Čoahkkin lea biddjon! – giehtagirji čoahkkinvieruin, čoahkkinjođiheames ja jienastanteknihkas. (PDF)

Nordsamisk oversettelse av KS-heftet Møtet er satt!  (2020).

Den er en håndbok i møteskikk, møteledelse og voteringsteknikk, og vil være et hjelpemiddel for alle folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.

Boka handler om møter i folkevalgte organer etter kommuneloven, og tar for seg elementer som bidrar til et godt møte.

I tillegg er det tatt inn et kapittel om møteledelse i fjernmøter i folkevalgte organer. I håndboka finner du også en huskeliste for møteledelse i folkevalgte organer.

Heftet er oversatt til nordsamisk av Karen Anne Buljo.

Dát giehtagirji gullá KS álbmotválljejuvvonprográmmii, ja lea jurddahuvvon veahkkeneavvun álbmotválljejuvvon áirasiidda suohkaniin ja fylkasuohkaniin. Giehtagirji lea álbmotválljejuvvon orgánaid čoahkkimiid birra mat čuvvot suohkanlága, ja lea ávkkálaš buot álbmotválljejuvvon áirasiidda geat leat miellahtut ovtta dege máŋga álbmotválljejuvvon orgánain dege eará
suohkan osiin.

Čoahkkin lea biddjon!:  KS – Håndbok – Møtet er satt_samisk_F41_web

ISBN: 978-82-93866-14-5. KS, 2022. 39 s.

Meld. St. 16 (2021–2022) Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Tilråding fra Kommunal- og distriktsdepartementet 22. juni 2022, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Støre)

Melding til Stortinget

Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding gir en sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken. Meldingen inneholder også en kort redegjørelse av Sametingets politiske mål.

Ganske stø kurs i statens samepolitikk (Steinar Solås, Ságat, 29.06.22)

Dokumentet kan lastes ned som PDF, EPUB og Word-dokument på norsk bokmål og nordsamisk fra :

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20212022/id2919975/

Kommunal- og distriktsdepartementet, 2022. 20 s.

Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statistihkka 2022

Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.

Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.

Norsk og nordsamisk tekst.

Digital versjon (PDF): Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statisihkka 2022.

Publikasjonen er finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniserings­departementet.

ISBN: 978-82-587-1468-9 (trykt) ISBN: 978-82-587-1469-6 (elektronisk), ISSN: 0806-2056. Statistisk sentralbyrå, 2022. 161 s.

Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samiskt självbestämmande och samisk självkonstituering

Ragnhild Nilsson har skrevet doktoravhandling i statsvitenskap om samisk selvbestemmelse. Svensk tekst.

Avhandlingens utgangspunkt er de ideer samer i Sverige har formulert om hva samisk selvbestemmelse er og hvordan den kan implementeres – hvilke organisatoriske løsninger eller forslag som foreslås  og hva som konstituerer den samiske gruppen som skal ta del i denne selvbestemmelsen.

I tillegg til teori om urfolks juridiske og politiske rett til selvbestemmelse, så anvender avhandlingen seg om samiske begrep som (laahkoe, maadtoe, bearkadidh, dajve, maahtoe, vuekie) for å analysere samiske idéer om selvbestemmelse og selvkonstituering og for å kontrastere rådende juridisk og politisk teori.

Open Access i DiVA: Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samisk självbestämmande och samisk självkonstituering (PDF)

ISBN: 978-91-7912-612-5. Statsvetenskapliga institutionen, Stockholms universitet, 2021. 247 s. Heftet. 116.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk

Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.

For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?

For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?

For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?

For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.

Gratis digital utgave (Open Acess)

ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-

Religions around the Arctic: Source Criticism and Comparisons

På et seminar avviklet ved universitetet i Bergen i 2018 var lærde fra Danmark, Finland, Norge  og Sverige samlet for å presentere og diskutere forskjellige former for kildekritikk og sammenligninger med eksempler fra Arktis og subarktiske regioner av Eurasia og Nord-Amerika. Et utvalg av foredragene som ble holdt på dette seminaret er nå publisert i dette nummeret.

Håkan Rydving, og Konsta Kaikkonen er redaktører. Engelsk tekst.

At a seminar at the University of Bergen, Norway, in September 2018, scholars from Denmark, Finland, Norway, and Sweden presented and discussed various forms of source criticism and comparison with examples from the Arctic and Sub-Arctic regions of Eurasia and North America. A selection of the papers read at the seminar are published in this volume.

Each of the chapters in the first part compares local phenomena from two or more cultural contexts.

The second part gives examples of different forms of source criticism in the analysis of indigenous Sami religion. The functions of a newly found ritual drum is discussed in relation to contemporary written sources (Dikka Storm & Trude Fonneland), the court proceedings from a witchcraft trial in 1692 is discussed with the help of Gérard Genette’s category ‘voice’ (Liv Helene Willumsen), and a content analysis of an introduction to indigenous Sami religion shows that the editor added text of his own to the original manuscript (Konsta Kaikkonen).

In the third part, the area is widened to other parts of the Arctic. Here, a selection of theoretical perspectives is used to illuminate local empirical material. They give examples of how Native North American bear rituals and sweat bath traditions can be analysed with the help of an ecology of religion model and ritual theories, respectively (Riku Hämäläinen), of how Soviet researchers used the concepts of ‘spirits’ and ‘gods’ when they analysed the world view of the Nganasan (Olle Sundström), and of how representatives of academia have been instrumental in the ‘finding, claiming, and authorizing’ of Sakha religions (Liudmila Nikanorova).

