Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: aktivisme

  • Ragnhild Enoksen, Svein Lund: Kampen om Nussir – gruve eller fisk og rein i Repparfjorden?

    I 2025-26 drev engasjerte ungdommer den lengstvarende protestleiren i Norge. I 225 dager holdt de ut for å stoppe gruvedrift i fjellet Nussir ved Repparfjorden i Finnmark. Her kan utvinning av kobber overkjøre samiske næringer og bryte med urfolksrettigheter.

    Gruveplanen forutsetter dumping av gruveslam i en nasjonal laksefjord. Det kan være i strid med EUs vanndirektiv, som Norge har skrevet under på. Sametinget sier nei til gruvedrift her. Og med referanse til Fosendommen, kan Staten også her bli dømt for menneskerettsbrudd.

    Et lite firma, oppkalt etter kobberforekomsten, ble startet i 2005. De møtte motstand fra laksefiskere, reineiere og naturvernorganisasjoner. Men regjeringen ga dem konsesjon for gruvedrift i 2019. Én betingelse var at gruveselskapet inngikk avtale med reindrifta. Reineierne hadde imidlertid faring med tidligere gruvedrift. De sa – og sier – nei til ny gruvedrift. Laksefiskere bygde på likende dårlige erfaringer. Havforskningsinstituttet frarådet gruvedrift, men ble overkjørt.

    Konflikten i Repparfjorden har vart i 20 år. Nussir ASA er nå kjøpt opp av kanadiske Blue Moon Minerals. Paradoksalt nok får disse lov av Hammerfest kommune til å drive adkomsttunnel for gruva, samtidig som de ikke fyller betingelsene for å gjøre inngrep i selve konsesjonsområdet. I denne situasjonen vet ingen hva som blir endelig utgang i kampen om Nussir. Den 25. januar 2026 ble protestleiren avsluttet etter Norges største ulydighetsaksjon utenom Alta. «Kampen fortsetter i Oslo og Brussel», sier aksjon Redd Repparfjorden.

    Boka gir en historisk bakgrunn for gruvedrift i Repparfjord samt kobberets betydning for «det grønne skiftet». Den forteller om norsk miljøkamp og sivil ulydighet, og går detaljert gjennom Nussir ASAs opp- og nedturer og selvsagt aksjonene i 2021 og 2025, der Nussir ASA i to tilfeller ble dømt for ulovlig gruvestart og aksjonistenes bøter ble ettergitt.

    Forfatterne av boka – Ragnhild Enoksen og Svein Lund – sier at siste kapittel er ennå ikke skrevet og oppfordrer oss til å sette oss inn i bakgrunnen og følge Nussir-saken videre.

    Tekst på norsk bokmål.

    ISBN: 9788269396836. Forenkla forlag, 2026. 271 sider. Fleksibind. 415.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Akademika blant andre)

    Dewey: 333.8

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , , ,

  • Aslak Heika Hætta Bjørn: Vrengte kofter – kampen for en samisk framtid

    Hva er det som koker over og som må ut, i meg og i hundrevis av unge samer? (…) La meg prøve å skrive meg gjennom det. La meg fortelle dere om hvordan arven fra fornorskingspolitikken definerer livene våre. Hvordan fornedrelsen og tapet definerte våre familiers historier, og med det vår historie.

    Aslak Heika Hætta Bjørn tilhørte kjernen av de unge aktivistene som i protest mot vindkraftutbygginga på Fosen vinteren 2023, tok seg inn i Energidepartementet og vrengte koftene i protest. Å vrenge kofta er et samisk symbol for å vise politisk uenighet og avsky, og opprøret som vokste fram, handlet om mer enn vindturbiner.

    Det var en kulminasjon av sinne og kampånd mot naturraseringer og fornorskingspolitikken Norge har ført mot samene, og som har endret liv, familier og samfunn. Med utgangspunkt i sitt eget, sine foreldres og sine besteforeldres liv, skriver Bjørn om den samiske identiteten som ble forsøkt visket ut – og om kampen for en samisk fremtid.

    Aslak Heika Hætta Bjørn (f. 1992) er en samisk skribent, aktivist og musiker. Han jobber som rådgiver for Rødt på Stortinget og er innvalgt på Sametinget for Norske Samers Riksforbund (NSR).

