Stikkord: klimaforandringer

• Just Transition og «Green Colonialism»? – how mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threathening Indigenous Sámi livlihoods and culture in Sweden, Norway and Finland

  

  Norge, Sverige og Finland gjør ikke nok for å ivareta urfolksrettigheter i naturinngrep knyttet til det grønne skiftet. Det framgår av Amnestys og Samerådets nye rapport.

  De har vurdert lov- og regelverk knyttet til naturinngrep for mineralutvinning og energiproduksjon i samiske områder i forhold til urfolks rett til fritt forhåndsinformert samtykke (FPIC).

  De har også sett nærmere på tre ulike eksempler på naturinngrep som er planlagt eller gjennomført uten at myndighetene har respektert manglende samtykke fra de berørte samene.

  Rapporten handler om klimarettferdighet i et urfolksperspektiv. Den beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter:

  1. Direkte gjennom miljøpåvirkninger som endringer i værforhold og økosystemer
  2. Indirekte gjennom økning i energi- og ressursutvinningsprosjekter i Sápmi, som kalles «grønn» utvikling og «ren» energiomstilling.

  Rapporten tar for seg tre case-studier, vindkraftverkene på Fosen på norsk side, en planlagt nikkel-gruve i Rönnbäck på svensk side og søknader om mineralutvinning i Käsivarsi-området på finsk side.

  Rapporten foreslår hvordan Norges, Sverige og Finland kan styrke sine beslutningsprosesser ved å oppfylle urfolks rett til et fritt, forhåndsinformert samtykke.

  Rapporten er tilgjengelig som PDF: Just Transition or «Green colonialism”? How mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threatening Indigenous Sámi livelihoods and culture in Sweden, Norway and Finland

  Engelsk tekst.

  Amnesty International, 2024. 84 sider (PDF)

  31. januar 2025

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Offentlig informasjon/almmolaš informašuvdna, Sakprosa

  Amnesty International, energiproduksjon, engelsk, Finland, gruvedrift, klimaforandringer, menneskerettigheter, miljø, mineralutvinning, naturinngrep, Norge, rapporter, rettigheter, Sverige, vindkraft

• Ole Mathismoen & Jenny Jordahl: Mii dat dalkkádat rievtti mielde lea?

  Nordsamisk oversettelse av Hva er greia med klima? (2019).

  En faktabok om natur og miljø, om hva som er i ferd med å skje med klimaet. Hvorfor det skjer, hva som blir konsekvensene og hva som eventuelt kan gjøres.

  Teksten og illustrasjonene er humoristiske, hvor illustrasjonene er i tegneseriestil med to gjennomgangsfigurer som forklarer og forenkler vanskelig stoff. Sakprosa for aldersgruppen 6-13 år.

  Faktagirji luonddu ja birrasa birra. Mii lea dáhpáhuvvamin dálkkádagain, manne nu dáhpáhuvvá, mat leat váikkuhusat ja maid sáhttit mii bargat dan ektui.

  Faktadieđut ovdanbuktojuvvojit somás ja álkkes vuogi bokte sárggusráidun.
  ISBN: 978-82-329-0302-3. Davvi girji, 2021. 80 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

  18. mai 2021

  •

  Edel Olsen

  •

  Barn/Mánát, Fagbøker/Fágagirjjit, Tegneserier/Sárggasráiddut, Ungdom/Nuorat

  klimaforandringer, miljø, miljøødeleggelser, miljøvern, nordsamisk

• Inga Ravna Eira: Gáhttára Iđit/Vokterens Morgen/The Guardian’s Dawn

  Inga Ravna Eira har fulgt sporene bakover i tid, for å finne verdier som kan trøste oss og få oss til å føle oss trygge. Vi må stoppe opp og tenke hvilke konsekvenser klimaendringene skaper for oss i fremtiden.

  Diktsamlingen er trespråklig. De nordsamiske diktene er gjendiktet til norsk av forfatteren selv og til engelsk av Kari Wattne.

  Gáttára Iđit er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021 fra det samiske språkområdet. Eira var også nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2019 for Ii dát leat dat eana (2018).

