Kategori: Kulturfond

• Ole Giæver: Mot Å – roman

  

  Ole Giæver er norsk-samisk kritikerrost filmskaper. Denne boka er hans debut som romanforfatter.

  Den handler om Emil, en ung mann som i det sosiale spillet overtenker alt og roter det til for seg selv. Etter kjærestens selvmordsforsøk blir Emil med på å flytte fra Oslo til Sortland, bort fra venner og studier og inn i svigerfamiliens klamme favntak.

  Et halvt år senere har ting falt på plass, det er sommer og alt ser lysere ut, til kjæresten en dag ikke kommer hjem fra en sykkeltur til Å i Lofoten. Alene på et fremmed sted, med mange ubesvarte spørsmål, må Emil finne en vei videre. Den går mot Å.

  Han sykler alene i et landskap som ikke er hans, i et håp om å finne noe hun kan ha lagt igjen, en beskjed eller en forklaring, og så går den langt tilbake i tid, til en hendelse i barndommen, der det hele begynte.

  Ole Giæver skriver om tap og kjærlighet med en nerve vi kjenner fra hans kritikerroste filmer. En roman som veksler mellom det eksistensielle og det banale, det morsomme og kleine, med en evne til å portrettere menneskelig samspill med stor komikk og plutselig sårbarhet.

  ISBN:  978-82-495-2703-8. Oktober, 2023. 368 s. Innb. kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og AdLibris blant andre). Er også gitt ut som e-bok: ISBN: 9788249527281

  17. november 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Kulturfond, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  Nordland, norsk, parforhold, roadtrips, sorg, Sortland, unge menn

• Ellen Hofsø: Messe for de navnløse

  

  Første bok i serie med utgangspunkt i den fengslende og nærmes glemte historien til pitesamene i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskets evne til å holde ut og overleve.

  Året 2005 holdes ei messe for navnløse samer på en kirkegård i Gildeskål, samer som ifølge tradisjonen ble begravd i Lappholla. Der møter Kathrine reindriftssamen Lennart. Gjennom forelskelsen i han blir hun interessert i den lokale samiske historien og i bakgrunnen for Lappholla. At begge deler er viktige elementer i hennes egen slekts historie, kommer som en stor overraskelse.

  Året 1659 plyndrer Prebren von Ahnen og hans hær søvlgruvene i Nasafjell, og et åk blir løftet fra pitesamenes skuldre. De tvinges ikke lenger til å frakte malm med sine reinsdyr. Men svensk lappmark koloniseres av prester og misjonærer, tvang og fornedrelse rår, trommer brennes og offersteder ødelegges. I 1693 brennes den samiske nåjjden Isak på bål i Arjeplog. Hans barnebarn, den kvinnelige nåjjden Sälbmá, tar med seg familien og reinflokken og vandrer over grensen til Norge. De stopper ikke før de kommer til Bjerkeli i Beiarn, de ønsker ikke annet enn å leve et fritt og fredelig liv. Får de det?

  Pitesamene er en minoritet blant minoriteter. De har bodd og bor i områder i Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Meløy, deler av Sørfold og Rana. De ble tidlig fornorsket, de ble et skjult og glemt folk som nå er i ferd med å stikke hodene fram i lyset.

  Ellen Hofsø debuterte i 1984 med en skjønnlitterær roman for voksne. Hun har skrevet seks barne- og ungdomsbøker som alle er kjøpt inn av norsk kulturråd.

  ISBN: 978-82-8263-524-0. ČálliidLágádus, 2023. 579 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  25. september 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Kulturfond, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  historie, Nordland, Norge, norsk, pitesamer, Sverige

• Jon Todal, Lovisa Mienna Sjöberg: Edvard Masoni – ein samisk misjonær i kolonialismens tidsalder

  

  Edvard Masoni vart fødd i husmannsgrenda Rasta i Rana på Helgeland i 1870. Han voks opp i djup fattigdom og som same høyrde han til eit folk med låg status både i lokalmiljøet og i det norske storsamfunnet. Det som likevel skilde Edvard Masoni frå dei fleste andre samar på denne tida, var at han etter kvart tok to lange akademiske utdanningar. Han studerte teologi ved misjonsskulen i Stavanger, og medisin i USA.

  Medisinutdanninga brukte han til å praktisera som lege på den kinesiske landsbygda frå 1912 og fram til slutten av 1920-talet.

