Stikkord: norsk

  • Karen Anne Buljo: Árrangáttis Árrangáddái – fortellinger fra stjernehimmelen og andre samiske eventyr

    Den samiske kulturen har en lang muntlig fortellertradisjon. Mange av de samiske eventyrene er skumle, og er blitt brukt aktivt i barneoppdragelsen for å lære barna å ha respekt for naturen, og for å lære dem om dyr. Som urfolk lever mange samer av primærnæring og i pakt med naturen, og er utsatt for sterke naturkrefter, særlig om vinteren.

    I denne boka har Karen Anne Buljo gjort et utvalg av ti samiske eventyr og bearbeidet dem. I den muntlige fortellertradisjonen tilpasser fortelleren innholdet og dramaturgien til tilhørerne og alderen deres.

    Buljo har her tilpasset eventyrene til aldersgruppen 6 -12 år.

    Eventyrene har hun valgt ut for å representere både kyst- og innlandskultur og opprinnelsesfortellinger som forklarer barn hvorfor og hvordan dyr og mennesker er som de er. Eventyrene inneholder kloke råd og livsvisdom som gis gjennom generasjoner fra besteforeldre til barn.

    Boka er illustrert av Inga-Wiktoria Påve. Den er også gitt ut i nordsamisk utgave.

    ISBN: 9788241964794. Vigmostad Bjørke, 2025. 134 sider. Innbundet. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris blant andre)

  • Beate Heide: Imašlaš áhpi / Underlig hav

    Beate Heide har gitt ut sin sjette barnebok.

    Har du noen som forteller eventyr og fortellinger til deg? Det har Magnus. Áddjá forteller allslags historier. Magnus har oppdaget at folk kaster søppel i havet, og så skylles det i land. Han snakker med áddjá om dette. Og da forteller áddjá om havets mor. Om natta har Magnus en underlig drøm.

    Parallelltekst på nordsamisk og norsk. Boka er illustrert av Nina Marie Andersen. Oversettelse til nordsamisk av Maaren Palismaa. For aldersgruppen 3-6 år.

    – Lea go dus muhtin gii muitala dutnje máidnasiid ja muitalusaid? Magnusis gal lea. Su áddjá muitala sutnje vaikko guđelágan muitalusaid. Magnus lea fuobmán ahte olbmot bálkot ruskkaid merrii, ja dat de rivdet gáddái. Dán ášši birra son ságastallá ádjáin. Ja de muitala áddjá ábi eatni birra. Ihkku Magnus niegada ártegis niegu, čállá Iđut preassadieđáhusas girjji birra.

    Ođđa guovtte­gielat mánáid­girji (Ole Nicklas Mienna Guttrom, Ávvir, 06.06.25)

    ISBN: 978-82-7601-295-8. Idut, 2025. 62 sider. Innbundet. 290.- (kan kjøpes gjennom Adlibris og Gavpi blant andre)

  • Sametingsvalget 2021 – et partisystem i endring?

    Bok om sametingspolitikken i Norge – særlig det som skjedde rundt valget i 2021, men også de lange linjene i samepolitikken.

    Ved sametingsvalget i 2021 ble noen velkjente mønstre fra tidligere valg videreført, men noen tydelige brudd oppstod også. Etter valget framsto Sametingets partisystem som radikalt endret: mens Norske Samers Riksforbund og Arbeiderpartiet tidligere hadde vært de to største partiene, ble Nordkalottfolket denne gangen nest størst. Dette innebar også en polarisering – det ble større avstand og skarpere tone mellom de to største partiene.

    Gjennom åtte kapitler dekkes denne utviklingen. Boka åpner med et innføringskapittel om 2021-valget og hvordan man kan forstå det i et historisk perspektiv, og fortsetter med ett kapittel om hvert av de tre største partiene, med grundige diskusjoner av partienes utvikling og analyser av deres velgergrunnlag.

    Et eget kapittel tar for seg de geografiske skillelinjene i norsk samepolitikk, som kan sies å drive en del av endringene i partisystemet. To kapitler handler om politisk deltakelse i og mellom valg: et overblikkskapittel, og et kapittel som går nærmere inn på unge velgeres motivasjon for å delta i valg. Det siste kapitlet tar for seg hvilke grupper blant samene som opplever mest hets og diskriminering, også med et blikk på partienes velgergrupper.

