Et arkeologisk mysterium utløser en jakt på familiens gåtefulle fortid, og når man først begynner med slektsforskning kan uventede slektsbånd avdekkes.
Kamilla opplever selv at kjærligheten får overraskende konsekvenser og medfører skjebnesvangre valg. Som de fleste fra Varanger har Kamilla aner fra Finland. Noen slo seg til ro, mens andre utvandret til Amerika. Hva skal til for å bli igjen, når andre drar videre?
En roman om forelskelse og svik, kjærlighet og standhaftighet i fortid og nåtid.
Nils Reidar Utsi var en norsk, samisk skuespiller, dramatiker og teaterinstruktør fra Tana i Finnmark.. Bildeboka er basert på hans minner fra sin barndom i Tana. Den gamle samiske troen og virkelighetsforståelsen er sentrale elementer i fortellingen.
Boka er illustrert av Sissel Horndal. For barn i aldersgruppen 3-9 år.
Ikth biejjien aehtjie Næjlam gihtje mejtie sæjhta Njoktjegaajsan dåeriedidh. Nov hævvi dam sæjhta! Man åvteste juartanuelien-almetjh aehtjiem nïekedassesne soptestin gusnie gåetiem bigkedh jih tjaetsiem gaavnedh?
I 2025-26 drev engasjerte ungdommer den lengstvarende protestleiren i Norge. I 225 dager holdt de ut for å stoppe gruvedrift i fjellet Nussir ved Repparfjorden i Finnmark. Her kan utvinning av kobber overkjøre samiske næringer og bryte med urfolksrettigheter.
Gruveplanen forutsetter dumping av gruveslam i en nasjonal laksefjord. Det kan være i strid med EUs vanndirektiv, som Norge har skrevet under på. Sametinget sier nei til gruvedrift her. Og med referanse til Fosendommen, kan Staten også her bli dømt for menneskerettsbrudd.
Et lite firma, oppkalt etter kobberforekomsten, ble startet i 2005. De møtte motstand fra laksefiskere, reineiere og naturvernorganisasjoner. Men regjeringen ga dem konsesjon for gruvedrift i 2019. Én betingelse var at gruveselskapet inngikk avtale med reindrifta. Reineierne hadde imidlertid faring med tidligere gruvedrift. De sa – og sier – nei til ny gruvedrift. Laksefiskere bygde på likende dårlige erfaringer. Havforskningsinstituttet frarådet gruvedrift, men ble overkjørt.
Konflikten i Repparfjorden har vart i 20 år. Nussir ASA er nå kjøpt opp av kanadiske Blue Moon Minerals. Paradoksalt nok får disse lov av Hammerfest kommune til å drive adkomsttunnel for gruva, samtidig som de ikke fyller betingelsene for å gjøre inngrep i selve konsesjonsområdet. I denne situasjonen vet ingen hva som blir endelig utgang i kampen om Nussir. Den 25. januar 2026 ble protestleiren avsluttet etter Norges største ulydighetsaksjon utenom Alta. «Kampen fortsetter i Oslo og Brussel», sier aksjon Redd Repparfjorden.
Boka gir en historisk bakgrunn for gruvedrift i Repparfjord samt kobberets betydning for «det grønne skiftet». Den forteller om norsk miljøkamp og sivil ulydighet, og går detaljert gjennom Nussir ASAs opp- og nedturer og selvsagt aksjonene i 2021 og 2025, der Nussir ASA i to tilfeller ble dømt for ulovlig gruvestart og aksjonistenes bøter ble ettergitt.
Forfatterne av boka – Ragnhild Enoksen og Svein Lund – sier at siste kapittel er ennå ikke skrevet og oppfordrer oss til å sette oss inn i bakgrunnen og følge Nussir-saken videre.
Marie Engmo har sitt liv i Frankrike, där hon nyligen fått sitt första barn och nu försöker skriva klart sin första bok. När hennes mormor dör påbörjar hon för första gången på flera år den långa resan hem till sin familj i Sápmi.
Längs vägen tänker hon med tilltagande raseri tillbaka på sin uppväxt som same i ett land som gjort allt för att förneka henne en kultur, ett språk och en historia. Och hon tänker på áhkku och kampen kvinnorna i hennes släkt fört. Motvilligt inser hon vad det är hon måste skriva om.
Marie Engmo er for nylig blevet mor for første gang. Hun bor i Frankrig, langt fra sine rødder. Den nat áhkku – hendes mormor – dør, er hun den eneste i familien, der ikke mærker nogen forandring. De andre familiemedlemmer mærker døden som et pludseligt nærvær.
Hun forlader sin datter og kæreste og rejser hjem til Finnmark for at deltage i begravelsen. På vej hjem bestemmer hun sig for at skrive áhkkus historie.Det bliver en fortælling om kvinderne i familien, om hvordan undertrykkelse har præget livet for oldemor, mormor, mor og Marie selv, og om hvordan den samiske baggrund har formet Maries syn på virkeligheden.
Sameproblemet er en undersøgelse af, hvad det vil sige at være samisk, kvinde, mor, datter og barnebarn, en stærk og bevægende roman om samisk kultur, sprog og identitet. Samtidig er den et rasende opgør med den norske stat, kirke og skole.
Vinder af Brageprisen 2024 og P.O. Enquists Pris 2025.
