Hánsa Anti: Árbevirolaš luossabivdu – Bajit Kárášjogas

Girji árbevirolaš luossabivdu Kárášjogas birra. Čálli beasai ieš mánnán vásihit Bajit Kárášjoga riggodagaid ávkkuheami, go lei áhčis mielde geassit luossabivddus.

Dalle ledje johkaleagis ássit birra jagi. Luondduriggodagat, ja erenoamážit luossa geassit dagai Bajit Kárášjoga rikkis guovlun.

Go rávisolmmožin álggii čállit dán girjji, de ledje dadjat buot ássit fárren doppe ere. Dattege beasai son jearahallat 9 olbmo geat ieža ledje bajásšaddan ja vásihan guovllu eallima.

Bok om tradisjonelt laksefiske i Karasjok. Forfatteren fikk selv oppleve naturrikdommene i Øvre Karasjok da han som barn fikk være med å fiske laks med sin far. Den gang var det mange som fortsatt bodde i elvedalen. Naturrikdommene, og da særlig laksen om sommeren, gjorde Øvre Karasjok til et rikt område.

Da han som voksen begynte å arbeide med teksten til denne boka var nesten alle flyttet fra dalen. Han fikk likevel intervjuet 9 personer som selv hadde vokst opp i dalen.

Tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN:978-82-8263-492-2, ČálliidLágádus, 2022. 70 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Anders Somby: Balddonasmáidnasat : ja muitalusat Sámis – Áslat Somby muitalan

Máŋga muitalusa dán girjjis leat čállojuvvon nugo áhččán, Áslat Persen Somby, njálmmálaččat lea muitalan daid. Muitalusaid juogadii jumešbártnážiiddisguin, Anders ja Per-Ivar Somby guoktáin, sudno mánnávuođabeivviin 1970-logus.

Dát leat muitalusat maid vuođđun leat dološ sámi cukcasat, árbevirolaš balddonasmáidnasat, earet eará duoddaris, ja muđui smávva somás muitalusažat beaivválašeallimis, maid duohken leat duohta dáhpáhusat.

Muitalusaid áigelinnjá fatná guovtti buolvva badjel. Áhči árbevirolaš muitalusaid njálmmálaš gaskkusteami rájes gitta girječálli čállinhápmái ja su ođđa muitalusaide, vásáhusainis mánnávuođastis rávisolbmoeallima rádjái.

Nordsamisk utgave av Spøkelseshistorier fra Sápmi– og andre fortellinger – etter Aslak Somby (2022).

Mange av historiene i boka er skrevet etter muntlige fortellinger av forfatterens far, Aslak Persen Somby. Historiene som han fortalte tvillingguttene sine, Anders og Per-Ivar Somby, da de var barn på 1970-tallet, var basert på alt fra eldgamle samiske sagn, til tradisjonelle spøkelseshistorier fra vidda og små artige hverdagshistorier med basis fra noen virkelige hendelser.

Tidslinjen i historiene strekker seg over to generasjoner, fra farens muntlige overføringer av tradisjonelle fortellinger, til forfatterens tekstversjon og hans nye fortellinger om egne opplevelser fra barndom til voksen.

ISBN: 9788282635035. ČálliidLágádus, 2022. 106 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Josefine Somby: Bojena-Risten – gávcci máná sámi eadni

Josefine Somby lea čállán girji su eatni birra.

Dát girji muitala eatni ja su eallima birra dan rájes go son riegádii 1932:s dassážii go son vádjolii jagis 1994. Mun gii lean okta su mánáin, muittán ahte son humai olu ahte soames galggašii čállit girjji su eallima birra ja maid son lea vásihan. Mun háliidan dán girjji bokte gudnejahttit su muittu. Mun muitalan su bajásšaddan- ja bearašeallimis, oanehaččat eváhkkoáiggis nuppi máilmmisoađis, giella ja identitehta, árvvuid ja olbmo girjás eallima birra.

