Sørsamisk oversettelse av Leseløveboka Storesøster (2025).
Emmi har fått en lillesøster. Først er Lilli liten og søt. Men så blir hun større. Og større. Emmi må gjøre noe! Dette er en gjenkjennelig historie om det å få søsken.
Søt og rørende Leseløve som passer for barn i alderen 4-7 år. Leseløve nivå 1 med varme og humor! Boka har en sewtning per side.
Oversatt til sørsamisk av Hilma Dunfjeld-Mølnvik. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Sørsamisk oversettelse av Moa Backe Åstots novelle En liten röd droppe (2018).
Med denne novellen vant hun Sveriges radios skrivekonkurranse for ungdom i 2018.
Novellen skildrer relasjonen mellom en lillesøster og storebror under en kalvmerkingsnatt. Ella er i reingjerdet med storebror og áhkko og kjenner seg feil og utenfor.
Den er tidligere oversatt til lulesamisk: Unna ruoppsis goajkko. Publisert i Nuorat 4/2018.
Novellen er oversatt til sørsamisk av Ejva-Krihke Jonassen. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Denne inngår i en serie med 4 hefter inneholder korte tekster av samiske forfattere. Det er noveller av Sofia Jannok, Simon Issát Marainen og Moa Backe Åstot, og essays av Kathrine Nedrejord. Røde tråder i historiene er samisk identitet og arven fra tidligere generasjoner.
Tenk så fint å ha en storebror! En som kunne ta deg med på fotballtrening og passe på deg på skolebussen. Men det er ikke godt å si om det alltid er slik å ha en storebror. Og noen har bare en irriterende lillesøster.
Til slutt skjønner han at det er han som er storebroren.
Lettlest. For aldersgruppa 6-9 år.
Illustrert av Åshild Irgens. Oversatt til nordsamisk av Áile Jáve.
Gitt ut i samarbeid med Samerådet og Trøndelag fylkesbibliotek.
Jurddaš man vuogas jus olbmos livčči stuorraviellja. Muhtin gii álo válddášii du fárrui spábbačiekčanhárjehallamiidda. Muhto leat go buot sturravieljat dakkárat? Ja mo singuin geain ii leat go muosehis unnaoappáš?
Når Stallo kidnapper lillebroren til Aina, må hun være modigere enn noen gang. Klarer hun å lure det farlige monsteret før det er for sent?
Stallo er et fryktet vesen fra samisk fortellertradisjon. I eventyrene må en same lure Stallo og hindre ham fra å herje med folk og dyr.
Linn Isabel Eielsen, som har samisk bakgrunn, er tegneserieskaper, musiker og forfatter. Denne versjonen hennes av et samisk eventyr er hennes første barnebok.
Vilda takes life as it comes, talking for hours about everything and nothing with her best friend, Alma. It’s never been a big deal to Vilda that her mother’s side of the family is Sámi and her father’s is Swedish, but as summer vacation starts, she wants to know more about her indigenous roots-and she’s looking forward to her beloved grandfather, Áddjá, teaching her the Sámi language.
Then Áddjá has a fatal heart attack and, overnight, Vilda loses not only a person she loves most in the world, but a crucial link to her history and identity.
It’s disorienting in ways deep and superficial: she doesn’t know what to wear, what to say, or how Alma and her friends should react. And all this comes while her body is changing, and she’s swamped by confusing thoughts and feelings about an older boy she meets at her grandfather’s funeral.
Butterfly Heart is a tender, heartwarming story about love, grief, and the right to define who you are.
Den er den andre boken i Máret Ánne Saras serie om søsknene Sanne og Lemme som på et uforklarlig vis finner seg hensatt til en annen virkelighet og de underjordiskes verden. Der forsøker de å fatte hvordan og hvorfor de er der i reinsdyrs skikkelse.
Samtidig som de forsøker å finne veien hjem, og til menneskeverdenen, prøver de også å begripe hvordan alt det merkelige henger sammen.
Fantasy for aldersgruppen 11-16 år. Oversatt til engelsk av Laura A. Janda.
Ruben hater å gå på ski! Finnes det egentlig noe verre enn en lang skitur? Å gå på ski er kjedelig. Bakkene er for bratte! Skiene er for glatte! Det er iskaldt, slitsomt og alltid mye lenger enn man tror!
Kompisen Kent er heller ikke glad i bortover-ski, han er mer fyke-nedover-i-tusen-kilometer-i-timen-uten-kontroll-på-skiene-typen.
Ruben og Kent må legge en skikkelig plan for å unngå skitorturen. Men hvordan knekker man egentlig et par ski? Og hva skjer når lillesøster Ragnhild går seg vill i fjellet?
For aldersgruppen 9-13 år. Illustrert av Kristoffer Kjølberg. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti.
