Pitesamisk oversettelse av Plupp och renkalven (1997). Plupp følger en reinkalv gjennom sitt første leveår.
Om våren går Plupp, sammen med Hare, Røyskatt og Lemen, på tur til reinsdyrene som har kommet tilbake fra vinterbeitet. Der møter de den nyfødte reinkalven Miesse.
Noen uker senere møter han reinkalven igjen og berger han når han faller i elva.
Midt på sommeren er tiden når reinsdyrene skilles, da får reinkalven merker i ørene sine. Når snøen kommer tar de farvel når reinflokken drar til vinterbeitelandet.
Oversatt til pitesamisk av Peter Steggo og Inger Fjällås. For aldersgruppen 3-9 år.
Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune og Arjeplog kommune i Sverie.
Forfatter og illustratør Inga Borg har gitt ut 26 bøker i serien om fantasifiguren Plupp. Første bok i serien ble gitt ut i 1955. Siste bok kom i 2005.
Sáve og Nils bor i Idivuoma, utenfor Karesuando på svensk side av grensa. Her møtes tradisjonelt samisk levesett med den moderne tida.
Når Sáves mor blir arbeidsledig blir ingenting slik det bruker å være. Jerven kommer inn i reinflokken og dreper rein. Det begynner å snø i så store mengder at reinen ikke klarer å finne mat, og det blir vanskelig å klare seg gjennom vinteren. Sáves mor, Ellen Marizza, er på sosiale medier hele tida, og snart har bloggingen overtatt hele livet hennes.
Sáve ønsker at alt skal bli slik som det pleide å være før, men det blir bare verre.
Oversatt til norsk bokmål av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 9-13 år.
Rapporten undersøker vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn. Et sentralt bakteppe for studien er Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023) som har vist fram sosiale, politiske og psykologiske omkostninger av assimilerings- og fornorskningspolitikken. Studien viser at forskning på vold og krenkelser i samiske samfunn bør ta innover seg den spesifikke historiske konteksten.
Funnene baserer seg på analyser av 17 individuelle intervju og 9 deltakere i tre fokusgruppeintervju som har bakgrunn i samisk reindrift i den norske delen av Sápmi.
I tillegg har det blitt analysert intervju med 8 fagpersoner og/ eller hjelpere som enten har reindriftssamisk bakgrunn eller jobber oppimot reindriftssamiske samfunn. Det er en overvekt av kvinner i datamaterialet og et flertall kommer fra nordsamisk område, mens noen har sørsamisk bakgrunn.
Dette er en av de første studiene som bygger på intervjumateriale samlet inn på samisk om opplevelser av vold og krenkelser. Flere av studiens informanter forteller om voldserfaringer for første gang, blant annet forteller en eldre mann om opplevelser om å være utsatt for vold som barn og være vitne til fysisk vold av moren. Hans åpenhet er betegnende for det første av fire hovedfunn i denne rapporten.
Prosjektgruppen har bestått av Hanna Helseth, Solveig Bergman, Kaisa Sofie Anti, Anne lene Turi Dipmas, Margrethe Bals Utsi, Maria Hansen og Linn-Eirin Aronsen Haugen.
Mattias liker å være skolegutt, men han trives vel så godt hos dem som arbeider med rein. Når han får en fjorårskalv i gave fra faren sin når han fyller 12 år, forandres hverdagen. Snart skal han og hans nye venn oppleve en farlig snøstorm sammen. Alt som Mattias hadde lært hos far, mor og onkelen kommer til nytte, men er allikevel ikke nok
Oversatt til lulesamisk av Lill Tove Paulsen. For barn i alderen 9-13 år. Boka er også gitt ut i nordsamisk utgave: Jørgen Ulriksen: Mattias muohtariđus (2024).
