Ein oktoberkveld i 2004 møtest Bruce og Svenne på ein fest i eit gammalt hamnelager i Tromsø. Sidan har det vore dei to. Ein «lausunge» frå New York, ein «lappjævel» frå Tysfjord. Ein amerikansk lingvist, ein lulesamisk aktivist.
Dette er forteljinga om to menneske som brenn for kvarandre, og for å redde eit utryddingstrua språk. Det er ei forteljing om tap, sorg, skam og traume, men også om kva ein kan få til når ein har kvarandre. Dette er ei forteljing om å stå fram, stå imot og stå for den du er.
En biografisk fortelling om Bruce Timothy Morén-Duolljá og Svenn-Egil Knutsen Duollja. Tekst på nynorsk.
I 2025-26 drev engasjerte ungdommer den lengstvarende protestleiren i Norge. I 225 dager holdt de ut for å stoppe gruvedrift i fjellet Nussir ved Repparfjorden i Finnmark. Her kan utvinning av kobber overkjøre samiske næringer og bryte med urfolksrettigheter.
Gruveplanen forutsetter dumping av gruveslam i en nasjonal laksefjord. Det kan være i strid med EUs vanndirektiv, som Norge har skrevet under på. Sametinget sier nei til gruvedrift her. Og med referanse til Fosendommen, kan Staten også her bli dømt for menneskerettsbrudd.
Et lite firma, oppkalt etter kobberforekomsten, ble startet i 2005. De møtte motstand fra laksefiskere, reineiere og naturvernorganisasjoner. Men regjeringen ga dem konsesjon for gruvedrift i 2019. Én betingelse var at gruveselskapet inngikk avtale med reindrifta. Reineierne hadde imidlertid faring med tidligere gruvedrift. De sa – og sier – nei til ny gruvedrift. Laksefiskere bygde på likende dårlige erfaringer. Havforskningsinstituttet frarådet gruvedrift, men ble overkjørt.
Konflikten i Repparfjorden har vart i 20 år. Nussir ASA er nå kjøpt opp av kanadiske Blue Moon Minerals. Paradoksalt nok får disse lov av Hammerfest kommune til å drive adkomsttunnel for gruva, samtidig som de ikke fyller betingelsene for å gjøre inngrep i selve konsesjonsområdet. I denne situasjonen vet ingen hva som blir endelig utgang i kampen om Nussir. Den 25. januar 2026 ble protestleiren avsluttet etter Norges største ulydighetsaksjon utenom Alta. «Kampen fortsetter i Oslo og Brussel», sier aksjon Redd Repparfjorden.
Boka gir en historisk bakgrunn for gruvedrift i Repparfjord samt kobberets betydning for «det grønne skiftet». Den forteller om norsk miljøkamp og sivil ulydighet, og går detaljert gjennom Nussir ASAs opp- og nedturer og selvsagt aksjonene i 2021 og 2025, der Nussir ASA i to tilfeller ble dømt for ulovlig gruvestart og aksjonistenes bøter ble ettergitt.
Forfatterne av boka – Ragnhild Enoksen og Svein Lund – sier at siste kapittel er ennå ikke skrevet og oppfordrer oss til å sette oss inn i bakgrunnen og følge Nussir-saken videre.
Ánte tilhører en reindriftsfamilie i Jokkmokk. For han er det selvsagt at han som familiens eneste barn, skal følge tradisjonene og arbeide innen reindrift. Men plutselig så er det noe annet der som lokker og trekker. Hans følelser for bestevennen Erik har utviklet seg til noe større.
Dette er en er en sterk og nær historie om identitet, kjærlighet og tilhørighet i et samisk miljø. Fortelling for ungdomstrinnet.
Forfatteren Moa Backe Åstot (f. 1998) er reindriftssame, bosatt i Jokkmokk.
Himmelbrann er hennes prisbelønte debutroman, som hun også ble nominert til Augustprisen og Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris for.
