Stikkord: Alta-saken

  • Katri Somby: Sámi entering and shaping a globalised World – Nordic Indigenous political, activist and intersectional movements 1968-1990

    Doktogradsavhandling om samisk aktivisme.

    Katri Somby går gjennom historien til samebevegelsen og deres kamp. Historien viser også hvor viktig denne kampen var for globale urfolksrettigheter. Engelsk tekst, med sammendrag på engelsk, nordsamisk og norsk.

    Avhandlingen tar for seg samebevegelsens strategier fra 1968 til 1990, med fokus på samenes politiske, aktivistiske og interseksjonelle bevegelser i Norden. I 1968 ble samene i de nordiske land betegnet som en minoritet.

    Men som et resultat av internasjonalt arbeid og samfunnsutviklingen avsluttes forskningsperioden med Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 i 1990. Et sentralt tema i denne studien er på hvilken måte Nordisk sameråds (NSC) rolle var i utviklingen av samenes rettigheter, både regionalt og internasjonalt. NSC søkte politisk godkjenning i nasjonale og internasjonale plattformer som FN og deltok i Verdensrådet for urfolk (WCIP), som de var med på å danne. Hva var strategiene, og hva var resultatene?

    Studien peker på viktige begivenheter som Alta-kampen (1979-1981), der samiske aktivister brukte urfolksrettigheter som argument for å utfordre norsk samepolitikk og gjennom dette påvirket en felles nordisk samepolitikk. Denne kampen samlet samenes bevegelse og skapte større internasjonal oppmerksomhet rundt samiske spørsmål.

    Altasaken gav stor oppmerksomhet til urfolkssaken (Ellen Kathrine Bludd, 23.05.25, UiT Norges arktiske universitet)

    Ny forskning: Samenes status ble på 22 år endret fra nasjonal minoritet til urfolk (Dan Robert Larsen, 08.05.25, NRK)

    Disputas Master Katri Somby

    This thesis examines the strategies of the Sámi movement from 1968 to 1990, focusing on the Sámi’s political, activist, and intersectional movements in the Nordic region. In 1968, the Sámi were considered a minority in most Nordic countries. However, as a result of international efforts and societal developments, the research period concludes with Norway’s ratification of ILO Convention No. 169 in 1990. A central theme of this study is the role of the Nordic Sámi Council (NSC) in the development of Sámi rights, both regionally and internationally. The NSC sought political recognition through national and international platforms such as the UN and participated in the World Council of Indigenous Peoples (WCIP), which they helped to establish. What were the strategies, and what were the results?

    The thesis highlights significant events such as the Alta struggle (1979-1981), where Sámi activists used Indigenous rights as an argument to challenge Norwegian Sámi policy, which also influenced a shared Nordic Sámi policy. This struggle unified the Sámi movement and generated greater international attention to their cause. The Sámi women’s movement, established in the mid-1980s, faced intersectional challenges in relation to both the Sámi movement and the Nordic women’s movement. The Sámi’s participation in the global Indigenous movement through organisations like WCIP helped them gain international political legitimacy. However, internal tensions within WCIP eventually led the NSC to seek independence from the organisation by the late 1980s and this process in examined thoroughly.

    The thesis also discusses symbolic actions taken by the Sámi, such as the formal creation of a flag and the establishment of national symbols. Ultimately, the Sámi contributed significantly to the global Indigenous movement, particularly by the work with ILO Convention No. 169, which set international standards for Indigenous rights.

    Digitalt tilgjengelig i Munin.

    UiT Norges Arktiske Universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. 326 sider.

  • Ellos eatnu – La elva leve (DVD)

    Ole Giævers film Ellos eatnu – La elva leve (2023) med Ella Marie Hætta Isaksen i hovedrollen er gitt ut på DVD i Danmark.

    Høsten 1979 flytter Ester til Alta og begynner i sin første jobb som lærervikar. For å passe inn i kollegiet holder hun sin samiske bakgrunn skjult, men Esters fetter er sameaktivist og deltar i demonstrasjonene mot det planlagte vannkraftverket i Altaelva.

    Ester blir med ham til protestleiren og dette setter i gang hennes oppvåkning – og reisen ut av skammen. Hun kaster seg inn i en konfliktfylt kamp for bevaring av elva og for retten til å være seg selv.

    «Ellos eatnu – La elva leve» er et drama med dype konflikter, om et ungt menneskes mot i kampen for samiske rettigheter i en av de viktigste begivenhetene i samisk og norsk historie.

    Blant de andre skuespillerne er Gard Emil, Sofia Jannok, Beaska Niillas, Marie Kvernmo, Mary Sarre og Finn Arve Sørbøe.

    Nordsamisk og norsk tale. Undertekster på dansk.

