Kategori: E-bøker/E-girjjit

  • Elin Anna Labba: Far inte till havet – roman

    Elin Anna Labba romandebuterer med en fortelling om samebyene som ble lagt under vann når Sverige ble moderne på 1900-tallet og det var behov for vannkraft til den voksende svenske industrien.

    Når Ingá og moren Rávdná og tante Anne kommer til sin sommerboplass ligger den allerede under vann. Vattenfall har uten forvarsel igjen oversvømt innsjøen. I dypet kan du skimte takene på hyttene mens de ror ut for å redde det de kan.

    Rundt dem kommer det moderne samfunnet nærmere, men de nye kraftlinjene trekkes høyt over dem, uten å koble seg til. I luften knitrer strømmen og fuglenes kvitring forsvinner.

    Når Rávdná bestemmer seg for å bygge et ekte hus, selv om hun egentlig ikke får lov til det som nomadesame. Hun protesterer og bli stadig mer isolert. Datteren ønsker å legge alt bakom seg for å bli som alle andre.

    Svensk tekst. Romanen er gitt ut som e-bok og lydbok og også gitt ut i nordsamisk oversettelse: Ale mana merrii (2024).

    Recension: Far inte till havet av Elin Anna Labba (Ulrika Milles, 0702.24, SVT

    Recension: Far inte till havet av Elin Anna Labba (Katja Palo, 12.02.24, Göteborgs-Posten)

    Recension: Far inte till havet – Så skapade Vattenfall ett samiskt trauma (Cecilia Hansson, 13.02.24, Svenska Dagbladet)

    ISBN: 9789113113401. Norstedts, 2024. 377 sider. Innbundet. 245.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

  • Ann-Helén Laestadius: Straff

    Oversettelse til norsk bokmål av Ann-Helén Laestasdius’ Straff (2023).

    Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på nomadeskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.

    Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge.

    Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.

    En fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Nomadeskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.

    Oversatt til norsk av Magne Tørring. Den er også gitt ut som e-bok og lydbok.

    Straff er bok nummer 2 i Laestadius’ Sápmitrilogien. Bok nummer 1 var Stöld (2021). Den er oversatt til mange språk, blant dem norsk: Stjålet (2021)og nordsamisk: Suoladeapmi (2022).

    ISBN: 978-82-03-39890-2. Aschehoug, 2024. 415 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Gavpi blant andre)

  • Moa Backe Åstot: Sommerfuglhjerte

    Moa Backe Åstots andre ungdomsroman Fjärilshjärta (2023) i norsk oversettelse.

    Ingen på skolen tror på Vilda når hun sier at hun er same. Hun må svare på tusen spørsmål: Prater du samisk? Har du reinsdyr? Er faren din same?

    Det er som om Vilda ikke er bra nok, men hun har bestemt seg for å endre på det. Hun skal begynne å kle seg i kofte og spørre morfar, den eneste i familien som snakker samisk, om å lære henne språket. Da kan ingen stille henne slike spørsmål igjen.

    Men når morfar plutselig dør endrer alt seg. Nå må Vilda finne fram til det samiske på egen hånd. I begravelsen treffer hun Samuel, som har alt det Vilda savner: Kofta, reinsdyrene og språket. Kanskje er han den hun behøver? En bok om sorg, kjærlighet og om retten til å selv definere hvem man er.

    Moa Backe Åstot er reindriftssame, bosatt i Jokkmokk. Hun debuterte med ungdomsromanen Himlabrand (2021) som hun fikk flere priser for. Hun ble nominert til Augustprisen og Nordisk Råds Barne-og ungdomslitteraturpris.

    Oversatt til norsk av Nina Aspen. Fortelling for ungdomstrinnet. Boka er også gitt ut som ebok.

    Å kjempe for et samisk liv (Morten Olsen Haugen, 06.02.24, Barnebokkritikk)

    ISBN: 978-82-02-81375-8. Cappelen Damm, 2024. 180 sider. Innbundet. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre. / E-bok: ISBN: 9788202822552

  • Efraim Pedersen: De døde kommer til bryllup

    For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden i Storfjord samlet i én bok. Historiene ble opprinnelig fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927. Han var en av Just Qvigstads sentrale informanter og bidro med mange fortellinger i Qvigstads innsamlede samiske eventyr og folkeminner.