Oversatt til dansk av Sara Koch.
ISBN: 9788712802662. Gads forlag, 2026. 400 sider. Innbundet. (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
Fem år gamle Marit-Inga fra Kautokeino og familien hennes lever tett på naturen. Sammen opplever de vidda gjennom hele året – fra reinkalving om våren, via høstflytting til vinterbeite og julefeiring.
Bodil Hagbrinks Hjemme på vidda – med reinflokken på flyttefot(1982) er en klassiker innen samisk barnelitteratur, og gir et fint innblikk i samisk hverdag og tradisjoner. Boka er lest av flere generasjoner og savnet av mange, og endelig er den tilgjengelig igjen!
Oversetter av denne utgaven er Kathrine Nedrejord. Tekst på norsk bokmål. For aldersgruppen 3-9 år.
Knud Leem ble født rundt årsskiftet 1696/97 som sønn av sognepresten i Haram på Sunnmøre. Han tok teologisk embetseksamen i København allerede i 1715, men var som 29-åring for ung til å bli prest. Han arbeidet derfor som huslærer og hjelpeprest i hjemtraktene, blant annet hos «Syvstjerne»-presten Jens Juel i Tingvoll. Det var nok gjennom dette miljøet Knud Leem fikk ideen om å bli misjonær. I 1723 søkte Knud Leem om å få bli misjonær, men ba om at han først fikk tid til å lære det samiske språket godt nok. Fra 1723 til 1725 studerte han derfor samisk privat hos Isaac Olsen, som nå var kordegn i Trondheim.
I 1723 ble Leem sendt som misjonær til Porsanger og Laksefjord. En gulrot for misjonærer var at etter fullført tjeneste ble de ofte belønnet med gode karrieremuligheter innen kirke. Så også med Knud Leem. I 1728, året etter at Thomas von Westen døde, tok Leem over som sogneprest i Talvik.
258 år etter dette kan Alta historielag gi ut Knud Leems klassiker i ny språkdrakt. Nyutgivelsen er blitt en kulturskatt tilgjengelig for alle – et banebrytende arbeid om samisk språk, kultur og livsform i 1700-tallets Finnmark. Verket er en uvurderlig kilde til kunnskap om samisk historie og identitet, og inneholder detaljerte beskrivelser av dagligliv, næringsveier, mytologi og misjonsvirksomhet – ledsaget av 100 håndkolorerte kobberstikk og kommentarer av biskop Gunnerus. Alta historielag har nå gleden av å presentere en modernisert utgave av dette klassiske verket – oversatt til moderne bokmål og med samiske ord i dagens nordsamiske ortografi. Dette gjør verket tilgjengelig for nye generasjoner lesere, både fagfolk og allmennheten.
Roald Larsen har gitt ut bok nummer 15 i sin serie Levende sagntradisjon fra Nord-Norge.
Boka inneholder bemerkelsesverdige fortellinger, blant annet om bilen som forsvant i Brønnøysund, skrikene fra gravplassen i Salten, mannen på Djupfjordbrua i Moskenes, huset som ble gandet i Skibotn, de usynlige kvinnfolkene som joiket i Kautokeino, og den mystiske mannen i grå frakk på Grand Hotell i Hammerfest.
Les også om urolige bygg i Mo, Bodø, Harstad, Tromsø, Alta, Berlevåg og Sør-Varanger.
Fortellingene fra det usynlige nord har noe viktig å si til dagens lesere, ikke minst om identitet og tilhørighet. Her finnes medrivende historier, fulle av overraskende vendinger.
Lars Stærk (1902-1975) aus Jurangohppi/Ropelv bei Kirkenes in Sør-Varanger sammelte und schrieb samische Sagen aur, die er als junger Mann hörte. Die Sammlung ist einzigartig und bietet einen guten Einblick in das Leben, wie es vor langer Zeit in der multikulturellen Grenzregion zwischen Norwegen, Russland und Finnland war.
Die Lebensweise und Kultur der Küstensamen und der Skoltesamen prägen die Geschichten, die sowohl Humor und Liebe, als auch Überfälle und Morde beinhalten.
Die Sagen sind illustriert von zwei bekannten Künstlern aus Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949), die Frau des Bezirksarztes, war eine sozialistische Aufrührerin und sehr anerkannte Fotografin. Der samische bildende Künstler John Andreas Savio (1902-1938) wurde vor allem für seine Holzschnitte bekannt, die besonders samische Motive hervorheben. Viele dieser Bilder passen gut als Illustrationen zu Lars Stærks Sagen und haben daher genügend Platz, um die Geschichten im Buch zu ergänzen.
Lars Stærk (1902-1975) from Jurangohppi/Ropelv outside Kirkenes collected and wrote down Sámi tales he heard as a young man. The collection is unique and provides a good insight into life as it was long ago in the multicultural border area between Norway, Russia and Finland. The coastal Sámi and Skolt Sámi way of life and culture shape the stories, which are filled with both humour and love, as well as assaults and murders.
The tales are illustrated by two well-known artists from Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949) was both a doctor`s wife and a socialist rebel, but also a highly regarded photographer. The Sami artist John Andreas Savio (1902-1938) became most famous for his woodcuts, which particularly highlight Sámi motifs. Many of these images fit well as illustrations for Lars Stærk`s tales and have therefore been given ample space to complement the stories in the book.
