Kategori: Selvbiografier/Iešbiografiija

  • Marianne Helene Storjord: Hvisken fra nord – kjærlighet og kulturelle oppdagelser

    Har du noen gang opplevd et livsforvandlende møte som knuste dine forutinntatte meninger og åpnet øynene dine for en helt ny verdensbiografi?

    I dette selvet fordyper vi oss i den fengslende historien om en norsk kvinne som legger ut på en ekstraordinær reise med selvoppdagelse, og møter et folk fra det urfolkssamiske miljøet.

    Gjør deg klar til å bli fordypet i en historie om kultursammenstøt, forskjeller og til slutt de vakre broene som kan bygges mellom tilsynelatende forskjellige verdener.

    Marianne Helene Storjord er født i Bodø, oppvokst i Oslo og har bodd i Karasjok siden 1978. Boka er selvbiografisk og vi følger forfatterens reise fra en norsk oppvekst til et liv med samene i Karasjok. Storjord ser på den samiske kulturen sett i relasjon til den norske kulturen.

    Rett bok til rett tid – om Bodø og det samiske (Stein Sneve, 11.02.24, Avisa Nordland)

    ISBN:  978-82-8263-539-4. ČálliidLágádus, 2023. 230 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

  • Aino Hivand: Njoammeleallin/Hareliv

    Billedkunstner og forfatter Aino Hivand har gitt ut ny tospråklig bok for barn. Denne handler om haremor og hennes to sommerunger.

    Hareliv er ikke bare sommer og fryd. Det er mange farer som lurer. Gjennom harefamiliens betraktninger og observasjoner trekkes leseren med i det spennende harelivet.

    «Når livet føles tungt og svart, husk da at livet også inneholder gleder i alle regnbuens farger.» Haremor husker sin egen mors ord når hun skal trøste sine egne etter skuffende opplevelser.

    Hivand har tidligere gitt ut barnebøkene Čoarvevieksá lieđđeriemut (2004), Atrata (2014), og Garjjáid gižžu/Ravnenes kamp (2016). Alle på Rauni Magga Lukkaris forlag Gollegiella. Lukkari har også oversatt bøkene til nordsamisk.

    Boka er gjennomillustrert av forfatteren.

    Govvadáiddár ja girječálli Aino Hivand lea almmuhan ođđa guovttegielat govvagirjji mánáide. Dát lea njoammeleadni ja su guovtti geassečivga birra.

    Njoammeleallin ii leat dušše geassi ja árvvu. Dat leat máŋggat váralašvuođat mat deaividit njoammelbearraša. Njoammeleatni ja čivgga guokte vásáhusaid mielde beassat mielde gelddolaš njoammeleallimii.

    «Soames háve go eallin dovdo lossadin ja gámisin, muitte dalle ahte eallimii gullá maiddái illu ja buot árvedávggi ivnnit.» Njoammeleadni muitá iežas eatni sániid go galgá jeđđet iežaset maŋŋá váivves vásáhusaid. 

    ISBN: 978-82-92473-41-2. Gollegiella, 2023. 43 s. Innb. 320.- (kan bestilles gjennom gollegiella@online.no eller gjennom Biblioteksentralen)

  • Bágos báhkuj / Sánistat sátnái / Baakoste baakose / Ordagrant

    «Ordagrant» er en flerspråklig antologi som presenterer klassisk og dagens samiske litteratur med utgangspunkt i  felles oversettingsdugnader i tillegg til nyoversettelser til de samiske språkene.

    Tekster på svensk, lulesamisk, nordsamisk, sørsamisk, kemisamisk, norsk og engelsk.

    Tekster av blant andre Elsa Laula, Paulus Utsi, Linnea Axelsson, Simon Issát Marainen, Helga West, Ánne Márjá Guttorm Graven, Lea Simma, Juvvá Pittja, Niillas Holmberg, Sigbjørn Skåden og Sofia Jannok.

    Pär Hansson og Johan Sandberg McGuinne er redaktører.

    «Bágos báhkuj» la moattegielak antologiddja mij åvddånbuktá klassihkalasj ja dálásjájggásasj sáme girjálasjvuodav. Vuodon dási li juogosjårggålime ja ådå jårggålime sámegielajda.