    ISBN: 788283421941. Manifest, 2025. 213 sider. Innbundet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 305.894570481

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Katri Somby: Sámi entering and shaping a globalised World – Nordic Indigenous political, activist and intersectional movements 1968-1990

    Doktogradsavhandling om samisk aktivisme.

    Katri Somby går gjennom historien til samebevegelsen og deres kamp. Historien viser også hvor viktig denne kampen var for globale urfolksrettigheter. Engelsk tekst, med sammendrag på engelsk, nordsamisk og norsk.

    Avhandlingen tar for seg samebevegelsens strategier fra 1968 til 1990, med fokus på samenes politiske, aktivistiske og interseksjonelle bevegelser i Norden. I 1968 ble samene i de nordiske land betegnet som en minoritet.

    Men som et resultat av internasjonalt arbeid og samfunnsutviklingen avsluttes forskningsperioden med Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 i 1990. Et sentralt tema i denne studien er på hvilken måte Nordisk sameråds (NSC) rolle var i utviklingen av samenes rettigheter, både regionalt og internasjonalt. NSC søkte politisk godkjenning i nasjonale og internasjonale plattformer som FN og deltok i Verdensrådet for urfolk (WCIP), som de var med på å danne. Hva var strategiene, og hva var resultatene?

    Studien peker på viktige begivenheter som Alta-kampen (1979-1981), der samiske aktivister brukte urfolksrettigheter som argument for å utfordre norsk samepolitikk og gjennom dette påvirket en felles nordisk samepolitikk. Denne kampen samlet samenes bevegelse og skapte større internasjonal oppmerksomhet rundt samiske spørsmål.

    Altasaken gav stor oppmerksomhet til urfolkssaken (Ellen Kathrine Bludd, 23.05.25, UiT Norges arktiske universitet)

    Ny forskning: Samenes status ble på 22 år endret fra nasjonal minoritet til urfolk (Dan Robert Larsen, 08.05.25, NRK)

    Disputas Master Katri Somby

    This thesis examines the strategies of the Sámi movement from 1968 to 1990, focusing on the Sámi’s political, activist, and intersectional movements in the Nordic region. In 1968, the Sámi were considered a minority in most Nordic countries. However, as a result of international efforts and societal developments, the research period concludes with Norway’s ratification of ILO Convention No. 169 in 1990. A central theme of this study is the role of the Nordic Sámi Council (NSC) in the development of Sámi rights, both regionally and internationally. The NSC sought political recognition through national and international platforms such as the UN and participated in the World Council of Indigenous Peoples (WCIP), which they helped to establish. What were the strategies, and what were the results?

    The thesis highlights significant events such as the Alta struggle (1979-1981), where Sámi activists used Indigenous rights as an argument to challenge Norwegian Sámi policy, which also influenced a shared Nordic Sámi policy. This struggle unified the Sámi movement and generated greater international attention to their cause. The Sámi women’s movement, established in the mid-1980s, faced intersectional challenges in relation to both the Sámi movement and the Nordic women’s movement. The Sámi’s participation in the global Indigenous movement through organisations like WCIP helped them gain international political legitimacy. However, internal tensions within WCIP eventually led the NSC to seek independence from the organisation by the late 1980s and this process in examined thoroughly.

    The thesis also discusses symbolic actions taken by the Sámi, such as the formal creation of a flag and the establishment of national symbols. Ultimately, the Sámi contributed significantly to the global Indigenous movement, particularly by the work with ILO Convention No. 169, which set international standards for Indigenous rights.

    Digitalt tilgjengelig i Munin.

    UiT Norges Arktiske Universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. 326 sider.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , , , , ,

  • Kathrine Nedrejord: Alt for flokken – Eallu mu váimmus

    Kathrine Nedrejord har gitt ut sin sjette ungdomsroman. Denne handler om en ufrivillig aktivist, forbudt kjærlighet og en reinflokk i fare.

    Elle på 17 år er ingen aktivist. Alt hun vil, er å ta over reinflokken til faren. Men det er andre krefter med mye penger som er ute etter beiteområdene deres. Uten dem, mister de alt.