ISBN: 978-91-7635-183-3. Stockholm University Press, 2022. 292 s. Heftet. (kan også kjøpes gjennom Adlibris)/E-pub: 978-91-7635-181-9. PDF: 978-91-7635-180-2

Maren Uthaug: Og sånn blei det

Maren Uthaugs debutroman Og sådan blev det (2013) er oversatt til nynorsk av Ingvild Holvik.

Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord – bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku.

Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar – for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå.

Romanen kom ut i 2014 på norsk bokmål: Sånn ble det (2014). Den er også gitt ut på nordsamisk: Nu dal lei (2016).

Boka er også gitt ut som pocketbok,  e-bok og digital lydbok. Tilgjengelig i Bookbites.

Bokomtale: Følsomt, sårt og humoristisk om samisk rotløshet og fremmedhet (Jorunn Eikjok, Ságat, 07.06.22)

Eksohta­laš leahkit sápme­lažžan Dán­márkkus (Nils Gjerstad, Ávvir, 23.04.22)

Maren Uthaug aktuell med romanen «Og sånn blei det» (Hannah Persen, 28.03.22, Ságat)

ISBN: 978-82-340-0722-4. Samlaget, 2022. 239 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Lydbok: 9788234008818/E-bok: 9788234007231 (ebok.no, bsebok)

Indigenous Research Methodologies in Sámi and Global Contexts

Denne boken tar for seg konseptualisering og praktisering av urfolksforskningsmetodologier, spesielt i samiske og nordeuropeiske akademiske kontekster.

Den undersøker betydningen av samisk forskning og forskningsmetodikk, praktiske nivåer av å gjøre urfolksforskning i dag i ulike kontekster, samt globale debatter innen urfolksforskning.

Pirjo Kristiina Virtanen, Pigga Keskitalo og Torjer Olsen er redaktører. Engelsk tekst. Boka kan også lastes ned gratis som PDF.

This book addresses the conceptualization and practice of Indigenous research methodologies especially in Sámi and North European academic contexts.

It examines the meaning of Sámi research and research methodologies, practical levels of doing Indigenous research today in different contexts, as well as global debates in Indigenous research.

The contributors present place-specific and relational Sámi research approaches as well as reciprocal methodological choices in Indigenous research in North-South relationships. This edited volume is a result of a research collaboration in four countries where Sámi people live. By taking the readers to diverse local discussions, the collection emphasizes communal responsibility and care as a key in doing Indigenous research.

Contributors are: Rauni Äärelä-Vihriälä, Hanna Guttorm, Lea Kantonen, Pigga Keskitalo, Ilona Kivinen, Britt Kramvig, Petter Morottaja, Eljas Niskanen, Torjer Olsen, Marja-Liisa Olthuis, Hanna Outakoski, Attila Paksi, Jelena Porsanger, Aili Pyhälä, Rauna Rahko-Ravantti, Torkel Rasmussen, Erika Katjaana Sarivaara, Irja Seurujärvi-Kari, Trond Trosterud and Pirjo Kristiina Virtanen.

ISBN:ISBN: 978-90-04-42067-0. BRILL, 2021. 274 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen)

Ella-Maria Nutti: Kaffe med mjölk

Roman om en mor og hennes datter. Avstanden mellom dem er stor.  Mora har noe hun trenger å fortelle datteren, som ikke kan vente. En vemodig og finstemt fortelling om forelder og hennes barn og om hvordan de tynneste trådene kan være de sterkeste båndene.

Svensk tekst.

Ella-Maria Nutti er fra Gällivare. Hun studerer til psykolog ved Umeå universitet. Tidligere har hun undervist i samisk og studert ved Långholmens forfatterskole. Kaffe med mjölk er hennes debutroman.

Er også gitt ut som e-bok og lydbok.

ISBN: 978-91-46-23746-4. Wahlström &Widstrand, 2022. 192 s. Innb. 20.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)

E-bok, epub2, 9789146239352 / Lydbok, digital, 9789146239369 

Siv Ellen Kraft, Bjørn Ola Tafjord, Arkotong Longkumer, Gregory Alles, Greg Johnson: Indigenous Religion(s)

Hva regnes som urfolksreligion ? Hvem gjør krav på denne kategorien? Hvordan er prosessene gjennom hvilke lokale enheter blir gjenkjennelige som «religiøse» og «urfolk»? Hvordan henger alt dette sammen med kamper om makt, rettigheter og suverenitet?

Denne boken  har fokus på dagens urfolksreligioner,  gjennom casestudier fra Sápmi, Nagaland, Talamanca, Hawaii og Gujarat. 

Engelsk tekst.

What counts as ‘indigenous religion’ in today´s world? Who claims this category? What are the processes through which local entities become recognisable as ‘religious’ and ‘indigenous’? How is all of this connected to struggles for power, rights and sovereignty?

This book sheds light on the contemporary lives of indigenous religion(s), through case studies from Sápmi, Nagaland, Talamanca, Hawai`i, and Gujarat, and through a shared focus on translations, performances, mediation and sovereignty. It builds on long term case-studies and on the collaborative comparison of a long-term project, including shared fieldwork. At the center of its concerns are translations between a globalising discourse (indigenous religion in the singular) and distinct local traditions (indigenous religions in the plural).

With contributions from leading scholars in the field, this book is a must read for students and researchers in indigenous religions, including those in related fields such as religious studies and social anthropology.

ISBN: 9780367898588. Routledge, 2020. 208 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)