    «Sánistat sátnái» lea máŋggagielat antologiija mii ovdanbuktá klassihkalaš ja dálááigásaš sámi girjjálašvuoda. Joavkojorgaleamit ja odda jorgalusat sámegielaide leat leamaš girjji vuolggasadjin.

    «Baakoste baakose» lea gelliengïeleldh antologije mij dovne klassihkeles jïh daaletje saemien tjaaladahkem åvtese buakta. Aalkoetsiehkie daan gærjese lea dovne dåehkiejarkoestimmieh jïh orre jarkoestimmieh saemien gïelide.

    ISBN: 978-91-89099-34-0. Smockadoll förlag, 2022. 225 s. Innb. 361.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)

  • Ingrid Granrud: Ut i verden

    Ingrid Granrud, født Isaksen i 1942, tegner og forteller om sitt liv. Denne boken er hennes andre utgivelse og en fortsettelse av fortellingen i den første boken, Holganjárga (2015).

    Etter fire år uten noe fornuftig å ta seg til, klarer hun endelig å forlate barndomshjemmet på elveneset i Karasjok. Hun skal begynne på folkehøyskole og er skrekkslagen over tanken på å måtte snakke med fremmede, noe hun attpåtil må gjøre på norsk. I ungdomstiden har hun ikke hatt kontakt med andre enn sine nærmeste, og kun snakket samisk. Hun er 19 år og nå skal det virkelige livet begynne – hvis hun da får sagt noe?

    Vi følger Ingrid på hennes reise ut i verden.

    ISBN: 9788272752322. Eget forlag, 2021. 144 s. Heftet. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)

  • Athalie Lango ja Inka Nuorgam: Elle Minná duoddaris

    Elle Minná er på tur til bestemor og bestefar med kjørereinen sin, Muzetcuoivvat, men så blir det uvær. Hvordan skal hun finne fram til bestemor og bestefar?

    Heldigvis møter hun reven som viser veien til bestemor og bestefar. Under kjøreturen synker sleden og et brak høres. Hva skjer? tenker Elle Minna i redsel.

    For aldersgruppen 0-6 år. Boka har ikoner med lydeffekter. Illustrert av Cathrine Sandmæl.

    Elle Minná lea ádjá ja áhku lusa jođus muzetčuoivvagiin, muhto de dálkkáska. Mo galgá son dádjadit? Lihkus son deaivá riebana, mii gal diehtá gokko manná máđidja áhku ja ádjá lusa. Vuojidettiin muzetčuoivvagiin čalgá reahka ja dakkár jullá gullogoahtá. Mii máilmmiid dál ges dáhpáhuvva?

    ISBN: 978-82-329-0299-6. Davvi girji, 2021. 32 s. Innb. 290.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Magnar Mikkelsen: Finnmark – min historie – en sjølbiografisk litterær antologi

      Magnar Mikkelsen har gitt ut en samling tidligere utgitte litterære tekster som skildrer livet i Finnmark og som strekker seg over 50 år. Første tekst er fra 1944 – Alle hus skal brennes ned til grunnen eller ødelegges  og siste fra 2018 – Prognose. Finnmark 2018. En dag i mai.

    Blant innholdet er blant annet Samelykken i Sameland (1966), Syv samiske fortellinger (1971), Alta, høsten 1979, A, Tusen nullpunkt, tusen håp (1979) og Samelandets fronter og rop (2003).

    ISBN: 978-82-91038-03-2. Albatross forl. , 2019. 444 s. Innb. 450.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

