Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: politikk

  • Veli-Pekka Lehtola: Kenen maa, kenen ääni? – Saamelaisten ja suomalaisten suhteet esihistoriasta nykypäivään

    «Hvem sitt land, hvem sin stemme?» kaster lys over sameksistensen mellom to befolkningsgrupper som snakker beslektede språk fra forhistorien til i dag. Verket fremhever samenes aktive forhold til finnene og staten, både under svensk og russisk styre og etter uavhengigheten.

    Veier som skjærer gjennom samiske landsbyer, finske bosetninger som strekker seg stadig lenger nord, og politikk som favoriserer majoriteten – er samenes og finnenes historie rett og slett en historie om makt og tilegnelse?

    Til tross for konfliktene er både offermentaliteten og fornektelsen av kolonialismen basert på overdrevne generaliseringer eller usannsynlige konklusjoner. Forholdene har alltid inkludert samarbeid og vennskap.

    Finsk tekst. Boka er gitt ut også som e-bok og lydbok.

    Kenen maa, kenen ääni? valottaa kahden sukulaiskieltä puhuvan väestön rinnakkaineloa esihistoriasta nykypäivään. Teos nostaa etualalle saamelaisten aktiiviset suhteet suomalaisiin ja valtioon niin Ruotsin ja Venäjän alaisuudessa kuin itsenäistymisen jälkeen.

    Lapinkyliä halkovia maanteitä, yhä pohjoisemmas ulottuvaa suomalaisasutusta ja enemmistöä suosivaa politiikkaa – onko saamelaisten ja suomalaisten historia pelkkää vallan ja haltuunoton historiaa? Konflikteista huolimatta niin uhriajattelu kuin kolonialismin kieltäminenkin perustuvat liiallisiin yleistyksiin tai pitkälle vietyihin johtopäätöksiin. Suhteisiin on aina mahtunut myös yhteistyötä ja ystävyyttä.

    ISBN: 9789523453296. Gaudeamus, 2025. 536 sider. Innbundet. 330.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    Dewey: 948.970049457

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , ,

  • Sametingsvalget 2021 – et partisystem i endring?

    Bok om sametingspolitikken i Norge – særlig det som skjedde rundt valget i 2021, men også de lange linjene i samepolitikken.

    Ved sametingsvalget i 2021 ble noen velkjente mønstre fra tidligere valg videreført, men noen tydelige brudd oppstod også. Etter valget framsto Sametingets partisystem som radikalt endret: mens Norske Samers Riksforbund og Arbeiderpartiet tidligere hadde vært de to største partiene, ble Nordkalottfolket denne gangen nest størst. Dette innebar også en polarisering – det ble større avstand og skarpere tone mellom de to største partiene.

    Gjennom åtte kapitler dekkes denne utviklingen. Boka åpner med et innføringskapittel om 2021-valget og hvordan man kan forstå det i et historisk perspektiv, og fortsetter med ett kapittel om hvert av de tre største partiene, med grundige diskusjoner av partienes utvikling og analyser av deres velgergrunnlag.

    Et eget kapittel tar for seg de geografiske skillelinjene i norsk samepolitikk, som kan sies å drive en del av endringene i partisystemet. To kapitler handler om politisk deltakelse i og mellom valg: et overblikkskapittel, og et kapittel som går nærmere inn på unge velgeres motivasjon for å delta i valg. Det siste kapitlet tar for seg hvilke grupper blant samene som opplever mest hets og diskriminering, også med et blikk på partienes velgergrupper.

    Boka henvender seg til alle som er opptatt av det samiske demokratiske systemet i
    Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

    Mikkel Berg-Nordlie, Jo Saglie og Torunn Pettersen er redaktører.

    Boka er også tilgjengelig digitalt: Sametingsvalget 2021 – et partisystem i endring? (Open Access)

    De har også gitt ut boka Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk (2021). Også tilgjengelig i Open Access.

    ISBN:  9788202884789. Cappelen Damm Forskning, 2025. 216 sider. Heftet. 398,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    Open Acess -flere format

    Dewey: 324.94810899457

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Katri Somby: Sámi entering and shaping a globalised World – Nordic Indigenous political, activist and intersectional movements 1968-1990

    Doktogradsavhandling om samisk aktivisme.

    Katri Somby går gjennom historien til samebevegelsen og deres kamp. Historien viser også hvor viktig denne kampen var for globale urfolksrettigheter. Engelsk tekst, med sammendrag på engelsk, nordsamisk og norsk.