    EAN: 5705535069762./DVDD0930. Mis.Label, 2023.DVD. 119 min. (kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen, Platekompaniet og CDON)

  • Dekoloniseren ja revitaliseren Sámis – Ola Røe govat 1979-2019/Dekolonisering og revitalisering i Sapmi – Ola Røe fotografier 1979-2019 (utstillingskatalog)

    Katalog til utstillingen Dekolonisering og revitalisering i Sápmi – Ola Røe fotografier 1979-2019.

    Utstillinga formidler  samtidshistorie i Sápmi. Den er en dokumentasjon av den kulturpolitiske utviklinga i samiske samfunn, som startet med Alta kampen på 70-tallet som resulterte i at samenes status som folk ble styrket. Med dette begynte også dekoloniseringen i samiske samfunn, som fortsatt pågår i dag i dag.

    Prosjektet er et samarbeid mellom fotograf Ola Røe, som har vært sentral i å dokumentere denne viktige perioden i samisk samtidshistorie, antropolog og kulturprodusent Jorunn Eikjok som har vært aktiv i den samiske kulturreisingen, og Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk.

    Utstillingen har fem temaer – Altakampen, Beaivváš samiske nasjonalteater, Masigruppa, Nils Aslak Valkeapáá – Áillohaš, Riddu Riđđu festivála og revitalisering av eget språk og kultur representert ved skoltesamiske Heini Wesslin.

    Kurator Jorunn Eikjok har skrevet tekstene i katalogen. Fotografier av Ola Røe. Tekst på nordsamisk og norsk.

    Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk, 2023. 31 s. Heftet. 50.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

  • Niillas A. Somby: I ulvens time

    Norsk oversettelse av Gumppe diimmus (2016).

    En viktig bok der Niillas A. Somby trekker linjene helt fra motstanden mot utbyggingen av Altaelva, til åpningen av Sametinget og formaliseringen av samiske rettigheter.

    Samtidig er det Niillas sin personlige fortelling, hvor vi får følge ham gjennom denne tida, hva han følte, og hvorfor han dro for å forsvare samenes rettigheter på sin spesielle måte. Boka er en interessant skildring av samenes nære historie. (sitert Kirste Paltto).

    Somby håper at gjennom den norske oversettelsen så vil hans historie nå ut til et større publikum. Det er nå 40 år siden hendelsene og det samiske nasjonalteatret Beaivváš turnerer med forestillingen Ellos eatnu! Nullpunkt (2022) som blant annet er basert på Sombys historie. Ole Giæver holder også på med innspilling av spillefilmen La elva leve! 

    Oversatt til norsk av Anne Osvaldsdatter Bjørkli.

    Bitre minner (Ivar Bjørklund, Nordnorsk debatt, 23.04.22)

    – Áibbas eará go dalle go čállen girjji (Inger Kristina Gaup-Kaskea, 02.03.22, Ávvir).

    ISBN: 978-82-92649-59-6. ABC-Company/E-skuvla, 2022. 175 s. Innb. 387.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1945 til 2000

    3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.

    Boka begynner med gjenreisning og oppbygging av samfunnet. En utilsiktet konsekvens av krigen var at fornorskningen stoppet opp pga. kun noen få måneders skolegang. Etter krigen oppsto et «mildere klima» med nytt syn på samene, men det tok lang tid før samisk kultur og språk ble styrket.

    Det viktigste skjedde fra midten av 1970-tallet da det vokste fram en samisk kulturreisning. Samepolitikken ble satt under lupen med debatter og omtaler i medier. Fra 1970-tallet kom flere samiskspråklige bøker og samisk musikk. Senere – fra 1979 – er tiden viet kampen om utbygging av Altaelva.

    Flere regjeringsoppnevnte utvalg utreder samiske rettigheter og forhold. Sameparlamentet i Finland (1973), Sametinget i Norge (1989) og i Sverige (1993).

    ISBN: 978-82-690262-5-2. Odd Mathis Hætta, 2021. 281 s. Heftet. 279.- (Kan kjøpes gjennom Davvi girji og Biblioteksentralen)

  • Magnar Mikkelsen: Finnmark – min historie – en sjølbiografisk litterær antologi

      Magnar Mikkelsen har gitt ut en samling tidligere utgitte litterære tekster som skildrer livet i Finnmark og som strekker seg over 50 år. Første tekst er fra 1944 – Alle hus skal brennes ned til grunnen eller ødelegges  og siste fra 2018 – Prognose. Finnmark 2018. En dag i mai.

    Blant innholdet er blant annet Samelykken i Sameland (1966), Syv samiske fortellinger (1971), Alta, høsten 1979, A, Tusen nullpunkt, tusen håp (1979) og Samelandets fronter og rop (2003).