    Boka henvender seg til alle som er opptatt av det samiske demokratiske systemet i
    Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

    Mikkel Berg-Nordlie, Jo Saglie og Torunn Pettersen er redaktører.

    Boka er også tilgjengelig digitalt: Sametingsvalget 2021 – et partisystem i endring? (Open Access)

    De har også gitt ut boka Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk (2021). Også tilgjengelig i Open Access.

    ISBN:  9788202884789. Cappelen Damm Forskning, 2025. 216 sider. Heftet. 398,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    Open Acess -flere format

    Dewey: 324.94810899457

  • Elin Anna Labba: Dra ikke til havet

    Norsk oversettelse av Elin Anna Labbas Far inte till havet (2024).

    Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

    Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer.

    Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

    Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger på historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige på 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

    Oversatt til norsk bokmål av Erik Krogstad.

    Romanen er også gitt ut som e-bok.

    ISBN:  978-82-530-4470-5. Pax, 2025. 358 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom blant andre Adlibris og Biblioteksentralen)

    E-bok – ISBN: 978-82-530-4471-2. Pax, 2025.

  • Marit Kirsten Anti Gaup: Appelsinflyet

    Norsk oversettelse av Appelsingirdi (2024).

    Far og hunden Čáhppe skal fly med sjøflyet til fjells på en dagstur og han forteller til alle barna at når flyet er over bestefars og bestemor hus, så vil han slippe 10 appelsiner ned på gårsplassen. Far ønsker at barna skal lete etter appelsinene til han og Čáhppe er tilbake på kvelden.

    Barna gleder seg til å se hvor appelsinene faller ned fra flyet. De ser ingen appelsiner som faller, men likevel begynner de å lete etter appelsinene.

    Tro om barna finner appelsinene?

    Illustrert av Malle Remmel. For aldersgruppen 4-9 år.

    ISBN: 978-82-329-0653-6. Davvi girji, 2025. 42 sider. Innbundet. 345.-

  • Det Nye Nord (vinyl)

    På albumet «Det Nye Nord» bidrar de samiske artistene Emil Kárlsen og Risten Anine Gaup sammen med Moddi, Jon-Are Masternes, Lars bremnes og Ingvild Naust.

    Ideen bak ble til da Moddi kom hjem til Senja etter flere år i «eksil». Han hadde selv brukt feltarbeid-metoden da han skapte musikk. Han ville skrive musikk fra Nord-Norge om Nord-Norge.

    Og da med fokus på å bryte ned klisjeer om folket i nord og mål med prosjektet er å finne ut av hva folket i nord består av i dag og hva de gjør i Nord-Norge i dag.

     Han fikk med seg fikk han 8 av landsdelens fineste tekstforfattere/låtskrivere (hvorav 2 av disse falt av underveis i prosjektet. Gjennom Nordland Fylkesbibliotek, fikk Moddi realisert ideen med å utplassere samtlige musikere rundt om i Nord-Norge. Hver artist fikk hvert sitt sted i Nord-Norge som de skal besøke og bli kjente med. De enkelte låtskriverne var innom blant annet; Nordkapp, Honningsvåg, Kirkenes, Narvik, Hamarøy, Sømna, Mo i Rana og Træna. Der brukte de tid, møtte folket og lot seg inspirere til å skrive låtene som har endt opp på albumet «Det Nye Nord».

    Som en avslutning på skriveprosessen fremførte artistene de ferdige låtene under Festspillene i Harstad og under Bodø24. Og som en finale på nesten to års prosjekt, er nå låtene samlet på det unike albumet «Det Nye Nord».

    Albumet er tilgjengelig i Spotify: Det Nye Nord (2025)

    SCHNOOT 066. Westergaard Records, 2025. 1 vinylplate (39 min, 5 s., 349.- (kan kjøpes gjennom Platekompaniet blant andre)

  • Bjarne Langseth: Viddas voktere – reinpolitiet gjennom 75 år

    Norge har en spesialenhet innenfor politiet som er helt enestående i verdenssammenheng. Et politi som har som primæroppgave å forebygge konflikter og etterforske straffbare forhold knyttet tilreindrifta.

