Anders Barstad har skrevet om statistikk om levekårene i Finnmark og for samer fra 1982 til 2024.
Solveig Joks og Liv Østmo har skrevet om meahcci – et aktivt og levende område – som er usynliggjort i offentlig norsk forvaltning.
Ketil-Lenert Hansen har skrevet om opplevd diskriminering, historiske-kollektive traumer og psykisk helse hos samiske unge i Norge.
Årets artikkel fra statisktisk sentralbyrå (SSB) er skrevet av Anders Sønstebø og Christian Molstad. De sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.
Artiklene er publisert både på norsk og nordsamisk.
Bok om Tanavassdragets historie og kultur der forfatteren understreker befolkningens tilknytning til laksen og laksefisket.
Boka formidler forskjellige fiskemetoder etter laks i Tanavassdraget, eldgamle begreper om laksefiske, siidaer i ved Tana 1550-1750 og tradisjonene som fortsatt føres videre i Tana.
Tekst på nordsamisk og engelsk.
ISBN: 978-82-8263-568-4. Čálliidlágádus, 2024. 116 sider. Innbundet. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)
Jorunn Jernsletten fra Nesseby har debutert som skjønnlitterær forfatter med denne romanen som handler om kjærlighet og sorg, tap og forsoning.
Katrine elsker frihet. Men hun kjenner også en ubrytelig tilknytning til hjemstedet i Varanger, til kampen for samiske rettigheter og til Kaminjo, urfolksbyråkraten hun har et intenst avstandsforhold til.
Hvordan bære med seg fortiden uten å tynges ned? Katrine har sin metode. Hun lar vannet omslutte seg. En renselsesprosess, som gir kraft til å kjempe videre. Hva skal hun kjempe for, og hvordan?
Vi følger hovedpersonen Katrine Vuolab gjennom hennes personlige livsomveltende opplevelser, som er knyttet til store samfunnsendringer for det samiske folk. Vi får innblikk i Kaminjos bakgrunn fra mayafolket i Guatemala, og hans kamp for å frigjøre seg fra fortidens traumer. Sammen finner de en vei videre. De støtter hverandre og fortellingen bringer håp for framtiden.
Roman i fire deler som favner om nåtid, fortid og fremtid med utgangspunkt i den sjøsamiske bygda Nesseby.
Marie Engmo har nylig blitt mor for første gang. Hun bor i Frankrike, langt fra røttene sine. Den natta áhkku – mormoren hennes – dør, er Marie den eneste i slekta som ikke kjenner noen forandring. Hun forlater dattera og samboeren og reiser hjem til Finnmark for å delta i begravelsen. På veien til hjembygda bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie.
Det blir ei fortelling om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har prega livet til oldemor, mormor, mor og Marie sjøl, og om hvordan den samiske bakgrunnen har forma Maries syn på virkeligheta.
Sameproblemet er en undersøkelse av hva det vil si å være samisk, kvinne, mor, datter og barnebarn, en sterk roman om samisk kultur, språk og identitet. Samtidig er den et oppgjør med den norske stat, kirke og skole.
Som ung, nyutdannet lege fra Oslo søker Ingvild Holtan-Hartwig om turnustjeneste i Karasjok. I fortellingen får vi høre om hennes møte med et samfunn og en levemåte som er totalt forskjellig fra det hun er vant med.
Livet på vidda blir en brå overgang fra storbytilværelsen. Hun forteller om samtaler med syke og sårbare, med pårørende og kolleger, og hvordan de former henne som lege. Gradvis blir hun fortrolig med alle sider ved bygdelivet, både de gode og de mindre gode.
Som turnuslege og etter hvert fastlege må hun takle mange utfordringer: Skal man behandle eller ikke? Hvem bestemmer når et liv er ferdig levd? Hva er egentlig god helsehjelp? Hva vil det egentlig si å gjøre en god jobb og å leve et godt liv?
Christina Gjertsen fra Lakselv har gitt ut oppfølger til Strikk fra nord (2022).
Denne boka inneholder oppskrifter på flotte strikkeplagg til barn og unge i alderen 1-14 år. De er inspirert av den rike kvenske og samiske kulturarven og den vakre naturen i Finnmark. Alt strikkes i friske farger i godt ullgarn.
Friluftsentusiast Christina Gjertsen står bak designet og Instagramkontoen @sisuknitwear. Hun er strikkedesigner, journalist og fotograf.
Hun er født og oppvokst i Finnmark, og har røtter i både den kvenske og samiske kulturen. Familiebakgrunnen og naturen i Finnmark har vært inspirasjonskilder til alle strikkeoppskriftene i boka.
Den populære multebærgenseren, dvergbjørkmønsteret og andre design fra boka Strikk fra nord, finner du her som barneplagg. Oppskriftene har gode og enkle forklaringer som gjør dem enkle å strikke. Her finner du både gensere og tilbehør, og det er brukt garn i ulike tykkelser.
