Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: historie

  • Learned Discourses on the Indigenous in Fennoscandia and Beyond, c. 1500-1800

    Hvordan ble urfolkene i Fennoskandia (den skandinaviske halvøy (Norge og Sverige), Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland) og andre deler av verden beskrevet og forstått av europeiske lærde på 1500-, 1600- og 1700-tallet? Og hvilken rolle spilte kunnskapen om nordområdene i den europeiske idéhistorien?

    Dette er blant spørsmålene som utforskes i den nye bokutgivelsen «Learned Discourses on the Indigenous in Fennoscandia and Beyond, c. 1500–1800″.

    Boka løfter fram en rik, men delvis glemt kulturarv. Gjennom nye perspektiver på lite studerte akademiske tekster og manuskripter undersøker bidragsyterne hvordan kunnskap om urfolk, geografi og samfunn i nordområdene ble utviklet og formidlet i tidlig moderne tid.

    Universitetsbibliotekarene Per Pippin Aspaas og Andreas Klein ved UiT – Norges arktiske universitet er bidragsytere og redaktører sammen med Anna Fredriksson. Håkan Rydving har skrevet etterordet. Andre bidragsytere er Henning Hansen, Hans Beelen, Ronny Spaans, Joanna Kodzik, Konsta Kaikkonen, Toon Van Hal, Taarna Valtonen, Jonas Wellendorf, Ralph Tuchtenhagen, Simon Franzen, Francis Young, and Mads Langballe Jensen.

    Engelsk tekst. Boka er fritt tilgjengelig som Open Access!

    Northernmost Europe was central to several salient questions preoccupying the minds of the early modern Republic of Letters. Both laity and learned elites strove to understand the physical geography and ethnic composition of these vast borderlands, whose indigenous populations were especially intriguing. While some books and maps succeeded in reaching a wide market, the major bulk of knowledge production is today traceable only in all-but-forgotten academic treatises and manuscripts. Each chapter of this volume approaches this rich cultural heritage from a fresh angle and brings rarely studied documents to the attention of modern readers.

    With an afterword by Håkan Rydving and contributions by Henning Hansen, Hans Beelen, Ronny Spaans, Joanna Kodzik, Andreas Klein, Konsta Kaikkonen, Toon Van Hal, Taarna Valtonen, Jonas Wellendorf, Ralph Tuchtenhagen, Per Pippin Aspaas, Simon Franzen, Francis Young, and Mads Langballe Jensen.

    Learned Discourses on the Indigenous in Fennoscandia and Beyond, c. 1500–1800 | Brill

    E-bok (PDF): ISBN: 9789004692572. Brill, 2026. 500 sider. (Open Acess)

    Trykt utgave: ISBN: 9789004692565. Brill, 2026. 500 sider. Innbundet. (gis ut 03.11.26)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

  • Elisabeth Isaksson: Stärka kvinnoröster från norr

    Elisabeth Isaksson skildrer i denne boka livet til sine to bestemødre i boka. Den ene var samisk og lærer for samiske nomadebarn mens den andre ble fotograf. Begge levde omtrent samtidig i Kirunatraktene men livene deres var svært ulike.

    Svensk tekst.

    Naturen i norra Sverige har genom århundranden bidragit till den välfärd vi har i dagens samhälle; skogen, vattnet och mineralerna. I dessa miljöer verkade kvinnorna mer i bakgrunden.

    Isaksson lyftar fram delar av Sveriges historia som är okänd för flertalet – detta genom att återskapa sin mormors och farmors yrkesliv i Norrbotten under tidigt 1900-tal med hjälp av bland annat dagböcker, brev och fotografier.

    Ida Wälimaa kom från Tornedalen och arbetade hos den legendariske fotografen Borg Mesch i den nya framväxande gruvstaden Kiruna och senare som industrifotograf hos Ludvig Wästfelt under kraftverksutbyggnaden i Porjus.

    Stina Kemis yrke som nomadlärarinna åt Saarivuoma och Sirges samebyar var en del i svenska statens politik att ”lapp ska vara lapp” där skolundervisning på samiskt område var en viktig del. Berättelsen om Stinas egen samiska bakgrund är en resa genom en delvis bortglömd del av Sveriges historia.

