Nils Reidar Utsi var en norsk, samisk skuespiller, dramatiker og teaterinstruktør fra Tana i Finnmark.. Bildeboka er basert på hans minner fra sin barndom i Tana. Den gamle samiske troen og virkelighetsforståelsen er sentrale elementer i fortellingen.
Boka er illustrert av Sissel Horndal. For barn i aldersgruppen 3-9 år.
Ikth biejjien aehtjie Næjlam gihtje mejtie sæjhta Njoktjegaajsan dåeriedidh. Nov hævvi dam sæjhta! Man åvteste juartanuelien-almetjh aehtjiem nïekedassesne soptestin gusnie gåetiem bigkedh jih tjaetsiem gaavnedh?
Máhtteádjá mánát (Mattis` etterkommere) er en redigert versjon av den tidligere utgitte roman-trilogien til Jovnna-Ánde Vest – Árbbolaččat (Arvingene).
Handlingen skjer hovedsaklig på den fiktive Mattis-plassen på finsk siden av Tanaelvens bredder. Romanen handler om livet til Mattis´ etterkommere etter krigen og frem til 1980-tallet, da den moderne tida gjorde inntog i Sápmi.
Boka er ikke en detaljert geografisk eller historisk beskrivelse av livet i Tana-dalen, men en fortelling som følger livet til en slekt fra Tanadalen frem til i dag.
Hovedtema i trilogien er om hvordan utviklingen og den nye tiden påvirker livet i Sápmi.
Oversettelse til norsk bokmål av Emma dilemma (2023).
Emma på 14 år prøver å navigere seg gjennom sorg, forelskelse og venninnedrama. Hun har en venninne som lyver og bedrar, og hun vet ikke hva hun vil i denne verden.
Hun sørger over lillesøstra som døde brått, bare fire år gammel, hvordan kan Gud og universet la noe sånt skje, hvorfor, hvorfor? –
Illustrert av Nina Marie Andersen. For aldersgruppen 13-16 år. Oversettelse av Nan Persen.
Nytt opplag av Oahpa čuoldit (2018) om båndveving med vevmøntre fra Nesseby, Tana og Sør-Varanger i Finnmark. Boka inneholder over 50 møntre av skallebånd, koftebelter og holbier. De aller fleste er fra Nesseby.
Nordsamisk tekst.
Oahpa čuoldit girji lea oaivvilduvvon buohkaide geat beroštit čuoldinduojis. Girjjis leat rávvagat buot osiide mat gullet čuoldinduodjái. Dás oahpat mo čavget láiggiid, suohpput, njuikkuhit, čuoldit, bárgidit ja dihpiid ráhkadit.
Girjjis leat sullii beannot čuođi iešguhtege almmáiolbmuid-, nissoniid- ja mánáid boahkániid- ja vuoddagiid minstarat, ja nissonolbmuid gákteholbbiid minstarat. Eanáš leat Unjárgga minstarat. Muhtin minstarat gullet Detnui ja Mátta-Várjjagii.
Bildebok med fortellingen om Hans som redder en reinkalv som har blitt alene igjen på den finske siden av Tanaelva etter at reinflokken har dratt. Han får båten ut på vannet og krysser elva og henter den hvite kalven som han fører til folkene som bor i Levajok fjellstue. Han spør om de kan ta vare på den flotte hvite kalven. Det vil de og den får nye venner.
Illustrert av Jørgen Ulriksen. Nordsamisk tekst.
Hánsa lei oaidnán miesi deatnogáttis suoma bealde. Miessi lei áibbas okto, lei báhcán dasa go bohccot manne. Hánsa hoigadii fatnasa čáhcái, ja suhkalii rastá deanu. Son vieččai miesi, lei gabba miessi. Son doalvvui miesi Leavvajoga duottarstobu olbmuide. Jearai sis háliidit go sii áimmahuššat dien čáppa, gabba miesi. Dan sii gal háliidedje. Nu miessi oaččui skihpáriid.
ISBN: 9788282635554. ČálliidLágádus, 2025. 63 sider. Innbundet. 295.- (kan kjøpes gjennom Gávpi blant andre)
Erindringsbok med morsomme fortellinger fra Tanabredden. De fleste er basert på Niillas A. Sombys egne minner og opplevelser. Fortellingene gir et interessant innblikk i miljøet ved Tanavassdraget siste halvdel av forrige århundre.