Mattias la 12 jagák, ja sån la vehi ietjálágásj ludtjusattjajs. Nav lisj má gå suv ja suv berrahij árggabiejve li ietjáláhkáj. Mattias lijkku liehket skåvllåbáhttja, valla sån aj lijkku sæmmi bargojda gå sij gudi boahttsuj barggi. Gå áhttjes Mattiasij vaddá tjermagav vattáldahkan, de suv árggabiejve rievddi. Valla sån ij lim vuorddám dav majt sån ja suv ådå ráddna galgajga vásedit, várálasj muohtaguoldov. Divna majt Mattias lij oahppam áhtjestis, iednestis ja tjietjestis li ávkken sunji, valla huoman viertti hájn oahppat.
I 2025-26 drev engasjerte ungdommer den lengstvarende protestleiren i Norge. I 225 dager holdt de ut for å stoppe gruvedrift i fjellet Nussir ved Repparfjorden i Finnmark. Her kan utvinning av kobber overkjøre samiske næringer og bryte med urfolksrettigheter.
Gruveplanen forutsetter dumping av gruveslam i en nasjonal laksefjord. Det kan være i strid med EUs vanndirektiv, som Norge har skrevet under på. Sametinget sier nei til gruvedrift her. Og med referanse til Fosendommen, kan Staten også her bli dømt for menneskerettsbrudd.
Et lite firma, oppkalt etter kobberforekomsten, ble startet i 2005. De møtte motstand fra laksefiskere, reineiere og naturvernorganisasjoner. Men regjeringen ga dem konsesjon for gruvedrift i 2019. Én betingelse var at gruveselskapet inngikk avtale med reindrifta. Reineierne hadde imidlertid faring med tidligere gruvedrift. De sa – og sier – nei til ny gruvedrift. Laksefiskere bygde på likende dårlige erfaringer. Havforskningsinstituttet frarådet gruvedrift, men ble overkjørt.
Konflikten i Repparfjorden har vart i 20 år. Nussir ASA er nå kjøpt opp av kanadiske Blue Moon Minerals. Paradoksalt nok får disse lov av Hammerfest kommune til å drive adkomsttunnel for gruva, samtidig som de ikke fyller betingelsene for å gjøre inngrep i selve konsesjonsområdet. I denne situasjonen vet ingen hva som blir endelig utgang i kampen om Nussir. Den 25. januar 2026 ble protestleiren avsluttet etter Norges største ulydighetsaksjon utenom Alta. «Kampen fortsetter i Oslo og Brussel», sier aksjon Redd Repparfjorden.
Boka gir en historisk bakgrunn for gruvedrift i Repparfjord samt kobberets betydning for «det grønne skiftet». Den forteller om norsk miljøkamp og sivil ulydighet, og går detaljert gjennom Nussir ASAs opp- og nedturer og selvsagt aksjonene i 2021 og 2025, der Nussir ASA i to tilfeller ble dømt for ulovlig gruvestart og aksjonistenes bøter ble ettergitt.
Forfatterne av boka – Ragnhild Enoksen og Svein Lund – sier at siste kapittel er ennå ikke skrevet og oppfordrer oss til å sette oss inn i bakgrunnen og følge Nussir-saken videre.
Ántes liv i Nord-Sverige er gjennomsyret av samisk tradisjon. I likhet med faren før ham, ønsker han å bli reindriftsgjeter. Ánte elsker dette livet og han elsker naturen. Men plutselig dukker det opp noe annet, noe som rører ved hjertet hans. Følelsene hans for sin beste venn, Erik, har forvandlet seg og blitt til noe dyptgående. Hver berøring tenner en ild i ham. Hva ville folk sagt hvis de visste det? Og hvordan føler Erik seg?
Oversatt til tysk av Anu Stohner.
Ántes Leben hoch im Norden Schwedens ist von samischer Tradition geprägt. Wie auch schon sein Vater vor ihm will er Rentierzüchter werden. Denn Ánte liebt dieses Leben und er liebt die Natur. Aber plötzlich ist da noch etwas anderes, etwas, was an ihm zerrt. Seine Gefühle für seinen besten Freund Erik haben sich verändert, sind zu etwas Großem geworden. Jede Berührung entfacht ein Feuer in seinem Körper. Was würden die Leute sagen, wenn sie es wüssten? Und was fühlt Erik?