    ISBN: 9789190001578. Ord & visor förlag, 2026. 224 sider. Innbundet. 402.- (kan kjøpes gjennom Akademika blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , ,

  • Samisk Helgeland

    Samisk Helgeland løfter frem den samiske historien i et landskap der samisk tilstedeværelse lenge har vært kjent, men samtidig usynliggjort.

    Gjennom 27 artikler formidler boken hvordan samisk liv, kultur og kunnskap har vært en del av Helgeland i århundrer, langs kysten, i fjellene og i møte med storsamfunnets skiftende politikk. Boken rommer både de lange linjene og de nære fortellingene.

    Samisk Helgeland er et kunnskapsbidrag til forståelse, gjenkjennelse og forsoning. Boken henvender seg til alle som ønsker en dypere innsikt i Helgelands historie – og i hvordan samisk liv, språk og kultur fortsatt setter spor i landskapet og i vår tid.

    Kari Sommerseth Jacobsen er redaktør.

    Fullt hus på bokbad om «Samisk Helgeland» (Hannah Persen, 23.02.26, Ságat)

    ISBN: 9788292785201. Helgeland Museum og Helgeland Historielag, 2026. 415 sider. Innbundet. 450.- (kan kjøpes gjennom Helgeland museum, Norli og Biblioteksentralen blant andre)

    BMDB

    Dewey: 305.894570481/948.4410049457

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Elin Anna Labba: Dra ikke til havet

    Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

    Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, og de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

    Romanen bygger på historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige på 1900-tallet.

    Elin Anna Labbas debutroman Dra ikke til havet (2025) i pocketutgave. Oversatt til norsk bokmål av Erik Krogstad.

    ISBN: 9788253045757. Pax, 2026. 358 sider. Heftet. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Ark blant andre)

    bmdb.no

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,

  • Tine Berg Floater: Sørsamene i rettshistorien før 1814

    Var sørsamene et omreisende folk som ikke lar seg spore i skriftlige kilder? Og hvordan ble de egentlig behandlet i det dansk-norske rettssystemet før 1814?

    I denne boka retter historiker og arkivar Tine Berg Floater søkelyset mot sørsamenes rettssituasjon i tida før fornorskingsprosessen. Med de originale rettskildene og annen rettslig dokumentasjon som grunnlag forteller hun historien om sørsamenes juridiske posisjon – i tillegg til dramatiske enkelthistorier som ikke har vært kjent før.

    Originalkildene fra Trøndelag-området er aldri tidligere blitt benyttet i et lignende omfang.

    Særlig interessante er vitnebeskrivelsene i de sakene der det ble tatt ut stevning, for her opptrer menneskene, og holdninger og synspunkter kommer fram. Saker der samer deltar, utgjør derfor verdifull dokumentasjon om en egenartet kultur i ei tid som er forbi, og som i stor grad er ukjent for oss i dag. Spørsmålet om sørsamenes rettigheter og deres posisjon i samfunnet i eldre tider kan derfor besvares på en helt annen måte enn det som har vært tilfellet fram til nå.

    ISBN: 9788283051872. Museumsforlaget, 2025. 183 sider. Innbundet. 450.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 349.48109033

    bmdb.no

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,

  • Tor Eystein Øverås: Så langt borte, så nært (Nordnorsk forfatterlag 1972–2022)

    Denne boken forteller Nordnorsk forfatterlags historie, og er samtidig en presentasjon av nyere nordnorsk litteraturhistorie.

    Da Nordnorsk forfatterlag ble stiftet på Kjerringøy nord for Bodø sommeren 1972, var det i opprør mot forfatterorganisasjoner og kulturredaksjoner i Oslo. Nesten ingen stipender eller oppdrag fant veien nordover. Hensikten med etableringen var å samle forfatterne i landsdelen for å skape et litterært miljø. Gjennom tidsskrift, antologier og forlagsvirksomhet eksploderte antallet utgivelser av nord­norske forfattere i løpet av 1970- og 1980-tallet. I 1984 ble Forfatterlaget belønnet med Fritt Ords pris.