Mun sávan dán girjji sisdoalu bokte nagodan lohkkiide čábbát ja rehálaččat muitalit eatni eallimis mas vuolggasadji ii lean álki. Su nanu eallinmokta- ja sávrivuohta bargat dagahii goitge ahte manai bures loahpa loahpas. Lea muitalus gos don beasat mojohallat ja vel gatnjaliid čađa bohkosit.

Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn,  familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

Nordsamisk tekst. Boka er også gitt ut på norsk.

Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-502-8. ČálliidLágádus, 2022.  66 s. Innb. 245.-(kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Josefine Somby: Bojena-Risten – Livet til en samisk åttebarnsmor

Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn, familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

Norsk tekst. Boka er også gitt ut på nordsamisk.

Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-510-3. ČálliidLágádus, 2022. 66 s. Inn.b 245.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Anders Somby: Spøkelseshistorier fra Sápmi – og andre fortellinger – etter Aslak Somby

Anders Somby har gitt ut bok med spøkelseshistorier og andre fortellinger basert på sin fars, Aslak Persen Somby, muntlige fortellinger.

Historiene som han fortalte tvillingguttene sine, Anders og Per-Ivar Somby, da de var barn på 1970-tallet, var basert på alt fra eldgamle samiske sagn, til tradisjonelle spøkelseshistorier fra vidda og små artige hverdagshistorier med basis fra noen virkelige hendelser.

Tidslinjen i historiene strekker seg over to generasjoner, fra farens muntlige overføringer av tradisjonelle fortellinger, til forfatterens tekstversjon og hans nye fortellinger om egne opplevelser fra barndom til voksen.

Anders Somby har tidligere gitt ut 3 krimromaner om etterforskeren Herlov Holm: Chagall stjålet (2020), Ett hjerte for to (2021) og Tvillingparasitten (2022).

Huset var hjemsøkt, det var han overbevist om (Elin Margrethe Wersland, 05.01.23, Ságat)

ISBN:978-82-8263-504-2. ČálliidLágádus, 2022. 265.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Ingebjørg Liland: Pappa har fest

Ingebjørg Liland fra Kjøllefjord bokdebuterer med novellesamlinga «Pappa har fest».

Novellesamlinga har pageturnereffekt og høy humrefaktor. Med et lett satirisk tilsnitt tematiserer samlinga familierelasjoner og samliv.

Den kan også leses som en roman da samtlige noveller i samlinga følger den samme familien. Med et sikkert og direkte språk, leverer Ingebjørg Liland en liten perle full av smertepunkter, som også skildrer irritasjoner og misnøyen som så ofte kan oppstå i moderne familiekonstellasjoner.

Ingebjørg Liland jobber med tekst og performance i flere sjangre; prosa, dramatikk, revy, standup og slampoesi. Hun vant i 2009 pris for beste kortfilmmanus under TIFF i Nordnorsk filmsenters manuskonkurranse, og har vært publisert med noveller i Cappelen Damms debutantantologi, Signaler 2012 og i Nordnorsk Magasin. Hun ble i 2015 norgesmester i poesislam.

«Bokas store beholdning er utvilsomt den glade farsfiguren fra Finnmark» (Nils Magne Knutsen, Nordlys, 09.09.22)

ISBN: 978-82-93688-16-7. Utenfor Allfarvei forlag, 1022. 180 s. innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Christina Gjertsen: Strikk fra nord – strikk inspirert av kvensk og samisk kulturarv

Christina Gjertsen fra Lakselv har gitt ut boka Strikk fra nord hvor hun deler sine aller beste strikkeoppskrifter inspirert av den kvenske og samiske kulturarven.

Hun er strikkedesigner og fotograf, oppvokst i Finnmark og med røtter i kvensk og samisk kultur. Hennes egen familiebakgrunn og naturen i Finnmark er inspirasjonskilde når hun utvikler sine vakre strikkemønstre under navnet @slowknitwear, instagramkontoen bak den populære balaklavaen TROMSØ Hoodie.