    ISBN: 978-82-91038-03-2. Albatross forl. , 2019. 444 s. Innb. 450.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

  • Alfred Nilsen: Altakampen – miljøkampens største folkereisning

    Da den norske regjeringen la frem planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1968 forårsaket det en voldsom konflikt om retten til land og vann, til beiteland, retten til selvbestemmelse i et eget Sameting og samers rettigheter generelt.

    Fra sommeren 1979 tok Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, ledet av Alfred Nilsen, i bruk sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet. 600 politifolk ble sendt til Alta for å slå ned opprøret, og folkeaksjonisten ble tiltalt og dømt etter oppviglerparagrafen. Konflikten varte fra 1968 til rundt 1982 og fikk stor betydning for utviklingen av den norske samepolitikken.

    ISBN: 9788230700723. Háldde forlag, 2019. 240 s. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Niillas A. Somby: Gumppe diimmus

    gumppe diimmusNiillas A. Somby  forteller om Altakonflikten, sultestreiken, brusprengningen og flukten til Canada på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.

    Dette er Sombys personlige fortelling hvor vi får innsikt i hans følelser da og hvorfor han valgte å forsvare samiske rettigheter på den måten han gjorde. Nordsamisk tekst.

    Gumppe diimmus  lea mávssolaš girji, mas Niillas A. Somby muitala Álttá akšuvnna, nealgudeami, šaldebávkaleami ja Kanadai báhtareami birra, ja sárgu bálgá dain gitta Sámedikki rahpamii ja Sámi vuoigatvuođaid formaliseremii.

    Seammás dat leat lea Niillasa persovnnalaš muitalus mas beassat čuovvut maid son dovddai ja man sivas son vulggii bealuštit sámiid vuoigatvuođaid nie erenoamáš vugiin. Dehálaš girji sámiid lagašhistorjjás.

    ISBN: 978-82-92649-31-2.  ABC Company E-skuvla, 2016. 173 s. Innb. 300.-  (kan kjøpes gjennom Gavpi)

  • Dráma ođđa áiggis – Drama i nyere tid (DVD)

    Det er 30 år siden kampen om Alta-Kautokeinovassdraget og Norges-historiens bitreste og mest konfliktfylte kraftutbygging. I den anledning gir forlaget CálliidLágádus ut denne DVD-boksen som  inneholder to tittler: Mo Sámi váldet-Slik tar de Sameland og La elva leve!

    Mo Sámi váldet – Slik tar de Sameland (1983)

    I en sterk og poetisk kommentar fortelles historien om den norske koloniseringen av Sameland. Den avsluttes med Altakonflikten som ble en maktdemonstrasjon fra den norske stat.  I 1984 vant dokumentarfilmen priser i Trondheim, Norge, Oberhausen, Tyskland og Krakow, Polen. Etter disse ble filmen invitert til mer enn 30 filmfestivaler over hele verden.

    Regi: Skule Eriksen, Kåre Tannvik. Kommentarer på samisk: John T. Solbakk. Norsk tekst. Lengde: 30 Min

    La elva leve! (1980)

    Norsk drama om Altakonflikten i 1079 og 1980. La elva leve! var brukt som slagord under aksjonen.

    Regi: Bredo Greve, Nils Utsi. Lengde: 105 Min

    ISBN: 978-82-8263-000-9. CálliidLágádus, 2010. 2 DVD. 200.-

  • Dráma ođđa áiggis – Drama i nyere tid (DVD)

    Det er 30 år siden kampen om Alta-Kautokeinovassdraget og Norges-historiens bitreste og mest konfliktfylte kraftutbygging. I den anledning gir forlaget CálliidLágádus ut denne DVD-boksen som  inneholder to tittler: Mo Sámi váldet-Slik tar de Sameland og La elva leve!

    Mo Sámi váldet – Slik tar de Sameland (1983)

    I en sterk og poetisk kommentar fortelles historien om den norske koloniseringen av Sameland. Den avsluttes med Altakonflikten som ble en maktdemonstrasjon fra den norske stat.  I 1984 vant dokumentarfilmen priser i Trondheim, Norge, Oberhausen, Tyskland og Krakow, Polen. Etter disse ble filmen invitert til mer enn 30 filmfestivaler over hele verden.

    Regi: Skule Eriksen, Kåre Tannvik. Kommentarer på samisk: John T. Solbakk. Norsk tekst. Lengde: 30 Min

    La elva leve! (1980)

    Norsk drama om Altakonflikten i 1079 og 1980. La elva leve! var brukt som slagord under aksjonen.

    Regi: Bredo Greve, Nils Utsi. Lengde: 105 Min

    ISBN: 978-82-8263-000-9. CálliidLágádus, 2010. 2 DVD. 200.-