  Masoni drog for første gong til Kina for å driva misjon i 1898. To år etter at han kom til landet braut det ut store opptøyar som følgje av sterke antivestlege stemningar, boksaropprøret. Mange misjonærar vart drepne. Alle misjonærane frå Noreg med unntak av Masoni reiste då heim. Masoni vart fanga av opprørarar og dømt til døden, men klarte på mirakuløst vis å berga livet. Om boksaropprøret skreiv han at det var den vestlege kolonialismen som hadde skulda, noko anna kunne ikkje Vesten venta seg med tanke på korleis europeiske styresmakter fòr fram i Asia.

  Historia om Edvard Masoni er ein viktig del av samisk historie. Saman med nokre få andre kjempa han hardt for politiske idear som femti år seinare vart førte vidare av den moderne samerørsla. Først rundt 1990 kom det store gjennomslaget, og nokre av desse ideane er no offisiell norsk urfolkspolitikk.

  Jon Todal og Lovisa Mienna Sjöberg er ansatte ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

  Tilgjengelig også som e-bok.

  Edvard Masoni: Samisk misjonær i kolonitida (Irmelin Klemetzen, Ságat, 20.09.23)

  Husmannsgutten som ble misjonær og kvinneforkjemper. (Roger Marthinsen, Rana.no, 26.10.18)

  ISBN: 978-82-530-4329-6. Pax, 2023. 282 s. Innb. 349.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)E-bok: 978-82-530-4399-9. 349.- (tilgjengelig i bsebok, ebok.no og AdLibris blant andre)

  14. september 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Biografier/Biografiijat, Fagbøker/Fágagirjjit, Kulturfond

  historie, Kina, leger, misjon, misjonærer, norsk, nynorsk, politiske rettigheter

• Elin Hansen: Fremmed

  

  Sodankylä, Finland, i år 1843: Laura Einosdatter Riipi er fanget av vold og alkoholisme i ekteskapet, og når hun oppdager blåmerker på den eldste datterens arm, får hun nok. I et øyeblikk av desperasjon, legger hun i vei på en farefull reise til Finnmarkskysten, og finner tilflukt i et avsidesliggende fiskevær. Laura må nå kjempe for å beskytte seg og døtrene sine, og samtidig håndtere konsekvensene av det som har skjedd.

  Nye utfordringer og kulturelle forskjeller mellom nordmenn, samer og finner blir en del av hverdagen.

  Elin Hansen er opprinnelig fra Vadsø, nå bosatt i Bodø. Hun debuterte i 2019 med romanen Ildtunger, hvor handlingen er lagt til Vadsø under hekseprosessenes tid. Hun er medlem av Mun dajan – Foreninga samiske forfattere.

  Fremmed er også tilgjengelig som e-bok.

  ISBN: 978-82-691711-4-3. Elin Hansen, 2023. 179 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom blant andre: Biblioteksentralen, AdLibris og Norli)E-bok: 978-82-691711-50. E-Pub. 199.-(kan kjøpes gjennom bsebok, AdLibris og Norli blant andre)

  14. september 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Kulturfond, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  1800-tallet, Finnmark, flerkulturelle samfunn, historisk, kvener, norsk, utenforskap, vold i nære relasjoner

• Sara Vuolab: Trangt

  Norsk gjendiktning av Sara Vuolabs debutbok Gárži (2019) hvor psykisk helse  og spiseforstyrrelse er tema.

  Diktsamlingens sentrale tema er spisevansker, og om hvordan spisevansker er så mye mer enn bare spisevansker. Diktene avslører et savn etter kjærlighet, tilhørighet og medmenneskelighet.

  Diktene formidler hvordan spising, sulting, vektøkning og slanking påvirker hverdagen, hvordan dette tærer på kreftene og overtar styringen i livet.

  Diktsamlingen var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022 fra det samiske språkområdet.

  Sara Vuolaba vuosttašgirji Gárži (2019) Dárogillii heivehuvvon mas psyhkalaš dearvvašvuohta ja borranváddu lea fáddán.

  Diktačoakkáldaga guovddáš fáddá lea borranváddu, ja mo borranváddu lea nu olu eanet go dušše borranváddu. Divttat almmostahttet ráhkesvuođa, gullevašvuođa ja olmmošvuođa ohcaleami.

  Divttat gaskkustit mo borran, nealgudeapmi, buoidun ja ruoidnadeapmi váikkuha árgabeaivvi, mo dat sohpá searaide ja váldá badjelasas stivret eallima.

  Diktačoakkáldat lea namuhuvvon sámi giellaguovllu Davviriikkalaš ráđi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođabálkkašupmáIi 2022.