Hin- und hergerissen zwischen den Erwartungen seiner Familie, der Verbundenheit zu seiner Heimat und dieser neuen Liebe, sucht Ánte nach einer Lösung, das Chaos in seiner Brust zu bändigen und seinen Weg zu finden.
Finsk oversettelse av Ella-Maria Nuttis Till träden (2024).
Romanen skildrer forholdet mellom en ordknapp far og hans datter.
Til vanlig finnes en radio som fyller tomrommet mellom dem. Men når de blir fast på fjellet, isolert på en hytte, finnes det ikke lengre noe som kan fylle ut stillheten. De må selv gjøre det.
Romanen er en melankolsk skildring om det å forsøke å forstå hvorfor det har blitt som det har blitt og hvorfor det ikke ble.
Oversatt til finsk av Jaana Nikula.
Sattuma pakottaa puhumattoman isän ja juuri eronneen tyttären kohtaamaan toisensa. Mutta tunturin hiljaisuudessakaan ymmärtäminen ei ole helppoa.
Aikuisen tyttären tunturivaellus isänsä kanssa katkeaa, kun lumimyräkkä yllättää heidät. Isä ja tytär hakeutuvat autiotuvan suojaan.
Tytär alkaa kysellä lapsuudestaan. Hän haluaisi tietää, miksi kaikki meni niin kuin meni: miksi isä ei koskaan opettanut hänelle saamea, miksi hän sairasteli paljon… Isä ei vastaa mutta tuntuu kuuntelevan.
Autiotuvan hiljaisuudessa isä tarjoaa kyllä turvaa, kuten aina, mutta saako tytär kaipaamaansa lohtua ja hyväksyntää?
ISBN: 9789523622166. Johnny Kniga, 2025. 192 sider. Innbundet. 231.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)
Sørsamisk oversettelse av Moa Backe Åstots novelle En liten röd droppe (2018).
Med denne novellen vant hun Sveriges radios skrivekonkurranse for ungdom i 2018.
Novellen skildrer relasjonen mellom en lillesøster og storebror under en kalvmerkingsnatt. Ella er i reingjerdet med storebror og áhkko og kjenner seg feil og utenfor.
Den er tidligere oversatt til lulesamisk: Unna ruoppsis goajkko. Publisert i Nuorat 4/2018.
Novellen er oversatt til sørsamisk av Ejva-Krihke Jonassen. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Denne inngår i en serie med 4 hefter inneholder korte tekster av samiske forfattere. Det er noveller av Sofia Jannok, Simon Issát Marainen og Moa Backe Åstot, og essays av Kathrine Nedrejord. Røde tråder i historiene er samisk identitet og arven fra tidligere generasjoner.
Ánte tilhører en reindriftsfamilie i Jokkmokk. For han er det selvsagt at han som familiens eneste barn, skal følge tradisjonene og arbeide innen reindrift. Men plutselig så er det noe annet der som lokker og trekker. Hans følelser for bestevennen Erik har utviklet seg til noe større.
Dette er en er en sterk og nær historie om identitet, kjærlighet og tilhørighet i et samisk miljø. Fortelling for ungdomstrinnet.
Forfatteren Moa Backe Åstot (f. 1998) er reindriftssame, bosatt i Jokkmokk.
Himmelbrann er hennes prisbelønte debutroman, som hun også ble nominert til Augustprisen og Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris for.
Fem år gamle Marit-Inga fra Kautokeino og familien hennes lever tett på naturen. Sammen opplever de vidda gjennom hele året – fra reinkalving om våren, via høstflytting til vinterbeite og julefeiring.
Bodil Hagbrinks Hjemme på vidda – med reinflokken på flyttefot(1982) er en klassiker innen samisk barnelitteratur, og gir et fint innblikk i samisk hverdag og tradisjoner. Boka er lest av flere generasjoner og savnet av mange, og endelig er den tilgjengelig igjen!
Oversetter av denne utgaven er Kathrine Nedrejord. Tekst på norsk bokmål. For aldersgruppen 3-9 år.
