Stikkord: svensk

  • Johanna Westeson: Min kärlek till detta folk

    Johanna Westesons har skrevet en biografi om sin bestefar Hjalmar Westeson, som var prest i Övertorneå og Karesuando i begynnelsen av 1900-tallet.

    Han var uinteressert i politikk. Han elsket sine samer som han betraktet som barn, med en naturlig og direkte relasjon til gud. Han ble inspirert av læstadianismen og så på kirken som et rom for alle – vekkelsen, frelsen og det å møte gud var viktigere enn regelverk og dogmer.

    Hun undersøker i denne biografien hvem bestefaren var. Hva tenkte han om seg selv og samene?

    Den er også en dyptpløyende og personlig undersøkelse av den svenske kolonialismen, svenske fordommer og rasisme da og nå. Og kirkens sterke rolle i samepolitikken.

    Svensk tekst.

    Johanna Westesons farfar, Hjalmar Westeson, var präst i Övertorneå och Karesuando i början av 1900-talet. Hans mission var att föra ut guds ord och att fostra och ta hand om både samer och nybyggare i sin församling.

    Under samma period drog tvångsförflyttningarna av renskötande samer i gång. Nomadskolorna (speciella sameskolor med undermålig undervisning) öppnade och rasbiologerna reste runt i Sápmi för att kategorisera befolkningen. Koloniseringen av samiska marker accelererade.

    Hjalmar själv var ointresserad av politik. Han älskade sina samer som han samtidigt betraktade som barn, med en naturlig och direkt relation till gud. Han inspirerades av laestadianismen och såg kyrkan som ett rum för alla – väckelsen, frälsningen och att möta gud var viktigare än regelverk och dogmer. Samtidigt var han stenhård med sin syn på det rätta sättet att leva.

    Johanna Westesons bok drivs av jakten på vem farfar Hjalmar var – hur han tänkte, hur han egentligen såg på sig själv och samerna – men det är också en djuplodande och personlig undersökning av den svenska kolonialismen, svenska fördomar och rasism då och nu. Och kyrkans starka roll i samepolitiken. 

    Boken är en resa i tid och rum och även ett utforskande av ett barnbarns förhållande till en farfar, någon man sett upp till och fascinerats av. Som med ökad kunskap och insikt både växer och krymper inför ens ögon.

    ISBN: 9789177754220. Ordfront förlag, 2024. 295 sider. Innbundet. 242.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Petra Carlsson Redell: Marken, andligheten

    Prest og professor Petra Carlsson Redell har skrevet en personlig ransakende fortelling som behandler spørsmål om identitet, åndelighet, koloniale strukturer og menneskets måte å forholde seg til naturen på. Svensk tekst.

    Den Svenska kyrkans hvite bøker om forholdet til det samiske folket fyller over tusen sider med smertefulle vitnesbyrd og historiske fakta. Å ta avstand fra historiens grufulle hendelser er en ganske enkel sak, å utfordre sin egen identitet og grunnleggende tro om verden er betydelig vanskeligere.

    Finnes det et sted hvor samisk og majoritetssvensk kultur kan møtes?

    Boken åpner med å skildre hvordan kunstneren Sofia Jannok symbolsk gjenvinner landet sitt, som hennes besteforeldre ble tvangsflyttet fra. For hvordan hadde det vært om forfedrene faktisk hadde plantet et flagg i jorden, ville de nordiske landene da vært fire i dag?

    ISBN: 9789177958543. Bokförlaget Polaris, 2024. 174 sider. Innbundet. 257.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

  • Elsa Laula: Møter vi liv eller død? – sannhetsord om den samiske situasjonen

    Oversettelse til norsk bokmål av Elsa Laula Renbergs pamflett Inför lif eller död – sanningsord i de lappska förhollandene (1904).

     

    I dette kampskriftet beskriver hun hvordan koloniseringa av Sápmi skaper trusler mot samenes eksistens som eget folk, og maner til organisering.

    Den ble først gitt ut i Stockholm i 1904. Opplaget var på 6000, finansiert av
    Stockholmsredaktøren Gustav Hedenström, som også bidro i
    stiftelsen av Lapparnes Centralforbund.

    Dette kampskriftet var den første boken gitt ut av en samisk kvinne, og hadde som mål å inspirere til opprettelsen av samiske foreninger over hele landet, samt skape blest om sentralforbundet. Pamfletten er et politisk manifest som fortsatt inspirerer i dag.

    Denne pamfletten er nå for første gang tilgjengelig på norsk, sammen med en
    nyutgivelse av originalteksten på svensk. Oversatt til norsk bokmål av Petter Reinholdtsen.

     ISBN: 978-82-93828-21-1. Petter Reinholdtsen, 2024. 24 sider. 445.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

  • Sofia Jannok: Mögelgumman

    Sanger og skuespiller Sofia Jannok debuterer som forfatter med denne lettleste novellen for ungdom på svensk.

