Stikkord: Norge

  • Gunilla Larsson: Spår av samisk sjöfart – i tid och rum

    Gunilla Larsson har gitt ut en artikkelsamling om samer, båtbygging og sjøfart både på svensk og norsk side.

    Båter og sjøfart er en ukjent del av den samiske historien. Det viser seg at det allerede fra tidlig middelalder finnes skriftlige kilder, hvor samer omtales som dyktige båtbyggere, som bygde båter på bestilling til norske konger.

    Når det gjelder forskning på båter og sjøfart så savnes det også kjønnsperspektiv. Larssons forskning utfordrer en eldre, nasjonalistisk preget historiesyn og bidrar samtidig med å synliggjøre en usynliggjort historie.

    Sjøsamer har hatt store båtbyggerier, hvor man bygde både fiskebåter, skuter og store jekter. De har også holdt på med handelssjøfart blant annet til Bergen.

    Blant skogsamene har båtbygging, skipsfart, håndverk og handel vært en viktig del av en variert økonomi, både i Nord- og Midt-Sverige. Det var trolig skogsamene som foretok handelsreiser til andre land, og som er nevnt i kilder fra 1500-tallet.

    I artikkelen ”Kvinnor till sjöss under vikingatid” løfter hun frem et kjønnsperspektiv på viktingtidens sjøfart som gir et helt annet bilde enn det vi er vant med å se.

    Svensk tekst.

    ISBN: 978-91-81011-75-3. Vulkan, 2024. 110 sider. Heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Just Transition og «Green Colonialism»? – how mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threathening Indigenous Sámi livlihoods and culture in Sweden, Norway and Finland

    Norge, Sverige og Finland gjør ikke nok for å ivareta urfolksrettigheter i naturinngrep knyttet til det grønne skiftet. Det framgår av Amnestys og Samerådets nye rapport.

    De har vurdert lov- og regelverk knyttet til naturinngrep for mineralutvinning og energiproduksjon i samiske områder i forhold til urfolks rett til fritt forhåndsinformert samtykke (FPIC).

    De har også sett nærmere på tre ulike eksempler på naturinngrep som er planlagt eller gjennomført uten at myndighetene har respektert manglende samtykke fra de berørte samene.

    Rapporten handler om klimarettferdighet i et urfolksperspektiv. Den beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter:

    1. Direkte gjennom miljøpåvirkninger som endringer i værforhold og økosystemer
    2. Indirekte gjennom økning i energi- og ressursutvinningsprosjekter i Sápmi, som kalles «grønn» utvikling og «ren» energiomstilling.

    Rapporten tar for seg tre case-studier, vindkraftverkene på Fosen på norsk side, en planlagt nikkel-gruve i Rönnbäck på svensk side og søknader om mineralutvinning i Käsivarsi-området på finsk side.

    Rapporten foreslår hvordan Norges, Sverige og Finland kan styrke sine beslutningsprosesser ved å oppfylle urfolks rett til et fritt, forhåndsinformert samtykke.

    Rapporten er tilgjengelig som PDF: Just Transition or «Green colonialism”? How mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threatening Indigenous Sámi livelihoods and culture in Sweden, Norway and Finland

    Engelsk tekst.

    Amnesty International, 2024. 84 sider (PDF)

  • The History of Laestadianism in Norway – an Introduction

    En forkortet utgave på engelsk av Læstadianismens historie i Norge (2024).

    Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet. I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid.

    Etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale temaer i boken.

    Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen – Bengt Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen og Rolf Inge Larsen.

    Boka er også gitt ut i en forkortet kvensk utgave. En forkortet nordsamisk utgave vil også bli publisert.

    The Laestadian revival movement emerged around the priest Lars Levi Læstadius in Swedish lappmark in the mid-nineteenth century. In this book we follow the movement over to the Norwegian side of the border and show how it spread in Norway in the latter half of the nineteenth century, the splits it underwent, and how the different groups have continued up to the present. Topics such as ethnicity, politics, schooling, and the relationship with the official church are central to the way the movement developed.

    This English edition is an abridged version of the original Norwegian work Læstadianismens historie i Norge.

    ISBN: 978-82-8104-596-5. Orkana, 2024. 239 sider. Heftet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Kaare Vennerød: Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – forstår Norge den samiske sjelen?

    «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», sa Kong Harald 7. oktober 1997. Vennerød spør om Norge som stat tar Kongens ord på alvor. Og ber Stortinget om å etablere et nytt syn på samefolket, og å forsøke å forstå «den samiske sjelen».

    Norge nedsatte i 2018 en sannhetskommisjon for å undersøke nærmere hvordan staten har påført samefolket urett. Dette har skjedd gjennom en politisk villet fornorsking siden midten av 1800-tallet.