Norsk utgave av Skam (2025) som er siste bok i Sápmi-trilogien.
Marina vender tilbake til Kiruna etter ett år sørpå. Hun kjenner dragningen fra sine røtter, og klarer ikke å motstå dem. Men hjemme er det ingen som har glemt det som skjedde med Marina den gangen da hun var ung, spesielt ikke de strengt troende læstadianske slektningene.
Tilbake i barndommens gater begynner hun å stille spørsmål ved hvem hun har blitt og hvorfor. Den smertefulle engstelsen fra barndommen kommer til overflaten, frykten for å bli straffet for sine synder. Og hun kan ikke lenger lukke øynene for selvforakten som tvang henne til å skjule sin opprinnelse.
Hvordan skal hun kunne helbrede sårene, og hvem bærer ansvar for skammen som er gått i arv?
Etter suksessen med «Stjålet» og «Straff» er Ann-Helén Laestadius tilbake med den storstilte avslutningen på Sápmi-trilogien. «Skam» er hennes egen generasjons fortelling, en roman om umulig kjærlighet, tapet av identitet og språk, og et savn etter å være god nok.
Oversatt til norsk av Magne Tørring.
ISBN: 9788203458712. Aschehoug, 2026. 383 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
Var sørsamene et omreisende folk som ikke lar seg spore i skriftlige kilder? Og hvordan ble de egentlig behandlet i det dansk-norske rettssystemet før 1814?
I denne boka retter historiker og arkivar Tine Berg Floater søkelyset mot sørsamenes rettssituasjon i tida før fornorskingsprosessen. Med de originale rettskildene og annen rettslig dokumentasjon som grunnlag forteller hun historien om sørsamenes juridiske posisjon – i tillegg til dramatiske enkelthistorier som ikke har vært kjent før.
Originalkildene fra Trøndelag-området er aldri tidligere blitt benyttet i et lignende omfang.
Særlig interessante er vitnebeskrivelsene i de sakene der det ble tatt ut stevning, for her opptrer menneskene, og holdninger og synspunkter kommer fram. Saker der samer deltar, utgjør derfor verdifull dokumentasjon om en egenartet kultur i ei tid som er forbi, og som i stor grad er ukjent for oss i dag. Spørsmålet om sørsamenes rettigheter og deres posisjon i samfunnet i eldre tider kan derfor besvares på en helt annen måte enn det som har vært tilfellet fram til nå.
Hva er det som koker over og som må ut, i meg og i hundrevis av unge samer? (…) La meg prøve å skrive meg gjennom det. La meg fortelle dere om hvordan arven fra fornorskingspolitikken definerer livene våre. Hvordan fornedrelsen og tapet definerte våre familiers historier, og med det vår historie.
Aslak Heika Hætta Bjørn tilhørte kjernen av de unge aktivistene som i protest mot vindkraftutbygginga på Fosen vinteren 2023, tok seg inn i Energidepartementet og vrengte koftene i protest. Å vrenge kofta er et samisk symbol for å vise politisk uenighet og avsky, og opprøret som vokste fram, handlet om mer enn vindturbiner.
Det var en kulminasjon av sinne og kampånd mot naturraseringer og fornorskingspolitikken Norge har ført mot samene, og som har endret liv, familier og samfunn. Med utgangspunkt i sitt eget, sine foreldres og sine besteforeldres liv, skriver Bjørn om den samiske identiteten som ble forsøkt visket ut – og om kampen for en samisk fremtid.
Aslak Heika Hætta Bjørn (f. 1992) er en samisk skribent, aktivist og musiker. Han jobber som rådgiver for Rødt på Stortinget og er innvalgt på Sametinget for Norske Samers Riksforbund (NSR).