Mormor blir til en gullstatue mens Guliver og Bo baker brød på Revøy. Så får de en telefon fra Kautokeino om at akkurat det samme er skjedd med Fetter Petter ute på Finnmarksvidda.
I troen på at det er en sammenheng, reiser Guliver og Bo i Fetter Petters fotspor til nordlysets sentrum, Sameland, etter svar. Hva i all verden er skjedd med Mormor og Fetter Petter? Hvorfor? Og hva har forsvinningsnumrene med den fortidige nordlysforskeren Kristian Birkeland å gjøre?
Guliver er en ekstremt intelligent skapning fra en fremmed planet som en dag kræsjet i hagen til Bos mormor. Og siden har han blitt værende og vært Bos aller beste venn. Bo på sin side er en spretten og nysgjerrig liten jente som elsker å dra på eventyr. Når det viser seg at Fetter Petter og mormor blir forvandlet til gullstatuer på samme dag, selv om mesteparten av Norges langstrakte land skiller dem fra hverandre, er det tydelig at noe må gjøres. Og det litt fort.
Første bok i serien Gulliver & Bo. Tegneserie for mellomtrinnet.
Dette er historien om Norges morsomste dame og hvordan hun overlevde en barndom preget av rus, utrygghet og omsorgssvikt
I barndommen ble Trine Lise Olsen sendt fra fosterhjem til fosterhjem – og mistet etter hvert all tro på seg selv og tillit til de voksne rundt seg. I Kan noen elske meg? forteller hun hvordan hun klarte å snu situasjonen, hvordan hun lærte å stole på andre og stå opp for seg selv.
Boken gir også innsyn i barnevernets rapporter – i hva de visste og valgte å se og hvilke tiltak som ble satt inn.
Trine Lise Olsen er sterkt kritisk til oppfølgingen fosterbarn får – og er opptatt av at vi må se alle barn, ikke bare våre egne. Vi har alle en historie – og vi er alle verdt tid, omsorg og kjærlighet.
Arkeologiske gjenstander er unike kilder til ny innsikt, som utfordrer og utvider vår kunnskap om hvordan folk levde i eldre tider. De er den eneste direkte kilden til mange tusen års forhistorie, men funnene er også utgangspunkt for å se og forstå andre sider ved samfunnet enn det som etter hvert kan leses ut av skrevne dokumenter.
Høsten 2022 feiret Norges arktiske universitetsmuseum (tidligere Tromsø Museum) 150-årsjubileum. Museet har gjennom alle disse årene mottatt gjenstander fra hele landsdelen, og de arkeologiske samlingene omfatter i dag hundretusener av funn.
I boken presenteres et lite utvalg av disse funnene, fra steinalderen til historisk tid. De danner utgangspunkt for noen av de uendelig mange fortellingene som samlingene rommer. Boka inneholder 14 artikler, skrevet av arkeologer ved UiT Norges arktiske universitet, Det unike ved materialet er fanget i gjenstandsportretter av museets fotograf, Mari Karlstad. Roger Jørgensen, Marianne Skandfer og Inger Storli er redaktører.
Blant artiklene er De første – om Kjelmøyfunnene og deres skjebne i norsk arkeologi skrevet av Bjørnar J. Olsen og Bjørnen sover ikke – spor etter samiske bjørnegraver i museets magasiner av Ingrid Sommereth. Stephen Wickler har skrevet om bakstheller og kvernsteiner og Knut Helskog om ski og truger i fennoskandias forhistorie.
Nå har hovedpersonen Mággá begynt på ungdomsskolen og har måttet reise til en annen plass der det finnes større skoler.
I feriene drar hun alltid hjem. Bestefar og bestemor er de mest dyrebare menneskene som finnes i hennes liv. Hun og bestefar har bestemt seg for å temme en kjørerein, uten at bestemor skal vite om det. Hun har så lyst å bli lik bestemoren som er en av de flinkeste til å temme kjørerein.
Mággá opplever mange merkelige ting på sin ferd til voksenlivet ute i verden, men hun forteller aldri om sine opplevelser hjemme. Bare venninnen Inga som får vite om hennes urbane liv
Dát girji lea joatkka ovdal čállojuvvon nuoraidgirjái Mákká birra girjjis Mággá, mii almmuhuvvui jagis 1988.
Mággá lea dál jo ferten vuolgit gaskaskuvlla vázzit eará báikái. Luomuid áiggi son finada ruovttus ja áddjá ja áhkku leaba sutnje dat buot divrasepmosat mii gávdnoš.
Máilmmis son vásihii olu muhto ii muitalan iežas fearániid oktiige earago iežas skihpárii Iŋgái.