  • Apmut Ivar Kuljok: Apmut – jåhttesábme

    apmutI sin nya bok Apmut – Jåhttesábme har Apmut Ivar Kuoljok valt att berätta på lulesamiska, det språk som han använt och använder dagligen. Huvudpersonen är den tioårige pojken Apmut. Vi får, under några år på 40-talet, följa honom, hans syskon och föräldrar när de flyttar till fjälls med pulkarajd på våren och till Badjelánnda med klövjehärkar på sommaren.
    Det är spännande äventyr med både allvar och lek – allt från kalvmärkning och egna vajan, nätfiske, älgjakt och risning av kåtan till små hyss och det första kastspöet och hur storrödingen knäckte spöet. Genom lek och arbete lär han sig för livet.
    Apmut Ivar Kuoljok är en minnesgod och skicklig berättare – och när han nu berättar på lulesamiska blir styrkan i berättelsen ännu starkare. Boken blir en kulturgärning och mycket värdefull i det lulesamiska språkarbetet. Där har den sin givna roll såväl på dagis och i förskolan som på universitet och högskolor.
    Apmut Ivar Kuoljok har hela sitt liv varit renskötare i Sirges sameby inom Jokkmokk. Han har också haft olika förtroendeuppdrag och representerat samerna i olika sammanhang. Om livet som renskötare och om den samiska kulturen både förr och nu har han berättat i sina tidigare böcker: Mitt liv som renskötare och Renskötarliv.
    Kart. 64 sid. A4, fyrfärg Utg. 14
    ISBN: 978-91-87949-00-5  Pris: SEK 200.00
    (Kan bl a köpas via Ord@visor förlag)

  • Apmut Ivar Kuoljok: Renskötarliv – storvilt och tjäderjakter

    Apmut Ivar Kuoljok har arbetat hela sitt liv som renskötare i Sirges sameby i Norrbotten. I den här boken berättar han om flyttningarna mellan de olika vistena, om livet i rajderna, om renslakt och inte minst om dramatiska jaktfärder där älg, fågel, björn, järv, varg och lo utgjorde bytet. Läsaren får en unik inblick i de renskötande samernas nomadiserande liv och även om hur förutsättningarna för renskötseln dramatiskt förändrats i modern tid.
    Apmut Ivar Kuoljok utkom 2008 med den uppmärksammade boken Mitt liv som renskötare, som byggde på hans egna dagboksanteckningar. Renskötarliv – storvilt och tjäderjakter bygger vidare på den boken och bidrar till att fördjupa kunskaperna om den samiska kulturen.
    ISBN 978-91-86621-56-8. Ord & visor, 2013. 217 s. 240:- (kan bl.a. köpas genom bokus.com)

  • Inger Reberg: Silkesnora

    Inger Reberg er opprinnelig fra Manndalen i Nord-Troms. Hun har nå gitt ut en erindringsbok som skildrer minner hun har fra årene 1944-45, evakueringstiden og tyskernes» brent jord» taktikk i Finnmark og Nord-Troms. Manndalen var den siste bygda som ble brent av tyskerne. Det er historien om en sjuårings opplevelser og minner om flukten fra gården, tap av dyr, gammeliv i Ápmelašdalen, brenning av hus i Manndalen og senere opphold på fremmede steder. Inger Rebergs familie ble avakuert til Andørja i Nordland. Innimellom finnes betraktninger om moter, religion, matvaner og folkeliv på den tiden. Silkesnora er navnet på hesten hun hadde et spesielt nært forhold til og som forsvant etter at familien rømte opp til Ápmelaš.

    Inger Reberg, 2011. 187 s. 150.- (kan bestilles fra: borgen.regnskap@getmail.no eller fra savedeign.no )

  • Inger Reberg: Silkesnora

    Inger Reberg er opprinnelig fra Manndalen i Nord-Troms. Hun har nå gitt ut en erindringsbok som skildrer minner hun har fra årene 1944-45, evakueringstiden og tyskernes» brent jord» taktikk i Finnmark og Nord-Troms. Manndalen var den siste bygda som ble brent av tyskerne. Det er historien om en sjuårings opplevelser og minner om flukten fra gården, tap av dyr, gammeliv i Ápmelašdalen, brenning av hus i Manndalen og senere opphold på fremmede steder. Inger Rebergs familie ble avakuert til Andørja i Nordland. Innimellom finnes betraktninger om moter, religion, matvaner og folkeliv på den tiden. Silkesnora er navnet på hesten hun hadde et spesielt nært forhold til og som forsvant etter at familien rømte opp til Ápmelaš.

    Inger Reberg, 2011. 187 s. 150.- (kan bestilles fra: borgen.regnskap@getmail.no eller fra savedeign.no )