Samisk bibliotektjeneste

Kategori: E-bøker/E-girjjit

  • Sigbjørn Skåden: Planterhaug

    I Sigbjørn Skådens nye roman er handlinga lagt til hans hjembygd Planterhaug i Tjeldsund kommune.

    På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet.

    Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er.

    På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.

    Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?

    Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet.

    Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk (nordsamisk dialekt) og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá. Den er også gitt ut som ebok.

    Twin Peaks, Troms (Carline Tromp, Klassekampen, 18.01.25)

    ISBN:  978-82-02-85513-0. Cappelen Damm, 2025. 187 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , ,

  • Gudny Ingebjørg Hagen: Samenes nasjonaldag – Elsa Laula Renberg og 6. februar

    En bildebok for barnehagebarn og barn i småskolen. Boken kombinerer fortelling og fakta. Her lærer vi om hvordan samenes nasjonaldag kan markeres, og ikke minst om bakgrunnen for den.

    Det er 6. februar, og Ole og Hannah feirer samenes nasjonaldag. I år har Ole og bestemor laget en hemmelig overraskelse til festen, og alle gleder seg til at Ole skal låse opp døra så de kan få se hva de to har funnet på. Men så mister han nøkkelknippet …

    Boka kombinerer fortelling og fakta, og vi blir kjent med den samiske veiviseren Elsa Laula Renberg, en av initiativtakerne til det første samiske landsmøtet i 1917.

    Perfekt til markering av samenes nasjonaldag i barnehage og skole. Fra forlagets side kan gratis pedagogisk materiale lastes ned. Illustrert av Kine Yvonne Kjær. Den er også tilgjengelig som e-bok.

    ISBN: 978-82-02-82694-9. Cappelen Damm, 2024. 48 sider. Innbundet. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , ,
    , , ,

  • Memory Institutions and Sámi Heritage – Decolonization, Restitution, and Rematriation in Sápmi

    Med fokus på Sápmi – det transkulturelle og transnasjonale hjemlandet til det samiske folket – presenterer denne boken casestudier og teoretiske rammeverk som utforsker måtene minneinstitusjoner som museer, arkiver og festivaler deltar i og veileder på tilegnelsesprosesser, avkolonisering, og minneskaping.

    Trude Fonneland og Rosesella Ragazzi er redaktører.

    Inneholder artikler av blandt andre Eli Anne Øivand Schøning, Eva Dagny Johansen, Laura Junka AIkio, Cathrine Baglo og Erika de Vivo. Engelsk tekst.

    Boka er tilgjengelig gratis digitalt via: taylorfrancis.com

    With a focus on Sápmi – the transcultural and transnational homeland of the Sámi people – this book presents case studies and theoretical frameworks which explore the ways in which memory institutions such as museums, archives, and festivals participate in and guide processes of appropriation, decolonization, and memory-making.

    The destruction and concealment of Sámi objects in both private and museum collections worldwide have impacted Sámi knowledge systems, disrupting local ways of knowing. Appreciation and reappropriation are important acts of decolonization which seek to create openings for reconnection to traditions, languages, and practices that were forcibly suppressed in the past. Western memory institutions such as museums, archives, and galleries have had a great impact on how heritage has been collected, stored, conserved, and organized within closed walls and glass cases.

    As the new museology movement developed in the 1990s, numerous examples revealed how difficult it became for researchers and public alike to access heritage. Considering the proliferation of cultural interventions and the growth of Sámi mobilization, which calls into question assumptions about how best to activate and experience Sámi cultural heritage and what constitutes appropriate stewardship, this book sheds light on initiatives to return artefacts to the Sámi community. With particular attention to the ways in which Sámi self-determination and the shifting boundaries between Indigenous and settler identities are articulated, challenged, and renegotiated, it draws on approaches from critical museology and Indigenous methodologies to explore the initiation, experience, and operationalizing of restitution projects.

    This book will therefore appeal to scholars of cultural studies, anthropology, sociology, and museum and heritage studies, as well as to those interested in questions of repatriation, restitution, and healing processes.  