Nordsamisk tekst.
Somby er forfatter, fotograf og journalist fra Tana. Mest kjent er han nok som samepolitisk aktivist. I 2016 ga han ut boka Gumppe diimmus hvor han forteller om Altakonflikten, sultestreiken, brusprengningen og flukten til Canada på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.
Denne boka ble gitt ut i norsk oversettelse i 2022 – I ulvens time.
Muitalusat Deatnogáttis lea vuosttamužžan Niillasa iežas muittut ja su muittuid ja fearániid vuođul šaddan somás muitalussan. Jos ohcalat amas sáni ektui šáŋŋera, de dat lea muittut, dárogillii dovddus girjjálašvuođa šáŋŋer «erindringer». Girjjis leat gal maiddái eará guovllu olbmuid muittut šaddan Niillasa muitalussan. Girjji muitalusat vuohkkasit, ja vaikke vel somát, fállet lohkkiide miellagiddevaš gova Deatnogátti mannan jahkečuođi maŋit oasi birrasiin.
Eatnašat várra muitet su «sámi aktivistan». Politihkalaš aktivista son lea leamaš, muhto son lea leamaš maiddái journalista ja govvejeaddji, ja lea leamaš mielde moanaid filmmain ge. Dasto son lea almmuhan moanaid girjjiid, maŋemuš 2016, namma Gumppe diimmus. Girji lea vuosttamužžan beakkán Áltá-akšuvnnaid birra, main Niillas šattai okta govddáš olbmuin. Niillas lea riegádan Buolbmágis 1948, ja ássá odne Deanu Šaldis.
Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år.
Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker Jens-Ivar Nergård hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid.
Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse.
Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.
Kathinka er norsk, men lengter etter å være en del av det samiske fellesskapet som hennes venner i Tromsø tilhører. Inngangsbilletten blir rollen som den samiske aktivisten Katja i en teaterforestilling på Hålogaland teater. Men hva skal til for å komme innenfor det samiske miljøet?
Romanen utspiller seg i Tromsø og Tana, og handler om søken etter å høre til. Vi følger Kathinka, som gradvis blir en del av et samisk lokalsamfunn gjennom sine personlige relasjoner. Hun blir satt på prøve, og får oppleve hvordan relasjonene hjelper henne å takle motgang og oppleve nye gleder ved livet.
Dette er andre roman fra forfatter Jorunn Jernsletten, som omhandler samisk identitet i vår tid, med tilbakeblikk på historien og hvordan virkningene av fornorskinga påvirker slekter på ulike vis. Til syvende og sist er det de gode relasjonene som gjør livet verdt å leve.
Bok om Tanavassdragets historie og kultur der forfatteren understreker befolkningens tilknytning til laksen og laksefisket.
Boka formidler forskjellige fiskemetoder etter laks i Tanavassdraget, eldgamle begreper om laksefiske, siidaer i ved Tana 1550-1750 og tradisjonene som fortsatt føres videre i Tana.
Tekst på nordsamisk og engelsk.
ISBN: 978-82-8263-568-4. Čálliidlágádus, 2024. 116 sider. Innbundet. 295.- (kan kjøpes gjennom Adlibris, Gavpi og Biblioteksentralen)
Nå har hovedpersonen Mággá begynt på ungdomsskolen og har måttet reise til en annen plass der det finnes større skoler.
I feriene drar hun alltid hjem. Bestefar og bestemor er de mest dyrebare menneskene som finnes i hennes liv. Hun og bestefar har bestemt seg for å temme en kjørerein, uten at bestemor skal vite om det. Hun har så lyst å bli lik bestemoren som er en av de flinkeste til å temme kjørerein.
Mággá opplever mange merkelige ting på sin ferd til voksenlivet ute i verden, men hun forteller aldri om sine opplevelser hjemme. Bare venninnen Inga som får vite om hennes urbane liv
Dát girji lea joatkka ovdal čállojuvvon nuoraidgirjái Mákká birra girjjis Mággá, mii almmuhuvvui jagis 1988.
Mággá lea dál jo ferten vuolgit gaskaskuvlla vázzit eará báikái. Luomuid áiggi son finada ruovttus ja áddjá ja áhkku leaba sutnje dat buot divrasepmosat mii gávdnoš.
Máilmmis son vásihii olu muhto ii muitalan iežas fearániid oktiige earago iežas skihpárii Iŋgái.
