Nilla ja Ádegáhttu leaba Sámi álbmotbeaivvi ávvudeamis, muhto Nilla háliida ávvudit iežas miela mielde. Olggos soai mannaba, ja doppe de ávvudeaba leahtuin ja fuomášumiin. Fáhkka gullo juoga geađgi duohken, ja dat gal orru issoras.
Nilla og Atekatt feirer Samenes nasjonaldag, men Nilla vil feire på sin egen måte. De drar ut og der feirer de med fart og fantasi. Plutselig hører de lyd bak en stein og det virker som om at det er noe skummelt.
Tekst på nordsamisk og norsk. Illustrert av Peter Martin Mienna. For aldersgruppen 3-9 år.
ISBN: 978-82-93781-04-2. Bárus, 2023. 41 s. Innb. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )
Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra svensk og norsk side for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.
Historien om det samiske flagget: Sameflagget (SNL)
I Elsa Laulas fotspor (en podcast-serie med fire episoder om samisk rettighetskamp gjennom 100 år fortalt av samiske kvinner. Vi møter reineiere, etterkommere av rasebiologiens ofre, aksjonister, musikere og kunstnere som kjemper for å bevare samiske rettigheter. NRK)
Tett på (podkast-serie som utfordrer oss til å bli kjent med Sápmi på en ny måte. Svein Harald Lian møter mennesker med sterke historier og meningers mot om aktuelle og utfordrende temaer i de samiske samfunnene. Redaktør for programmet er Jan Roger Østby. NRK)
Sameblod (2016) – av Amada Kernell er tilgjengelig for streaming i Netflix
Klaus (2019) – animasjonsfilm av Sergio Pablos – en av filmkarakterene er den samiske jenta Márgu, som bor i en avsides landsby med sitt folk. Márgu snakker bare nordsamisk)
Bøker:
De fleste folkebibliotek har lite litteratur på samisk språk i sine samlinger. De siste årene er det gitt ut flere tospråklige bøker på nordsamisk og norsk for barn. Bibliotekene oppfordres til å kjøpe inn disse for å øke tilgjengeligheten for samiskspråklig litteratur i sine samlinger. Tospråklige bøker kan være aktuelt å stille ut i samisk uke.
Anbefalinger tospråklige bøker for barn og ungdom:
Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra hele Sápmi for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.
2019 er FN-året for urfolksspråk
FNs generalforsamling har vedtatt at gjennom året 2019 skal urfolksspråk få spesiell oppmerksomhet. Det er en flott anledning for bibliotekene å gjøre de samiske språkene mer synlig og og den samiske litteraturen fysisk tilgjengelig i bibliotekene.
Språkene er viktige for urfolks historie, kulturarv og identitiet. Den arktiske regionen har oppnevnt sametingspresident Aili Keskitalo som sin representant i UNESCOs styringsgruppe for språkåret.
I år er Nils-Aslak Valkeapääs Beaivi, Áhčážan (1988) gitt ut på nytt av forlaget DAT. Boka er eneste samiskspråklige vinner av Nordisk råds litteraturpris (1991) så langt. Anbefaler alle bibliotek som ikke har kjøpt den inn om å benytte anledningen til å gjøre det. Boka er også en flott fotosamling med nesten 400 historiske fotografier.
Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset er tredje bok om de samiske dukkene fra Ofoten og Sør-Tromsområdet. I denne boka feirer de samefolkets dag. På heimveien, går de en liten tur i skogen. Der møter de skogens dyr, og våger å erte nordlyset. Mon tro hva som skjer da? Tekst på nordsamisk og norsk. For aldersgruppen 3-9 år.
Tone Elvebakk og Janne Olsby arbeider til daglig ved Várdobáiki samiske senter i Evenes og bruker dukkene og de tospråklige bøkene om dem aktivt for å formidle samisk språk og kultur til barn.
Goalmmát girji Elle ja Andá, guovtti sámi dohkká birra. Girjjiid bokte beasat leat sudno fierániid mielde. Dán girjjis ávvudeaba sámeálbmotbeaivvi. Jodus siidii fitnaba meahcis. Doppe deaivvadeaba meahcceelliiguin, ja duostaba hárdit guovssaha.
ISBN: 78-82-998531-5-6. Várdobáiki, 2018. 67 s. Innb. 150.-
I år er det 100 år siden samenes første landsmøte ble gjennomført i Trondheim. Den 6. – 9. februar 1917 var første gang at representanter for store deler av Sápmi møttes for å fremme felles sak som et folk. Initiativtaker til det første samiske landsmøtet var den sørsamiske kvinnen Elsa Laula Renberg (1877-1931).
I år markeres dette med et stort felles jubileumsarrangement i Trondheim – Tråante 2017. Det er også planlagt markeringer og arrangementer over hele landet spredt gjennom hele 2017. Samenes nasjonaldag eller Samefolkets dag ble lagt til den 6. februar for å markere det første landsmøtet. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.
Program for Tråante 2017: Program (4.-12. februar 2017)
Samisk uke i Tromsø 2017: Program. Tromsø museum inviterer til Samisk søndag 29.01.17.
Det er naturlig at bibliotekene markerer Samefolkets dag og 100- årsjubileet med utstillinger i uke 5 og 6.
Nasjonalbiblioteket tilbyr bibliotekene plakatutstilling i anledning jubileet for det første samiske fellesmøtet – Tråante 2017. Bestille plakater: Tilbud om plakater som markerer Tråante 2017 Forslag til bøker for utstillinger og formidling i bibliotekene. Bøker merket med KF er kjøpt inn av Norsk kulturråd og finnes blant kulturfondbøkene og derfor i de fleste bibliotek. Bøker merket med DNB er tilgjengelige digitalt hos Nasjonalbiblioteket.
