Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: minoritetssosiologi

  • Kaare Vennerød: Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – forstår Norge den samiske sjelen?

    «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», sa Kong Harald 7. oktober 1997. Vennerød spør om Norge som stat tar Kongens ord på alvor. Og ber Stortinget om å etablere et nytt syn på samefolket, og å forsøke å forstå «den samiske sjelen».

    Norge nedsatte i 2018 en sannhetskommisjon for å undersøke nærmere hvordan staten har påført samefolket urett. Dette har skjedd gjennom en politisk villet fornorsking siden midten av 1800-tallet.

    Forfatteren har analysert Sannhetskommisjonens arbeid på grunnlag av sluttrapporten fra kommisjonsarbeidet.

    I hvert av kapitlene i denne boken vurderer forfatteren Sannhetskommisjonens måte å behandle samefolket. Han leter etter formuleringer der Kommisjonen kan vise om den er opptatt av å forstå den samiske sjelen. Mye av teksten i selve kommisjonsrapporten gir faktisk kunnskap. Men den sier lite om det egentlige politiske problemet som ligger i Kongens tale i 1997.

    Det viktigste budskapet i denne boken er at myndighetene og Stortinget oppfordres til å etablere nye holdninger i forståelsen av samefolket. Og kanskje til å forstå den samiske sjelen.

    ISBN: 978-82-93235-55-2. Paradigneskifte forlag, 2024. 184 sider. Heftet. 290.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,

  • Beate Bursta: Kofta og jeg – om å tråkle sammen en sjøsamisk familiehistorie

    Ingen gikk i kofte da Beate Bursta vokste opp i et norsk fiskevær ytterst på finnmarkskysten på 1970- og 80-tallet. Foreldrene hennes snakket samisk kun dersom noe skulle holdes hemmelig for henne, eller hvis eldre slektninger var på besøk.

    Men gradvis endres fortellingene om hvem familien er, og er egentlig stedet så norsk som det framsto da hun vokste opp?

    Forfatteren begynner selv å lengte etter å bære kofta. Gjennom å lære seg å sy kofte nøster hun også opp i sin egen historie og identitet.

    I denne boken undersøker forfatteren fortielsen, tausheten og skammen, men hun tar også et oppgjør med graderingen av «samiskhet», der samer som har drevet med reindrift og opprettholdt språk har rang som «mest samiske».

    Kofta og jeg er en sterk og personlig sakprosa, svært aktuell i dag, også sett i lys av rapporten som ble levert Stortingets presidentskap i juni 2023, fra Sannhets- og forsoningskommisjonen (Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner).

    Beate Bursta er fra Reinøysund i Måsøy kommune. Hun er vokst opp i Havøysund og bor i dag i Alta. Hun har jobbet med samisk og nordnorsk kulturformidling er opptatt av tilhørigheten til små steder. 

    – Tråkler sammen en sjøsamisk familiehistorie (Birgitte Wisur Olsen, Ságat, 07.12.23)

    ISBN: 978-82-93688-35-8. Utenfor Allfarvei Forlag, 2023. 232 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Ella Marie Hætta Isaksen: Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš

    Ella Marie Isaksens Derfor må du vite at jeg er same (2021) er gitt ut på nordsamisk.

    Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta
    diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean
    dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid.
    Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis
    leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima.
    Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin.

    Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga
    ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp
    gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit
    dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis
    leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin
    20-jahkásažžii.

    Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de
    muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami,
    muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son
    ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet
    buoret boahtteáiggi.

    Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv.

    ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Nils-Aslak Valkeapää: Helsing frå Sameland – politisk pamflet

    Nils-Aslak Valkeapääs debutbok Terveisiä Lapista (1971) ble utgitt i norsk oversettelse i  1979 –   Helsing frå Sameland. Pax forlag har nå gitt ut boken i ny utgave.

    Valkeapää tar i denne et kraftig oppgjør med Vesten og overgrepene og fordommene det samiske folket utsettes for, og han kommer med skarp kritikk av politikken storsamfunn og styresmakter førte og fortsatt fører overfor samene. Forfatteren krever samenes rett til å leve på egne vilkår på sitt eget landområde, verne om kulturen men også utvikle og fornye den.