    Elle kan ikke la det skje. Hun må kjempe imot, og hun kan absolutt ikke la smilet til miljøaktivist-kjæresten til venninna hennes distrahere henne for mye …

    For aldersgruppen 12-16 år. Norsk tekst.

    Også utgitt som e-bok.

    Å kjempe for et samisk liv (Morten Olsen Haugen, 06.02.24, Barnebokkritikk)

    Treffer nåtida med roman om naturvern og samisk identitet (Karen Frøsland Nystøyl, 17.01.24, Vårt Land)

    ISBN: 978-82-03-45150-8. Aschehoug, 2024. 222 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , ,
    , , , , ,

  • Niillas Holmberg: Underfoot

    Engelsk gjendiktning av Niillas Holmbergs diktsamling Juolgevuođđu (2018).

    Verket er et poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

    Diktsamlingen er også gitt ut på finsk: Jalkapohja (2019) og norsk: Såle (2020).

    Engelsk gjendiktning av Jennifer Kwon Dobbs og Johanna Domokos.

    In Underfoot, Holmberg asks what prevents an industrialized nation-state from achieving its desire to extract maximum resources.

    His answers are people and their connection with land.
    Writing in Northern Sámi, he creates a world of symbols to enact the challenges of maintaining an immediate relationship with land in the midst of ongoing settler colonialism and displacement.

    Specifically, Underfoot summons readers to return to their feet because that’s where we’re constantly in contact with the ground. The book’s antagonist, the shoemaker, markets comfort and warmth. The moment that we put on the shoe is when we offer ourselves to capitalism and mechanization. That’s when we replace our values of sustainability and communality with egoism and individuality.

    The poetry is interwoven with illustrations by Sami artist, Inga-Wiktoria Pave.

    Underfoot by Niillas Holmberg (Graziano Krätli, World Literature Today).

    Underfoot is on the longlist for the 2023 National Translation Award in Poetry.

    ISBN: 9781945680557. White Pine Press, 2022. 100 s. 240.- (kan kjøpes gjennom AdLibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Gabriel Kuhn: Liberating Sápmi – Indigenous Resistance in Europe’s Far North

    Gabriel Kuhns bok Liberating Sápmi er en fantastisk reise gjennom Sápmi og inkluderer dybdeintervjuer med samiske artister, aktivister og lærde som frimodig står opp for sitt folks rettigheter. I dette vakkert illustrerte verket tar Kuhn sikte på å øke bevisstheten om den pågående kampen til samene for rettferdighet og selvbestemmelse.

    I boka finnes intervjuer med Mari Boine, Harald Gaski, Ann-Kristin Håkansson, Aslak Holmberg, Maxida Märak, Stefan Mikaelsson, May-Britt Öhman, Synnøve Persen, Øyvind Ravna, Niillas Somby, Anders Sunna, og Suvi West.

    Tekst på engelsk.

    Gabriel Kuhn speaking about Liberating Sapmi @ the Montreal Anarchist Bookfair 2020 (YouTube. 17.10.20)

    The Sámi, who have inhabited Europe’s far north for thousands of years, are often referred to as the continent’s “forgotten people.” With Sápmi, their traditional homeland, divided between four nation-states—Norway, Sweden, Finland, and Russia—the Sámi have experienced the profound oppression and discrimination that characterize the fate of indigenous people worldwide: their lands have been confiscated, their beliefs and values attacked, their communities and families torn apart. Yet the Sámi have shown incredible resilience, defending their identity and their territories and retaining an important social and ecological voice—even if many, progressives and leftists included, refuse to listen.

    ISBN: 9781629637129. PM Press, 2020. 220 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Tanum blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , ,

  • Niillas Holmberg: Jalkapohja

    Finsk gjendiktning av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020.

    Verket er et poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

    År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

    Runokokoelma Jalkapohja alleviivaa ihmisen ja maan välistä yhteyttä. Se ylistää luontoon liittyvää perinnetietoa ja samalla kyseenalaistaa sen soveltuvuutta moderniin aikaan ja mieleen.