    ISBN:  978-1-03-254719-0. CRC Press, 2024. 332 sider. Heftet. 867.- (Kan bestilles gjennom Biblioteksentralen blant ndre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • Sámi logut muitalit – čielggaduvvon sámi statistihkka 16/Samisk tall forteller – kommentert samisk statistikk 16 – raporta/rapport 2024

    Samiske tall forteller 16 inneholder 4 artikler.

    Anders Barstad har skrevet om statistikk om levekårene i Finnmark og for samer fra 1982 til 2024.

    Solveig Joks og Liv Østmo har skrevet om meahcci – et aktivt og levende område – som er usynliggjort i offentlig norsk forvaltning.

    Ketil-Lenert Hansen har skrevet om opplevd diskriminering, historiske-kollektive traumer og psykisk helse hos samiske unge i Norge.

    Årets artikkel fra statisktisk sentralbyrå (SSB) er skrevet av Anders Sønstebø og Christian Molstad. De sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

    Artiklene er publisert både på norsk og nordsamisk.

    Elektronisk tilgjengelig i Samilogutmuitalit.no

    ISBN: 978-82-7376-064-9. Sámi allaskuvla, 2024. 168 sider. Heftet.

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Våld mot samiska kvinnor (PDF)

    Rapporten Våld mot samiska kvinnor presenterer for første gang data om vold mot samiske kvinner i Sverige. Den viser at samiske kvinner er betydelig mer utsatt for vold enn samiske menn. Den viser også at samiske kvinner oppgir en høyere utsatthet enn kvinner i Sverige for de fleste typer av vold.

    Rapporten viser blant annet at over halvparten av de samiske kvinnene har vært utsatt for seksuell vold, syv av 10 at der har vært utsatt for psykisk vold og nesten hver tredje for fysisk vold.

    En større andel av samiske kvinner enn kvinner generelt i Sverige oppgir å være utsatt for de groveste formene av seksuell vold, som voldtektsforsøk og voldtekt.

    Spørsmålet om vold mot samiske kvinner blir usynliggjort og beskrives som vanskelig å adressere – både i det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.

    Projektet ”Våld mot samiska kvinnor” 2021–2024, er utført på oppdrag av det svenske sametinget. Rapporten er utarbeidet av Jennie Brandén, Lena Maria Nilsson, Monica Burman, Miguel San Sebastian ogJon Petter Stoor. Alle er virksomme i forskergruppen Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, vid Institutionen för Epidemiologi och Global hälsa (EpiGH) vid Ubmejen Universitiähta (Umeå Universitet)

    Svensk tekst. Sammendrag på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og engelsk.

    ISBN: 978-91-8070-327-7 (PDF). Ubmejen Universitiäta/Sámediggi, 2024. 95 sider.


    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , , ,

  • Ella-Maria Nutti: Till träden

    Ella-Maria Nutti debuterte som forfatter i 2022 med romanen Kaffe med mjölk, som skildret forholdet mellom en mor og en datter. Hennes nye roman skildrer forholdet mellom en ordknapp far og hans datter.

    Til vanlig finnes en radio som fyller tomrommet mellom dem. Men når de blir fast på fjellet, isolert på en hytte, finnes det ikke lengre noe som kan fylle ut stillheten. De må selv gjøre det.

    Romanen er en melankolsk skildring om det å forsøke å forstå hvorfor det har blitt som det har blitt og hvorfor det ikke ble.

    Svensk tekst.

    Ella-Maria Nutti, er fra Gällivarre og studerer psykologi ved Umeå universitet. Tidligere har hun undervist i samisk og studert ved Långholmens forfatterskole.

    Ella-Maria Nutti skildrar exitensens smärtpunkt på kalfjället (Anna Hallberg, 12.10.24, Dagens nyheter)

    Ella Maria Nutti: «Jag hamnar så lätt där i det som inte sägs» (25.09.24, Bonnier Audio)

    «Till träden» – om naturens kraft och en dotters längtan (Nina Asarnoj, 29.08.24, Sveriges Radio)

    Romanen er også utgitt som e-bok og lydbok.

