Nils Reidar Utsi var en norsk, samisk skuespiller, dramatiker og teaterinstruktør fra Tana i Finnmark.. Bildeboka er basert på hans minner fra sin barndom i Tana. Den gamle samiske troen og virkelighetsforståelsen er sentrale elementer i fortellingen.
Boka er illustrert av Sissel Horndal. For barn i aldersgruppen 3-9 år.
Ikth biejjien aehtjie Næjlam gihtje mejtie sæjhta Njoktjegaajsan dåeriedidh. Nov hævvi dam sæjhta! Man åvteste juartanuelien-almetjh aehtjiem nïekedassesne soptestin gusnie gåetiem bigkedh jih tjaetsiem gaavnedh?
Dette er historien om Norges morsomste dame og hvordan hun overlevde en barndom preget av rus, utrygghet og omsorgssvikt
I barndommen ble Trine Lise Olsen sendt fra fosterhjem til fosterhjem – og mistet etter hvert all tro på seg selv og tillit til de voksne rundt seg. I Kan noen elske meg? forteller hun hvordan hun klarte å snu situasjonen, hvordan hun lærte å stole på andre og stå opp for seg selv.
Boken gir også innsyn i barnevernets rapporter – i hva de visste og valgte å se og hvilke tiltak som ble satt inn.
Trine Lise Olsen er sterkt kritisk til oppfølgingen fosterbarn får – og er opptatt av at vi må se alle barn, ikke bare våre egne. Vi har alle en historie – og vi er alle verdt tid, omsorg og kjærlighet.
Nå har hovedpersonen Mággá begynt på ungdomsskolen og har måttet reise til en annen plass der det finnes større skoler.
I feriene drar hun alltid hjem. Bestefar og bestemor er de mest dyrebare menneskene som finnes i hennes liv. Hun og bestefar har bestemt seg for å temme en kjørerein, uten at bestemor skal vite om det. Hun har så lyst å bli lik bestemoren som er en av de flinkeste til å temme kjørerein.
Mággá opplever mange merkelige ting på sin ferd til voksenlivet ute i verden, men hun forteller aldri om sine opplevelser hjemme. Bare venninnen Inga som får vite om hennes urbane liv
Dát girji lea joatkka ovdal čállojuvvon nuoraidgirjái Mákká birra girjjis Mággá, mii almmuhuvvui jagis 1988.
Mággá lea dál jo ferten vuolgit gaskaskuvlla vázzit eará báikái. Luomuid áiggi son finada ruovttus ja áddjá ja áhkku leaba sutnje dat buot divrasepmosat mii gávdnoš.
Máilmmis son vásihii olu muhto ii muitalan iežas fearániid oktiige earago iežas skihpárii Iŋgái.
Ellen Thorsdalen har kommet med tredje bok i sin trilogi om en sjøsamisk småbrukerfamilie i en bygd i Nord-Troms før og under andre verdenskrig. Vi følger videre den sterke søskenflokken som står overfor utallige prøvelser i en turbulent tid.
«– Herregud for en gledesdreper du er, kommer det fra Fanny.
– Vi får god servering, og alt du makter er å være uhøflig. Hun ga Frantz et kyss på kinnet mens hun ålte handa inn mellom skjorteknappene hans. Han dro henne tett inntil seg og nippet med leppene i øreflippen hennes. Kinnene hennes hetet. Øyeblikket etter trakk han henne inntil seg og kysset henne intenst.
Alkoholen må ha gjort henne gal, tenkte Karina. Hun visste at søsteren hadde hatt forhold til tyske soldater, men å kaste seg i armene til den første og beste hun traff var uforståelig. Er det kåtheten hennes som reduserer hennes evne til å tenke fornuftig, eller er det ønsket om å kapre en høyreist mann, og ikke en kortvokst, svartsmusket lapp, undret hun. Å tanken om giftemål med en tysk soldat er idioti, slo det henne. Hitler har gitt klar beskjed om at militære ikke skal innlede seksuelt forhold med kvinner nord for Trondhjem.»
De tidligere bøkene i serien er Mors døtre (2018) og Krigen og lengselens galskap (2020). Gjennom disse tre bøkene får vi en dyp innsikt i sjøsamiske miljøet, og de problemfylte utfordringene som oppsto på skolen der lærere valgte å neglisjere og sjikanere elever med samisk eller kvensk som morsmål – sterke eksempler på fornorskningens mørke skyggesider.
Thorsdalen er født i Skibotn, nå bosatt i Grimstad. Hennes far kunne kvensk, moren samisk. Barna lærte norsk.
Hva tenker jeg på nå? Dumme meg!“ jeg stopper og skvetter.
“Hva tenker du på?“ spør Jelena.
“Om Barbie-spøkelset øksedreper,“ flirer jeg og beklager.
Boka har 12 historier der 12-årige Milja forteller om noen av sine opplevelser de siste 5 årene sammen med bestevennen Jelena. De har kjent hverandre siden de var 7 år gamle.
Illustrert av Kathrina Skarðsá. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti. For mellomtrinnet.
Manne mun dan birra smiehttagohten dál? Jallas tinga!, bisánan ja soaiggehan. Man birra smiehtat? jearrá Jelena. Áksogoddi-Barbiegopmi birra, nihlistan sállosemiin.
Leat 12-jahkásas Milja fearánat maid lea ustibiin Jelenain vásihan dan rájes go leigga 7-jahkásaccat.
Ingrid Granrud, født Isaksen i 1942, tegner og forteller om sitt liv. Denne boken er hennes andre utgivelse og en fortsettelse av fortellingen i den første boken, Holganjárga (2015).
Etter fire år uten noe fornuftig å ta seg til, klarer hun endelig å forlate barndomshjemmet på elveneset i Karasjok. Hun skal begynne på folkehøyskole og er skrekkslagen over tanken på å måtte snakke med fremmede, noe hun attpåtil må gjøre på norsk. I ungdomstiden har hun ikke hatt kontakt med andre enn sine nærmeste, og kun snakket samisk. Hun er 19 år og nå skal det virkelige livet begynne – hvis hun da får sagt noe?
Vi følger Ingrid på hennes reise ut i verden.
ISBN: 9788272752322. Eget forlag, 2021. 144 s. Heftet. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)
Niillas Njukčagáissás er en bildebok med fortelling som er basert på den samiske skuespilleren Nils Reidar Utsi sine minner fra sin barndom i Tana. Den gamle samiske troen og virkelighetsforståelsen er sentrale elementer i fortellingen.
Dette bokprosjektet kom i gang like før skuespiller Nils Utsi døde i 2019.
Nils på Njukčagáisá er en bildebok med fortelling som er basert på Nils Utsi sine minner fra sin barndom i Tana. Den gamle samiske troen og virkelighetsforståelsen er sentrale elementer i fortellingen.
Dette bokprosjektet kom i gang like før skuespiller Nils Utsi døde i 2019.
Nyutgivelse av den moderne samiske klassikeren Kátjá (1986) av Elle Márjá Vars. Den var den første samiskspråklige ungdomsromanen og fikk mye oppmerksomhet da den ble gitt ut.
Romanen følger en samisk jente gjennom oppvekst hos en samisk bondefamilie i indre Finnmark, videre gjennom år som internatskolebarn og videre over i voksenlivet i det norske storsamfunnet. Brytningen mellom det tradisjonelle samiske samfunnet og det moderne samfunnet skildres. Den er også en kjærlighetsroman som skildrer indre splid og strid i det samiske samfunnet.
Nordsamisk tekst.
Kátjá nuoraidromána lea odda áiggi sámi girjjálasvuoda klassihkkár. Romána oaccui erenoamás stuorra berostumi go ilmmai cakcat 1986:s. Eai lean vel sámi girjecállit arvan cálligoahtit oddasat áiggis. Elle Márjá Vars sattai Kátjáin njunus cállin. Odda áiggit riegádedje sámi girjjálasvuhtii. Boka er skrevet på samisk.
ISBN: 978-82-8263-351-2. ČálliidLágádus, 2020. 232 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)
Dette er trolig verdens første tegneserie som handler om å vokse opp i skjæringspunktet mellom den samiske, den kvenske og den norske kulturen. Niillas ja Mágga er tegnet av Kristoffer Karlsen fra Hammerfest, og skrevet av Terje T. Wollmann fra Sør-Varanger.
Tegneserien handler om hverdagslivet til søskenparet Niillas og Mággá og oppvekst i Finnmark. Den skildrer vanlige hendelser som at de går på skole, spiser middag eller bare gjør slike ting som barn gjør. Samtidig som de har opplevelser som bare kunne skjedd i Finnmark,
Første kapittel tar oss med hjem til søskenparet der onkelen forteller historier fra reingjeting og Nils får «låne» onkels bil til lek. Vi får også erfare at onkelen, som er tøff og uredd, viser nye sider i møte med en liten edderkopp.
ISBN: 9788269198515. Vintereik forlag, 2020. 26 s. 99.- (kan bestilles gjennom e-post til: post@nilsogmagga.no eller gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)