Stikkord: minoritetspolitikk

• Kaare Vennerød: Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – forstår Norge den samiske sjelen?

  

  «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», sa Kong Harald 7. oktober 1997. Vennerød spør om Norge som stat tar Kongens ord på alvor. Og ber Stortinget om å etablere et nytt syn på samefolket, og å forsøke å forstå «den samiske sjelen».

  Norge nedsatte i 2018 en sannhetskommisjon for å undersøke nærmere hvordan staten har påført samefolket urett. Dette har skjedd gjennom en politisk villet fornorsking siden midten av 1800-tallet.

  Forfatteren har analysert Sannhetskommisjonens arbeid på grunnlag av sluttrapporten fra kommisjonsarbeidet.

  I hvert av kapitlene i denne boken vurderer forfatteren Sannhetskommisjonens måte å behandle samefolket. Han leter etter formuleringer der Kommisjonen kan vise om den er opptatt av å forstå den samiske sjelen. Mye av teksten i selve kommisjonsrapporten gir faktisk kunnskap. Men den sier lite om det egentlige politiske problemet som ligger i Kongens tale i 1997.

  Det viktigste budskapet i denne boken er at myndighetene og Stortinget oppfordres til å etablere nye holdninger i forståelsen av samefolket. Og kanskje til å forstå den samiske sjelen.

  ISBN: 978-82-93235-55-2. Paradigneskifte forlag, 2024. 184 sider. Heftet. 290.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  5. november 2024

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  minoritetspolitikk, minoritetssosiologi, Norge, Sannhets- og forsoningskommisjonen

• Linnea Axelsson: Aednan

  

  Nordsamisk oversettelse av diktromanen Ædnan (2018).

  En mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal møte helt andre vanskeligheter.

  Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag.

  Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk.

  Gjendiktet til nordsamisk av Kari Makreda Utsi.

  Eadni nuorat bártniinis vuoinjnjasta lávusiežá nissoniiguin, vuorrasiiguin ja mánáiguin.
  Ovdalis johtingeainnu nalde lea su boadnji boarrásit bártniineaskka vuojeheame ealu. Sii leat jođus sullui davimusas Norggas ja geasi guohtuneatnamiidda. Ii aktage leat ávašteamege ahte Norgga rádji moatti jagi geahčen lea giddejuvvon sidjiide, ahte sii bággehallet guođđit ruovttuset ja ahte boahttevaš buolvvat galget deaivvadit ollát iežá hástalusaiguin.

  Ædnan lea boares davvisámegiella ja lea seamma go eanan. ÆDNAN-epos muitala guovtti sámi veagas, geaid eallinvuorbi govvida sápmelaččaid ođđaáiggi historjjá 1900-logu álggu rájes min áigái. Binnážiid binnážiid mielde albmana dovdduide čadnon duovdda, seammás go veagaid eallin laktása Ruoŧa koloniála politihkkii.

  ISBN: 9789100806866. Albert Bonniers förlag, 2024. 766 sider. Kartonert. 304.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

  18. oktober 2024

  •

  Edel Olsen

  •

  Lyrikk/Lyrihkka, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  diktroman, epos, historie, minoritetspolitikk, nordsamisk, Norge, Sverige

• Kathrine Nedrejord: Lappneavri!

  

  Nordsamisk oversettelse av Lappjævel! (2020)

  Romanen formidler en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som foregår der.

  Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

  Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.

  For aldersgruppen 9-13 år. Oversatt til nordsamisk av Laila Susanne Sara Oskarsson.

  Internáhtaskuvllas, gos Sámmol lea oahppin, lea sápmelaccain buot heajumus árvu. Sámmol geahccala leat unnit sápmelas, unnit iezas lágan, eanet daid earáid ládje. Fargga ii gula sat gosage. Gosa son heivesii? Gos sáhttá leat dusse ies?

  Lappneavri! lea muitalus árbbi, gullevasvuoda ja áibbaseami birra, ja cálli lokte ovdan oasi norggahistorjjás, mii dávjá lea jávohuhtton.

  Nammaduvvon Kulturdepartemeanta girjjálasvuodabálkkasupmái mánáid- ja nuoraidgirjjálasvuodas, Havmann bálkkasupmái, Boksluker bálkkasupmái, Barnas bok bálkkasupmái ja Bokblogger bálkkasupmái.

  ISBN:  978-82-329-0499-0. Davvi girji, 2023. 192 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

  30. november 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Barn/Mánát, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta, Ungdom/Nuorat

  1950-tallet, Finnmark, fornorskning, historie, internater, minoritetspolitikk

• Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner – rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen

  

  Sannhets- og forsoningskommisjonen har arbeidet fem år med å granske konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapporten ble avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023. Den ble  lest høyt fra hovedscenen på Nasjonaltheatret.

  Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget.  Kommisjonsmedlemmer: Ivar Bjørklund, Anne Kristin Gurák,  Håkon Hermanstrand, Per Oskar Kjølaas,  Pia Lane,  Marit Myrvoll, Einar Niemi,  Anne Julie Semb,  Liv Inger Somby,  Aslak Syse og Ketil Zachariassen.

  Rapporten inneholder både historie, bakgrunn for fornorskinga samt forslag til tiltak som kan bidra til forsoning mellom den norske staten og nasjonale minoriteter.

  Rapportens tekst er på norsk. Sammendraget er skrevet på norsk, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, finsk, engelsk og sørsamisk.

  Rapporten med mer er tilgjengelig fra Stortingets nettside: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/sannhets–og-forsoningskommisjonen/

  Opplesningen av rapporten er tilgjengelig på NRK: Norge lytter (NRK TV).

  Siri K. Gaski har laget en oversikt over oppleserne og hva de leste: Oversikt over oppleserne i Norge lytter, og kapittel/sidetall av rapporten de leser fra

  Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet (NRK, 01.06.2023)

  Den brutale fornorskinga: Tvang, vald og skam (Oppdatert, NRK Radio, 08.06.23)

  Hvordan ser man fornorskningen i dag?  (Fornorskning skjer fortsatt i dag, ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Her er åtte sentrale punkter fra rapporten). (Ellinor Skartland/Maiken Sandberg, NRK Sápmi, 08.06.23)

  Nå starter arbeidet med å følge opp kommisjonens rapport (UiT Norges arktiske universitet)

  Papirutgave av rapporten kan bestilles fra ekspedisjonskontoret på Stortinget: ekspkont.postmottak@stortinget.no fra midten av juni.

  Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023. 758 s.

  5. juni 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Offentlig informasjon/almmolaš informašuvdna, Sakprosa

  fornorskning, historie, minoritetspolitikk, rapporter, Sannhets- og forsoningskommisjonen

• Indigenising Education and Citizenship – Perspectives on Policies and Practices From Sápmi and Beyond

  Denne boken handler om urfolksutdanning og statsborgerskap. Fokuset er på  politikken for urfolksutdanning som skal settes ut i livet. Det legges  vekt på de prosessuelle aspektene ved både utdanning og medborgerskap.

  Boka undersøker de konseptuelle, politiske og pedagogiske spørsmålene knyttet til urfolks statsborgerskap og utdanning i fire forskjellige kontekster, nemlig Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand og Namibia.

  Engelsk tekst. Torjer A. Olsen og Hilde Sollid ved UiT er redaktører. Blant bidragsyterne er Pigga Keskitalo, Else Grethe Broderstad, Kristin Evju, Åse Mette Johansen og Elin Furu Markussen.

  Boka er åpent tilgjengelig i Idunn.

  This book is about Indigenous education and citizenship. Our center of attention is the politics of Indigenous education to be put into practice. We emphasise the processual aspects of both education and citizenship. We investigate how having both Indigenous and non-Indigenous citizens in nation state education systems is reflected in policy, pedagogy, and practice, and how to consider the implications for future forms of education and citizenship.

  The book contributes to knowledge about Indigenous education as a field of research, policy, and practice around the world. To reach this goal, we examine the conceptual, political, and pedagogical issues relating to Indigenous citizenship and education in four different contexts, namely Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand, and Namibia.

  Together, the contributors of the book come from different research disciplines, from Indigenous studies, education, and social anthropology to sociolinguistics, political science, and philosophy. The chapters highlight continua and diversity rather than dichotomies and unity. We look for how local practices relate to national and
  international demands and perspectives, and for different ways of performing citizenship. Together, we seek the connections between the local, the national and the international, and between educational policy and practice.

  ISBN:9788215053424. Universitetsforlaget, 2022. 339 s. Heftet. 499.- (Boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

  16. desember 2022

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  Australia, engelsk, forskning, minoritetspolitikk, Namibia, New Zealand, pedagogikk, politikk, statsborgerskap, urfolk, utdanning

• Nils-Aslak Valkeapää: Helsing frå Sameland – politisk pamflet

  Nils-Aslak Valkeapääs debutbok Terveisiä Lapista (1971) ble utgitt i norsk oversettelse i  1979 –   Helsing frå Sameland. Pax forlag har nå gitt ut boken i ny utgave.

  Valkeapää tar i denne et kraftig oppgjør med Vesten og overgrepene og fordommene det samiske folket utsettes for, og han kommer med skarp kritikk av politikken storsamfunn og styresmakter førte og fortsatt fører overfor samene. Forfatteren krever samenes rett til å leve på egne vilkår på sitt eget landområde, verne om kulturen men også utvikle og fornye den.