    ISBN:  978-91-46-24173-7. Wahlström & Widstand, 2024. 192 sider. Innbundet. 285.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    E-bok – ISBN: 9789146241737

    Lydbok – ISBN: 9789146242727 (innleser: Lo Kaupi, -4 timer, 38 min.)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , ,

  • Reidar Andersen og Olav Strand: Den lange vandringen – reinsdyr og mennesker gjennom 500 000 år

    De kom til Europa omtrent samtidig, de to. Reinen kom gjennom en kronglete vei fra Amerika, via Beringstredet, før den krysset Uralfjellene, og kunne starte sin vandring sørvestover inn i Europa. Mennesket derimot, startet i Afrika, og kom inn i Europa lengst i sør. Reinen var tilpasset et liv i kulde omgitt av snø og is, mens mennesket var helt avhengig av varme fra en stekende sol.

    At to så forskjellige arter skulle knytte sterke bånd og bli gjensidig avhengige av hverandre, ville gitt høye odds. Men slik ble det! Gjennom mer enn 500 000 år holdt flokker av vandrende rein tre ulike menneskearter i live i et svært krevende klima.

    Et titalls ganger presser kulde og isbreer menneskene sammen i små istidsrefugier, og hver gang ble rein fortært i lyset av flammende bål. I dag står klimaendringene og tap av natur i fare for å utrydde reinen, og nå er det for første gang reinen som trenger hjelp fra menneskene. Dette er en overraskende og levende fortalt historie om hvordan menneskeslekten har utviklet seg frem til i dag – knyttet til reinen og jakten.

    Den er også gitt ut som e-bok og e-lydbok.

    ISBN:  978-82-419-6364-3. Vigmostad & Bjørke, 2024. 381 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Gavpi blandt andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , ,
    , , ,

  • Tina Harnesk: Mödramärg

    Tina Harnesk har nylig gitt ut sin andre roman.

    I denne romanen fordyper Harnesk seg i en annen del av samisk historie og i sin egen lulesamiske slekts skjebne. Vi følger to kvinners liv i to ulike tidsepoker. Majalis fra 1980-tallet og frem til i dag og Nienna på 1600-tallet. Temaer er morsrollen og utnytteIsen av Sápmi, skildret med stor innlevelse og Harnesks unike og varme språkglede.

    Majalis er utslått av den store verden og ulykkelig kjærlighet når hun vender tilbake til foreldrenes hjem fra Dublin. Bak det lune og kjente aner man at det ikke alltid har vært så bra hjemme heller.

    Nå er begge foreldrene døde, og Majalis blar gjennom morens dagbok på jakt etter svar. Samtidig danner hun en treenighet med naboene Stigga og Torsten for å prøve å sette en stopper for den truende utnyttelsen av landet og fjellet i nærområdet. På 1600-tallet kjempet en kvinne ved navn Nienna på samme sted mot herrenes rå uvitenhet om naturkreftene.

    Gruvetrusselen i Mödramärg er fiktiv, men akkurat nå pågår en rekke lignende prosesser rundt om i Sápmi der samer og naturvernorganisasjoner kjemper for å beskytte landet.

    Svensk tekst.

    Tina Harnesk er fra Jokkmokk og bor i Arvidsjaur. Debutromanen Folk som sår i snö (2022) ble kåret til Årets bok 2023 i Sverige og rettighetene er solgt til 20 land.

    ISBN:  978-91-80320-63-4. Bokfabriken, 2024. 478 sider. Innbundet. 251.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Den er også gitt ut som lydbok og e-bok.

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Kathrine Nedrejord: Sameproblemet

    Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for voksne.

    Marie Engmo har nylig blitt mor for første gang. Hun bor i Frankrike, langt fra røttene sine. Den natta áhkku – mormoren hennes – dør, er Marie den eneste i slekta som ikke kjenner noen forandring. Hun forlater dattera og samboeren og reiser hjem til Finnmark for å delta i begravelsen. På veien til hjembygda bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie.

    Det blir ei fortelling om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har prega livet til oldemor, mormor, mor og Marie sjøl, og om hvordan den samiske bakgrunnen har forma Maries syn på virkeligheta.