    Naturens budskap, urfolks tenkning og verdensanskuelse er omdreiningspunktet i Valkeapääs forfatterskap og i hans øvrige kunstnerskap. I korte, tematiske kapitler (som for eksempel «Dazza», «Joik» og «Mors mål») går han tett på samisk identitet, kultur og livsførsel.

    Selv om boken er 50 år gammel, er den dessverre fortsatt like aktuell, i lys av pågående «grønn» kolonialisering, kulturell undertrykkelse og ødeleggelse av landområder i Sápmi den dag i dag.

    Boka er oversatt fra finsk av Liv Hatle.

    ISBN: 978-82-530-4345-6. Pax, 2022. 126 s. Heftet. 330.- (kan kjøpes fra blant andre Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Stemmer fra Sápmi – beretninger fra et stjålet land

    Oversettelse til norsk av Inifrån Sápmi – vitnesmål från stulet land (2021).

    Samene har blitt tvangsflyttet, de har mistet retten til landområdene sine, blitt plassert i internater og utsatt for rasebiologi. Språket deres har blitt fortrengt, og de har blitt beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker denne historien samene, og hvordan står det egentlig til i de samiske samfunnene i dag?

    Boka består av over tjue tekster om det å bli berøvet sin identitet, vokse opp uten å kunne sitt eget språk, om ikke å bli oppfattet som samisk nok – tekster om å bære på flere kulturelle identiteter, og om undertrykkelse og motstand før og nå.

    Samene er et av verdens urfolk og hadde sitt hjem i Sápmi lenge før nasjonalstatene fantes. Landområdet deres er grenseoverskridende og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De har en kollektiv historie og felles hukommelse. «Stemmer fra Sápmi» er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

    Tekstene er skrevet av Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

    Patricia Fjällgren og Marlin Nord er redaktører. Oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes.

    ISBN: 978-82-530-4327-2. Pax, 2022. 190 s. Innb. 389.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , ,

  • Elle Márjá Vars: Kátjá

    Nyutgivelse av den moderne samiske klassikeren Kátjá (1986) av Elle Márjá Vars. Den var den første samiskspråklige ungdomsromanen og fikk mye oppmerksomhet da den ble gitt ut.

    Romanen følger en samisk jente gjennom oppvekst hos en samisk bondefamilie i indre Finnmark, videre gjennom år som internatskolebarn og videre over i voksenlivet i det norske storsamfunnet. Brytningen mellom det tradisjonelle samiske samfunnet og det moderne samfunnet skildres. Den er også en kjærlighetsroman som skildrer indre splid og strid i det samiske samfunnet.

    Nordsamisk tekst.

    Kátjá nuoraidromána lea odda áiggi sámi girjjálasvuoda klassihkkár. Romána oaccui erenoamás stuorra berostumi go ilmmai cakcat 1986:s. Eai lean vel sámi girjecállit arvan cálligoahtit oddasat áiggis. Elle Márjá Vars sattai Kátjáin njunus cállin. Odda áiggit riegádedje sámi girjjálasvuhtii. Boka er skrevet på samisk.

    ISBN: 978-82-8263-351-2. ČálliidLágádus, 2020. 232 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , ,

  • Anne-Britt Harsem: Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning

    Anne-Britt_Harsem har skrevet en frittstående oppfølger til Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019), som handlet om historien til Liv. Denne er historien fortalt fra perspektivet til Livs mor Lena.

    Sommeren 2016 sto 11 personer med lulesamisk bakgrunn fram og fortalte om en omfattende overgrepskultur i Tysfjord i Nordland, og i tiden etterpå kom det frem flere og flere historier om alvorlige overgrep, vold og omsorgssvikt i den lille bygda. Av de 82 fornærmede i 151 overgrepssaker var flesteparten under 10 år da overgrepene skal ha skjedd.

    Denne boka går en og to generasjoner tilbake i tid og belyser hvordan det var å være lulesame i Tysfjord, belyst av temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Harsem har tidligere skrevet en trilogi om overgrepssakene i Alvdal.