    Forfatteren har analysert Sannhetskommisjonens arbeid på grunnlag av sluttrapporten fra kommisjonsarbeidet.

    I hvert av kapitlene i denne boken vurderer forfatteren Sannhetskommisjonens måte å behandle samefolket. Han leter etter formuleringer der Kommisjonen kan vise om den er opptatt av å forstå den samiske sjelen. Mye av teksten i selve kommisjonsrapporten gir faktisk kunnskap. Men den sier lite om det egentlige politiske problemet som ligger i Kongens tale i 1997.

    Det viktigste budskapet i denne boken er at myndighetene og Stortinget oppfordres til å etablere nye holdninger i forståelsen av samefolket. Og kanskje til å forstå den samiske sjelen.

    ISBN: 978-82-93235-55-2. Paradigneskifte forlag, 2024. 184 sider. Heftet. 290.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Linnea Axelsson: Aednan – an epic

    Engelsk gjendiktning av Ædnan (2018).

    En mor og hennes yngste sønn hviler sammen med andre kvinner, barn og gamle i en gamme. Hennes ektemann og deres eldste sønn gjeter reinflokken. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at grensen til Norge skal komme til å bli stengt, og at de skal tvinges til å forlate sine hjem. De vet heller ikke at kommende generasjoner vil møte på store vanskeligheter.

    Ædnan er en roman om to samiske familier og som gir oss et innblikk i samenes historie fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til vår tid.

    Oversatt til engelsk av Saskia Vogel.

    In Northern Sámi, the word Ædnan means the land, the ground, the earth. In this majestic verse novel, Linnea Axelsson chronicles the fates of two Indigenous Sámi families, telling of their struggle and persistence over a century of colonial displacement, loss and resistance.

    It begins with Ristin and Ber-Joná, who are trying to care for their troubled young sons while migrating their reindeer herd in northernmost Scandinavia during the 1910s. The coming of the Swedes brings new borders that lay waste to Sámi customs and migration paths – and mean devastating separation for this family.

    In the 1970s, Lise grapples with how she was forced to adapt to Swedish society, haunted by her time in a ‘nomad school’ where she was deprived of her ancestors’ language and history. Lise’s daughter, Sandra, seeks to reclaim that heritage, becoming an activist struggling for reparations from the Swedish state.

    As one generation succeeds another, their voices interweave and form a spellbinding hymn to lands and traditions lost and reclaimed. Written in sparse, glittering verse that flows like a current, Ædnan is a profound and moving epic of Sámi life.

    ISBN:  978-1-80533-131-5. Pushkin Press, 2024. 448 sider. Innbundet. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Linnea Axelsson: Aednan

    Nordsamisk oversettelse av diktromanen Ædnan (2018).

    En mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal møte helt andre vanskeligheter.

    Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag.

    Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk.

    Gjendiktet til nordsamisk av Kari Makreda Utsi.

    Eadni nuorat bártniinis vuoinjnjasta lávusiežá nissoniiguin, vuorrasiiguin ja mánáiguin.
    Ovdalis johtingeainnu nalde lea su boadnji boarrásit bártniineaskka vuojeheame ealu. Sii leat jođus sullui davimusas Norggas ja geasi guohtuneatnamiidda. Ii aktage leat ávašteamege ahte Norgga rádji moatti jagi geahčen lea giddejuvvon sidjiide, ahte sii bággehallet guođđit ruovttuset ja ahte boahttevaš buolvvat galget deaivvadit ollát iežá hástalusaiguin.

    Ædnan lea boares davvisámegiella ja lea seamma go eanan. ÆDNAN-epos muitala guovtti sámi veagas, geaid eallinvuorbi govvida sápmelaččaid ođđaáiggi historjjá 1900-logu álggu rájes min áigái. Binnážiid binnážiid mielde albmana dovdduide čadnon duovdda, seammás go veagaid eallin laktása Ruoŧa koloniála politihkkii.

    ISBN: 9789100806866. Albert Bonniers förlag, 2024. 766 sider. Kartonert. 304.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

  • Øyvind Ravna: Same- og reindriftsrett

    2. utgave av Øyvind Ravnas Same- og reindriftsrett (2019) er gitt ut.

    Den omhandler rettsreglene knyttet til bruk av land, vann og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene. Dette er både ulovfestede regler forankret i sedvaner og alders tids bruk, lover gitt av Stortinget samt internasjonal urfolksrett.

    Samerettens rettskildelære, og de tillempinger som må gjøres i norsk rett, og videre internasjonal rett, med drøfting av reglene om deltakelse og vern mot inngrep, vies betydelig plass.

    Reindriftsretten står sentralt i framstillingen. Gjennom sedvaner og praksis har reindriften i stor grad bidratt til å utvikle sameretten som rettsdisiplin. Her drøftes reglene om alders tids bruk tilpasset samisk kultur og hvordan reglene skal anvendes ved interne tvister i reindriften. Videre belyses reindriftens organisering, rettssubjekter og partsevne, samt en rekke sider av reindriftsloven slik som reindriftsrettens innhold, god reindriftsskikk og reglene om beitebruk.

    Finnmarksloven, rettskartleggingen og forvaltningen av fornybare ressurser i utmarka i Finnmark er gitt bred plass i boka, som også omfatter en vurdering av den rettslige betydningen av Karasjok-dommen fra 2024. Boka har også en omfattende rettshistorisk del som bidrar til å belyse hvorfor samene er urfolk i Norge og hvorfor regelverket for forvaltningen av «land og vann» i Sápmi er blitt annerledes enn reglene i øvrige deler av landet.

    ISBN:  978-82-02-82697-0. Cappelen Damm, 2024. 814 sider. Innbundet. 849.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris blant andre

  • Læstadianismens historie i Norge

    Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet.

    I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid.

    Tema som etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale momenter når utviklingen av bevegelsen drøftes.

    Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen. Bengt-Ove Andreassen, professor i religionsvitenskap, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), Rolf Inge Larsen, førsteamanuensis i historie, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), og Roald E. Kristiansen, pensjonert førsteamanuensis i religionsvitenskap, ved Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap.

    ISBN:  978-82-8104-563-7. Orkana Akademisk, 2024. 535 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Ellen Hofsø: Messe for de navnløse

    Første bok i serie med utgangspunkt i den fengslende og nærmes glemte historien til pitesamene i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskets evne til å holde ut og overleve.

    Året 2005 holdes ei messe for navnløse samer på en kirkegård i Gildeskål, samer som ifølge tradisjonen ble begravd i Lappholla. Der møter Kathrine reindriftssamen Lennart. Gjennom forelskelsen i han blir hun interessert i den lokale samiske historien og i bakgrunnen for Lappholla. At begge deler er viktige elementer i hennes egen slekts historie, kommer som en stor overraskelse.

    Året 1659 plyndrer Prebren von Ahnen og hans hær søvlgruvene i Nasafjell, og et åk blir løftet fra pitesamenes skuldre. De tvinges ikke lenger til å frakte malm med sine reinsdyr. Men svensk lappmark koloniseres av prester og misjonærer, tvang og fornedrelse rår, trommer brennes og offersteder ødelegges. I 1693 brennes den samiske nåjjden Isak på bål i Arjeplog. Hans barnebarn, den kvinnelige nåjjden Sälbmá, tar med seg familien og reinflokken og vandrer over grensen til Norge. De stopper ikke før de kommer til Bjerkeli i Beiarn, de ønsker ikke annet enn å leve et fritt og fredelig liv. Får de det?

    Pitesamene er en minoritet blant minoriteter. De har bodd og bor i områder i Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Meløy, deler av Sørfold og Rana. De ble tidlig fornorsket, de ble et skjult og glemt folk som nå er i ferd med å stikke hodene fram i lyset.

    Ellen Hofsø debuterte i 1984 med en skjønnlitterær roman for voksne. Hun har skrevet seks barne- og ungdomsbøker som alle er kjøpt inn av norsk kulturråd.

    ISBN: 978-82-8263-524-0. ČálliidLágádus, 2023. 579 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Negative holdninger og stereotypier av samer på Facebook

    Amnesty International Norge har sammen med analysebyrået Analyse & Tall gått gjennom over 200.000 kommentarer innsamlet fra Facebook-sider og grupper i perioden mellom januar 2019 og juni 2023. Spesielt under den opphetede debatten om Fosen, tiltok mengden fordommer og negative stereotyper om samer.

    Undersøkelsen viser at hver fjerde kommentar om samisk tematikk på Facebook er negativ. I et utvalg Facebook-grupper som undersøkelsen så spesielt på, er så mange som en av tre kommentarer om samisk tematikk negativ.

    Rapporten peker på fem myter om samer som spres på Facebook: Samer har for mange rettigheter og særordninger, samer er ikke urfolk, samer lar seg krenke altfor lett, samer hindrer fremskritt og moderne utvikling og samer bidrar for lite til fellesskapet.

    Amnesty foreslår flere konkrete grep for å forbedre ytringsklimaet for samer: Teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre; Nok ressurser til politiets arbeid mot hatefulle ytringer på nett og at teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre.

    Ny rapport: Hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ (Eskild Johansen, Line Forsmo, NRK, 20.09.23)

    Rapporten Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook – en rapport av Analyse & Tall på vegne av Amnesty International Norge september 2023 kan lastes ned som PDF eller leses i Issuu:

    I 2022 ga Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ut rapporten Holdninger til samer og nasjonale minoriteter.

    Analyse & Tall, 2023. 62 s.