    Lásse og Heaika er på fjellet for å holde sammen reinflokken når en tett tåke senker seg over dem og mørket nærmer seg. De er frosne og redde og har problemer med å finne veien hjem. Plutselig ser de en person i tåken. En veldig gammel kvinne kommer på ski mot dem. Hun ser ikke ut som noe menneske de har sett før. Da hun kort tid etter forlater gutten er alt forandret.

    Mögelgumman er en stemningsfull fortelling om tilhørighet og om det ukjente og fremmede.

    Den ble opprinnelig skrevet som en radionovelle og ble sendt på Sveriges Radio P1 i november 2023. Lettlest novelle for ungdom fra 15 år og oppover. Illustrert.

    Den er også gitt ut som e-bok og lydbok.

    ISBN; 9789179497910. Vilja förlag, 2024. 44 sider. Innbundet. 222.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

  • Kerstin Andersson, Hannah Andersson: Var är sejtens hem? Gånnå l siejde ruopto?

    Sieidier er ingen gammel samisk sedvane som hører hjemme i historiebøker. De er en høyst levende kulturarv blant mange samer i dag.

    Det kommer frem i denne intervjuboka som skogsamene Kerstin Andersson og Hannah Edenbrink Andersson fra Gällivarre kommune har skrevet.

    De er hellige gjenstander, vanligvis steiner eller klipper med en uvanlig form, men det finnes også seider av tre.

    Boka forteller hva de betyr for mennesker i dag, om sorg og sinne over de mange seider som er hentet fra sine opprinnelige steder og om tilbakeføring av dem. Seidens egentlige hjem er i det samiske kulturlandskapet, i naturen, i Sápmi. De er de intervjuede enige om. Når det gjelder tilbakeføring av seider som finnes sør i Sverige i dag så oppstår ett dilemma. Hvor skal de plasseres – på museer eller i naturen? Hva skal man gjøre med alle seider uten kjent opprinnelsessted?

    Svensk tekst.

    Kerstin Andersson har tidligere gitt ut bøkene Unna Sájvva – en skändad samisk offerplats (2021, 2024) og Vuovddesáme – skogssamer från Flakaberg (2023).

    ISBN: 9789181012040. Vulkan, 2024. 64 sider. Innbundet. 317.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

  • Våld mot samiska kvinnor (PDF)

    Rapporten Våld mot samiska kvinnor presenterer for første gang data om vold mot samiske kvinner i Sverige. Den viser at samiske kvinner er betydelig mer utsatt for vold enn samiske menn. Den viser også at samiske kvinner oppgir en høyere utsatthet enn kvinner i Sverige for de fleste typer av vold.

    Rapporten viser blant annet at over halvparten av de samiske kvinnene har vært utsatt for seksuell vold, syv av 10 at der har vært utsatt for psykisk vold og nesten hver tredje for fysisk vold.

    En større andel av samiske kvinner enn kvinner generelt i Sverige oppgir å være utsatt for de groveste formene av seksuell vold, som voldtektsforsøk og voldtekt.

    Spørsmålet om vold mot samiske kvinner blir usynliggjort og beskrives som vanskelig å adressere – både i det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.

    Projektet ”Våld mot samiska kvinnor” 2021–2024, er utført på oppdrag av det svenske sametinget. Rapporten er utarbeidet av Jennie Brandén, Lena Maria Nilsson, Monica Burman, Miguel San Sebastian ogJon Petter Stoor. Alle er virksomme i forskergruppen Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, vid Institutionen för Epidemiologi och Global hälsa (EpiGH) vid Ubmejen Universitiähta (Umeå Universitet)

    Svensk tekst. Sammendrag på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og engelsk.

    ISBN: 978-91-8070-327-7 (PDF). Ubmejen Universitiäta/Sámediggi, 2024. 95 sider.


  • Ella-Maria Nutti: Till träden

    Ella-Maria Nutti debuterte som forfatter i 2022 med romanen Kaffe med mjölk, som skildret forholdet mellom en mor og en datter. Hennes nye roman skildrer forholdet mellom en ordknapp far og hans datter.

    Til vanlig finnes en radio som fyller tomrommet mellom dem. Men når de blir fast på fjellet, isolert på en hytte, finnes det ikke lengre noe som kan fylle ut stillheten. De må selv gjøre det.

    Romanen er en melankolsk skildring om det å forsøke å forstå hvorfor det har blitt som det har blitt og hvorfor det ikke ble.

    Svensk tekst.

    Ella-Maria Nutti, er fra Gällivarre og studerer psykologi ved Umeå universitet. Tidligere har hun undervist i samisk og studert ved Långholmens forfatterskole.