  ISBN: 978-82-8263-490-8. ČálliidLágádus, 2022. 95 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Gávpi og Biblioteksentralen)E-bok: ISBN: 9788282634915 (kan kjøpes gjennom ebok.no og bsebok blant andre)

  2. desember 2022

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Kulturfond, Lyrikk/Lyrihkka, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  norsk, psykisk helse, spiseforstyrrelser

• Stemmer fra Sápmi – beretninger fra et stjålet land

  Oversettelse til norsk av Inifrån Sápmi – vitnesmål från stulet land (2021).

  Samene har blitt tvangsflyttet, de har mistet retten til landområdene sine, blitt plassert i internater og utsatt for rasebiologi. Språket deres har blitt fortrengt, og de har blitt beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker denne historien samene, og hvordan står det egentlig til i de samiske samfunnene i dag?

  Boka består av over tjue tekster om det å bli berøvet sin identitet, vokse opp uten å kunne sitt eget språk, om ikke å bli oppfattet som samisk nok – tekster om å bære på flere kulturelle identiteter, og om undertrykkelse og motstand før og nå.

  Samene er et av verdens urfolk og hadde sitt hjem i Sápmi lenge før nasjonalstatene fantes. Landområdet deres er grenseoverskridende og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De har en kollektiv historie og felles hukommelse. “Stemmer fra Sápmi” er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

  Tekstene er skrevet av Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

  Patricia Fjällgren og Marlin Nord er redaktører. Oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes.

  ISBN: 978-82-530-4327-2. Pax, 2022. 190 s. Innb. 389.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

  5. oktober 2022

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Kulturfond, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  antologier, dikt, essays, identitet, kildinsamisk, lulesamisk, minoritetssosiologi, nordsamisk, norsk, tersamisk

• Irene Larsen: Nesten en hest – og noen altfor store krangler

  Irene Larsen har gitt ut sin første bok for barn.

  Mamma og pappa krangler ofte om alt rotet i huset.

  «Du som er så mye hjemme, må kunne klare å få gjort mer enn bare å fylle vaskemaskinen med klær!» sier mamma surt.

  «Jeg har ikke ferie når jeg er hjemme. Forstår du ikke det?» svarer pappa like surt. Så ramser han opp alle bedriftene han fører regnskap for når han sitter inne på kontoret sitt.

  Tilde er drittlei av all kranglinga. På skolen får alle beskjed om å være greie mot hverandre. De som krangler må sitte inne på et møterom med kjedelige hvite vegger og prate med kontaktlæreren. Her hjemme kan mamma og pappa krangle uten at noe som helst skjer.

  Sammen med venninna Anna pønsker de ut hvordan de kan få stoppet kranglinga.

  For aldersgruppa 6-13 år. Illustrert av Sissel Horndal. Boka er oversatt til nordsamisk: Measta heasta – ja muhtin menddo stuorra riialeamit.

  Ny barnebok: Den handler om to jenter som tar saken i egne hender! (Elin Margrethe Wersland, 27.03.22, Ságat)

  ISBN: 978-82-8263-482-3. ČálliidLágádus, 2022. 125 s. Innb. 285.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris, haugenbok og Gavpi)

  16. august 2022

  •

  Edel Olsen

  •

  Barn/Mánát, Kulturfond, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  familieforhold, familier, krangel, norsk

• Kathrine Nedrejord: Forbryter og straff

  Kathrine Nedrejord har gitt ut en oppfølger til romanen Forvandlinga (2018).

  Boka åpner med ordene: «Jeg har bestemt meg for å skrive om han.» Hun som skriver, er en norsk forfatter, bosatt i Paris på tiende året. Han er mannen som voldtok henne. Han som ingen vil at hun skal skrive om, ikke familien, ikke kjæresten hennes – egentlig vil hun det ikke selv heller.

  Mens hun venter på at saken hennes skal komme for retten, leter hun og kjæresten etter et sted å flytte sammen, i en by som er mer fremmed enn før. Hun leser alt hun kommer over om åsteder, forbrytere og ugjerninger. Og hun skriver. Det er som en straff hun har fått: At hun må skrive om ham. Han er blitt hovedpersonen i livet hennes.

  “Forbryter og straff” er en roman som i et direkte og reflektert språk beskriver tida etter en voldtekt på en åpen, konfronterende og klok måte. Den er også et litterært saksinnlegg som går skarpt i rette med våre fortellinger om offer og overgriper, skyld og straff.