    Efraim Pedersen skildrer på sitt særegne og poetiske vis mennesker og dyr med spesiell kraft, fiender som alltid er ute i ondt ærend, og forteller om de døde som fortsatt er nærværende. Synlige og usynlige vesener i naturen krever også sin plass i menneskenes liv. Drømmenes betydning er viktig, og varsler om både godt og vondt.

    Historiene formidler kunnskap om en samisk virkelighetsforståelse som er ukjent for mange. De døde kommer til bryllup vil glede lesere med sine fantastiske historier og store fortellekunst.

    Artist og skuespiller Emil Karlsen, som er Efraim Pedersens tippoldebarn, har skrevet forord til boken.

    Forfatter og religionshistoriker Brita Pollan har redigert samlingen og skrevet et etterord til boken.

    Boka er også gitt ut som e-bok.

    Historier fra det underjordiske – samiske fortellinger tar oss med til det hinsidige (Jon Rognlien, Dagbladet, 06.02.24

    Gir et innblikk i hvordan våre forfedre levde ( Reiulf Grønnevik, Altaposten. 5/2-24 Framtid i nord)

    Samisk mesterforteller mellom to permer for første gang (Gitte Johanessen, 02.02.24, Bergens Tidende)

    ISBN: 978-82-03-45108-9. Aschehoug, 2024. 263 s. Innb. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)/E-bok: 9788203451096. 319.-

  • Kathrine Nedrejord: Alt for flokken – Eallu mu váimmus

    Kathrine Nedrejord har gitt ut sin sjette ungdomsroman. Denne handler om en ufrivillig aktivist, forbudt kjærlighet og en reinflokk i fare.

    Elle på 17 år er ingen aktivist. Alt hun vil, er å ta over reinflokken til faren. Men det er andre krefter med mye penger som er ute etter beiteområdene deres. Uten dem, mister de alt.

    Elle kan ikke la det skje. Hun må kjempe imot, og hun kan absolutt ikke la smilet til miljøaktivist-kjæresten til venninna hennes distrahere henne for mye …

    For aldersgruppen 12-16 år. Norsk tekst.

    Også utgitt som e-bok.

    Å kjempe for et samisk liv (Morten Olsen Haugen, 06.02.24, Barnebokkritikk)

    Treffer nåtida med roman om naturvern og samisk identitet (Karen Frøsland Nystøyl, 17.01.24, Vårt Land)

    ISBN: 978-82-03-45150-8. Aschehoug, 2024. 222 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Sámi logut muitalit 15- čielggaduvvon sámi statistihkka 2023/Samisk tall forteller 15- kommentert samisk statistikk 2023

    Nummer 15 i rapportserien Sami logut muitalit/Samiske tall forteller er publisert.

    Den inneholder 6 artikler som gir et bilde av samisk virkelighet anno 2023, formet av erfarne forskere som kommer med nye resultater og kaster lys over utfordrende problemstillinger når det gjelder samiske spørsmål. 

    Kevin Johansen skriver om utviklingstrender av samisk språk i formell utdanning – samisk språkopplæring i barnehagen, grunnskoleopplæringen og høyere utdanning.

    Mikkel Berg Nordlie skriver om hva vi kan si om samisk urbanisering og om hvor bysamene bor.

    Kathrine Ivsett Johansen viser i sin artikkel hvordan dagens reindriftspolitikk er en videreføring av rasjonaliseringspolitikken fra 70-tallet.

    Tor A. Benjaminsen analyserer i sin artikkel endringer i det dominerende norske narrativet om samisk reindrift, og spør om det har vært endringer mot et mer positivt syn på næringen.

    Svein Disch Mathiesen, Eli R. Skum og Lars Moe beskriver hva som historisk skjedde med kastrerte rein i Sovjetunionen og Norge og sammenligner hvordan enkelte typer rein i reinflokkene ble utelatt i den moderne reindriftstatistikken i Norge.