  Naturens budskap, urfolks tenkning og verdensanskuelse er omdreiningspunktet i Valkeapääs forfatterskap og i hans øvrige kunstnerskap. I korte, tematiske kapitler (som for eksempel «Dazza», «Joik» og «Mors mål») går han tett på samisk identitet, kultur og livsførsel.

  Selv om boken er 50 år gammel, er den dessverre fortsatt like aktuell, i lys av pågående «grønn» kolonialisering, kulturell undertrykkelse og ødeleggelse av landområder i Sápmi den dag i dag.

  Boka er oversatt fra finsk av Liv Hatle.

  ISBN: 978-82-530-4345-6. Pax, 2022. 126 s. Heftet. 330.- (kan kjøpes fra blant andre Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

  18. oktober 2022

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  filosofi, minoritetspolitikk, minoritetssosiologi, norsk, nynorsk, rettigheter, urfolk, verdenssyn

• Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1945 til 2000

  3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.

  Boka begynner med gjenreisning og oppbygging av samfunnet. En utilsiktet konsekvens av krigen var at fornorskningen stoppet opp pga. kun noen få måneders skolegang. Etter krigen oppsto et «mildere klima» med nytt syn på samene, men det tok lang tid før samisk kultur og språk ble styrket.

  Det viktigste skjedde fra midten av 1970-tallet da det vokste fram en samisk kulturreisning. Samepolitikken ble satt under lupen med debatter og omtaler i medier. Fra 1970-tallet kom flere samiskspråklige bøker og samisk musikk. Senere – fra 1979 – er tiden viet kampen om utbygging av Altaelva.

  Flere regjeringsoppnevnte utvalg utreder samiske rettigheter og forhold. Sameparlamentet i Finland (1973), Sametinget i Norge (1989) og i Sverige (1993).

  ISBN: 978-82-690262-5-2. Odd Mathis Hætta, 2021. 281 s. Heftet. 279.- (Kan kjøpes gjennom Davvi girji og Biblioteksentralen)

  21. september 2021

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  Alta-saken, etterkrigstiden, historie, kultur, minoritetspolitikk, Nordkalotten, Norge, politikk

• Samenes historie fra 1751 til 2010

  Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

  Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

  Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

  Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

  ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

  5. februar 2021

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  1700-tallet, 1800-tallet, 1900-tallet, 2000-tallet, fornorskning, historie, landrettigheter, minoritetspolitikk, Nordkalotten, Norge, reindrift, religion, språkhistorie

• Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene

  Norsk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvangsförflyttningarna i Sverige (2020).

  1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

  De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake.

  Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige.

  Labba fikk for denne Augustprisen i 2020 for årets svenske faktabok. Oversatt til norsk av Trude Marstein.

  Finnes også som e-bok: Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit (epub). ISBN: 788253042497

  Anmeldelse: En gave til oss alle (Knut Hoem, 01.02.21, NRK)

  I nordsamisk oversettelse: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra (2020)

  ISBN: 978-82-530-4248-0. Pax, 2021. Innb. 323.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, Tanum og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 788253042497. Pax, 2021 (kan kjøpes gjennom blant andre bsebok og ebok.no)

  3. februar 2021

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Kulturfond, Sakprosa

  Augustpriset, historie, minoritetspolitikk, Norge, norsk, reindrift, Sverige, tvangsflytting, tvangsforflytningene

• Kathrine Nedrejord: Lappjævel!

  Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for barn og ungdom. I denne er det en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som formidles.

  Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.
  Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

  Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører. For aldersgruppen 9-13 år.

  Romanen er blant de nominerte til Kulturdepartementes priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2020

  Romanen var blant de nominerte til Havmannprisen 2021.

  Romanen er blant de nominerte til Bokslukerprisen 21/22

  Internatbarn ble traumatisert fra å bruke morsmålet sitt (June Helén Bjørnback, 05.11.20, Ságat)

  Nedrejord med rå ungdomsroman: – vi må snakke om det (Veronica Karlsen, RingeriksAvisa, 25.11.20)

  Romanen er også tilgjengelig som e-bok: Lappjævel! og som lydbok: Lappjævel! 

  ISBN: 978-82-03-26802. Aschehoug, 2020. 198 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre).

  Ebok: ISBN: 9788203268014. Aschehoug, 2020. 198 s. 209.-

  Lydbok: ISBN: 9788203376894. Aschehoug, 2021. (lest inn av Stig Frode Henriksen)

  6. november 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  Barn/Mánát, E-bøker/E-girjjit, Kulturfond, Lydbøker/Jietnagirjjit, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta, Ungdom/Nuorat

  1950-tallet, Finnmark, fornorskning, historie, internater, minoritetspolitikk, norsk