Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: Norge

  • Læstadianismens historie i Norge

    Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet.

    I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid.

    Tema som etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale momenter når utviklingen av bevegelsen drøftes.

    Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen. Bengt-Ove Andreassen, professor i religionsvitenskap, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), Rolf Inge Larsen, førsteamanuensis i historie, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), og Roald E. Kristiansen, pensjonert førsteamanuensis i religionsvitenskap, ved Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap.

    ISBN:  978-82-8104-563-7. Orkana Akademisk, 2024. 535 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,

  • Ellen Hofsø: Messe for de navnløse

    Første bok i serie med utgangspunkt i den fengslende og nærmes glemte historien til pitesamene i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskets evne til å holde ut og overleve.

    Året 2005 holdes ei messe for navnløse samer på en kirkegård i Gildeskål, samer som ifølge tradisjonen ble begravd i Lappholla. Der møter Kathrine reindriftssamen Lennart. Gjennom forelskelsen i han blir hun interessert i den lokale samiske historien og i bakgrunnen for Lappholla. At begge deler er viktige elementer i hennes egen slekts historie, kommer som en stor overraskelse.

    Året 1659 plyndrer Prebren von Ahnen og hans hær søvlgruvene i Nasafjell, og et åk blir løftet fra pitesamenes skuldre. De tvinges ikke lenger til å frakte malm med sine reinsdyr. Men svensk lappmark koloniseres av prester og misjonærer, tvang og fornedrelse rår, trommer brennes og offersteder ødelegges. I 1693 brennes den samiske nåjjden Isak på bål i Arjeplog. Hans barnebarn, den kvinnelige nåjjden Sälbmá, tar med seg familien og reinflokken og vandrer over grensen til Norge. De stopper ikke før de kommer til Bjerkeli i Beiarn, de ønsker ikke annet enn å leve et fritt og fredelig liv. Får de det?

    Pitesamene er en minoritet blant minoriteter. De har bodd og bor i områder i Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Meløy, deler av Sørfold og Rana. De ble tidlig fornorsket, de ble et skjult og glemt folk som nå er i ferd med å stikke hodene fram i lyset.

    Ellen Hofsø debuterte i 1984 med en skjønnlitterær roman for voksne. Hun har skrevet seks barne- og ungdomsbøker som alle er kjøpt inn av norsk kulturråd.

    ISBN: 978-82-8263-524-0. ČálliidLágádus, 2023. 579 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,

  • Negative holdninger og stereotypier av samer på Facebook

    Amnesty International Norge har sammen med analysebyrået Analyse & Tall gått gjennom over 200.000 kommentarer innsamlet fra Facebook-sider og grupper i perioden mellom januar 2019 og juni 2023. Spesielt under den opphetede debatten om Fosen, tiltok mengden fordommer og negative stereotyper om samer.

    Undersøkelsen viser at hver fjerde kommentar om samisk tematikk på Facebook er negativ. I et utvalg Facebook-grupper som undersøkelsen så spesielt på, er så mange som en av tre kommentarer om samisk tematikk negativ.

    Rapporten peker på fem myter om samer som spres på Facebook: Samer har for mange rettigheter og særordninger, samer er ikke urfolk, samer lar seg krenke altfor lett, samer hindrer fremskritt og moderne utvikling og samer bidrar for lite til fellesskapet.

    Amnesty foreslår flere konkrete grep for å forbedre ytringsklimaet for samer: Teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre; Nok ressurser til politiets arbeid mot hatefulle ytringer på nett og at teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre.

    Ny rapport: Hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ (Eskild Johansen, Line Forsmo, NRK, 20.09.23)

    Rapporten Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook – en rapport av Analyse & Tall på vegne av Amnesty International Norge september 2023 kan lastes ned som PDF eller leses i Issuu:

    I 2022 ga Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ut rapporten Holdninger til samer og nasjonale minoriteter.