    Forfatter Tor Eystein Øverås følger linjer og utviklingstrekk i nordnorsk litteratur fram til siste års gjennomslag for samiske og kvenske forfatterstemmer som Sigbjørn Skåden, Kathrine Nedrejord, M. Seppola Simonsen og Ingeborg Arvola.

    ISBN: 9788281046634. Orkana, 2025. 360 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 839.820604843

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Billy Jacobsen: Anna i Markvatnet – Hamsuns venninne som ble krigshelt

    Anna i Markvatnet (1883–1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy. Da hun var lita snakket alle rundt henne samisk, men da hun døde gjorde ingen det – etter et langt liv under fornorskning og utradering av samisk språk og kultur. Anna opplevde også den industrielle revolusjonen slå inn over landsdelen. En havneby skjøt opp av fjæra i Narvik. Båtene fikk motor. Annas onkel ble gruvearbeider i Sulis, og hun sjøl var en periode kokk ved verdens nordligste sementfabrikk, i Tysfjord.

    Da Anna arbeidet som tjenestejente, ble hun nær venn av den verdenskjente forfatteren Knut Hamsun, en tidligere ukjent del av historien.

    Da Hamsun senere hyllet Hitler, reddet Anna mennesker på flukt fra nettopp nazistene, med eget liv som innsats. Hun var flyktningelos og krigshelt, men hun mottok aldri noen heder mens hun levde. Tvert imot, flyktningelosene ble beskyldt for landssvik. De siste tiårene bodde Anna Pedersen Markvatnet alene i ødemarka, på barndomsgården i Markvatnet. Hun ble funnet omkommet i et vann etter et forferdelig uvær, 86 år gammel.

    Billy Jacobsen (f. 1954) er journalist og forfatter. Han har bakgrunn fra blant annet pressen og NRK, og er leder av Filosofilandskap Lofoten AS.

    ISBN: 9788281046658. Orkana, 2025. 262 sider. Innbundet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 940.548648443092

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • Knud Leems beskrivelse over Finnmarkens lapper

    Knud Leem ble født rundt årsskiftet 1696/97 som sønn av sognepresten i Haram på Sunnmøre. Han tok teologisk embetseksamen i København allerede i 1715, men var som 29-åring for ung til å bli prest. Han arbeidet derfor som huslærer og hjelpeprest i hjemtraktene, blant annet hos «Syvstjerne»-presten Jens Juel i Tingvoll. Det var nok gjennom dette miljøet Knud Leem fikk ideen om å bli misjonær. I 1723 søkte Knud Leem om å få bli misjonær, men ba om at han først fikk tid til å lære det samiske språket godt nok. Fra 1723 til 1725 studerte han derfor samisk privat hos Isaac Olsen, som nå var kordegn i Trondheim.

    I 1723 ble Leem sendt som misjonær til Porsanger og Laksefjord. En gulrot for misjonærer var at etter fullført tjeneste ble de ofte belønnet med gode karrieremuligheter innen kirke. Så også med Knud Leem. I 1728, året etter at Thomas von Westen døde, tok Leem over som sogneprest i Talvik.

    I sin tid som misjonær og prest i Finnmark ble Knud Leem godt kjent med de sjøsamiske miljøene og gjorde omfattende notater om forholdene og menneskene her nord. Men først i 1767 kunne han gi ut sitt store bokverk «Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse«.

    258 år etter dette kan Alta historielag gi ut Knud Leems klassiker i ny språkdrakt. Nyutgivelsen er blitt en kulturskatt tilgjengelig for alle – et banebrytende arbeid om samisk språk, kultur og livsform i 1700-tallets Finnmark. Verket er en uvurderlig kilde til kunnskap om samisk historie og identitet, og inneholder detaljerte beskrivelser av dagligliv, næringsveier, mytologi og misjonsvirksomhet – ledsaget av 100 håndkolorerte kobberstikk og kommentarer av biskop Gunnerus. Alta historielag har nå gleden av å presentere en modernisert utgave av dette klassiske verket – oversatt til moderne bokmål og med samiske ord i dagens nordsamiske ortografi. Dette gjør verket tilgjengelig for nye generasjoner lesere, både fagfolk og allmennheten.

