Norge har en spesialenhet innenfor politiet som er helt enestående i verdenssammenheng. Et politi som har som primæroppgave å forebygge konflikter og etterforske straffbare forhold knyttet tilreindrifta.
Reinpolitiet ble etablert som en forsøksordning somrene 1948 og 1949, og kom inn på statsbudsjettet i 1950. Ved hjelp av oppsyn, veiledning og straffetiltak har reinpolitiet håndhevet lover og regler for å sikre reindriftsamenes rettsbeskyttelse for sin næring. De har søkt å løse eller dempe interessekonflikter både internt i reindriftsnæringa og mellom ulike næringer.
Da Finnmarksviddas naturrikdommer ble truet av overbeskatning, ble politioppsynet forsterket, og reinpolitiet førte an i kampen for å ta vare på en spesielt sårbar natur. Viddas voktere beskriver reinpolitiets virksomhet gjennom 75 år i stor grad gjennom aktørenes erfaringer og oppfatninger. Slik får leseren ta del i de særegenheter og opplevelser som har preget reinpolitiet gjennom ulike tider.
Tredje tospråklige bok i Anna Nutti Wiandts serie Barnen i Sápmi har juleforberedelser som tema.
Denne handler om Niilla som bor på svensk side av Sápmi. Når foreldrene arbeider med reinflokken bor han hos sin áhkku.
Jula nærmer seg og sammen holder de på med hverdagssŧsler og áhkku forteller blant annet om hvorfor isringen henges opp.
Niillas sin bestevenn og tremenning Li bor på Öland og de holder kontakt gjennom videosamtaler. I en samtale sammenligner de sine ønskelister og de har mange likheter. Men det aller største ønsket til Niilla er at Li skal komme på besøk i julen.
Boka har tekst på svensk og nordsamisk. Helena Partapouli har oversatt til nordsamisk. Boka er illustrert av Emil Juuso. For aldersgruppen 6-9 år.
Niilla orru ruoŧabeal Sámis. Go Niilla váhnemat leaba boazomeahcis Niilla láve orrut áhkuin. Juovllat lahkonit ja ovttas soai dahkaba árgebeaivve hommáid ja áhkku muitala manin jiekŋarieggá gozastuvvo.
Niilla buoremus rádná ja sohka Li orru Ölandas. Soai láveba ságastit video bakto skuvlla ja árgábeaivvi birra, ja de sáhttiba buohtastit sávvanlisttuid juovllaide.
Reinkalven Knut ble født på en barflekk. Simlens melk var så god og varm at hele lille Knut ble varm innvendig. Verden er så stor og lille Knut er så liten, så liten. Våren er på tur tll Sápmi og alt blir lysere. Sola varmer, snøen smelter dag for dag og elvene begynner å renne.
Reinflokken beiter på barflekkene og det gjør også Knut og moren hans. Plutselig kommer en ørn mot Knut og moren hans. Akkurat da ørna skulle angripe den lille reinkalven, hoppet simla opp på to bein og sparket til ørna.
Reinkalven Knut vokser seg større i løpet av sommeren, og om høsten blir reinflokken hentet inn til gjerdet. Nå skal reinkalvene få merke i ørene. Men hvor er mor blitt av? Knut rautet og ropte på moren sin, men ingen kommer. Lemen, måsen og haren kommer for å hjelpe Knut. Tro om de finner moren til litte Knut?
Illustrert av Leila Nutti. Oversatt til norsk av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 3-9 år.
For hundre år siden begynte tvangsflyttingen av reindriftssamer i Sverige på bakgrunn av at Norge var blitt en egen nasjon. Myndighetene kalte løsningen forflytning, men på samisk dukker det opp et eget ord; «Bággojohtin», tvangsflytting. De første som tvinges vekk forlater hjemmet i den tro at de skal få komme tilbake, men dette er bare begynnelsen på det som skal bli et mørkt kapittel i svensk historie.
I denne boken har Labba samlet en rekke skildringer, bilder, brev og tekster som gir en stemme til de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer et hardt liv, en sorg som stilner, men som likevel lever videre. Hun tilhører selv en familie som ble tvangsflyttet, har på bakgrunn av intervjuer og et omfattende kildemateriale dokumentert påkjenningene som ble påført dem som endte på den svenske siden av grensen, og de som ble etterlatt hos slekt i Norge.
Oversatt til engelsk av Fiona Graham.
The deep and personal story—told through history, poetry, and images—of the forced displacement of the Sámi people from their homeland in northern Norway and Sweden and its reverberations today.