    Runoissa herätään lahoavien kengännauhojen myhäilyyn, toivotaan kynäksi sulkaa joka löytyy ilmasta. Niistä jäsentyy maayhteys, joka tarkoittaa velvollisuudentunnetta suojella ympäristöä sen uhkatekijöiltä. Jalkapohja julistaa, että meidän on palattava jalkoihin, koska ne ovat yhtymäkohtamme maahan. Vastavoimakseen jalat saavat suutarin, jota tiirat nousevat vastustamaan luontoaktivistien lailla.

    Arktiseen maisemaan, koivujen ja lintujen rinnalle, tiiviissä runoissa nousee kieliterminologia; entisajan muistelun sijaan etsitään hukassa olevaa preesensiä ja avataan modernia saamelaisuutta. Kirjan on kuvittanut Saamenmaan uuden polven kuvataiteilija Inga-Wiktoria Påve.

    ISBN: 9789512415236. Gummerus, 2019. 144 s. Heftet. 259.-

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Niillas Holmberg: Såle

    Norsk oversettelse av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020. Poeten Endre Ruset har gjendiktet til norsk i samarbeid med Niillas Holmberg selv.

    Såle er poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

    År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

    Boka er gjennomillustrert av Inga-Wiktoria Påve. Illustrasjonene er viktige for bokens helhet. Gjennom boken, side etter side løper en ubrutt linje som danner en sirkel.

    Boka er også oversatt til finsk: Jalkapohja (2019) og engelsk: Underfoot (2022)

    ISBN:978-82-90625-98-1. DAT, 2020. 144 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,

  • Ingá Elin Marakatt: Sáve Sápmi

    Ingá Elin Marakatt fra Karesuando debuterer som forfatter med den nordsamiske ungdomsromanen Sáve Sápmi, hvor tradisjonelt samisk levesett møter den moderne tida.

    Romanen handler om 12 år og 13 år gamle Sáve og Nils som bor i Ađevuopmi utenfor Karesuando på svensk side av grensa.

    Plutselig er ingenting slik som det vanligvis bruker å være i den lille bygda når Sáves mor mister jobben sin kommunen. Jerven kommer inn i reinflokken og dreper rein. Det begynner å sne i så store mengder at reinen ikke klarer å finne mat. Hvordan skal de klare seg over vinteren? Sáves mor Ellen Marizza, er på sosiale medier hele tiden, og snart har bloggingen overtatt hele livet hennes.  Sáve ønsker at alt skal bli slik som det brukte å være før, men det blir bare verre.

    Ingá Elin Marakatt debuterer med ungdomsromanen Sáve Sápmi (Davvi girji)

    Girjis leat áigeguovdilis fáttát ja olu humor (Astrid Helander, 10.02.20, Ávvir)

    Sáve Sápmi románas mii oahpásmuvvat 12 jahkásaš Sávii ja Nilsai geat orroba Ađevuomis. Dáppe deaivvada sámi árbevirolaš eallin ođđa áiggiin. Fáhkkestaga ii mihkkege lea dego dábálaččat unna gilážis go eadni šaddá barggu haga. Geatki borrá sin bohccuid ja dat muohttá eanet go goassege ovdal. Mo bohccot galget dálvvi birget? Sáve eatnis, Ellen Marizzas, leat fas sosiála mediat, Youtube ja bloggen váldán badjel su eallima. Sáve sávvá ahte visot galggašii šaddat dego dábálaččat fas. Muhto dat šaddá dušše vel vearrát.

    ISBN: 978-82-329-0175-3. Davvi girji, 2020. 176 s. Heftet. 210.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen,)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , ,
    , , , , , , ,

  • Alfred Nilsen: Altakampen – miljøkampens største folkereisning

    Da den norske regjeringen la frem planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1968 forårsaket det en voldsom konflikt om retten til land og vann, til beiteland, retten til selvbestemmelse i et eget Sameting og samers rettigheter generelt.

    Fra sommeren 1979 tok Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, ledet av Alfred Nilsen, i bruk sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet. 600 politifolk ble sendt til Alta for å slå ned opprøret, og folkeaksjonisten ble tiltalt og dømt etter oppviglerparagrafen. Konflikten varte fra 1968 til rundt 1982 og fikk stor betydning for utviklingen av den norske samepolitikken.

    ISBN: 9788230700723. Háldde forlag, 2019. 240 s. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,