Anna i Markvatnet (1883–1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy. Da hun var lita snakket alle rundt henne samisk, men da hun døde gjorde ingen det – etter et langt liv under fornorskning og utradering av samisk språk og kultur. Anna opplevde også den industrielle revolusjonen slå inn over landsdelen. En havneby skjøt opp av fjæra i Narvik. Båtene fikk motor. Annas onkel ble gruvearbeider i Sulis, og hun sjøl var en periode kokk ved verdens nordligste sementfabrikk, i Tysfjord.
Da Anna arbeidet som tjenestejente, ble hun nær venn av den verdenskjente forfatteren Knut Hamsun, en tidligere ukjent del av historien.
Da Hamsun senere hyllet Hitler, reddet Anna mennesker på flukt fra nettopp nazistene, med eget liv som innsats. Hun var flyktningelos og krigshelt, men hun mottok aldri noen heder mens hun levde. Tvert imot, flyktningelosene ble beskyldt for landssvik. De siste tiårene bodde Anna Pedersen Markvatnet alene i ødemarka, på barndomsgården i Markvatnet. Hun ble funnet omkommet i et vann etter et forferdelig uvær, 86 år gammel.
Billy Jacobsen (f. 1954) er journalist og forfatter. Han har bakgrunn fra blant annet pressen og NRK, og er leder av Filosofilandskap Lofoten AS.
Oversettelse til norsk bokmål av Emma dilemma (2023).
Emma på 14 år prøver å navigere seg gjennom sorg, forelskelse og venninnedrama. Hun har en venninne som lyver og bedrar, og hun vet ikke hva hun vil i denne verden.
Hun sørger over lillesøstra som døde brått, bare fire år gammel, hvordan kan Gud og universet la noe sånt skje, hvorfor, hvorfor? –
Illustrert av Nina Marie Andersen. For aldersgruppen 13-16 år. Oversettelse av Nan Persen.
Lars Stærk (1902-1975) fra Jurangohppi/Ropelv utenfor Kirkenes i Sør-Varanger samlet og skrev ned samiske sagn han hørte som ung. Historiesamlingen er unik og gir et godt innblikk fra livet slik det var for lenge siden i det multikulturelle grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland.
Sjøsamisk og skoltesamisk levesett og kultur preger historiene, som er preget av så vel humor og kjærlighet, som overfall og drap.
Sagnene er illustrert av to velkjente kunstnere fra Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949) var både doktorfrue og sosialistisk opprører, men også en svært anerkjent fotograf. Den samiske bildekunstneren John Andreas Savio (1902-1938) ble mest kjent for sine tresnitt som særlig framhever samiske motiver. Mange av disse bildene passer godt som illustrasjoner til Lars Stærks sagn og er derfor gitt god plass til å utfylle historiene i boka.
Knud Leem (1697–1774) var en dedikert teolog og språkmann som skrev den første samiske grammatikken. Han bodde ti år i Finnmark – først som misjonær i Porsanger og Laksefjord, og deretter som sogneprest i Alta – og skisserte beskrivelser av det han så og opplevde. Senere engasjerte han en kunstner til å lage 85 akvarelltegninger, og sammen med bildebeskrivelser utgjør dette et hittil upublisert gotisk manuskript.
Forfatterne har transkribert Leems håndskrevne kommentarer og sortert akvarellene i ni tematiske kapitler, bl.a. reindrift, arkitektur, håndverk, klesdrakt og trosforestillinger. Sammen med de praktfulle akvarellene gir tekstene et enestående innblikk i datidas oppfatning av samisk levesett.
Historiker Terje T.V. Bratberg (f. 1955) har utgitt en rekke lokalhistoriske bøker, og har tidligere vært konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, mens Jacob Nordin Andresen (f. 1998) jobber som byguide i Trondheim og har en mastergrad i historie. Tittelen på hans mastergradsoppgave fra NTNU var Dansk-norsk misjon i Trøndelag: En analyse av skildringer om misjonen overfor sørsamene i Trondhjems amt 1706–1731.