    Analyse & Tall, 2023. 62 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , ,

  • Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

    Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

    Engelsk tekst.

    In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

    Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

    Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

    ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , ,

  • Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statistihkka 2022

    Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.

    Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

    Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.

    Norsk og nordsamisk tekst.

    Digital versjon (PDF): Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statisihkka 2022.

    Publikasjonen er finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniserings­departementet.

    ISBN: 978-82-587-1468-9 (trykt) ISBN: 978-82-587-1469-6 (elektronisk), ISSN: 0806-2056. Statistisk sentralbyrå, 2022. 161 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , ,

  • Nils Roger Duna: Sørsamisk reindrift gjennom ett år : med noen historiske tilbakeblikk, samerett og reindriftsrett

    Det sørsamiske området er et stort areal som streker seg fra Saltfjellet og Umeälv i nord til Engerdal/Idre i sør. Den norsk/svenske riksgrensen deler området i to, men for den sørsamiske befolkningen eksisterer ikke grensen. De er ett folk, med felles språk, kultur og historie.

    I denne boka setter Nils Roger Duna fokus på reindrifta og dagens utfordringer i det sørsamiske området. Det gis blant annet innblikk i reinen som dyreart, reindrifta og reindriftas rettsgrunnlag. Han belyser de utfordringer reindrifta i dag opplever grunnet arealtap og arealforringelse av alle slag. Dette er ikke bare en trussel mot den sørsamiske reindrifta, men også møt det sørsamiske språket og kulturen.

    Gjennom boka blir du tatt med på en reise gjennom reindriftas «åtte årstider» i en natur som er både gavmild og krevende. Det hele er rikt illustrert med relevante bilder.

    ISBN: 978-82-7129-424-3. John Grieg, 2022. 224 s. Innb. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Indigenous Research Methodologies in Sámi and Global Contexts

    Denne boken tar for seg konseptualisering og praktisering av urfolksforskningsmetodologier, spesielt i samiske og nordeuropeiske akademiske kontekster.

    Den undersøker betydningen av samisk forskning og forskningsmetodikk, praktiske nivåer av å gjøre urfolksforskning i dag i ulike kontekster, samt globale debatter innen urfolksforskning.

    Pirjo Kristiina Virtanen, Pigga Keskitalo og Torjer Olsen er redaktører. Engelsk tekst. Boka kan også lastes ned gratis som PDF.

    This book addresses the conceptualization and practice of Indigenous research methodologies especially in Sámi and North European academic contexts.

    It examines the meaning of Sámi research and research methodologies, practical levels of doing Indigenous research today in different contexts, as well as global debates in Indigenous research.

    The contributors present place-specific and relational Sámi research approaches as well as reciprocal methodological choices in Indigenous research in North-South relationships. This edited volume is a result of a research collaboration in four countries where Sámi people live. By taking the readers to diverse local discussions, the collection emphasizes communal responsibility and care as a key in doing Indigenous research.

    Contributors are: Rauni Äärelä-Vihriälä, Hanna Guttorm, Lea Kantonen, Pigga Keskitalo, Ilona Kivinen, Britt Kramvig, Petter Morottaja, Eljas Niskanen, Torjer Olsen, Marja-Liisa Olthuis, Hanna Outakoski, Attila Paksi, Jelena Porsanger, Aili Pyhälä, Rauna Rahko-Ravantti, Torkel Rasmussen, Erika Katjaana Sarivaara, Irja Seurujärvi-Kari, Trond Trosterud and Pirjo Kristiina Virtanen.

    ISBN:ISBN: 978-90-04-42067-0. BRILL, 2021. 274 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , ,

  • Coming of age in indigenous societies

    Altfor ofte blir vi fortalt at aldring er noe negativt, mens blant urfolk er aldring ikke en degradering, men snarere en viktig del av livets syklus.

    I denne boka forteller eldre om livets høst med egne bilder. Dette tverrfaglige forskningsprosjektet bruker en forskningspraksis kalt «photo stories».