    Anders Sønstebø bidrar med Statistisk sentralbyrås årlige oversiktsartikkel som sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

    Samiske tall forteller redigeres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk (FASS), som oppnevnes av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget for fire år av gangen. Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir anbefalinger til myndigheter, forskere og samfunnet. 

    Artiklene i rapporten er oversatt fra norsk til nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk for å nå et bredere publikum.

    Sámi logut muitalit 15

    Samiske tall forteller 15

    Trykt utgave: ISBN: 978-82-7367-055-7. Sámi allaskuvla, 2023. 218 s.

  • Ole Giæver: Mot Å – roman

    Ole Giæver er norsk-samisk kritikerrost filmskaper. Denne boka er hans debut som romanforfatter.

    Den handler om Emil, en ung mann som i det sosiale spillet overtenker alt og roter det til for seg selv. Etter kjærestens selvmordsforsøk blir Emil med på å flytte fra Oslo til Sortland, bort fra venner og studier og inn i svigerfamiliens klamme favntak.

    Et halvt år senere har ting falt på plass, det er sommer og alt ser lysere ut, til kjæresten en dag ikke kommer hjem fra en sykkeltur til Å i Lofoten. Alene på et fremmed sted, med mange ubesvarte spørsmål, må Emil finne en vei videre. Den går mot Å.

    Han sykler alene i et landskap som ikke er hans, i et håp om å finne noe hun kan ha lagt igjen, en beskjed eller en forklaring, og så går den langt tilbake i tid, til en hendelse i barndommen, der det hele begynte.

    Ole Giæver skriver om tap og kjærlighet med en nerve vi kjenner fra hans kritikerroste filmer. En roman som veksler mellom det eksistensielle og det banale, det morsomme og kleine, med en evne til å portrettere menneskelig samspill med stor komikk og plutselig sårbarhet.

    ISBN:  978-82-495-2703-8. Oktober, 2023. 368 s. Innb. kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og AdLibris blant andre). Er også gitt ut som e-bok: ISBN: 9788249527281

  • Lea O. Nilsen Marakat: North Sámi language revitalization – Shifting from passive language carrier to active language user – A case study of individuals who have successfully become new speakers of Sámi in the Márka Sámi areas

    Lea Nilsen Marakat har skrevet mastergradsoppgave i urfolksstudier om revitalisering av samisk språk i det markasamiske området.

    Hva kan forklare at hennes informanter har lyktes å gå fra passive til aktive språkbrukere og hva som har motivert dem til å ta det samiske språket tilbake. tekst på engelsk.

    Språk er for mange en vesentlig del av ens identitet, kultur og levebrød. Den strenge assimileringspolitikken som den norske stat førte mot det samiske folket i over hundre år førte til et alvorlig tap av det samiske språket i mange områder.

    Denne oppgaven handler om revitalisering av urfolksspråk i et samisk område som led et stort språktap på grunn av politikken. Ved å analysere intervjuene av åtte informanter fra de markasamiske områdene, som har klart å gå fra passive språkbærere til aktive språkbrukere, er det funnet flere hovedfunn. En av dem er at hver informant har hatt en sterk følelse av samisk identitet, noe som førte til at de dannet en personlig motivasjon for å ville snakke samisk. Disse motivasjonene drev informantene til å ta en individuell beslutning om å bli nye nordsamisktalende.

    Etter at de hadde tatt avgjørelsen, startet de den livslange prosessen med å opprettholde og utvikle språket sitt. Som belønning for innsatsen har informantene blitt integrert i det samisktalende miljøet, både i Márka-samiske områder og i «Sápmi» generelt. De er i stand til å gi barna et språklig grunnlag og bli attraktive på det samiske arbeidsmarkedet.

    Oppgaven er tilgjengelig i Munin: Lea Nilsen Marakat: North Sámi language revitalization – Shifting from passive language carrier to active language user – A case study of individuals who have successfully become new speakers of Sámi in the Márka Sámi areas

    Language is for many a significant part of one’s identity, culture and livelihood. The strict assimilation-policy that the Norwegian state conducted against the Sámi people for over a hundred years led to a severe loss of the Sámi language in many areas. This thesis is about indigenous language revitalization in a Sámi area that suffered a great language loss because of the policy.

