Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: landrettigheter

  • Øyvind Ravna: Finnmarksloven og Finnmarksallmenningen – naturressurser mellom statlig styringsarv, lokal forvaltning og samisk råderett

    Hva innebærer det egentlig at finnmarkingene ble eiere av sin egen natur og sine ressursområder i 2006 – og har det gitt den lokale innflytelsen loven bar bud om?

    Boka gir en grundig og kritisk gjennomgang av forvaltningen av land og naturressurser i Finnmark – fra historiske ordninger og begynnende statlig styring til dagens rettskartlegging og forvaltningsregime.

    Med utgangspunkt i forskningsprosjektet GoSápmi analyserer forfatteren hvordan rettigheter til jord og ressurser er blitt forstått, fordelt og praktisert gjennom tidene – med størst vekt på dagens ordninger.

    Sentralt står spørsmålet om Finnmarksloven faktisk oppfyller Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene, særlig etter ILO-konvensjon nr. 169 og SP artikkel 27. Har samiske og lokale rettigheter blitt anerkjent i praksis – og hvilken rolle spiller Høyesterett i denne utviklingen?

    Boka fungerer både som en faglig analyse og som et tilgjengelig oppslagsverk over gjeldende rett. Samtidig peker den fremover: Trengs det endringer i lov eller forvaltning for å sikre mer rettferdige, legitime og mindre konfliktskapende løsninger? Dette er en bok for jurister, beslutningstakere og alle som vil forstå hvem som egentlig har retten til land og natur i Finnmark.

    ISBN: 9788202910358. Cappelen Damm, 2026. 302 sider. Innbundet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Akademika blant andre)

    Dewey: 346.484604

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Hans Forssell: Samerna, jakten och fisket : från lappmannanäring till Girjasdomen

    Bok om samenes rettigheter til jakt og fiske, og hvordan disse har endret seg gjennom historien.

    Hans Forssell gir en rettshistorisk analyse av disse rettigheter i Lappmarken.

    I løpet av siste del av 1900-tallet og inn i vår tid har samene med suksess kjempet for økt politisk innflytelse og for økonomisk støtte til samisk kultur og samenes tradisjonelle levebrød, reindrift. Når det gjelder det samene selv kaller landspørsmål, har de imidlertid lenge måttet kjempe i motvind.

    Svensk tekst.

    Samerna har under senare delen av 1900-talet och in i vår tid framgångsrikt kämpat för ökat politiskt inflytande och för ekonomiskt stöd till den samiska kulturen och samernas traditionella näring, renskötseln. När det gäller vad samerna själva kallar markfrågorna har de dock länge fått kämpa i motvind. Samerna bestrider statens äganderätt till vad de kallar sina traditionella marker med hänvisning till att samerna i egenskap av ursprungsbefolkning var ”först på plats” och därefter, under lång tid i ensamhet, brukat marken genom renskötsel, jakt och fiske. Samerna åberopar i sammanhanget urminnes hävd.I den s.k. Skattefjällsdomen (år 1981) ogillade Högsta domstolen dock sameparternas anspråk på äganderätt, alternativt ensamrätt till jakt och fiske m. m., till vissa s.k. skattefjäll i Jämtlands län.

    Samerna har inte heller haft framgång med upprepade krav på att Sverige ska ratificera den s.k. ILO-konventionen nr 169 om erkännande av ursprungsfolkens rätt till sina traditionella marker. Men samerna har nyligen även i markfrågorna vunnit en viktig seger genom Girjasdomen (år 2020). I denna dom har Högsta domstolen i en tvist mellan Girjas sameby och staten, som äger marken, med hänvisning till urminnes hävd tillerkänt samebyn markägarens jakträtt och fiskerätt på den del av samebyns område som ligger ovanför odlingsgränsen.

    Statens jurist i Girjasmålet: En politisk dom utan juridisk grund (Lars-Henrik Andersson, 26.02.25, SvenkJakt)

    ISBN: 9789181012828. Lava, 2024. 352 sider. Heftet. 239.-(kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    Dewey: 346.48504320899457

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Sámi logut muitalit – čielggaduvvon sámi statistihkka 16/Samisk tall forteller – kommentert samisk statistikk 16 – raporta/rapport 2024

    Samiske tall forteller 16 inneholder 4 artikler.