    Samarbeidende institusjoner er NORCE, UiT Norges Arktiske Universitetet, Høgskulen på Vestlandet, NORD Universitet og Universitetet i Helsinki. Det har vært deltakere fra Tayal-samfunnet i Taiwan, nordsamisk område, både sjøsamiske- og innlandssamiske, samt sørsamisk område i Norge.

    De eldre har blitt fulgt av forskere, og utstyrt med kameraer for å ta bilder av sin egen hverdag. Fortellingene i boka handler om kjærlighet, glede, bekymringer og motstandskraft. Hovedbudskapet i denne boken er at relasjoner er avgjørende for et godt hverdagsliv til deltakerne, både relasjoner til sine landskap og områder, familie, tradisjonelle aktiviteter, mat og dyr.

    Kunnskapene og perspektivene som formidles i denne boken er viktige for å øke majoritetskulturens forståelse av hva det innebærer å være et eldre menneske i et urfolksområde, og for å skape et samfunn med likeverd og rettferd i både Norge, Taiwan og verden for øvrig.

    Forskningsteamet består av Mai Camilla Munkejord (prosjektleder og kontaktperson), June Brita Eira, Anne Giæver, Jan-Erik Henriksen, Grete Mehus, Tove Mentsen Ness og Wasiq Silan. Denne fotoboken er skapt i samarbeid med kunstneren, fotografen, journalisten og forleggeren Susanne Hætta. Den er skrevet på språkene nordsamisk, sørsamisk, norsk, tayal, kinesisk og engelsk.

    ISBN: 978-82-690678-5-9. Susannefoto AS, 2021. 75 s. Heftet. 210.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , , , , , , , , ,

  • Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1945 til 2000

    3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.

    Boka begynner med gjenreisning og oppbygging av samfunnet. En utilsiktet konsekvens av krigen var at fornorskningen stoppet opp pga. kun noen få måneders skolegang. Etter krigen oppsto et «mildere klima» med nytt syn på samene, men det tok lang tid før samisk kultur og språk ble styrket.

    Det viktigste skjedde fra midten av 1970-tallet da det vokste fram en samisk kulturreisning. Samepolitikken ble satt under lupen med debatter og omtaler i medier. Fra 1970-tallet kom flere samiskspråklige bøker og samisk musikk. Senere – fra 1979 – er tiden viet kampen om utbygging av Altaelva.

    Flere regjeringsoppnevnte utvalg utreder samiske rettigheter og forhold. Sameparlamentet i Finland (1973), Sametinget i Norge (1989) og i Sverige (1993).

    ISBN: 978-82-690262-5-2. Odd Mathis Hætta, 2021. 281 s. Heftet. 279.- (Kan kjøpes gjennom Davvi girji og Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Samiske stemmer i barnehagen

    Fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner.

    I boken møter du samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn og perspektiver. Samisk historie, tradisjoner og kultur kan bidra til ny kunnskap om og refleksjon over måter å tenke medvirkning, danning og bærekraftig utvikling.

    Boken handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den formidler også ulike veier til kulturell, språklig og pedagogisk tenkning i barnehagen. Den handler om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd. Forfatterne ønsker å inspirere til kritisk refleksjon og bidra til å videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede finnes i dagens barnehager.

    Boka henvender seg først og fremst til studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Boken henvender seg også til studenter på ulike kulturstudier og andre relevante utdanninger. Den er også interessant for forskere og andre interesserte.

    Bente Fønnebø, Unni Jernberg og Anne-Lise Johnsen-Swart er redaktører.

    Se utdrag fra boka: https://issuu.com/cdundervisning/docs/samiske_stemmer_i_barnehagen_bla_i_bok?e=0/85655863

    ISBN:  978-82-02-66461-9. Cappelen Damm, 2021. 262 s. Heftet. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,