    Avhandlingen tar for seg samebevegelsens strategier fra 1968 til 1990, med fokus på samenes politiske, aktivistiske og interseksjonelle bevegelser i Norden. I 1968 ble samene i de nordiske land betegnet som en minoritet.

    Men som et resultat av internasjonalt arbeid og samfunnsutviklingen avsluttes forskningsperioden med Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 i 1990. Et sentralt tema i denne studien er på hvilken måte Nordisk sameråds (NSC) rolle var i utviklingen av samenes rettigheter, både regionalt og internasjonalt. NSC søkte politisk godkjenning i nasjonale og internasjonale plattformer som FN og deltok i Verdensrådet for urfolk (WCIP), som de var med på å danne. Hva var strategiene, og hva var resultatene?

    Studien peker på viktige begivenheter som Alta-kampen (1979-1981), der samiske aktivister brukte urfolksrettigheter som argument for å utfordre norsk samepolitikk og gjennom dette påvirket en felles nordisk samepolitikk. Denne kampen samlet samenes bevegelse og skapte større internasjonal oppmerksomhet rundt samiske spørsmål.

    Altasaken gav stor oppmerksomhet til urfolkssaken (Ellen Kathrine Bludd, 23.05.25, UiT Norges arktiske universitet)

    Ny forskning: Samenes status ble på 22 år endret fra nasjonal minoritet til urfolk (Dan Robert Larsen, 08.05.25, NRK)

    Disputas Master Katri Somby

    This thesis examines the strategies of the Sámi movement from 1968 to 1990, focusing on the Sámi’s political, activist, and intersectional movements in the Nordic region. In 1968, the Sámi were considered a minority in most Nordic countries. However, as a result of international efforts and societal developments, the research period concludes with Norway’s ratification of ILO Convention No. 169 in 1990. A central theme of this study is the role of the Nordic Sámi Council (NSC) in the development of Sámi rights, both regionally and internationally. The NSC sought political recognition through national and international platforms such as the UN and participated in the World Council of Indigenous Peoples (WCIP), which they helped to establish. What were the strategies, and what were the results?

    The thesis highlights significant events such as the Alta struggle (1979-1981), where Sámi activists used Indigenous rights as an argument to challenge Norwegian Sámi policy, which also influenced a shared Nordic Sámi policy. This struggle unified the Sámi movement and generated greater international attention to their cause. The Sámi women’s movement, established in the mid-1980s, faced intersectional challenges in relation to both the Sámi movement and the Nordic women’s movement. The Sámi’s participation in the global Indigenous movement through organisations like WCIP helped them gain international political legitimacy. However, internal tensions within WCIP eventually led the NSC to seek independence from the organisation by the late 1980s and this process in examined thoroughly.

    The thesis also discusses symbolic actions taken by the Sámi, such as the formal creation of a flag and the establishment of national symbols. Ultimately, the Sámi contributed significantly to the global Indigenous movement, particularly by the work with ILO Convention No. 169, which set international standards for Indigenous rights.

    Digitalt tilgjengelig i Munin.

    UiT Norges Arktiske Universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. 326 sider.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , , , , ,

  • Meld. St. 17 (2024-2025) – Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere/Sámi giella, kultuvra ja sevodateallin – gieldda bálvalusfálaldagat sámi ásside

    Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding, Meld. St. 17 (2024-2025), har kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere som tema og er en oppfølging av sannhet- og forsoningskommisjonene.

    I meldingen skriver de at regjeringen er opptatt av å føre en samepolitikk som sørger for at flere får tilgang til samiske språk og samisk kultur, og som bidrar til forsoning, forståelse og utvikling av samiske samfunn.

    Skal Norge lykkes med å sikre samiske innbyggere gode tjenestetilbud, der språklige og kulturelle behov og rettigheter ivaretas, kreves det et godt samspill mellom ulike forvaltningsnivå.

    Kommunene og fylkeskommunene har en viktig rolle i arbeidet med å sikre også
    samiske innbyggere gode tjenestetilbud. Norge vil ikke være i stand til å ivareta forpliktelsene som følger av både internasjonale konvensjoner og nasjonal rett dersom det ikke følges opp gjennom praktisk politikk og praktiske tiltak både på statlig, lokalt og regionalt nivå.

    I meldingen omtales også bibliotekenes rolle i arbeidet med samisk språk og kultur.