Bøker og film kan lånes fra, Sametingets bibliotek, Tromsø bibliotek – og byarkiv og Samisk bibliotektjeneste i Troms Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag
Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS
Samiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek: http://filmrommet.no/film/filmlistsfull.aspx?list=49.
Marry A. Somby har også gjort noen samiske barnefilmer tilgjengelig via sin egen filmportal Sámi mánaíd filbma
Tromsø museum har i anledning 100-årsjubileet publisert protokollen fra det førte landsmøtet: https://uit.no/tmu/art?p_document_id=503699 Noen sentrale bøker: Johansen, S. B.: Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva. ČálliidLágádus, 2015.
Den første samla biografien om det samepolitiske ikonet Elsa Laula Renberg (1877-1931) som viet sitt liv til arbeidet for sitt folk. Hun er kjent som initiativtaker til det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917.
Turi, J: Min bok om samene. ČálliidLágádus, 2011.
Johan Turis Muitalus sámiid birra fra 1910 i norsk oversettelse. Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same. Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige fortellerkunsten blant samene og gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Se også Muitalus sámiid birra. ČálliidLágádus, 2011. Skåden, S.: Samer. Cappelen Damm, 2012
Faktabok for barn om samene. Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same? Boka gir svar på disse spørsmålene og flere. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr å være same i dag. Kjøpt inn av Kulturrådet.
Borgen, P.: Samenes første landsmøte : 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar : historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar. Tapir, 1997
Boka gir en historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar om den samepolitiske virksomhet i begynnelsen av 1900-tallet. Om det første samiske landsmøtet og om samepolitikken som datidens samer jobbet med. Boka er digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket Borgen, P.: Samenes første landsmøte Pedersen, P./Høgmo, A.: Sápmi slår tilbake : samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon. ČálliidLágádus, 2014. Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Innkjøpt av Norsk kulturråd. Qvigstad, J.: Samisk beretninger. Aschehoug, 1997
Samiske sagn og eventyr hentet fra J.K. Qvigstads “Samiske sagn og eventyr I-IV, 1927-1929. Beretningene i boken er organisert etter den samiske forståelseshorisont som man kan gjenfinne i de samiske trommene, med tre parallelle virkeligheter: Den nære verden, den fjerne verden og dødsriket. Brita Pollan har redigert boka. Tilgjengelig digitalt via NB: Samiske beretninger Larsen, A.: Beaiveálgu/Dagen gryr. ČálliidLágádus, 2013
Bæivve-Alggo (1912) er kjent som den første samiske romanen og ble i 2013 for førte gang utgitt også i norsk oversettelse. Utgivelsen inneholder både nordsamisk og norsk versjon. Fortellingen gir et innblikk i sjøsamenes liv og tanker på begynnelsen av 1900-tallet. Vi følger sjøsamegutten Ábo Eira fra oppveksten til han blir en bevisst forkjemper for samisk språk og kultur. Romanens mål var å motvirke samenes følelse av mindreverdighet overfor de norske og var også en protest mot det norske samfunnets forakt for samene. Somby, Marry A.: Ámmul ja alit oarbmælli. Tiden, 1976
Kjent som den første barneboken på nordsamisk. Boken handler om en ung gutt som treffer huldrekusinene Blå og Rød på fjellet. I boken kommer det frem hvor ulike og samtidig like huldrenes og menneskenes liv og verden er. Boka er skrevet etter gammel ortografi. Boka er tilgjengelig digitalt vi NB: Ammul ja alit oarbmælli. Norsk utgave: Ammul og den blå kusinen. Tiden , 1977 Valkeapää, N. A.: Beaivi, áhčážan. DAT, 1988 Nils-Aslak Valkeapää ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for denne boka i 1991. Den inneholder flere hundre bilder. Diktene sammen med bildene er en historisk reise gjennom sameland. De gamle bildene er hentet fra bildearkiver. Digitalt tilgjengelig via NB: Beaivi, áhčážan. DAT, 1988/Solen, min far. DAT, 1990 Våja våja nana nana – samiske tekster ved Harald Gaski. LNU/Cappelen, 1991 Harald Gaski har redigert denne antologi med samisk litteratur i norsk oversettelse. Her finnes både dikt, noveller og romanutdrag av kjente samiske forfattere eldre og nyere årgang. Gaski har også skrevet innledning om den samiske litteraturen og fyldige presentasjoner av forfatterne som er representert. Blant forfatterne som er representert er Olaus Simma, Anders Fjellner, Johan Turi, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Kirsti Paltto, Rauni Magga Lukkari og Ailo Gaup. Tilgjengelig digitalt via NB: Våja våja nana nana.
Viđat girji Nilla ja Ádegáhttu ráiddus.
Det er mulig å låne noen bøker på nordsamisk og bøker relatert til samer i e-bokportalen Bookbites (for lånere i Troms og Finnmark):
Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset er tredje bok om de samiske dukkene fra Ofoten og Sør-Tromsområdet. I denne boka feirer de samefolkets dag. På heimveien, går de en liten tur i skogen. Der møter de skogens dyr, og våger å erte nordlyset. Mon tro hva som skjer da? Tekst på nordsamisk og norsk. For aldersgruppen 3-9 år.
I år er det 100 år siden samenes første landsmøte ble gjennomført i Trondheim. Den 6. – 9. februar 1917 var første gang at representanter for store deler av Sápmi møttes for å fremme felles sak som et folk. Initiativtaker til det første samiske landsmøtet var den sørsamiske kvinnen 
Johansen, S. B.: 
Turi, J: 
Skåden, S.: 
Borgen, P.: 
Pedersen, P./Høgmo, A.: 
Qvigstad, J.: 
Larsen, A.: 
Somby, Marry A.: 
Valkeapää, N. A.: 