  Boka er også gitt ut som e-bok.

  Det er han som burde skrevet om meg (Berit Rødstøl, ark.no)

  Anmeldelse: Å nærme seg sin forbryter (Thula Kopreitan,  NRK, 02.05.22)

  Almmuha girjji man rievtti­mielde ii áigon čállit (Inger-Kristina Gaup-Kaseka, Ávvir, 28.04.22)

  ISBN: 978-82-495-2482-2. Oktober, 2022. 298 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

  2. mai 2022

  •

  Edel Olsen

  •

  Kulturfond, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  forbrytelser, Frankrike, norsk, Paris, selvbiografier, straff, voldtekt

• Odd Marakatt Sivertsen: Ingen tårer i Moskogaisa

  Odd Marakatt Sivertsen har gitt sin fjerde roman. Den skildrer et av de første industriprosjektene i samiske områder, i Birtavarre-fjellene nord i Troms (1898-1919).

  Vi følger Enok, en ung samisk-finsk gutt som kommer bort fra moren sin på det store markedet i Skibotn, blir tatt hånd om av et barnløst læstadiansk par som lever i fattigslige kår,. Han  vokser opp til å bli gruvearbeider i Moskogaisa, den største av gruvene i Birtavarre. Et helvete på jord, ifølge tilreisende gruveslusker som kom langveis fra, men betalingen var bedre enn på Røros, i Killingdal og Sulitjelma.

  Sivertsen skildrer et konfliktfylt samfunn. Strenge læstadianere, tro mot de religiøse utlegningene til presten og botanikeren Lars Levi Læstadius, også kalt for “Guds svøpe over ødemarken”, sto mot den frilynte og barske sluskekulturen. Men de sosiale og økonomiske forhold tvang bygdas samer og kvener til å trekke fiskebåten på land og la jorden ligge brakk, fordi penningen satt løst hvis de gikk inn i gruvene for å utføre arbeid under primitive forhold og med fare for eget liv.

  Er også utgitt som e-bok.

  Boka er kjøpt inn av Norsk kulturråd:  Jeg spratt opp og takket vår Herre for det! (Elin M. Wersland, 24.03.22, Ságat)

  –Dødsriget er her i Birtavarre (Vanja Ulfsnes, NRK Sápmi, 22.01.22)

  ISBN: 9788283240450. Communicatio forlag, 2021. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Haugenbok og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 978-82-8324-046-7

  15. desember 2021

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Kulturfond, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  Birtavarre, gruvedrift, historie, Kåfjord, læstadianisme, Nord-Troms, norsk

• Anne-Grethe Leine Bientie, Bierna Leine Bientie: Midt i blant oss lever døden

  Novellesamling skrevet av forfatterekteparet Bierna og Anne-Grethe Leine Bientie. De skriver begge på sørsamisk og norsk. Sammen har de skrevet denne boka i to språkutgaver:
  Midt iblant oss lever døden og Jaememe mijjen luvnie jeala. Historiene i disse to bøkene er de samme, men er sterkt farget av hvert sitt språk.

  Boka inneholder elleve historier.
  Livserfaringer fra elleve ulike fellesskap, eller mangel på fellesskap.
  Det handler om liv og livskraft – og om døden.

  “Jeg hvisker navnet ditt.
  Jeg synger deg. Klagende, lokkende.
  Til slutt gråter jeg navnet ditt.
  Det er kaldt uten deg.
  Jeg klager i mørket helt til jeg sovner, enda en gang.
  Aldri har jeg sovnet så mange ganger i løpet av en natt. Og våknet igjen.
  Litt mer alene for hver gang.”

  Boka er illustrert av Ellen Sara Reiten Bientie.

  Kulturrådet kjøper inn sørsamisk bokutgivelse (Elise Embla scheele, 06.03.22, Ságat)

  «Midt i blant oss lever døden» lea almmu­huvvon e-girjin dáro­gillii (Astrid Helander, 03.03.22, Ávvir

  Gripende og tankevekkende om livets slutt (Elise Embla Scheele, 21.02.22, Ságat)

  Boka er tilgjengelig som ebok i blant andre ebok.no og bsebok

  ISBN: 978-82-7601-270-5. Iđut, 2021. 72 s. innb. 279.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, AdLibris, Gavpi og haugenbok blant andre)/e-bok: ISBN: 9788276012729

  13. desember 2021

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Kulturfond, Noveller/Noveallat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  døden, livserfaringer, norsk