    By analyzing the interviews of eight informants from the Márka Sámi areas, who have successfully managed to go from passive language carriers to active language users, several main findings have been found. One of them being that every informant has had a strong sense of Sámi identity, which led them to form a personal motivation to want to speak Sámi.These motivations drove the informants to make an individual decision to become new speakers of North Sámi.

    After they had made the decision, they begun the lifelong process of maintaining and developing their language. As a reward for their efforts, the informants have been integrated into the Sámi speaking community, both in the Márka Sámi areas and in “Sápmi” overall. They are able to give their children a linguistic base and become attractive in the Sámi labor market.

    UiT The Arctic University of Norway – The Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, 2023. 108 s.

  • Soile Päivikki Hämäläinen: «I sound» – yoik as embodied health knowledge

    Soile Päivikki Hämäläinen har skrevet en helsevitenskapelig doktogradsavhandling om joik og helse. Engelsk tekst. Sammendrag på nordsamisk, engelsk og norsk.

    De tidligste beskrivelser av joik og samisk kultur fremstilte joik som noe samer integrerte i all sitt liv, i dagliglivets praktiske aktiviteter som i åndelige rituelle og seremonielle praksiser. Joik ble sett som nødvendig for helse, velvære, lykke, og hell. Kort sagt, joik ble sett på som en eksistensiell nødvendighet.

    I dag artikulerer mange joikere joikens betydning for seg selv på lignende måter. Den sies å være det mest verdifulle du kan ha. Likevel er joikens sammenhenger med helse blitt utforsket bare i beskjeden grad.

    Denne avhandlingen er en fenomenologisk-hermeneutisk dybdestudie av denne tematikken. Den er basert på fire artikler listet ovenfor som Study 1-4, og som finnes i sin helhet i Appendices. De er studier på relevant bakgrunnslitteratur og to datasett samlet gjennom kvalitative forskningssamtaler og intervjuer.

    I denne avhandlingen undersøkes videre og oppsummerer noen av de teoretiske aspektene nevnt i artiklene—aspekter av musikalitet, selvregulering, og personlighet i salutogent helseperspektiv.

    Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/29790

    UiT Norway Arctic University – Faculty of Health, 2023. 194 s.

  • Ellen Hofsø: Messe for de navnløse

    Første bok i serie med utgangspunkt i den fengslende og nærmes glemte historien til pitesamene i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskets evne til å holde ut og overleve.

    Året 2005 holdes ei messe for navnløse samer på en kirkegård i Gildeskål, samer som ifølge tradisjonen ble begravd i Lappholla. Der møter Kathrine reindriftssamen Lennart. Gjennom forelskelsen i han blir hun interessert i den lokale samiske historien og i bakgrunnen for Lappholla. At begge deler er viktige elementer i hennes egen slekts historie, kommer som en stor overraskelse.

    Året 1659 plyndrer Prebren von Ahnen og hans hær søvlgruvene i Nasafjell, og et åk blir løftet fra pitesamenes skuldre. De tvinges ikke lenger til å frakte malm med sine reinsdyr. Men svensk lappmark koloniseres av prester og misjonærer, tvang og fornedrelse rår, trommer brennes og offersteder ødelegges. I 1693 brennes den samiske nåjjden Isak på bål i Arjeplog. Hans barnebarn, den kvinnelige nåjjden Sälbmá, tar med seg familien og reinflokken og vandrer over grensen til Norge. De stopper ikke før de kommer til Bjerkeli i Beiarn, de ønsker ikke annet enn å leve et fritt og fredelig liv. Får de det?

    Pitesamene er en minoritet blant minoriteter. De har bodd og bor i områder i Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Meløy, deler av Sørfold og Rana. De ble tidlig fornorsket, de ble et skjult og glemt folk som nå er i ferd med å stikke hodene fram i lyset.

    Ellen Hofsø debuterte i 1984 med en skjønnlitterær roman for voksne. Hun har skrevet seks barne- og ungdomsbøker som alle er kjøpt inn av norsk kulturråd.

    ISBN: 978-82-8263-524-0. ČálliidLágádus, 2023. 579 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)