    Årets bok fra Alta historielag (Thomas Leander Tobiassen, Alta historielag, 15.10.25)

    ISBN: ISBN: 9788290579413. Alta historielag, 2025. 350 sider. Innbundet. 500.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi )

    Dewey: 948.460049457

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Veli-Pekka Lehtola: Kenen maa, kenen ääni? – Saamelaisten ja suomalaisten suhteet esihistoriasta nykypäivään

    «Hvem sitt land, hvem sin stemme?» kaster lys over sameksistensen mellom to befolkningsgrupper som snakker beslektede språk fra forhistorien til i dag. Verket fremhever samenes aktive forhold til finnene og staten, både under svensk og russisk styre og etter uavhengigheten.

    Veier som skjærer gjennom samiske landsbyer, finske bosetninger som strekker seg stadig lenger nord, og politikk som favoriserer majoriteten – er samenes og finnenes historie rett og slett en historie om makt og tilegnelse?

    Til tross for konfliktene er både offermentaliteten og fornektelsen av kolonialismen basert på overdrevne generaliseringer eller usannsynlige konklusjoner. Forholdene har alltid inkludert samarbeid og vennskap.

    Finsk tekst. Boka er gitt ut også som e-bok og lydbok.

    Kenen maa, kenen ääni? valottaa kahden sukulaiskieltä puhuvan väestön rinnakkaineloa esihistoriasta nykypäivään. Teos nostaa etualalle saamelaisten aktiiviset suhteet suomalaisiin ja valtioon niin Ruotsin ja Venäjän alaisuudessa kuin itsenäistymisen jälkeen.

    Lapinkyliä halkovia maanteitä, yhä pohjoisemmas ulottuvaa suomalaisasutusta ja enemmistöä suosivaa politiikkaa – onko saamelaisten ja suomalaisten historia pelkkää vallan ja haltuunoton historiaa? Konflikteista huolimatta niin uhriajattelu kuin kolonialismin kieltäminenkin perustuvat liiallisiin yleistyksiin tai pitkälle vietyihin johtopäätöksiin. Suhteisiin on aina mahtunut myös yhteistyötä ja ystävyyttä.

    ISBN: 9789523453296. Gaudeamus, 2025. 536 sider. Innbundet. 330.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    Dewey: 948.970049457

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , ,

  • Tuva Nergård-Nilsen: Den usynlige veven – husflid og identitetsforhandlinger i Kåfjord. En undersøkelse av kvinners arbeid med videreføring av kulturarv

    Masteroppgave i samfunnplanlegging og kulturforståelse skrevet av Tuva Nergård-Nilsen.

    Masteroppgaven tar sikte på å øke forståelsen av hvordan tvangsevakueringen og nedbrenningen under krigen, endringer i næringslivet og andre lokale forhold har påvirket utviklingen i Kåfjord.

    Det fokuseres spesielt på kvinnenes bidrag til stedsutvikling i et lokalsamfunn preget av svak næringsutvikling og en skjev aldersfordeling.

    Hun undersøker hvordan kvinner som arbeider med håndarbeid bidrar til stedsutviklingen og hvordan deres innsats overføres til fremtidige generasjoner. Dette utforskes gjennom følgende hovedproblemstilling: Hvilke stedsutviklingsprosesser kommer til syne gjennom materielle praksiser og fortellinger blant kvinner i Kåfjord som driver med husflid?

    Med viktige trekk i Kåfjords utvikling som bakteppe, tilfører kvinnenes fortellinger og praksiser flere dimensjoner til den «offentlige» historien. Studien retter oppmerksomhet mot stedsutvikling og det kvinnene skaper gjennom de materielle tingene de skaper. Samtidig som praksisene fremmer skaperglede og bærekraft, forteller de om identitetsforhandlinger, en omstridt kulturarv og usikre fremtidsutsikter.

    Den usynlige veven – husflid og identitetsforhandlinger i Kåfjord En undersøkelse av kvinners arbeid med videreføring av kulturarv (Munin)

    UiT Norges arktiske universitet, 2024. 97 sider. PDF.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , ,