiki samiske senter, og er en del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Tekst på samisk og norsk.
Movt leai eallin márkkogilážiin 100 jagi áigi? Boares govaid bokte, ja muitalusat čadnon olbmuide dain govain, beasat vilppastit ja oaidnit eallima 100 jagi dassái, Nuorta-Nordlándda ja OarjeRomssa sámi ássiide . Čálusráidu muitala maid sámi ássama ja eallima birra gaskal 1910 ja 1925. Lassin dása reidejuvvo vuosehus govaiguin ja teavsttaiguin. Čálusráiddu ja vuosehusa lea Várdobáiki sámi guovddáš buvttadan, oassin čalmmustahttimis 100 jagi ávvudeami dan vuosttaš sámi riikačoahkkima Troandimis 1917.
ISSN 1892-2899. Várdobáikki, 2017. Heftet. 120.-
Alice M. Pedersens tospråklige bildebok for de minste Guovssonásti – Morgenstjernen (2008) er gitt ut i sørsamisk og norsk utgave.
Fortelling om hva sola må gjøre før hun kan ta vinterhvilen sin i Sameland. Morgenstjernen må vekkes og pusses. Først når alt er klart, kan sola gå ned bak fjellet, og mørketiden kan komme. I mørketiden har Morgenstjernen en viktig oppgave – han skinner som en sol blant stjerner for å minne oss om at sola kommer tilbake.
Eventyret er basert på en av de mange levende mørketidsfortellinger og tradisjoner i Ofoten/Sør-Troms.
ISBN:ISBN978-82-91973-64-7. Skániid girjie, 2017. 35 s. (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)
Sigbjørn Skådens roman 
Dokumentarfilm om tradisjonell jordbruk i de markasamiske områdene i Nordre Nordland og Sør-Troms laget av Kurt Stormo og Bente Eilertsen.
Fjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Alice M. Pedersens tospråklige bildebok for de minste