  I begrunnelsen for nominasjonen står det:

  «Boka er et speilbilde av de mange lagene med dobbeltkommunikasjon som nettopp er egenarten ved samisk poesi og joikestrofene. Denne boka utfordrer leseren til å lytte til og føle på hva det er for slags hjerteslag det samiske livet representerer fra en svunnen tid, i gjeting av reinflokken, naturens spiskammer og naturmenneskets overlevelsesånd.»

  Disse kjemper om Nordisk råds litteraturpris (Oddvin Aune, 25.02.21, NRK).

  Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/gahttara-idit-vokterens-morgen-the-guardians-dawn_inga-ravna-eira/

  Girjecálli lea geahccalan guorrat luottaid manos gávdnan dihtii árvvuid mat jeddesivcce ja oadjudivcce. Mii fertet bisánahttit ja smiehttat makkár váikkuhusaid dálkkádatrievdadusat buktet boahtteáiggis.

  The author has followed a trail back to the past in order to find values that might comfort us and make us feel secure. We are forced to stop and think about what the consequences of climate change might mean for us in the future.

  ISBN: 978-82-329-0106-7. Davvi girji, 2019. 72 s. innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, og haugenbok blant andre)

  26. februar 2021

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Lyrikk/Lyrihkka, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  engelsk, klimaforandringer, mytologi, Nordisk råds litteraturpris, nordsamisk, norsk, tradisjonell kunnskap

• Ingá Elin Marakatt: Sáve Sápmi

  Ingá Elin Marakatt fra Karesuando debuterer som forfatter med den nordsamiske ungdomsromanen Sáve Sápmi, hvor tradisjonelt samisk levesett møter den moderne tida.

  Romanen handler om 12 år og 13 år gamle Sáve og Nils som bor i Ađevuopmi utenfor Karesuando på svensk side av grensa.

  Plutselig er ingenting slik som det vanligvis bruker å være i den lille bygda når Sáves mor mister jobben sin kommunen. Jerven kommer inn i reinflokken og dreper rein. Det begynner å sne i så store mengder at reinen ikke klarer å finne mat. Hvordan skal de klare seg over vinteren? Sáves mor Ellen Marizza, er på sosiale medier hele tiden, og snart har bloggingen overtatt hele livet hennes.  Sáve ønsker at alt skal bli slik som det brukte å være før, men det blir bare verre.

  Ingá Elin Marakatt debuterer med ungdomsromanen Sáve Sápmi (Davvi girji)

  Girjis leat áigeguovdilis fáttát ja olu humor (Astrid Helander, 10.02.20, Ávvir)

  Sáve Sápmi románas mii oahpásmuvvat 12 jahkásaš Sávii ja Nilsai geat orroba Ađevuomis. Dáppe deaivvada sámi árbevirolaš eallin ođđa áiggiin. Fáhkkestaga ii mihkkege lea dego dábálaččat unna gilážis go eadni šaddá barggu haga. Geatki borrá sin bohccuid ja dat muohttá eanet go goassege ovdal. Mo bohccot galget dálvvi birget? Sáve eatnis, Ellen Marizzas, leat fas sosiála mediat, Youtube ja bloggen váldán badjel su eallima. Sáve sávvá ahte visot galggašii šaddat dego dábálaččat fas. Muhto dat šaddá dušše vel vearrát.

  ISBN: 978-82-329-0175-3. Davvi girji, 2020. 176 s. Heftet. 210.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen,)

  11. februar 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  Barn/Mánát, E-bøker/E-girjjit, Lydbøker/Jietnagirjjit, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta, Ungdom/Nuorat

  aktivisme, humor, Karesuando, klimaforandringer, Nord-Sverige, nordsamisk, reindrift, sosial medier

• Inga Ravna Eira: Dette er ikke den jorda

  Gjendiktning til norsk av Inga Ravna Eiras Ii dát leat dat eana (2018).

  Denne diktfortellingen handler om gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet tilbake til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

  Uksáhkká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake. Hun vil vite hva hun skal fortelle den rådende familien om den jorda som de overlot til jordens barn, for at de skulle ta vare pâ den.

  Forfatter Inga Ravna Eira løfter med dette opp et aktuelt tema. Klimaendringer er i høyeste grad aktuelle i dag og samene føler disse på kroppen daglig, fordi klimaendringer spesielt påvirker primærnæringene. Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019 fra det samiske språkområdet.