    Reinpolitiet ble etablert som en forsøksordning somrene 1948 og 1949, og kom inn på statsbudsjettet i 1950. Ved hjelp av oppsyn, veiledning og straffetiltak har reinpolitiet håndhevet lover og regler for å sikre reindriftsamenes rettsbeskyttelse for sin næring. De har søkt å løse eller dempe interessekonflikter både internt i reindriftsnæringa og mellom ulike næringer.

    Da Finnmarksviddas naturrikdommer ble truet av overbeskatning, ble politioppsynet forsterket, og reinpolitiet førte an i kampen for å ta vare på en spesielt sårbar natur. Viddas voktere beskriver reinpolitiets virksomhet gjennom 75 år i stor grad gjennom aktørenes erfaringer og oppfatninger. Slik får leseren ta del i de særegenheter og opplevelser som har preget reinpolitiet gjennom ulike tider.

    ISBN:  978-82-300-2851-3. Kolofon, 2025. 278 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris)

  • Inga Elin Marakatt: Reinkalven Knut – Hvor er mamma?

    Norsk oversettelse av Ingá Elin Marakatts Miesáš Nuvtte : gos lea eadni? (2023).

    Reinkalven Knut ble født på en barflekk. Simlens melk var så god og varm at hele lille Knut ble varm innvendig. Verden er så stor og lille Knut er så liten, så liten. Våren er på tur tll Sápmi og alt blir lysere. Sola varmer, snøen smelter dag for dag og elvene begynner å renne.

    Reinflokken beiter på barflekkene og det gjør også Knut og moren hans. Plutselig kommer en ørn mot Knut og moren hans. Akkurat da ørna skulle angripe den lille reinkalven, hoppet simla opp på to bein og sparket til ørna.

    Reinkalven Knut vokser seg større i løpet av sommeren, og om høsten blir reinflokken hentet inn til gjerdet. Nå skal reinkalvene få merke i ørene. Men hvor er mor blitt av? Knut rautet og ropte på moren sin, men ingen kommer. Lemen, måsen og haren kommer for å hjelpe Knut. Tro om de finner moren til litte Knut?

    Illustrert av Leila Nutti. Oversatt til norsk av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 3-9 år.

    ISBN: 978-82-329-0410-5. Davvi girji, 2025. 34 sider. Innbundet. 260.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

  • Beate Heide: Lusa

    Beate Heide har gitt ut ny barnebok.

    De andre barna plager Girste, og lærerene ser ikke. Girste er lei seg. Alt vil forandres når hun får uventet hjelp. Den nye vennen har særlige krefter, og ting som gjør at man må være ærlig når han er i til stede.

    Fortelling om hvordan skolen kan bli bedre med hjelp av lærer, elever og foresatte.

    Illustrert av Sunna Kitti. For aldersgruppen 6-11 år.

    Boka er også gitt ut i nordsamisk utgave: Dihkki (2025).

    ISBN: 978-82-8263-562-2. ČálliidLágádus, 2025 36 sider. Innbundet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  • Jørgen Ulriksen: Mattias i snøstormen

    Mattias er 12 år, han er litt annerledes enn de fleste jevnaldrende. Det er nok fordi hverdagen til ham og hans folk er litt annerledes. Mattias liker å være skolegutt, men han liker også arbeidet til de som jobber med rein.

    Når faren gir Mattias en ett år gammel reinkalv i gave på 12-årsdagen, endres hverdagen hans.

    Han var likevel ikke forberedt på det han og hans nye venn snart skulle møte, en farlig snøstorm. Alt Mattias hadde lært av sin far, mor og onkel var nå nyttig ham, men det var ikke nok.

    Illustrert av Jørgen Ulriksen. For barn i alderen 9-13 år. Boka er også gitt ut i nordsamisk utgave: Mattias muohtariđus (2024).

    ISBN: 978-82-8263-560-8. ČálliidLágádus, 2025. 47 sider. Innbundet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)