Stikkord: fornorskning

• Kajsa Balto: Rájás (CD)

  

  På dette albumet tar Kajsa Balto et sterkt kunstnerisk oppgjør med et av Norgeshistoriens mørkeste kapitler i moderne tid: fornorskningen av samene. Musikken er basert på egen familiehistorie og belyser opplevelsene til de samiske internatbarna.

  I statlig regi ble Kajsas far sendt til Grensen internatskole utenfor Karasjok som liten gutt for å assimileres, og han ga derfor sitt vitnemål til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

  Musikken ble Kajsas verktøy for å bearbeide smerten og sorgen over familiens påkjenninger. Med Rájás ærer hun farens historie og kampen han har stått i hele sitt liv for å videreføre den samiske arven til sin datter.

  Med røtter i joiketradisjonen har Kajsa Balto skapt et helt unikt og sjangeroverskridende uttrykk, som beveger seg sømløst og intuitivt mellom indie, pop, rock og world. Musikken på dette albumet er litt mørkere og mer rocka enn hva vi tidligere har hørt fra Kajsa Balto, noe som også fremhever det alvorlige temaet. Resultatet er fengende, vakkert og tankevekkende. Det er umulig å ikke bli berørt av både musikken og fortellingen.

  Med seg har hun Ragnhild Tronsmo på cello, Aleksander Sjølie på gitar og Karoline Bjørhi på trommer. Jakop Janssøn er produsent.

  Musihka bokte Kajsa dáiddalaččat čielggada ovtta dain seavdnjadeamos osiin dálá áiggis: Dáruiduhttin. Bearašmuitalus ja internáhtamánáid vásáhusat lea vuođđun. Stáhtá assimilerenvuohki lei mánáid bidjat internáhtaskuvlii. Kajsa áhčči sáddejuvvui Rájá internáhtaskuvlii, vuollel guokte miilla Kárášjoga gilis.

  Musihkka šattai Kajsa neavvu gieđahallat bearraša bákčasiid ja morrašiid. Rájás CDin son gudnjeahttá ja čalmmustahttá áhči rahčamuša viidáseappot fievrridit árbbis nieidasis.

  Tigjengelig i Spotify: Kajsa Balto: Rájás (2024)

  Kajsa Balto slipper et personlig album (NRK, 18.05.24)

  Kajsa Balto ute med sterkt temaalbum på nasjonaldagen (Ådne Evjen, 17.05.24, Disharmoni)

  Bevegende oppgjør med mørkt kapittel (Arild R. Andersen, Aftenposten, 16.05.24)

  Teavsttat sáme- ja engelasgillii CD-girjjážis Tekster på nordsamisk og engelsk oversettelse i CD-hefte.

  DATCD-111. DAT, 2024. 1 CD (38 min.). 170.- (kan kjøpe gjennom Platekompaniet og Gavpi blant andre

  27. mai 2024

  •

  Edel Olsen

  •

  Musikk/Musihkka

  fornorskning, joik, nordsamisk, world

• Kathrine Nedrejord: Lappneavri!

  

  Nordsamisk oversettelse av Lappjævel! (2020)

  Romanen formidler en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som foregår der.

  Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

  Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.

  For aldersgruppen 9-13 år. Oversatt til nordsamisk av Laila Susanne Sara Oskarsson.

  Internáhtaskuvllas, gos Sámmol lea oahppin, lea sápmelaccain buot heajumus árvu. Sámmol geahccala leat unnit sápmelas, unnit iezas lágan, eanet daid earáid ládje. Fargga ii gula sat gosage. Gosa son heivesii? Gos sáhttá leat dusse ies?

  Lappneavri! lea muitalus árbbi, gullevasvuoda ja áibbaseami birra, ja cálli lokte ovdan oasi norggahistorjjás, mii dávjá lea jávohuhtton.

  Nammaduvvon Kulturdepartemeanta girjjálasvuodabálkkasupmái mánáid- ja nuoraidgirjjálasvuodas, Havmann bálkkasupmái, Boksluker bálkkasupmái, Barnas bok bálkkasupmái ja Bokblogger bálkkasupmái.

  ISBN:  978-82-329-0499-0. Davvi girji, 2023. 192 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

  30. november 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Barn/Mánát, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta, Ungdom/Nuorat

  1950-tallet, Finnmark, fornorskning, historie, internater, minoritetspolitikk

• Beate Bursta: Kofta og jeg – om å tråkle sammen en sjøsamisk familiehistorie

  

  Ingen gikk i kofte da Beate Bursta vokste opp i et norsk fiskevær ytterst på finnmarkskysten på 1970- og 80-tallet. Foreldrene hennes snakket samisk kun dersom noe skulle holdes hemmelig for henne, eller hvis eldre slektninger var på besøk.

  Men gradvis endres fortellingene om hvem familien er, og er egentlig stedet så norsk som det framsto da hun vokste opp?

  Forfatteren begynner selv å lengte etter å bære kofta. Gjennom å lære seg å sy kofte nøster hun også opp i sin egen historie og identitet.

  I denne boken undersøker forfatteren fortielsen, tausheten og skammen, men hun tar også et oppgjør med graderingen av «samiskhet», der samer som har drevet med reindrift og opprettholdt språk har rang som «mest samiske».

  Kofta og jeg er en sterk og personlig sakprosa, svært aktuell i dag, også sett i lys av rapporten som ble levert Stortingets presidentskap i juni 2023, fra Sannhets- og forsoningskommisjonen (Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner).

  Beate Bursta er fra Reinøysund i Måsøy kommune. Hun er vokst opp i Havøysund og bor i dag i Alta. Hun har jobbet med samisk og nordnorsk kulturformidling er opptatt av tilhørigheten til små steder. 

  – Tråkler sammen en sjøsamisk familiehistorie (Birgitte Wisur Olsen, Ságat, 07.12.23)

  ISBN: 978-82-93688-35-8. Utenfor Allfarvei Forlag, 2023. 232 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  30. november 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  fornorskning, identitet, kofter, minoritetssosiologi, norsk

• Ellen Thorsdalen: Den mørke ilden

  

  Ellen Thorsdalen har kommet med tredje bok i sin trilogi om en sjøsamisk småbrukerfamilie i en bygd i Nord-Troms før og under andre verdenskrig. Vi følger videre den sterke søskenflokken som står overfor utallige prøvelser i en turbulent tid.

  «– Herregud for en gledesdreper du er, kommer det fra Fanny.

  – Vi får god servering, og alt du makter er å være uhøflig. Hun ga Frantz et kyss på kinnet mens hun ålte handa inn mellom skjorteknappene hans. Han dro henne tett inntil seg og nippet med leppene i øreflippen hennes. Kinnene hennes hetet. Øyeblikket etter trakk han henne inntil seg og kysset henne intenst.

  Alkoholen må ha gjort henne gal, tenkte Karina. Hun visste at søsteren hadde hatt forhold til tyske soldater, men å kaste seg i armene til den første og beste hun traff var uforståelig. Er det kåtheten hennes som reduserer hennes evne til å tenke fornuftig, eller er det ønsket om å kapre en høyreist mann, og ikke en kortvokst, svartsmusket lapp, undret hun. Å tanken om giftemål med en tysk soldat er idioti, slo det henne. Hitler har gitt klar beskjed om at militære ikke skal innlede seksuelt forhold med kvinner nord for Trondhjem.»

  De tidligere bøkene i serien er Mors døtre (2018) og Krigen og lengselens galskap (2020). Gjennom disse tre bøkene får vi en dyp innsikt i sjøsamiske miljøet, og de problemfylte utfordringene som oppsto på skolen der lærere valgte å neglisjere og sjikanere elever med samisk eller kvensk som morsmål – sterke eksempler på fornorskningens mørke skyggesider.

  Thorsdalen er født i Skibotn, nå bosatt i Grimstad. Hennes far kunne kvensk, moren samisk. Barna lærte norsk.

  ISBN:  978-82-8263-540-0. ČálliidLágádus, 2023. 365 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  7. november 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  Andre verdenskrig, fornorskning, historie, kvener, kvinner, læstadianisme, Nord-Troms, norsk, oppvekst, sjøsamer, skolen, søsken

• Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner – rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen

  

  Sannhets- og forsoningskommisjonen har arbeidet fem år med å granske konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapporten ble avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023. Den ble  lest høyt fra hovedscenen på Nasjonaltheatret.

  Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget.  Kommisjonsmedlemmer: Ivar Bjørklund, Anne Kristin Gurák,  Håkon Hermanstrand, Per Oskar Kjølaas,  Pia Lane,  Marit Myrvoll, Einar Niemi,  Anne Julie Semb,  Liv Inger Somby,  Aslak Syse og Ketil Zachariassen.

  Rapporten inneholder både historie, bakgrunn for fornorskinga samt forslag til tiltak som kan bidra til forsoning mellom den norske staten og nasjonale minoriteter.

  Rapportens tekst er på norsk. Sammendraget er skrevet på norsk, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, finsk, engelsk og sørsamisk.

  Rapporten med mer er tilgjengelig fra Stortingets nettside: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/sannhets–og-forsoningskommisjonen/

  Opplesningen av rapporten er tilgjengelig på NRK: Norge lytter (NRK TV).

  Siri K. Gaski har laget en oversikt over oppleserne og hva de leste: Oversikt over oppleserne i Norge lytter, og kapittel/sidetall av rapporten de leser fra

  Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet (NRK, 01.06.2023)

  Den brutale fornorskinga: Tvang, vald og skam (Oppdatert, NRK Radio, 08.06.23)

  Hvordan ser man fornorskningen i dag?  (Fornorskning skjer fortsatt i dag, ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Her er åtte sentrale punkter fra rapporten). (Ellinor Skartland/Maiken Sandberg, NRK Sápmi, 08.06.23)

  Nå starter arbeidet med å følge opp kommisjonens rapport (UiT Norges arktiske universitet)

  Papirutgave av rapporten kan bestilles fra ekspedisjonskontoret på Stortinget: ekspkont.postmottak@stortinget.no fra midten av juni.

  Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023. 758 s.

  5. juni 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Offentlig informasjon/almmolaš informašuvdna, Sakprosa

  fornorskning, historie, minoritetspolitikk, rapporter, Sannhets- og forsoningskommisjonen

• Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner – rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen

  Sannhets- og forsoningskommisjonen har arbeidet fem år med å granske konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapporten ble avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023. Den ble  lest høyt fra hovedscenen på Nasjonaltheatret.

  Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget.  Kommisjonsmedlemmer: Ivar Bjørklund, Anne Kristin Gurák,  Håkon Hermanstrand, Per Oskar Kjølaas,  Pia Lane,  Marit Myrvoll, Einar Niemi,  Anne Julie Semb,  Liv Inger Somby,  Aslak Syse og Ketil Zachariassen.

  Rapporten inneholder både historie, bakgrunn for fornorskinga samt forslag til tiltak som kan bidra til forsoning mellom den norske staten og nasjonale minoriteter.

  Rapportens tekst er på norsk. Sammendraget er skrevet på norsk, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, finsk, engelsk og sørsamisk.

  Rapporten med mer er tilgjengelig fra Stortingets nettside: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/sannhets–og-forsoningskommisjonen/

  Opplesningen av rapporten er tilgjengelig på NRK: Norge lytter (NRK TV).

  Siri K. Gaski har laget en oversikt over oppleserne og hva de leste: Oversikt over oppleserne i Norge lytter, og kapittel/sidetall av rapporten de leser fra

  Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet (NRK, 01.06.2023)

  Den brutale fornorskinga: Tvang, vald og skam (Oppdatert, NRK Radio, 08.06.23)

  Hvordan ser man fornorskningen i dag?  (Fornorskning skjer fortsatt i dag, ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Her er åtte sentrale punkter fra rapporten). (Ellinor Skartland/Maiken Sandberg, NRK Sápmi, 08.06.23)

  Papirutgave av rapporten kan bestilles fra ekspedisjonskontoret på Stortinget: ekspkont.postmottak@stortinget.no fra midten av juni.

  Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023. 758 s.

  5. juni 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Offentlig informasjon/almmolaš informašuvdna, Sakprosa

  engelsk, finsk, fornorskning, forsoning, granskninger, historie, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, norsk, rapporter, Sannhets- og forsoningskommisjonen, sørsamisk

• Camilla Tranås Kristiansen: Ja tænk om det ble helt stille

  Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med denne boka som er et kampskrift for samisk rettferdighet.

  Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.

  Sjangermessig er boken en hybrid mellom lyrikk og sakprosa. Dikt er satt i sammenheng med tekster som beskriver erfaringer med å være same. Forord er skrevet av den lulesamiske kunstneren og musikeren Ronja-Katrin Larsen.

  Lidenskapelige Camilla debuterer som forfatter:– Vindmølla påvirker ikke bare området, men også folket (Karolina Ulfig, Ságat, 07.02.23).

  ISBN: 978-82-693046-1-9. Nálaga Tjállaga, 2023. Heftet. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  24. februar 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Lyrikk/Lyrihkka, Sakprosa, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  alkoholisme, diskriminering, fornorskning, kampskrift, kolonialisme, norsk, rettferdighet

• Ella Marie Hætta Isaksen: Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš

  Ella Marie Isaksens Derfor må du vite at jeg er same (2021) er gitt ut på nordsamisk.

  Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta
  diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean
  dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid.
  Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis
  leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima.
  Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin.

  Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga
  ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp
  gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit
  dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis
  leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin
  20-jahkásažžii.

  Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de
  muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami,
  muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son
  ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet
  buoret boahtteáiggi.

  Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv.

  ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

  3. februar 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Biografier/Biografiijat, Fagbøker/Fágagirjjit

  fornorskning, identitet, minoritetssosiologi, nordsamisk, selvbiografier, Tana

• Ingjerd Tjelle: Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark

  Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet å snakke språket sitt. Det handler om tap og skam, men også om et skoletilbud i rask forbedring. Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode . i et så grisgrendt område . bygget så mange skoleinternater som i Finnmark.

  Noen av årsakene var ønsket om å fornorske de samiske og finske barna i Finnmark, å bygge nasjonen Norge, og å markere norsk suverenitet i grenseområdene mot Finland og Russland. Denne boka dykker ned i disse barnas historier. Men også foreldre, internatansatte og de som vedtok skolepolitikken er en del av bokas fortelling.

  Tjelle har tidligere gitt ut bok om dette temaet: Bortsendt og internert – møte med internatbarn (2000)

  Ingjerd Tjelle (f. 1963) har jobbet som journalist, forfatter og formidler siden 1984. Hun er utdannet cand. mag med fagene historie, statsvitenskap og rettslære. Hun har blant annet skrevet bøker om barnehjemsbarn, internatbarn, og om blodstoppere og lesere. Alt med forankring i Finnmark.

  Tjelles bok viser at historien er sammensatt og nyansert, også den om internatene i Finnmark (Helge Chr. Pedersen, Nordnorskdebatt, 22.10.22)

  Arbeidet med boken preger fortsatt (Karolina Ulfiq, 29.09.22, Ságat)

  ISBN: 978-82-8263-484-7. ČálliidLágádus, 2022. 337 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ,Adlibris og Gavpi blant andre)

  15. juni 2022

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  Finnmark, fornorskning, historie, internater, norsk, skolehistorie

• Ella Marie Hætta Isaksen: Derfor må du vite at jeg er same

  Ella Marie Hætta Isaksen  er fra Tana og vokalist i bandet Isák. Hun har nå gitt ut bok med Randi Helene Svendsen som medforfatter.

  I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.

  Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.

  Ella Marie og ISÁK har også nylig gitt ut nytt album: Roasut (Spotify).

  Ella Marie er redd den samiske kulturen skal forsvinne: – En utrolig utfordrende situasjon (samtale i med Knut Gørvell fra Cappelen Damms Boktips. 09.12.21, YouTube)

  Anmeldelse: Eit kraftfullt svar på spørsmål du kanskje ikkje har kome på å stille (Marta Norheim, NRK 13.10.21)

  Er også utgitt som e-bok: https://www.cappelendamm.no/_derfor-ma-du-vite-at-jeg-er-same-ella-marie-hatta-isaksen-randi-helene-svendsen-9788202659738

  ISBN: 978-82-02-65972-1. Cappelen Damm, 2021. 204 s. Innb. 379.- kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugebok blant andre)

  15. oktober 2021

  •

  Edel Olsen

  •

  Biografier/Biografiijat, E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  fornorskning, identitet, musikere, norsk, selvbiografier