    Sameproblemet er en undersøkelse av hva det vil si å være samisk, kvinne, mor, datter og barnebarn, en sterk roman om samisk kultur, språk og identitet. Samtidig er den et oppgjør med den norske stat, kirke og skole.

    Romanen er blant de nominerte til Brageprisen 2024.

    Nedrejord ble nylig tildelt Oktoberprisen 2024.

    Romanen er også gitt ut som e-bok.

    Kathrine Nedrejord: «Min nye bok levner ikke Norge veldig mye ære» (Dan Robert Larsen, 01.10.24, NRK)

    Denne boka har jeg venta på (Siss Vik, 21.09.24, NRK, Bokbrevet)

    Uredd og rasende (Inger Betzrud, 13.09.24, Dagbladet)

    Samen som ikke ville være samisk – kraftfull roman om en utbrent kvinne (Ingunn Økland, 13.09.24, Aftenposten)

    Interessen for det samiske har snudd fullstendig (Utrop, 30.08.24)

    Almmuha ođđa girjji: – Beroštupmi sámiide ​​lea áibbas jorggihan (Anne Gro Gaup, 29.08.24, Ávvir)

    ISBN: 978-82-495-2887-5. Oktober, 2024. 394 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og Nordli blant andre)

    E-bok: ISBN: 9788249529155. Oktober, 2024. 394 sider. 349.-

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , ,

  • Roger Loen: Mo lihkostuvvat ekonomiijain (PDF)

    Mange ungdommer flytter hjemmefra etter videregående skole. Noen flytter for å studere. Andre for å jobbe. og ønsker å bo for seg selv. Andre ønsker å bo lengre hjemme før de flytter.

    Uansett hva du velger, trenger du å sette deg inn i den personlige økonomien i tillegg til det du lærer på skolen.

    Mo lihkostuvvat ekonomiijain (hvordan lykkes med økonomien) gir en introduksjon om personlig økonomi og gir informasjonsgrunnlag for å kunne best mulige økonomiske beslutninger.

    Gitt ut som PDF som kan lastes ned gratis. Nordsamisk tekst. Har ordliste og begepsforklaringer.

    Ollu nuorat fárrejit sierra maŋŋil joatkkaskuvlla. Muhtumat fárrejit go áigot studeret, go leat barggus ja háliidit sierra ássat. Earát háliidat fas orrut guhkebuš ruovttus ovdal go fárrejit.

    Beroškeahttá das maid vállješ, de dárbbaša oahpásmuvvat persovnnalaš ekonomiijii lassin dasa maid skuvllas oahppá.

    Máŋgasiidda sáhttá leat lossat beassat viessomárkanii. Gažaldat lea, galgágo láigohit dahje oamastit? Mii gánnáha oanehis ja guhkes áiggi vuollai?

    Dasto bohtet máŋgasat várra háhkat biilla, muhtumat ožžot kredihttakoartta ja earát fas váldet geavahusloana.

    Muhtimat šluđut mákset rehkegiid ja oažžut inkásso gáibádusa.

    Dán neahttabáikki ulbmil lea addit geavaheaddjái oahpásmuvvama persovnnalaš ekonomiijai. Viidáseappot doaibmá neahttabáiki maiddái diehtobuvttus vai buoremus vejolaš ekonomalaš mearrádusat dahkkojuvvojit.

    Muhtumat dáidet oaivvildit ahte muhtun fáttát leat beare viidát, ja earát fas oaivvildit ahte muhtun fáttáid livččii sáhttán gieđahallat vuđoleappot. Beroškeahttá das lea dát neahttabáiki jurddašuvvon veahkkereaidun.

    Lea dehálaš muitit ahte muhtin dain ekonomalaš mearrádusain, maid dál dagat, sáhttet addit váikkuhusat guhkit áigái ovddasguvlui, mii guoská ruhtadillái ja doaibmanfriddjavuhtii.

    Danin lea dehálaš ráhkkanit nu bures go vejolaš daid válljenvejolašvuođaide mat leat.

    ISBN: 978-82-8263-566-0. ČálliidLágádus, 2024. 127 sider. (PDF)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , ,
    ,