Dette er historien om Norges morsomste dame og hvordan hun overlevde en barndom preget av rus, utrygghet og omsorgssvikt
I barndommen ble Trine Lise Olsen sendt fra fosterhjem til fosterhjem – og mistet etter hvert all tro på seg selv og tillit til de voksne rundt seg. I Kan noen elske meg? forteller hun hvordan hun klarte å snu situasjonen, hvordan hun lærte å stole på andre og stå opp for seg selv.
Boken gir også innsyn i barnevernets rapporter – i hva de visste og valgte å se og hvilke tiltak som ble satt inn.
Trine Lise Olsen er sterkt kritisk til oppfølgingen fosterbarn får – og er opptatt av at vi må se alle barn, ikke bare våre egne. Vi har alle en historie – og vi er alle verdt tid, omsorg og kjærlighet.
Runebommene er samiske trommekretser, hvor hver sirkel inneholder symboler og figurer som representerer ulike elementer i den samiske gudelæren. Disse trommekretsene ble brukt i religiøse seremonier og rituelle handlinger, og ble håndtert av sjamaner eller noaider. Gjennom runebommene kunne man kommunisere med gudene, be om beskyttelse, healing eller innsikt i fremtiden.
En annen viktig kilde til samisk mytologi er sagalitteraturen, som består av muntlige overleveringer og fortellinger fra samenes historie og kulturarv og kan gi oss innblikk i samenes tro og forestillinger om verden og skapelsen.
Samisk mytologi er rik på fortellinger om guder, naturånder, skapelsesmyter, heroiske episke sagn og magiske skikkelser. Gjennom disse fortellingene kan vi få et innblikk i samenes verdensbilde, deres forhold til naturen, dyr og mennesker, og deres tro på det overnaturlige.
Selv om samene i dag i stor grad har blitt kristnet, lever mytologien deres fortsatt videre i form av muntlige tradisjoner, kunst, musikk og litteratur. Det er viktig å bevare og respektere denne rike kulturarven, som gir oss et unikt innblikk i en gammel og unik kultur.
Jorg Aune er utdannet lektor med forkjærlighet for mytologier. Han har tidligere gitt ut boken Norrøn mytologi – en oppslagsbok og barneboka Vetter i nordiske folkesagn og folketro.
Arkeologiske gjenstander er unike kilder til ny innsikt, som utfordrer og utvider vår kunnskap om hvordan folk levde i eldre tider. De er den eneste direkte kilden til mange tusen års forhistorie, men funnene er også utgangspunkt for å se og forstå andre sider ved samfunnet enn det som etter hvert kan leses ut av skrevne dokumenter.
Høsten 2022 feiret Norges arktiske universitetsmuseum (tidligere Tromsø Museum) 150-årsjubileum. Museet har gjennom alle disse årene mottatt gjenstander fra hele landsdelen, og de arkeologiske samlingene omfatter i dag hundretusener av funn.
I boken presenteres et lite utvalg av disse funnene, fra steinalderen til historisk tid. De danner utgangspunkt for noen av de uendelig mange fortellingene som samlingene rommer. Boka inneholder 14 artikler, skrevet av arkeologer ved UiT Norges arktiske universitet, Det unike ved materialet er fanget i gjenstandsportretter av museets fotograf, Mari Karlstad. Roger Jørgensen, Marianne Skandfer og Inger Storli er redaktører.
Blant artiklene er De første – om Kjelmøyfunnene og deres skjebne i norsk arkeologi skrevet av Bjørnar J. Olsen og Bjørnen sover ikke – spor etter samiske bjørnegraver i museets magasiner av Ingrid Sommereth. Stephen Wickler har skrevet om bakstheller og kvernsteiner og Knut Helskog om ski og truger i fennoskandias forhistorie.
Boka handler om barna som trosset sine foreldres formaninger og lekte på veien, der det kjører biler, busser, motorsykler og der det er farlig for dem.
Plutselig dukker det opp et stort troll under veien. Han har pesk på seg og samme slags stokk som bestemor bruker å ha stående i uthuset sitt.
Barna blir redde og springer hjem og gjemmer seg under senga. Der ligger de musestille. Bestemor kommer på besøk og spør barna om de leker gjemsel eller hva? Nei, de har sett et stort troll som kom opp under veien.
Illustrert av Sunna Kitti. Oversatt til norsk av Kirsten Ellen Marie Hætta. For småtrinn.
ISBN: 978-82-329-0511-9. Davvi girji, 2024. 48 sider. Innbundet.260.-( kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)
Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding, Meld. St. 12 (2023–2024), har folkehelse og levekår i den samiske befolkningen som tema.
Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.
Viktige begrunnelser for stortingsmeldingen er at det i den samiske befolkningen, som i befolkningen ellers, er betydelige folkehelseutfordringer.
Regjeringen ønsker også å løfte samiske perspektiver inn i den generelle folkehelsepolitikken. I den samiske kulturen finnes det verdigrunnlag som beskytter mot sykdom og lav livskvalitet. Gjennom å styrke forståelsen for samisk tradisjon og levemåte, vil den generelle folkehelsepolitikken virke bedre i den samiske befolkningen.