Ruben vašuha čuoigat! Gávdno go máilmmis rievtti mielde vearrát ášši go guhkes čuoiganmátki? Čuoigan lea suivat. Vuostálagat leat menddo ceggosat! Sabehiin ii leat goassige coakci! Lea ruosti buolaš, lossat ja álo guhkit mátki go álggos navddii!
Ustit Kent ii ge leat jalgadasas-čuoigan-olmmoš. son lea baicce čierastit-duhát-kilomehtera-leaktoráji-dego-beallemielat-olmmoš.
Ruben ja Kent ferteba nana plána bidjat vai garvvášeigga čuoigantortura. Muhto mo galggaš doadjit sabehiid? Ja mii dáhpáhuvvá go unnaoappáš Ragnhild láhppo meahccái?
Lulesamisk oversettelse av Maria Parrs Storebror (2019).
Tenk så fint å ha en storebror! En som kunne ta deg med på fotballtrening og passe på deg på skolebussen. Men det er ikke godt å si om det alltid er slik å ha en storebror. Og noen har bare en irriterende lillesøster.
Til slutt skjønner han at det er han som er storebroren.
Lettlest. For aldersgruppa 6-9 år.
Illustrert av Åshild Irgens. Oversatt til lulesamisk av Oddvar Andersen.
Gitt ut i samarbeid med Árran og Trøndelag fylkesbibliotek. Boka er også gitt ut i sørsamisk utgave.
Man buorre gå la stuorviellja. Viellja guhti agev gåhttju tjuovvot gå la bállotjiektjamav hárjjidalátjit.
Valla li gus divna stuorvielja nav? Ja gåktu lsijájn gejn la dåssju unnaoappásj mij agev hárddá?
Ingen på skolen tror på Vilda når hun sier at hun er same. Hun må svare på tusen spørsmål: Prater du samisk? Har du reinsdyr? Er faren din same?
Det er som om Vilda ikke er bra nok, men hun har bestemt seg for å endre på det. Hun skal begynne å kle seg i kofte og spørre morfar, den eneste i familien som snakker samisk, om å lære henne språket. Da kan ingen stille henne slike spørsmål igjen.
Men når morfar plutselig dør endrer alt seg. Nå må Vilda finne fram til det samiske på egen hånd. I begravelsen treffer hun Samuel, som har alt det Vilda savner: Kofta, reinsdyrene og språket. Kanskje er han den hun behøver? En bok om sorg, kjærlighet og om retten til å selv definere hvem man er.
Moa Backe Åstot er reindriftssame, bosatt i Jokkmokk. Hun debuterte med ungdomsromanen Himlabrand (2021) som hun fikk flere priser for. Hun ble nominert til Augustprisen og Nordisk Råds Barne-og ungdomslitteraturpris.
Oversatt til norsk av Nina Aspen. Fortelling for ungdomstrinnet. Boka er også gitt ut som ebok.
Ellen Thorsdalen har kommet med tredje bok i sin trilogi om en sjøsamisk småbrukerfamilie i en bygd i Nord-Troms før og under andre verdenskrig. Vi følger videre den sterke søskenflokken som står overfor utallige prøvelser i en turbulent tid.
«– Herregud for en gledesdreper du er, kommer det fra Fanny.
– Vi får god servering, og alt du makter er å være uhøflig. Hun ga Frantz et kyss på kinnet mens hun ålte handa inn mellom skjorteknappene hans. Han dro henne tett inntil seg og nippet med leppene i øreflippen hennes. Kinnene hennes hetet. Øyeblikket etter trakk han henne inntil seg og kysset henne intenst.
Alkoholen må ha gjort henne gal, tenkte Karina. Hun visste at søsteren hadde hatt forhold til tyske soldater, men å kaste seg i armene til den første og beste hun traff var uforståelig. Er det kåtheten hennes som reduserer hennes evne til å tenke fornuftig, eller er det ønsket om å kapre en høyreist mann, og ikke en kortvokst, svartsmusket lapp, undret hun. Å tanken om giftemål med en tysk soldat er idioti, slo det henne. Hitler har gitt klar beskjed om at militære ikke skal innlede seksuelt forhold med kvinner nord for Trondhjem.»
De tidligere bøkene i serien er Mors døtre (2018) og Krigen og lengselens galskap (2020). Gjennom disse tre bøkene får vi en dyp innsikt i sjøsamiske miljøet, og de problemfylte utfordringene som oppsto på skolen der lærere valgte å neglisjere og sjikanere elever med samisk eller kvensk som morsmål – sterke eksempler på fornorskningens mørke skyggesider.
Thorsdalen er født i Skibotn, nå bosatt i Grimstad. Hennes far kunne kvensk, moren samisk. Barna lærte norsk.