More than a hundred years have passed since the Sámi were forcibly displaced from their homes in northern Norway and Sweden, a hundred years since Elin Anna Labba’s ancestors and relations drove their reindeer over the strait to the mainland for the last time. The place where they lived has remained empty ever since. We carry our homes in our hearts, Labba shares, citing the Sámi poet Áillohaš. How do you bear that weight if you were forced to leave?
In a remarkable blend of historical reportage, memoir, and lyrical reimagining, Labba travels to the lost homeland of her ancestors to tell of the forced removal of the Sámi in the early twentieth century and to reclaim a place in history, and in today’s world, for these Indigenous people of northern Scandinavia.
Mattias er 12 år, han er litt annerledes enn de fleste jevnaldrende. Det er nok fordi hverdagen til ham og hans folk er litt annerledes. Mattias liker å være skolegutt, men han liker også arbeidet til de som jobber med rein.
Når faren gir Mattias en ett år gammel reinkalv i gave på 12-årsdagen, endres hverdagen hans.
Han var likevel ikke forberedt på det han og hans nye venn snart skulle møte, en farlig snøstorm. Alt Mattias hadde lært av sin far, mor og onkel var nå nyttig ham, men det var ikke nok.
Illustrert av Jørgen Ulriksen. For barn i alderen 9-13 år. Boka er også gitt ut i nordsamisk utgave: Mattias muohtariđus (2024).
Dette er Sophia Rehnfjells andre bildebok om søskene Almmie og Enok. Det er nå juli måned og tid for å merke reinkalvene. De er på deres vår og sommersted ved Áltsvattnet. Når Enok er med på kalvmerkingen forsvinner Almmie! Hvor er hun?
Boka forteller mye om kalvemerkinga, og har egne ordlister med merketerminologi.
Boka er opprinnelig utgitt på svensk og umesamisk og er oversatt til sørsamisk av Marja M. Jåma. Gitt i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. For aldersgruppen 3-9 år.
Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år.
Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker Jens-Ivar Nergård hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid.
Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse.
Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.
Mattias er 12 år gammel og litt forskjellig fra de fleste av sine jevnaldrende. Det er kanskje fordi hverdagen til han og hans familie er litt ulik de fleste andres. Han liker å være skolegutt, men han trives vel så godt hos dem som arbeider med rein.
Når Mattias får en fjorårskalv i gave fra faren sin når han fyller 12 år, forandres hverdagen. Han var ikke forberedt for hendelsene som han og hans nye venn snart skulle oppleve – en farlig snøstorm.
Alt som Mattias hadde lært hos far, mor og onkelen skulle komme til nytte, men var allikevel ikke nok.
Nordsamisk tekst. Illustrert av Jørgen Ulriksen. For barn i alderen 9-13 år. Boka er også gitt ut i norsk utgave: Mattias i snøstormen (2025).
Mattias lea 12 jahkásaš, dáidá leat vehá earálágan go eanaš su ahkásaččat. Lea várra dainna go son ja su olbmuid árgabeaivi lea vehá earálágan. Mattias liiko lea skuvlagánda, muhto son liiko seamma bures bargguide mat leat sis geat barget bohccuiguin.
Go Mattias oažžu áhčis čearpmaha skeaŋkan go deavdá 12 jagi, de gal earáhuvvá su árgabeaivi. Ii lean gal ráhkkanan dáhpáhusaide maid soai ođđa skihpáriin galggaiga fargga vásihit, váralaš muohtariđu. Buot maid. Mattias lei oahppan áhčis, eatnis ja čeazis lei dál ávkin sutnje, muhto ii dattege doarvái.
Ella-Maria Nutti debuterte som forfatter i 2022 med romanen Kaffe med mjölk, som skildret forholdet mellom en mor og en datter. Hennes nye roman skildrer forholdet mellom en ordknapp far og hans datter.
Til vanlig finnes en radio som fyller tomrommet mellom dem. Men når de blir fast på fjellet, isolert på en hytte, finnes det ikke lengre noe som kan fylle ut stillheten. De må selv gjøre det.
Romanen er en melankolsk skildring om det å forsøke å forstå hvorfor det har blitt som det har blitt og hvorfor det ikke ble.
Svensk tekst.
Ella-Maria Nutti, er fra Gällivarre og studerer psykologi ved Umeå universitet. Tidligere har hun undervist i samisk og studert ved Långholmens forfatterskole.