    Ella-Maria Nutti skildrar exitensens smärtpunkt på kalfjället (Anna Hallberg, 12.10.24, Dagens nyheter)

    Ella Maria Nutti: «Jag hamnar så lätt där i det som inte sägs» (25.09.24, Bonnier Audio)

    «Till träden» – om naturens kraft och en dotters längtan (Nina Asarnoj, 29.08.24, Sveriges Radio)

    Romanen er også utgitt som e-bok og lydbok.

    ISBN:  978-91-46-24173-7. Wahlström & Widstand, 2024. 192 sider. Innbundet. 285.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    E-bok – ISBN: 9789146241737

    Lydbok – ISBN: 9789146242727 (innleser: Lo Kaupi, -4 timer, 38 min.)

  • Linnea Axelsson: Sjaunja

    Tre falmende samiske gudinner, en familie og et syngende havskjell er noen av karakterene samlet i Linnea Axelssons nye diktsamling.

    Sjaunja er både et svært naturområde dominert av myr og et samisk etternavn.

    Her fremstår mennesket som en innfødt blant de sykliske plantene. En menneske med begjær, selvdestruktivitet og kjærlighet, minne og historie.

    Svensk tekst.

    Skogen är så gammal

    att jag bara kan ana

    när den tog sin början

    Härifrån där jag ligger

    i dess ständiga

    början och slut

    I går skars den ner

    I går föddes de

    som ska se

    allt förändras

    Axelssons nya bok ger gudinnorna rösten åter (Maria Unga, 19.08.24, SverigesRadio)

    Sjaunja -lekfulla gudinnor blir riktigt bra dikt (Josefin de Gregorio, 16.08.24, Svenska Dagbladet)

    Recesion: «Sjaunja» av Linnea Axelsson (Katja Palo, 14.08.24, Göteborgs-posten)

    ISBN: 978-91-0-080341-4. Albert Bonniers förlag, 2024. 230 sider. Innbundet. 285.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Mats Jonsson: Stinas jojk

    Mats Jonsson skildrer i tekst og bilder på sin unike måte historien om Stina og hennes samtid. De som har lest den prisbelønte tegneserieromanen När vi var samer (2021) fikk allerede der et glimt av Stina og hennes liv.

    Stinas joik er den fascinerende fortellingen om Stina Larsdotter, samejenta som ikke sluttet å vokse.

    Når hun levde – på midten av 1800-tallet – var det ikke uvanlig at mennesker med rare utseender ble vist frem mot betaling. Stina lot seg overtale. Den fattige renskjøterdatteren fra Malå ble en attraksjon i både travle ølkjellere og i fine salonger.

    Hun ble kjent over hele Europa, og med tiden ble hun stadig mer selvstendig. Hun som i begynnelsen var et offer for sin samtid, ble en dreven forrretningskvinne. I løpet av sitt korte liv kunne hun hjelpe sine foreldre økonomisk og kjøpe seg et eget hus.

    Stina ble målt og undersøkt da hun levde, blant annet av rasebiologen Anders Retzius. Etter sin død i 1854 ble hun stilt ut på Karolinska Institutet.

    I år – 2024 – ble Stinas levninger begravd i Malå.

    Svensk tekst. For aldersgruppen 9-12 år.

    ISBN: 9789150123135. Alfabeta, 2024. 363 sider. Innbundet. 214.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Bokus blant andre.)

  • Tina Harnesk: Mödramärg

    Tina Harnesk har nylig gitt ut sin andre roman.

    I denne romanen fordyper Harnesk seg i en annen del av samisk historie og i sin egen lulesamiske slekts skjebne. Vi følger to kvinners liv i to ulike tidsepoker. Majalis fra 1980-tallet og frem til i dag og Nienna på 1600-tallet. Temaer er morsrollen og utnytteIsen av Sápmi, skildret med stor innlevelse og Harnesks unike og varme språkglede.

    Majalis er utslått av den store verden og ulykkelig kjærlighet når hun vender tilbake til foreldrenes hjem fra Dublin. Bak det lune og kjente aner man at det ikke alltid har vært så bra hjemme heller.

    Nå er begge foreldrene døde, og Majalis blar gjennom morens dagbok på jakt etter svar. Samtidig danner hun en treenighet med naboene Stigga og Torsten for å prøve å sette en stopper for den truende utnyttelsen av landet og fjellet i nærområdet. På 1600-tallet kjempet en kvinne ved navn Nienna på samme sted mot herrenes rå uvitenhet om naturkreftene.

    Gruvetrusselen i Mödramärg er fiktiv, men akkurat nå pågår en rekke lignende prosesser rundt om i Sápmi der samer og naturvernorganisasjoner kjemper for å beskytte landet.

    Svensk tekst.

    Tina Harnesk er fra Jokkmokk og bor i Arvidsjaur. Debutromanen Folk som sår i snö (2022) ble kåret til Årets bok 2023 i Sverige og rettighetene er solgt til 20 land.

    ISBN:  978-91-80320-63-4. Bokfabriken, 2024. 478 sider. Innbundet. 251.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Den er også gitt ut som lydbok og e-bok.