Stortingsmeldingen er tilgjengelig både på norsk bokmål og nordsamisk. Tilgjengelig som PDF, EPUB og Word dokumenter.
Ráđđehus bidjá jahkásaččat ovdan ovddasguvlui diđolaš stuorradiggedieđáhusa sámi giela, kultuvrra ja servodateallima birra. Dán jagi dieđáhusa, Dieđ. St. 12 (2023–2024), fáddán lea sámi álbmoga álbmotdearvvašvuohta ja eallindilit.
Sámedikki jahkedieđáhus lea sierra mielddusin.
Dehálaš ággan dakkár stuorradiggedieđáhusa ovdanbidjamii lea ahte sámi álbmogis, nu mo álbmogis muđui ge, leat stuorra álbmotdearvvašvuođahástalusat. Ráđđehus háliida maiddái loktet sámi perspektiivvaid oppalaš álbmotdearvvašvuođapolitihkkii. Sámi kultuvrras lea árvovuođđu mii suddje dávddaid ja heajos eallinkvalitehta vuostá. Sámi árbevieruid ja eallinvugiid nannen dagašii ahte oppalaš álbmotdearvvašvuođapolitihkka doaimmašii buorebut sámi álbmoga várás.
Anders Somby har gitt ut en kortroman – en grøsser om en edderkopp.
Hytta ved tjernet får besøk av en familie med to barn som skal tilbringe sommerferien i fredelige omgivelser. Men hytta har også en annen beboer. En som foretrekker å være aktiv i nattens mørke, når mennesker vanligvis sover.
Den historieinteresserte bibliotekaren Ole David Østli har gitt ut bok om eiendommer, slekter og stedsnavn i Alta i perioden 1775-1790.
Han har i en 10-årsperiode fordypet seg i historiene bak Kongeskjøtene i Alta. Da han inviterte Alta historielag til et samarbeid om å utgi dette omfattende materialet i ble de med. Historien om Kongeskjøtene ikke bare er interessant, men også viktig å ha nedtegnet. Innholdet i boka handler i realiteten om «våre» eiendommer, slekter og stedsnavn i områdene som i dag utgjør Alta kommune.
Kart og fotografier bidrar til å gjøre boka både informativ og lesverdig.
Boka er blitt en unik kilde til bosettingshistorien i kommunen. Hvert av de 272 skjøtene inneholder beskrivelser av den enkelte boplass og slåtter, til sammen 1628 eiendommer.
En stor del av arbeidet har vært registrering, formidling og tolkningav samiske stedsnavn i Alta. Det har vært gjort i samarbeid med Alta språksenter og Samisk høgskole.
Sárá, Sunná, Ovllá og Jánoš er alene hjemme da det plutselig banker på døra. Utenfor står en politimann og nabodama. Nabodama har vært utsatt for en underlig hendelse om natta som gjorde henne redd.
Hun var sikker på at det ville komme noen om natta, derfor hadde hun knyttet alle dørhåndtakene fast med tau. Hun la en hammer på dørhåndtaket, slik at hun skulle høre det, hvis hammeren falt på gulvet, for at hun skulle ha tid til å hoppe ut gjennom vinduet for å hente hjelp.
Illustrert av Sunna Kitti. Oversatt til norsk av Olivia Lasky. Spenning for mellomtrinnet.
ISBN: 978-82-329-0512-6. Davvi girji, 2024. 72 sider. Innbundet. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre. )
Tredje bok i Eivor Meislers serie om gårdskattene Mepusa, Adolf og Putin.
Adolf har fått pelsen tilbake, etter den ydmykende kampen han tapte mot Kamikazepatruljen. Mepusa beordrer han ut for å fange mus igjen. Men Adolf blir så sint og lei seg at han stikker til kompisene i byen.
Livet som bakgårdskatt er ikke så kult som han husker det. Særlig når han møter på de uhyggelige bakgårdshundene i Gangsta Dogs. Han må også gjennom et skittent oppgjør med måsene i Drittskvadronen.
Men det er også fint å være sammen med kompisene som forstår han. Vil Adolf kjenne på at han noen gang vil hjem igjen?
Boka er som de andre to bøkene gitt ut i nordsamisk oversettelse av Liv Tone Boine: Mepusa ja Adolf suhtadeaba (2023). Humor for småtrinn/mellomtrinn.
Den sjøsamiske identiteten er en viktig del av hans kunstneriske virke og med Manne gjør han et dypdykk i sin egen bakgrunn der melodier inspirert av tradisjonell joik og sjøsamiske salmer kombineres med et moderne musikalsk landskap.
Albumet inneholder 10 egenkomponerte sanger med tekster på nordsamisk, norsk og engelsk. De er laget i samarbeid med flere andre samiske og nordnorske artister. Emil Kárlsen, Petter Waldemar Nohr Unstad, Petter Carlsen, Elina Ijäs, Mari Boine og Inger Márjá Eira. Sistnevnte har vært en viktig samarbeidspartner og joik mentor gjennom hele prosjektet. Arktisk Filharmoni er også med på hele albumet, og Sámi Lávlunjoavku/Samisk Sanggruppe fra Kåfjord bidrar på joiken «Gáivuotna – Kåfjord».