  Inga Ravna Eira i Karasjok får besøk av Pia Rivelsrud og Bokekspedisjonen: https://tv.nrk.no/serie/bokekspedisjonen/2019/MKDE22000219/avspiller sendt i NRK 22.08.19.

  Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/dette-er-ikke-den-jorda_inga-ravna-eira/

  ISBN: 978-82-329-0120-3. Davvi girji, 2019. 64 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

  26. august 2019

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Kulturfond, Lyrikk/Lyrihkka, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  klimaforandringer, mytologi, Nordisk råds litteraturpris, norsk

• Inga Ravna Eira: Ii dát leat dat eana

  Ii dát leat dat eana («Dette er ikke den jorda») er Inga Ravna Eiras diktfortelling som handler om gudinnen Uksáhká sitt fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet ned til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

  Uksáhká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Uksáhká sin tale er en monolog, men hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake.

  Boka er gjennomillustrert av Mathis Nango.

  Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019.

  Tilgjengelig som e-bok: https://ebok.no/ebok/ii-dat-leat-dat-eana_inga-ravna-eira/

  Ii dát leat dat eana lea Inga Ravna Eira diktačálus Uksáhká čuorvuma birra Beaivváža mánáide dahje eatnama mánáide, geat eai oro gullamin šat. Son lea boahtán eatnamii ja son ii dovdda eatnama nu movt oktii lei.

  Son, Uksáhkká, vuorjjastuvvo ja sivahallá eatnama mánáid, go sii han galge fuolahit eatnama. Uksáhká sárdni lea monologa, muhto son bivdala vástádusa eatnama, dahje beaivváža mánáin ovdal go vuolgá. Son háliida diehtit maid son galggašii cealkit Ráđđejeaddji bearrašii, dan eatnama birra maid sii ledje guođđán eatnama mánáid háldui.

  ISBN: 978-82-329-0080-0. Davvi girji, 2018. 64 s. Innb. 300.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen) /E-bok: 978-82-329-0424-2. Davvi girji, 2021.

  26. september 2018

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Lyrikk/Lyrihkka, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  klimaforandringer, miljøvern, mytologi, nordsamisk

• Lana Hansen: Sila – muitalus dálkkádatnuppástusaid birra

  Nordsamisk oversettelse av Lana Hansens Sila – et eventyr om klimaforandringer (2009) som er en moderne og utradisjonell fortelling. Den forbinder Grønlandsk mytologi og inuittenes tradisjonelle natursyn med dagens klimaproblemer. For aldersgruppen 9-13 år.

  Gutten Tulugaq (som betyr ravn) er lei av å gå på skole og fantaserer at han flyr som en ekte ravn. Han møter Innlandsisens Ånd som ber ham om å bidra til å redde naturen fra forurensning, global oppvarming og dens konsekvenser.
  Han sendes på en ekspedisjon til isbjørnen, ørnen, hvalen og andre dyr, og fra hver av dem mottar han en gave som han vil formidle til havets mor. Som i den berømte grønlandske sagn om havets mor, er det henne som skal blidgjøres når menneskene har opptrådt tankeløst og sløst med ressursene.

  Oversatt til nordsamisk av Marit Kirsten Guttorm.

  Sila lea ođđaáigásaš ja ođđahámat, mii ovttastahttá Ruonáeatnama mytologiija ja inuihtaid árbevirolaš luondduoainnu dálá áiggi dálkkádatváttisvuođaiguin.

  Tulugaq-gánda (namma mearkkaša gáranas) lea dolkan skuvllas ja niegadallá iežas girddašeamen dego albma gáranas. Son deaivvada Naniiehki Vuoiŋŋain, guhte dáhttu sus veahki gádjut luonddu nuoskkideamis, máilmmi liegganeamis ja dan váikkuhusain.

  ISBN:9788232900824. Davvi girji, 2017. 64 s. 165.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen)

  3. april 2018

  •

  Edel Olsen

  •

  Barn/Mánát, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta, Ungdom/Nuorat

  eventyr, fabler, Grønland, klimaforandringer