    Anders Barstad har skrevet om statistikk om levekårene i Finnmark og for samer fra 1982 til 2024.

    Solveig Joks og Liv Østmo har skrevet om meahcci – et aktivt og levende område – som er usynliggjort i offentlig norsk forvaltning.

    Ketil-Lenert Hansen har skrevet om opplevd diskriminering, historiske-kollektive traumer og psykisk helse hos samiske unge i Norge.

    Årets artikkel fra statisktisk sentralbyrå (SSB) er skrevet av Anders Sønstebø og Christian Molstad. De sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

    Artiklene er publisert både på norsk og nordsamisk.

    Elektronisk tilgjengelig i Samilogutmuitalit.no

    ISBN: 978-82-7376-064-9. Sámi allaskuvla, 2024. 168 sider. Heftet.

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Øyvind Ravna: Same- og reindriftsrett

    2. utgave av Øyvind Ravnas Same- og reindriftsrett (2019) er gitt ut.

    Den omhandler rettsreglene knyttet til bruk av land, vann og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene. Dette er både ulovfestede regler forankret i sedvaner og alders tids bruk, lover gitt av Stortinget samt internasjonal urfolksrett.

    Samerettens rettskildelære, og de tillempinger som må gjøres i norsk rett, og videre internasjonal rett, med drøfting av reglene om deltakelse og vern mot inngrep, vies betydelig plass.

    Reindriftsretten står sentralt i framstillingen. Gjennom sedvaner og praksis har reindriften i stor grad bidratt til å utvikle sameretten som rettsdisiplin. Her drøftes reglene om alders tids bruk tilpasset samisk kultur og hvordan reglene skal anvendes ved interne tvister i reindriften. Videre belyses reindriftens organisering, rettssubjekter og partsevne, samt en rekke sider av reindriftsloven slik som reindriftsrettens innhold, god reindriftsskikk og reglene om beitebruk.

    Finnmarksloven, rettskartleggingen og forvaltningen av fornybare ressurser i utmarka i Finnmark er gitt bred plass i boka, som også omfatter en vurdering av den rettslige betydningen av Karasjok-dommen fra 2024. Boka har også en omfattende rettshistorisk del som bidrar til å belyse hvorfor samene er urfolk i Norge og hvorfor regelverket for forvaltningen av «land og vann» i Sápmi er blitt annerledes enn reglene i øvrige deler av landet.

    ISBN:  978-82-02-82697-0. Cappelen Damm, 2024. 814 sider. Innbundet. 849.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris blant andre

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Nils Roger Duna: Sørsamisk reindrift gjennom ett år : med noen historiske tilbakeblikk, samerett og reindriftsrett

    Det sørsamiske området er et stort areal som streker seg fra Saltfjellet og Umeälv i nord til Engerdal/Idre i sør. Den norsk/svenske riksgrensen deler området i to, men for den sørsamiske befolkningen eksisterer ikke grensen. De er ett folk, med felles språk, kultur og historie.

    I denne boka setter Nils Roger Duna fokus på reindrifta og dagens utfordringer i det sørsamiske området. Det gis blant annet innblikk i reinen som dyreart, reindrifta og reindriftas rettsgrunnlag. Han belyser de utfordringer reindrifta i dag opplever grunnet arealtap og arealforringelse av alle slag. Dette er ikke bare en trussel mot den sørsamiske reindrifta, men også møt det sørsamiske språket og kulturen.

    Gjennom boka blir du tatt med på en reise gjennom reindriftas «åtte årstider» i en natur som er både gavmild og krevende. Det hele er rikt illustrert med relevante bilder.

    ISBN: 978-82-7129-424-3. John Grieg, 2022. 224 s. Innb. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Finnmarksloven – en milepæl? – samerett i møte med norsk politikk

    Moderne samepolitikk knyttes i økende grad til globalt nivå gjennom de internasjonale konvensjonene og deklarasjonene Norge har forpliktet seg til. Hva er handlingsrommet for samepolitikk innenfor enhetsstaten Norge?

    Hvorfor og hvordan spiller internasjonal urfolksrett en stadig viktigere rolle i norsk politikk og samfunnsliv? Hvilke institusjonelle og politiske endringene har kommet som følge av samerettens inntog? I denne boka analyseres den nye rettstilstanden i nord og de store politiske konsekvensene denne har.

    I del 1- Finnmarkslovens institusjoner og innramming – gis en innføring i bakgrunnen for og virkningene av Finnmarksloven fra 2005. Bokas del 2 er viet Finnmarkseiendommen (FeFo). I del 3 er det Finnmarkskommisjonen og Finnmarksloven som er tema.

    Hans-Kristian Hernes og Per Selle er redaktører.

    ISBN: 978-82-05-55142-8. Gyldendal, 2021. 411 s. Heftet. 579.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,

  • Jens-Ivar Nergård: The Sámi Narrative Tradition – Cosmopolitans on The Arctic Tundra

    Jens-Ivar Nergård dokumenterer og analyserer den samiske muntlige fortellertradisjonen. Den ser på verdenssynet som fortellingene formidler og ser den i sammenheng med tradisjonell samisk kosmologi og andre kulturelle uttrykk som joik og duodji.

    Kapitlene tar for seg en rekke temaer som omsorg for barn, natursyn, stridigheter om land og naturressurser, lokal justis, hverdagens åndelighet og læstadianismen

    Engelsk tekst.

    Finnes også som e-bok og i heftet utgave.

    This book sets out to document and analyse the Sámi narrative tradition. It considers the worldviews inherent in the narratives and links them to traditional cosmology and other cultural expressions (such as joik and duodji).

    The chapters address a variety of issues, including care for children, the perception of nature, disputes over land and natural resources, local justice, the spiritual world of everyday life, and Læstadianism.

    Sketching Sámi history and the cultural context of storytelling, Nergård also considers the modern challenge for the narrative tradition. Drawing on long-term fieldwork and research, the volume is valuable reading for Indigenous studies and disciplines such as anthropology.

    ISBN: 978-1-032-05355-4. Routledge, 2022. 113 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen blant andre)

    Heftet: ISBN: 978-1-032-06300-3. Routledge, 2022.

    E-bok: ISBN: 978-1-003-20160-1. Routledge, 2022

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Samenes historie fra 1751 til 2010

    Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

    Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

    Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

    Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

    ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , , ,

  • Samiske rettsforhold – Ottar nr. 331, 3/2020

    Ottar 3/2020 er viet samiske rettsforhold.

    Spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i Finnmark har engasjert mange, ikke minst historikere og jurister – og befolkningen i fylket. Finnmarksloven i 2005 erkjente at «Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark» (§5). Dette har vært utredet siden 1980-tallet og behandlet rettslig både av Finnmarkskommisjonen og Høyesterett. Men fremdeles har man ikke avklart spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til de ressursene som de har utnyttet over lang tid.

    Ivar Bjørklund er redaktør for heftet og har skrevet innledningen. Den inneholder artikler skrevet av Kirsti Strøm Bull, Mikkel Nils M. Sara, Øyvind Ravna og Jens Edvin A. Skoghøy.

    Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 331- 3/2020.- 48 s. Bestilles fra ottar@uit.no

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , ,

  • Anne Wuolab: Ii šat summal

    Året er 2011 og Læsja Fjell reiser tilbake til hjemkommunen som nylig har blitt en samisk forvaltningskommune. Der venter kjæresten, foreldrene, kjente steder og ny jobb på teknisk avdeling  i kommunen. En sovende samiskhet vekkes til livet og nye konflikter trenger seg på relatert til rettighetene til naturrikdommene i kommunen. Nordsamisk  tekst.

    Læjsa Fjell fárre ruvttoguovlluide duottarsuohkanii Vualtjerei. Doppe vurdet irgi, vánhemat ja oahpes báikkit. Su odda bargu lea teknihkalaš ossodagas ja suohkan lea áiddo šaddan sámi háld­dašansuohkanin. Ja oađđi sámevuohta lea boktojuvvon. Olbmot morihit, identitehtat láivot ja nanosmuvvet. Jahki lea 2011. Ođđa riiddut bahkkejit dál go vuoigatvuodat luondduriggodagaide ja válddit cilgejuvvojit ja bohtet oidnosi­i. Áigi lea maid nu ahte duottar geahcastuvvo áigegollun ja vuoiŋŋastanbáikin, iige bargosadjin ja birgejupmin.

    ISBN:  978-91-639-6375-9. Anne Wuolab, 2018. 225 s. Heftet. 133.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,