Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: læstadianismen

  • Ann-Hélen Laestadius: Skam

    Norsk utgave av Skam (2025) som er siste bok i Sápmi-trilogien.

    Marina vender tilbake til Kiruna etter ett år sørpå. Hun kjenner dragningen fra sine røtter, og klarer ikke å motstå dem. Men hjemme er det ingen som har glemt det som skjedde med Marina den gangen da hun var ung, spesielt ikke de strengt troende læstadianske slektningene.

    Tilbake i barndommens gater begynner hun å stille spørsmål ved hvem hun har blitt og hvorfor.
    Den smertefulle engstelsen fra barndommen kommer til overflaten, frykten for å bli straffet for sine synder. Og hun kan ikke lenger lukke øynene for selvforakten som tvang henne til å skjule sin opprinnelse.

    Hvordan skal hun kunne helbrede sårene, og hvem bærer ansvar for skammen som er gått i arv?

    Etter suksessen med «Stjålet» og «Straff» er Ann-Helén Laestadius tilbake med den storstilte avslutningen på Sápmi-trilogien. «Skam» er hennes egen generasjons fortelling, en roman om umulig kjærlighet, tapet av identitet og språk, og et savn etter å være god nok.

    Oversatt til norsk av Magne Tørring.

    ISBN: 9788203458712. Aschehoug, 2026. 383 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Ebok: 9788203459900. Aschehoug, 2026. 199.-

    bmdb.no

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , ,

  • Bengt-Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen, Rolf Inge Larsen: Lestadianismma historjá Norggas – láidehus

    En forkortet oversettelse til nordsamisk av Læstadianismens historie i Norge (2024).

    De fleste har hørt om læstadianismen, men kjenner ikke til hva den går ut på eller hvor den kommer fra. Dette er den første samlede fremstillingen av en religiøs bevegelse som har satt sitt preg på mennesker og lokalsamfunn på Nordkalotten og i Nord-Amerika over flere århundrer.

    Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet. 

    I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid. Etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale temaer i boken. Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen.

    Boka er også gitt i forkortede utgaver på kvensk og engelsk.

    Lestadialaš morráneapmi bohciidii Ruoŧa beale Lappmárkkus báhpa Lars Levi Læstadiusa birrasis gaskkamuttus 1800-logu. Dán girjjis guorrat mii lihkadusa Norgga beallái ja čájehit movt dat leavai Norggas 1800-logu maŋit oasis, ja movt lihkadusa searvegottit sierranadde ja leat joatkán iešguhtet suorgin gitta min áigái. Temát nu go čearddalašvuohta, politihkka, skuvla ja oktavuohta almmolaš girkuin leat guovddáš bealit lihkadusa historjjá guorahallamis.

    Dát sámegiel jorgalus lea oaniduvvon veršuvdna dárogiel girjjis Læstadianismens historie i Norge.

    ISBN: 9788281046023. Orkana, 2026. 228 sider. Heftet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

    bmdb.no

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Jens-Ivar Nergård: Forsoning med tapt tid – samisk oppgjør med urett og kolonisering

    Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år.

    Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker Jens-Ivar Nergård hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid.

    Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse.

    Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.


    Engasjert forfatter med aktuell bok om urett og kolonisering av samene (Dan Robert Larsen, NRK Sápmi, 26.04.25)

    ISBN:  978-82-450-5787-4. Fagbokforlaget, 2025. 262 sider. Heftet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre).

    E-bok: 978-82-450-5844-4. Fagbokforlaget, 2025

    Dewey: 305.89457

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

  • Ann-Helén Laestadius: Skam

    Ann-Helén Laestadius har gitt ut tredje bok i Sápmitrilogien. Den er en roman om umulig kjærlighet, tap av identitet og språk og lengselen etter å duge.

    Marina vender tilbake til Kiruna etter ett år sørpå. Røttenes tiltrekningskraft klarer hun ikke å stå i mot. Men hjemme har ingen glemt det som hendte. Spesielt ikke de strengt troende læstadianske slektningene.

    Tilbake i sine barndomsgater begynner hun å stille spørsmål om hvem hun har blitt og hvorfor.

    Svensk tekst. Den er også gitt ut som e-bok og digital lydbok.

    Hotet om helvetet kom från släkten (Gunilla Brodrei, Expressen, 09.04.25)

    Skammen som går i arv (Katja Palo, Göteborgs-Posten, 03.04.25)

    Efter Stöld och Straff: Laestadius avslutar trilogin med Skam (Sveriges Radio, 23.03.25)

    Nå er Laestadius sin trilogi fullført (06.03.25, NRK Sápmi)

    Marina återvänder till Kiruna efter ett år söderöver. Rötternas dragningskraft går inte att stå emot. Men hemma har ingen glömt det som hände, särskilt inte de strängt troende laestadianska släktingarna.

    Tillbaka på sina barndomsgator börjar hon ifrågasätta vem hon blivit och varför.

    Uppväxtens plågsamma oro för att straffas för sina synder kommer upp till ytan. Och det går inte längre att blunda för självföraktet som tvingade henne att dölja sitt ursprung. Hur ska hon kunna läka såren och vem bär ansvaret för skammen som gått i arv?

    Efter framgångarna med «Stöld» och «Straff» är Ann-Helén Laestadius tillbaka med den storslagna finalen på Sápmitrilogin. «Skam» är hennes egen generations berättelse, en roman om omöjlig kärlek, förlusten av identitet och språk och en längtan efter att duga.

    ISBN: 9789189771093. Romanus & Selling, 2025. 401 sider. Innbundet. 268.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    E-bok: ISBN: 9789189771109. Romanus & Selling, 2025.

    Digital lydbok: 9789189949324. Romanus & Selling, 2025

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , ,

  • Johanna Westeson: Min kärlek till detta folk

    Johanna Westesons har skrevet en biografi om sin bestefar Hjalmar Westeson, som var prest i Övertorneå og Karesuando i begynnelsen av 1900-tallet.

    Han var uinteressert i politikk. Han elsket sine samer som han betraktet som barn, med en naturlig og direkte relasjon til gud. Han ble inspirert av læstadianismen og så på kirken som et rom for alle – vekkelsen, frelsen og det å møte gud var viktigere enn regelverk og dogmer.

    Hun undersøker i denne biografien hvem bestefaren var. Hva tenkte han om seg selv og samene?

    Den er også en dyptpløyende og personlig undersøkelse av den svenske kolonialismen, svenske fordommer og rasisme da og nå. Og kirkens sterke rolle i samepolitikken.

    Svensk tekst.

    Johanna Westesons farfar, Hjalmar Westeson, var präst i Övertorneå och Karesuando i början av 1900-talet. Hans mission var att föra ut guds ord och att fostra och ta hand om både samer och nybyggare i sin församling.

    Under samma period drog tvångsförflyttningarna av renskötande samer i gång. Nomadskolorna (speciella sameskolor med undermålig undervisning) öppnade och rasbiologerna reste runt i Sápmi för att kategorisera befolkningen. Koloniseringen av samiska marker accelererade.

    Hjalmar själv var ointresserad av politik. Han älskade sina samer som han samtidigt betraktade som barn, med en naturlig och direkt relation till gud. Han inspirerades av laestadianismen och såg kyrkan som ett rum för alla – väckelsen, frälsningen och att möta gud var viktigare än regelverk och dogmer. Samtidigt var han stenhård med sin syn på det rätta sättet att leva.

    Johanna Westesons bok drivs av jakten på vem farfar Hjalmar var – hur han tänkte, hur han egentligen såg på sig själv och samerna – men det är också en djuplodande och personlig undersökning av den svenska kolonialismen, svenska fördomar och rasism då och nu. Och kyrkans starka roll i samepolitiken. 

    Boken är en resa i tid och rum och även ett utforskande av ett barnbarns förhållande till en farfar, någon man sett upp till och fascinerats av. Som med ökad kunskap och insikt både växer och krymper inför ens ögon.

    ISBN: 9789177754220. Ordfront förlag, 2024. 295 sider. Innbundet. 242.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 284.1092

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , ,

  • Bengt-Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen, Rolf Inge Larsen: The History of Laestadianism in Norway – an Introduction

    En forkortet utgave på engelsk av Læstadianismens historie i Norge (2024).

    Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet. I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid.

    Etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale temaer i boken.

    Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen – Bengt Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen og Rolf Inge Larsen.

    Boka er også gitt ut i en forkortet kvensk utgave. En forkortet nordsamisk utgave vil også bli publisert.

    The Laestadian revival movement emerged around the priest Lars Levi Læstadius in Swedish lappmark in the mid-nineteenth century. In this book we follow the movement over to the Norwegian side of the border and show how it spread in Norway in the latter half of the nineteenth century, the splits it underwent, and how the different groups have continued up to the present. Topics such as ethnicity, politics, schooling, and the relationship with the official church are central to the way the movement developed.

    This English edition is an abridged version of the original Norwegian work Læstadianismens historie i Norge.

    ISBN: 978-82-8104-596-5. Orkana, 2024. 239 sider. Heftet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Bengt-Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen, Rolf Inge Larsen: Læstadianismens historie i Norge

    Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet.

    I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid.

    Tema som etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale momenter når utviklingen av bevegelsen drøftes.

    Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen. Bengt-Ove Andreassen, professor i religionsvitenskap, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), Rolf Inge Larsen, førsteamanuensis i historie, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), og Roald E. Kristiansen, pensjonert førsteamanuensis i religionsvitenskap, ved Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap.

    ISBN:  978-82-8104-563-7. Orkana Akademisk, 2024. 535 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,

  • Ellen Thorsdalen: Den mørke ilden

    Ellen Thorsdalen har kommet med tredje bok i sin trilogi om en sjøsamisk småbrukerfamilie i en bygd i Nord-Troms før og under andre verdenskrig. Vi følger videre den sterke søskenflokken som står overfor utallige prøvelser i en turbulent tid.

    «– Herregud for en gledesdreper du er, kommer det fra Fanny.

    – Vi får god servering, og alt du makter er å være uhøflig. Hun ga Frantz et kyss på kinnet mens hun ålte handa inn mellom skjorteknappene hans. Han dro henne tett inntil seg og nippet med leppene i øreflippen hennes. Kinnene hennes hetet. Øyeblikket etter trakk han henne inntil seg og kysset henne intenst.

    Alkoholen må ha gjort henne gal, tenkte Karina. Hun visste at søsteren hadde hatt forhold til tyske soldater, men å kaste seg i armene til den første og beste hun traff var uforståelig. Er det kåtheten hennes som reduserer hennes evne til å tenke fornuftig, eller er det ønsket om å kapre en høyreist mann, og ikke en kortvokst, svartsmusket lapp, undret hun. Å tanken om giftemål med en tysk soldat er idioti, slo det henne. Hitler har gitt klar beskjed om at militære ikke skal innlede seksuelt forhold med kvinner nord for Trondhjem.»

    De tidligere bøkene i serien er Mors døtre (2018) og Krigen og lengselens galskap (2020). Gjennom disse tre bøkene får vi en dyp innsikt i sjøsamiske miljøet, og de problemfylte utfordringene som oppsto på skolen der lærere valgte å neglisjere og sjikanere elever med samisk eller kvensk som morsmål – sterke eksempler på fornorskningens mørke skyggesider.

    Thorsdalen er født i Skibotn, nå bosatt i Grimstad. Hennes far kunne kvensk, moren samisk. Barna lærte norsk.

    ISBN:  978-82-8263-540-0. ČálliidLágádus, 2023. 365 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Gavpi blant andre)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , ,

  • Jens-Ivar Nergård: The Sámi Narrative Tradition – Cosmopolitans on The Arctic Tundra

    Jens-Ivar Nergård dokumenterer og analyserer den samiske muntlige fortellertradisjonen. Den ser på verdenssynet som fortellingene formidler og ser den i sammenheng med tradisjonell samisk kosmologi og andre kulturelle uttrykk som joik og duodji.

    Kapitlene tar for seg en rekke temaer som omsorg for barn, natursyn, stridigheter om land og naturressurser, lokal justis, hverdagens åndelighet og læstadianismen

    Engelsk tekst.

    Finnes også som e-bok og i heftet utgave.

    This book sets out to document and analyse the Sámi narrative tradition. It considers the worldviews inherent in the narratives and links them to traditional cosmology and other cultural expressions (such as joik and duodji).

    The chapters address a variety of issues, including care for children, the perception of nature, disputes over land and natural resources, local justice, the spiritual world of everyday life, and Læstadianism.

    Sketching Sámi history and the cultural context of storytelling, Nergård also considers the modern challenge for the narrative tradition. Drawing on long-term fieldwork and research, the volume is valuable reading for Indigenous studies and disciplines such as anthropology.

    ISBN: 978-1-032-05355-4. Routledge, 2022. 113 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen blant andre)

    Heftet: ISBN: 978-1-032-06300-3. Routledge, 2022.

    E-bok: ISBN: 978-1-003-20160-1. Routledge, 2022

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Odd Marakatt Sivertsen: Ingen tårer i Moskogaisa

    Odd Marakatt Sivertsen har gitt sin fjerde roman. Den skildrer et av de første industriprosjektene i samiske områder, i Birtavarre-fjellene nord i Troms (1898-1919).

    Vi følger Enok, en ung samisk-finsk gutt som kommer bort fra moren sin på det store markedet i Skibotn, blir tatt hånd om av et barnløst læstadiansk par som lever i fattigslige kår,. Han  vokser opp til å bli gruvearbeider i Moskogaisa, den største av gruvene i Birtavarre. Et helvete på jord, ifølge tilreisende gruveslusker som kom langveis fra, men betalingen var bedre enn på Røros, i Killingdal og Sulitjelma.

    Sivertsen skildrer et konfliktfylt samfunn. Strenge læstadianere, tro mot de religiøse utlegningene til presten og botanikeren Lars Levi Læstadius, også kalt for «Guds svøpe over ødemarken», sto mot den frilynte og barske sluskekulturen. Men de sosiale og økonomiske forhold tvang bygdas samer og kvener til å trekke fiskebåten på land og la jorden ligge brakk, fordi penningen satt løst hvis de gikk inn i gruvene for å utføre arbeid under primitive forhold og med fare for eget liv.

    Er også utgitt som e-bok.

    Boka er kjøpt inn av Norsk kulturråd:  Jeg spratt opp og takket vår Herre for det! (Elin M. Wersland, 24.03.22, Ságat)

    –Dødsriget er her i Birtavarre (Vanja Ulfsnes, NRK Sápmi, 22.01.22)

    ISBN: 9788283240450. Communicatio forlag, 2021. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Haugenbok og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 978-82-8324-046-7

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , ,