Religions around the Arctic: Source Criticism and Comparisons

På et seminar avviklet ved universitetet i Bergen i 2018 var lærde fra Danmark, Finland, Norge  og Sverige samlet for å presentere og diskutere forskjellige former for kildekritikk og sammenligninger med eksempler fra Arktis og subarktiske regioner av Eurasia og Nord-Amerika. Et utvalg av foredragene som ble holdt på dette seminaret er nå publisert i dette nummeret.

Håkan Rydving, og Konsta Kaikkonen er redaktører. Engelsk tekst.

At a seminar at the University of Bergen, Norway, in September 2018, scholars from Denmark, Finland, Norway, and Sweden presented and discussed various forms of source criticism and comparison with examples from the Arctic and Sub-Arctic regions of Eurasia and North America. A selection of the papers read at the seminar are published in this volume.

Each of the chapters in the first part compares local phenomena from two or more cultural contexts.

The second part gives examples of different forms of source criticism in the analysis of indigenous Sami religion. The functions of a newly found ritual drum is discussed in relation to contemporary written sources (Dikka Storm & Trude Fonneland), the court proceedings from a witchcraft trial in 1692 is discussed with the help of Gérard Genette’s category ‘voice’ (Liv Helene Willumsen), and a content analysis of an introduction to indigenous Sami religion shows that the editor added text of his own to the original manuscript (Konsta Kaikkonen).

In the third part, the area is widened to other parts of the Arctic. Here, a selection of theoretical perspectives is used to illuminate local empirical material. They give examples of how Native North American bear rituals and sweat bath traditions can be analysed with the help of an ecology of religion model and ritual theories, respectively (Riku Hämäläinen), of how Soviet researchers used the concepts of ‘spirits’ and ‘gods’ when they analysed the world view of the Nganasan (Olle Sundström), and of how representatives of academia have been instrumental in the ‘finding, claiming, and authorizing’ of Sakha religions (Liudmila Nikanorova).

ISBN: 978-91-7635-183-3. Stockholm University Press, 2022. 292 s. Heftet. (kan også kjøpes gjennom Adlibris)/E-pub: 978-91-7635-181-9. PDF: 978-91-7635-180-2

Siv Ellen Kraft, Bjørn Ola Tafjord, Arkotong Longkumer, Gregory Alles, Greg Johnson: Indigenous Religion(s)

Hva regnes som urfolksreligion ? Hvem gjør krav på denne kategorien? Hvordan er prosessene gjennom hvilke lokale enheter blir gjenkjennelige som «religiøse» og «urfolk»? Hvordan henger alt dette sammen med kamper om makt, rettigheter og suverenitet?

Denne boken  har fokus på dagens urfolksreligioner,  gjennom casestudier fra Sápmi, Nagaland, Talamanca, Hawaii og Gujarat. 

Engelsk tekst.

What counts as ‘indigenous religion’ in today´s world? Who claims this category? What are the processes through which local entities become recognisable as ‘religious’ and ‘indigenous’? How is all of this connected to struggles for power, rights and sovereignty?

This book sheds light on the contemporary lives of indigenous religion(s), through case studies from Sápmi, Nagaland, Talamanca, Hawai`i, and Gujarat, and through a shared focus on translations, performances, mediation and sovereignty. It builds on long term case-studies and on the collaborative comparison of a long-term project, including shared fieldwork. At the center of its concerns are translations between a globalising discourse (indigenous religion in the singular) and distinct local traditions (indigenous religions in the plural).

With contributions from leading scholars in the field, this book is a must read for students and researchers in indigenous religions, including those in related fields such as religious studies and social anthropology.

ISBN: 9780367898588. Routledge, 2020. 208 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)

Siv Ellen Kraft: Indigenous Religion(s) in Sapmi – reclaiming Sacred Grounds

Religionshistoriker Siv Ellen Kraft utforsker i denne boken det å ta tilbake den gamle samiske religionen. Den kobler sammen religion, identitet og nasjonsbygging, og tar på alvor urfolksvendingen så vel som geografiske og generasjonsmessige distinksjoner. Med fokus på den norske siden av Sápmi fra 1970-tallet. Engelsk tekst.

Indigenous religion(s) are afterlives of a particular sort, shaped by globalising discourses on what counts as an indigenous religion on the one hand and the continued presence of local traditions on the other.

Focusing on the Norwegian side of Sápmi since the 1970s, this book explores the reclaiming of ancestral pasts and notions of a specifically Sámi religion. It connects religion, identity and nation-building, and takes seriously the indigenous turn as well as geographical and generational distinctions.

Focal themes include protective activism and case studies from the art and culture domain, both of which are considered vital to the making of indigenous afterlives in indigenous formats. This volume will be of great interest to scholars of Global Indigenous studies, Sámi cultural studies and politics, Ethnicity and emergence of new identities, Anthropology, Studies in religion, and folklore studies.

Finnes også some-bok.

ISBN: 9781032014272. Routledge, 2021. 214 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen blant andre)

E-bok: ISBN:  9781003181019. Routledge, 2021.

Linda Trast Lillevik: Niillas Njukčagáissás

Niillas Njukčagáissás er en bildebok med fortelling som er basert på den samiske skuespilleren Nils Reidar Utsi sine minner fra sin barndom i Tana. Den gamle samiske troen og virkelighetsforståelsen er sentrale elementer i fortellingen.

Dette bokprosjektet kom i gang like før skuespiller Nils Utsi døde i 2019.

Linda Trast Lillevik debuterte i 1994 og dette er hennes fjortende bok. Sissel Horndal har illustrert boka. Oversatt til nordsamisk av Britt Rajala.

Boka er også gitt ut på norsk: Nils på Njukčagáisá.

Muitalusa lea čálli duddjon su mánnávuođamuittuide bajásšattadettiin Deanus. Dološ sámi osku ja máilmmi áddejupmi lea dehálaš duogáš muitalussii. Dát girjeprošeakta álggahuvvui ovdalaš go neavttár Nils Utsi jámii 2019:is.

Linda Trast Lillevik almmuhii vuosttas girjji 1994:is. Eanaš son lea čállán mánáide. Dát lea su njealljenuppelogát girji.

ISBN: 978-82-8263-457-1. ČálliidLágádus, 2021. 41 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi )

Linda Trast Lillevik: Nils på Njukčagáisá – basert på barndomsminner fortalt av Nils Reidar Utsi

Nils på Njukčagáisá er en bildebok med fortelling som er basert på Nils Utsi sine minner fra sin barndom i Tana. Den gamle samiske troen og virkelighetsforståelsen er sentrale elementer i fortellingen.

Dette bokprosjektet kom i gang like før skuespiller Nils Utsi døde i 2019.

Linda Trast Lillevik debuterte i 1994 og dette er hennes fjortende bok. Sissel Horndal har illustrert boka.

Boka er også gitt ut i nordsamisk utgave: Niillas Njukčagáissás.

ISBN: 978-82-8263-456-4. ČálliidLágádus, 2021. 41 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Lars Johnsen: Eallinmokta – ruhkosat/Livsmot – andakter

Livsmot er en andaktsbok for hverdagsmennesker i alle aldre. Boken er kalt Livsmot fordi visjonen er at den skal løfte leseren og være til oppmuntring, inspirasjon og ettertanke. Kjærlighet er et hovedtema i boka.

Boken består av 52 betraktninger utfra dagligdagse temaer. Bibelsitatene er hentet fra de nyeste bibeloversettelsene på norsk og samisk. Boken er tospråklig, siden nordsamisk er forfatterens farsmål og norsk er hans morsmål.

Simona Lásse/Lars Johnsen i samtale med Liv Tone Boine om boka fra Samisk litteratursenter i Karasjok 19.02.21:

Samtale på norsk/Samtale på nordsamisk

Eallinmokta lea girji buot áhkohas árgabeaivve olbmuide. Girjji namma Eallinmokta lea dan áigumusa mielde válljejuvvon ahte loktet lohkki arvvosmahttimii, bagadussii ja jurddaseapmái.

Girjjis leat 52 juohkebeaivválas fáttát. Biibbalteavsttat leat dárogillii ja sámegillii ođđaseamos jorgalusaid mielde. Girjjis leat guokte giela, dasgo cálli áhcigiella lea davvisámegiella ja dárogiella lea su eatnigiella.

ISBN: 978-82-8263-348-2. ČálliidLágádus, 2021. 112 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris blant andre)

Samenes historie fra 1751 til 2010

Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie til 1848

Odd Mathis Hætta har gitt ut bok som gir en bred og grundig framstilling som dokumenterer samisk kultur og historie fra de eldste tider fram til 1848, da Stortinget gjorde det formelle vedtaket om fornorskning. I framstillingen er det lagt spesielt vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet.

Framstillingen starter med den eldste kjente bosetting på Nordkalotten – et område nord for Polarsirkelen. Da den samiske bosetting strekker seg lengre sør for denne grense, handler det også om det sørsamiske området og de østligste samiske samfunn.

Forfatteren kaller boka en studiefakkel fordi den kan leses slik at hvert avsnitt eller kapittel er uavhengig av de andre og derfor kan leses hver for seg. Boka inneholder gamle kilder, illustrasjoner og bilder av gamle gjenstander.

Særlig legger boka vekt på bosettingsmønstre og levemåter. Her finnes beskrivelser av samisk språk, materiale om samisk jakt og fangst, om handel og skattelegging, konflikter, kolonisering, integrering, de tidligste teorier om samenes opphav, raseantropologi, hodeskallemålinger og om den gamle samiske religionen blant annet.

Samekulturen før fornorskninga (Magne Kveseth, UiT, 28.02.20)

ISBN: 978-82-690262-3-8. Odd Mathis Hætta, 2020. 441 s. Heftet. 439.- (Kan bestilles fra Davvi girjiBiblioteksentralen og gavpi)

Anna Gjeitanger: En reise til reinens rike

En reise til reinens rike er mer enn en fortelling om forfatteren Anne Gjeitangers reise til Nord og hennes møte med natur, rein og samer. Den er kanskje like mye en oppfordring til det norske folk om å våkne opp og se hvordan naturen er i ferd med å endre seg. Hvordan samfunnets verdinormer tillater at stadig mer natur rundt oss utarmes for vinningens skyld, slik at ideen om økonomisk vekst og stadig flere teknologiske nyvinninger til folket, vinner frem.

Kanskje er det på tide at vi begynner å samarbeide med naturens krefter, slik naturfolk rundt om i hele verden har praktisert det i alle år. For en ting er sikkert, det hjelper ikke lenger å resirkulere søppel for å få klimaendringene til å stoppe opp. Her i Norden er det samene som har gått foran og vist vei, men deres behov for reinbeiter og urørt natur, tas ikke lenger hensyn til. I stedet ønsker samfunnet å starte opp med gruvedrift, bygge veier, sette opp vindmøller og demme opp elver og fossefall for å utøke produksjonen av elektrisk kraft. Er det slik vi skal etterlate jorden til de kommende generasjoner?

Frem til Anne Gjeitanger (Poiana Issopo) ble innbygger av det spirituelle økosamfunnnet Damanhur i det nordlige Italia, tilbrakte hun de fleste somrene på Indre Helgeland i Nordland fylke.

Denne boken beskriver en reise tilbake dit, men også møter med sjamaner og lesere i den samiske tradisjonen, med reindriftsutøvere i flere generasjoner og med naturånder både i nord og på Yxnøy ved Sandefjord – i et forsøk på å forstå reinens betydning i mange dimensjoner.

ISBN: Solens forlag, 2019. 143 s. Innb. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Ark bokhandel blant andre)

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

ISBN: 978-82-8104-346-6. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)