Boka inneholder enkle oppskrifter på gode ullplagg, i hovedsak til voksne. Her er plagg i både tykk og tynn ull, perfekt for folk som er glade i et aktivt friluftsliv. Hvert design har et unikt mønster som går igjen på både gensere og tilbehør som pannebånd og sitteunderlag, og navnene er inspirert av den nordnorske naturen.

Leavnnja nieida álmmuha gođđingirjjii [Stine Ericsson Anti, Ávvir, 03.08.22)

ISBN: 978-82-7201-769-8. Stenersens forlag, 2022. 117 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Terje Wollmann & Kristoffer Karlsen: Nijlas ja Mággá

Lulesamisk oversettelse av tegneserien Nils & Magga (2020).

Søskenparet Nijlas og Mággá bor i Finnmark. I det første kapittelet er man hjemme hos søskenparet der onkelen forteller historier fra reingjetingen og Nils får «låne» onkels bil til lek. Onkelen, som vanligvis er tøff og uredd, viser nye sider i møte med en liten edderkopp.

Oversatt av Are Tjihkkom og Heidi Andersen.

Oarbbenattja Nijlas ja Mággá årroba Finnmárkon. Dán vuostasj låhkusin de guossidip sunnuv sijdaniska, gånnå äddnuska subtsas ällosujtos, ja Nijlas sujsta bijlav mahkas luojkká. Dábálattjat buosjes ja jálos äddnuska galla sjaddá ietjá lágátjin hievnev iejvvidijn. Tjuorgasrájddo mánájskåvllåj ja gasskadássáj. Biblioteksentralen le tsuojggusav tjállám.

Are Tjihkkom ja Heidi Andersen libá jårggålam.

ISBN: 9788269198584. Vintereik forlag, 2022. 25 s. Heftet. (Kan kjøpes via Biblioteksentralen.)

Ingjerd Tjelle: Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark

Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet å snakke språket sitt. Det handler om tap og skam, men også om et skoletilbud i rask forbedring. Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode . i et så grisgrendt område . bygget så mange skoleinternater som i Finnmark.

Noen av årsakene var ønsket om å fornorske de samiske og finske barna i Finnmark, å bygge nasjonen Norge, og å markere norsk suverenitet i grenseområdene mot Finland og Russland. Denne boka dykker ned i disse barnas historier. Men også foreldre, internatansatte og de som vedtok skolepolitikken er en del av bokas fortelling.

Tjelle har tidligere gitt ut bok om dette temaet: Bortsendt og internert – møte med internatbarn (2000)

Ingjerd Tjelle (f. 1963) har jobbet som journalist, forfatter og formidler siden 1984. Hun er utdannet cand. mag med fagene historie, statsvitenskap og rettslære. Hun har blant annet skrevet bøker om barnehjemsbarn, internatbarn, og om blodstoppere og lesere. Alt med forankring i Finnmark.

Tjelles bok viser at historien er sammensatt og nyansert, også den om internatene i Finnmark (Helge Chr. Pedersen, Nordnorskdebatt, 22.10.22)

Arbeidet med boken preger fortsatt (Karolina Ulfiq, 29.09.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-484-7. ČálliidLágádus, 2022. 337 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ,Adlibris og Gavpi blant andre)

Biret Ristin Sara, Ravna Anti Guttorm: Rášša (CD)

Joikerne Biret Ristin Sara og Ravna Anti Guttorm har gitt ut album sammen. De er fra Karasjok og har joiket sammen siden de var barn. Albumet inneholder 10 egenkomponerte joiker.

Tideligere har de gitt ut albumene Čalbmelan (1995) og Gilši (2012). Sistnevnte sammen med poeten Inga Ravna Eira.

Tilgjengelig i Spotify: Rášša (2022)

Rieban CD-041. Rieban, 2022. 1 CD (31 min.). 200.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)