    ISBN: 978-82-02-65891-5. Cappelen Damm, 2020. 189 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og gavpi blant andre). Finnes også som e-bok

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , ,

  • Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

    Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

    De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

    I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.

    Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

    Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

    Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

    Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

    ISBN: 978-82-8104-388-6. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,

  • Jens-Ivar Nergård: Dialoger med naturen – etnografiske skisser fra Sápmi

    «Dialoger med naturen» av Jens-Ivar Nergård er bygget opp rundt etnografiske skisser fra en sjøsamisk gård i Finnmark, et læstadiansk bygdesamfunn i Troms, en sameby i svensk Lappland og en siida i reindriften på norsk side. På disse stedene har folk en livsrytme, levemåte og livsanskuelse som er sterkt preget av naturen. Det har brakt dem nær en viktig erkjennelse: Naturens sårbarhet er en del av vår egen.

    Etter mer enn hundre år med intens fornorskning har tiden fra 1970-tallet vært preget av rehabilitering, vitalisering og modernisering. En viktig del av det samiske fortellingsmaterialet har vært avgjørende både for å huske overgrep og å bearbeide dem. Det eksponerer åndelighet og respekt for naturen. Det har en dybde den moderne, urbane borger ofte mangler fordi naturen har havnet utenfor dagliglivets handlingsrom. Tradisjonskunnskapen tar vare på gjensidigheten mellom menneske, natur og guddom. For mange tradisjonsutøvere bærer naturen guddommens ansikt. Det du gjør mot naturen, gjør du mot guddommen selv.

    Finnes også som e-bok: Dialoger med naturen (EPUB)

    Det du gjør mot naturen, gjør du mot guddommen selv (Elin Margrethe Wersland, Ságat, 11.06.19)

    Blant tidligere publikasjoner av Jens-Ivar Nergård:

    Det skjulte Nord-Norge (1994) digital tilgang via NB fra norske ip-adresser

    Den levende erfaring : en studie i samisk kunnskapstradisjon (2006) – begrenset tilgang i NB

    ISBN: 9788215031576. Universitetsforlaget., 2019. 215 s. Innb. 299.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , ,

  • The Indigenious Identity of the South Saami – Historical and Political Perspectives on a Minority within Minority (gratis E-bok)

    The Indigenous Identity of the South Saami er en artikkelsamling forfattet av flere forskere. Boka er en del av et forskningsprosjekt som  gir historiske og politiske perspektiv på den sørsamiske minoriteten.

    Språk, medienes behandling av samer, vindkraftutbygging og samenes plass i historiske fremstillinger og folketellinger er noen av temaene i boka.

    Det sørsamiske språket har vært utsatt for store endringer. På grunn av fornorskningspolitikken har det skjedd ekstremt raskt. Dette har ført til mange grupperinger og en spesiell dynamikk innad i den sørsamiske kulturen. Noen valgte å legge bort det sørsamiske språket helt, mens andre holdt på språket.

    Vi kan se mange grupperinger knytta til det sørsamiske språket og endringene som har skjedd, sier forsker Inger Johansen ved NTNU. Hun har skapt analytiske kategorier som «heilsamene», «språkpolitiet», «halvsamene», «dei som skifta», «kjernesamane» og «dei doble samane».

    I tillegg til at vi fire redaktører fra Nord universitet har bidratt i boka, så har vi også bidrag fra eksterne deltakere, opplyser redaktørene Håkon Hermanstrand, Asbjørn Kolberg, Trond Risto Nilsssen og Leiv Sem.

    Boka er finansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge, og kan lastes ned gratis fra Springer:

    https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-030-05029-0?fbclid=IwAR2POvMlYoHRs8UiWBTWW29jWgLSVV6vEItG2MEzHmEBxdd8atYjGwb_iww#toc

    Boka er foreløpig bare tilgjengelig digitalt.

    Ny bok om sørsamenes historie (Saemine sijte)

    Viktig bok om sørsamisk historie (Nina Kjeøy, Nord Universitet,  10.02.19)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,