    Meld. St. 17 (2024–2025) – Samisk språk, kultur og samfunnsliv – kommunenes tjenestetilbud til samiske innbyggere)(regjeringen.no)

    Nordsamisk versjon: Meld. St. 17 (2024–2025) Sámi giella, kultuvra ja sevodateallin – gieldda bálvalusfálaldagat sámi ásside (regjeringen.no)

    Det kongelige kommunal- og distriktsdepartement, 2025. 74 sider/Gonagaslaš gielda- ja guovlosdepartemeanta, 2025. 76 sider.

    Trykt versjon kan bestilles hos: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
    publikasjoner.dep.no/Telefon: 22 24 00 00

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , , , , , ,

  • Sámi logut muitalit 15- čielggaduvvon sámi statistihkka 2023/Samisk tall forteller 15- kommentert samisk statistikk 2023

    Nummer 15 i rapportserien Sami logut muitalit/Samiske tall forteller er publisert.

    Den inneholder 6 artikler som gir et bilde av samisk virkelighet anno 2023, formet av erfarne forskere som kommer med nye resultater og kaster lys over utfordrende problemstillinger når det gjelder samiske spørsmål. 

    Kevin Johansen skriver om utviklingstrender av samisk språk i formell utdanning – samisk språkopplæring i barnehagen, grunnskoleopplæringen og høyere utdanning.

    Mikkel Berg Nordlie skriver om hva vi kan si om samisk urbanisering og om hvor bysamene bor.

    Kathrine Ivsett Johansen viser i sin artikkel hvordan dagens reindriftspolitikk er en videreføring av rasjonaliseringspolitikken fra 70-tallet.

    Tor A. Benjaminsen analyserer i sin artikkel endringer i det dominerende norske narrativet om samisk reindrift, og spør om det har vært endringer mot et mer positivt syn på næringen.

    Svein Disch Mathiesen, Eli R. Skum og Lars Moe beskriver hva som historisk skjedde med kastrerte rein i Sovjetunionen og Norge og sammenligner hvordan enkelte typer rein i reinflokkene ble utelatt i den moderne reindriftstatistikken i Norge.

    Anders Sønstebø bidrar med Statistisk sentralbyrås årlige oversiktsartikkel som sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

    Samiske tall forteller redigeres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk (FASS), som oppnevnes av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget for fire år av gangen. Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir anbefalinger til myndigheter, forskere og samfunnet. 

    Artiklene i rapporten er oversatt fra norsk til nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk for å nå et bredere publikum.

    Sámi logut muitalit 15

    Samiske tall forteller 15

    Trykt utgave: ISBN: 978-82-7367-055-7. Sámi allaskuvla, 2023. 218 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , ,

  • Harrieth Aira: Samiske kvinner og samfunnsdeltagelse – en studie av lulesamiske kvinners medborgerskap

    Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.

    Harrieth Aira har undersøkt om dette kriteriet også gjelder det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Hun presenterer her resultatene av sitt forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, med hovedvekt på etterkrigstiden. Prosjektet har pågått fra 2016 til 2022 og har blant annet tatt opp spørsmål som lulesamiske kvinners medborger­­skap.

    Lulesamiske kvinners posisjon og virke i hverdagsliv og samfunnsarbeid har tidligere vært lite beskrevet som et eget tema. Hvordan har deres deltakelse i samfunnet vært, og hvordan er dette i dag? Hva vet vi, og hva må vi vite mer om? Disse spørsmålene søker forfatteren å besvare i sin studie.

    Boka viser at lulesamiske kvinners politiske innflytelsesmuligheter har vært varierende, og funnene gir ny kunnskap om ulike sider ved det samiske samfunnet i Tysfjord. I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

    ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , ,

  • Indigenising Education and Citizenship – Perspectives on Policies and Practices From Sápmi and Beyond

    Denne boken handler om urfolksutdanning og statsborgerskap. Fokuset er på  politikken for urfolksutdanning som skal settes ut i livet. Det legges  vekt på de prosessuelle aspektene ved både utdanning og medborgerskap.

    Boka undersøker de konseptuelle, politiske og pedagogiske spørsmålene knyttet til urfolks statsborgerskap og utdanning i fire forskjellige kontekster, nemlig Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand og Namibia.

    Engelsk tekst. Torjer A. Olsen og Hilde Sollid ved UiT er redaktører. Blant bidragsyterne er Pigga Keskitalo, Else Grethe Broderstad, Kristin Evju, Åse Mette Johansen og Elin Furu Markussen.

    Boka er åpent tilgjengelig i Idunn.

    This book is about Indigenous education and citizenship. Our center of attention is the politics of Indigenous education to be put into practice. We emphasise the processual aspects of both education and citizenship. We investigate how having both Indigenous and non-Indigenous citizens in nation state education systems is reflected in policy, pedagogy, and practice, and how to consider the implications for future forms of education and citizenship.

    The book contributes to knowledge about Indigenous education as a field of research, policy, and practice around the world. To reach this goal, we examine the conceptual, political, and pedagogical issues relating to Indigenous citizenship and education in four different contexts, namely Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand, and Namibia.

    Together, the contributors of the book come from different research disciplines, from Indigenous studies, education, and social anthropology to sociolinguistics, political science, and philosophy. The chapters highlight continua and diversity rather than dichotomies and unity. We look for how local practices relate to national and
    international demands and perspectives, and for different ways of performing citizenship. Together, we seek the connections between the local, the national and the international, and between educational policy and practice.

    ISBN:9788215053424. Universitetsforlaget, 2022. 339 s. Heftet. 499.- (Boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Čoahkkin lea biddjon! – giehtagirji čoahkkinvieruin, čoahkkinjođiheames ja jienastanteknihkas. (PDF)

    Nordsamisk oversettelse av KS-heftet Møtet er satt!  (2020).

    Den er en håndbok i møteskikk, møteledelse og voteringsteknikk, og vil være et hjelpemiddel for alle folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.

    Boka handler om møter i folkevalgte organer etter kommuneloven, og tar for seg elementer som bidrar til et godt møte.

    I tillegg er det tatt inn et kapittel om møteledelse i fjernmøter i folkevalgte organer. I håndboka finner du også en huskeliste for møteledelse i folkevalgte organer.

    Heftet er oversatt til nordsamisk av Karen Anne Buljo.

    Dát giehtagirji gullá KS álbmotválljejuvvonprográmmii, ja lea jurddahuvvon veahkkeneavvun álbmotválljejuvvon áirasiidda suohkaniin ja fylkasuohkaniin. Giehtagirji lea álbmotválljejuvvon orgánaid čoahkkimiid birra mat čuvvot suohkanlága, ja lea ávkkálaš buot álbmotválljejuvvon áirasiidda geat leat miellahtut ovtta dege máŋga álbmotválljejuvvon orgánain dege eará
    suohkan osiin.

    Čoahkkin lea biddjon!:  KS – Håndbok – Møtet er satt_samisk_F41_web

    ISBN: 978-82-93866-14-5. KS, 2022. 39 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , ,

  • Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samiskt självbestämmande och samisk självkonstituering

    Ragnhild Nilsson har skrevet doktoravhandling i statsvitenskap om samisk selvbestemmelse. Svensk tekst.

    Avhandlingens utgangspunkt er de ideer samer i Sverige har formulert om hva samisk selvbestemmelse er og hvordan den kan implementeres – hvilke organisatoriske løsninger eller forslag som foreslås  og hva som konstituerer den samiske gruppen som skal ta del i denne selvbestemmelsen.

    I tillegg til teori om urfolks juridiske og politiske rett til selvbestemmelse, så anvender avhandlingen seg om samiske begrep som (laahkoe, maadtoe, bearkadidh, dajve, maahtoe, vuekie) for å analysere samiske idéer om selvbestemmelse og selvkonstituering og for å kontrastere rådende juridisk og politisk teori.

    Open Access i DiVA: Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samisk självbestämmande och samisk självkonstituering (PDF)

    ISBN: 978-91-7912-612-5. Statsvetenskapliga institutionen, Stockholms universitet, 2021. 247 s. Heftet. 116.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , ,

  • Finnmarksloven – en milepæl? – samerett i møte med norsk politikk

    Moderne samepolitikk knyttes i økende grad til globalt nivå gjennom de internasjonale konvensjonene og deklarasjonene Norge har forpliktet seg til. Hva er handlingsrommet for samepolitikk innenfor enhetsstaten Norge?

    Hvorfor og hvordan spiller internasjonal urfolksrett en stadig viktigere rolle i norsk politikk og samfunnsliv? Hvilke institusjonelle og politiske endringene har kommet som følge av samerettens inntog? I denne boka analyseres den nye rettstilstanden i nord og de store politiske konsekvensene denne har.

    I del 1- Finnmarkslovens institusjoner og innramming – gis en innføring i bakgrunnen for og virkningene av Finnmarksloven fra 2005. Bokas del 2 er viet Finnmarkseiendommen (FeFo). I del 3 er det Finnmarkskommisjonen og Finnmarksloven som er tema.

    Hans-Kristian Hernes og Per Selle er redaktører.

    ISBN: 978-82-05-55142-8. Gyldendal, 2021. 411 s. Heftet. 579.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,