Källskrifter till lapparnas mytologi (1910) er en samling av kilder til samisk religion og forestillingsverden skrevet av Egar Reuter. Boken presenterer sentrale historiske tekster, som belyser samenes myter, guder, ritualer og kosmologi, som de er overlevert gjennomtidlige beretninger, misjonsskrifter og etnografiske kilder.
Verket gir leseren direkte adgang til det skriftlige grunnlaget for studiet av samisk mytologi og gjør det mulig å følge hvordan religiøse forestillinger er blitt fortolket, beskrevet og til tider forvansket i møtet mellom samisk tradisjon og og europisk lærdom.
Som kildesamling er boka fortsatt uunnværlig for alle med interesse for nordisk religionshistorie, samisk kultur og de eldre beskrivelser av Nordens opprinnelige religioner.
Denne utgaven er et fotografisk gjenopptrykk av verket fra 1910.
Knud Leem ble født rundt årsskiftet 1696/97 som sønn av sognepresten i Haram på Sunnmøre. Han tok teologisk embetseksamen i København allerede i 1715, men var som 29-åring for ung til å bli prest. Han arbeidet derfor som huslærer og hjelpeprest i hjemtraktene, blant annet hos «Syvstjerne»-presten Jens Juel i Tingvoll. Det var nok gjennom dette miljøet Knud Leem fikk ideen om å bli misjonær. I 1723 søkte Knud Leem om å få bli misjonær, men ba om at han først fikk tid til å lære det samiske språket godt nok. Fra 1723 til 1725 studerte han derfor samisk privat hos Isaac Olsen, som nå var kordegn i Trondheim.
I 1723 ble Leem sendt som misjonær til Porsanger og Laksefjord. En gulrot for misjonærer var at etter fullført tjeneste ble de ofte belønnet med gode karrieremuligheter innen kirke. Så også med Knud Leem. I 1728, året etter at Thomas von Westen døde, tok Leem over som sogneprest i Talvik.
258 år etter dette kan Alta historielag gi ut Knud Leems klassiker i ny språkdrakt. Nyutgivelsen er blitt en kulturskatt tilgjengelig for alle – et banebrytende arbeid om samisk språk, kultur og livsform i 1700-tallets Finnmark. Verket er en uvurderlig kilde til kunnskap om samisk historie og identitet, og inneholder detaljerte beskrivelser av dagligliv, næringsveier, mytologi og misjonsvirksomhet – ledsaget av 100 håndkolorerte kobberstikk og kommentarer av biskop Gunnerus. Alta historielag har nå gleden av å presentere en modernisert utgave av dette klassiske verket – oversatt til moderne bokmål og med samiske ord i dagens nordsamiske ortografi. Dette gjør verket tilgjengelig for nye generasjoner lesere, både fagfolk og allmennheten.
De andre barna plager Girste, og lærerene ser ikke. Girste er lei seg. Alt vil forandres når hun får uventet hjelp. Den nye vennen har særlige krefter, og ting som gjør at man må være ærlig når han er i til stede.
Fortelling om hvordan skolen kan bli bedre med hjelp av lærer, elever og foresatte.
Illustrert av Sunna Kitti. Oversatt til nordsamisk av Liv Tone Boine. For aldersgruppen 6-11 år.
ISBN: 978-82-8263-561-5. ČálliidLágadus, 2025. 36 sider. Innbundet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Gavpi blant andre)
De andre barna plager Girste, og lærerene ser ikke. Girste er lei seg. Alt vil forandres når hun får uventet hjelp. Den nye vennen har særlige krefter, og ting som gjør at man må være ærlig når han er i til stede.
Fortelling om hvordan skolen kan bli bedre med hjelp av lærer, elever og foresatte.
Illustrert av Sunna Kitti. For aldersgruppen 6-11 år.
Boka er også gitt ut i nordsamisk utgave: Dihkki (2025).
Handlingen i denne barneboka er lagt til Lofoten på 1500-tallet.
Gutten Juoksa bor ved sjøen, under de bratte fjellene i Lofoten. En høstvinterdag finner han et bjørnehi. Juoksa gleder seg stort til alt som venter.
Boka handler om en mindre kjent del av eldre samisk kultur: bjørnejakten og festen etterpå. Gjennom Juoksas erfaringer får vi innblikk i sammenhengen mellom jaktgudens verk, oldertreets betydning og noaidetrommas veldige kraft.
Gustav Kvaal har illustrert boka. Boka inneholder fem QR-koder med tilgang til joik. Ánde Somby er joiker. Else R. Turi har oversatt til nordsamisk. For aldersgruppen 3-9 år.
Boka er utgitt i samarbeid med Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad.
Linda Trast Lillevik har gitt ut ny barnebok med samisk tema. Handlingen er lagt til Lofoten på 1500-tallet.
Gutten Juoksa bor ved sjøen, under de bratte fjellene i Lofoten. En høstvinterdag finner han et bjørnehi. Juoksa gleder seg stort til alt som venter.
Boka handler om en mindre kjent del av eldre samisk kultur: bjørnejakten og festen etterpå. Gjennom Juoksas erfaringer får vi innblikk i sammenhengen mellom jaktgudens verk, oldertreets betydning og noaidetrommas veldige kraft.
Gustav Kvaal har illustrert boka. Boka inneholder fem QR-koder med tilgang til joik. Ánde Somby er joiker. For aldersgruppen 3-9 år.
Runebommene er samiske trommekretser, hvor hver sirkel inneholder symboler og figurer som representerer ulike elementer i den samiske gudelæren. Disse trommekretsene ble brukt i religiøse seremonier og rituelle handlinger, og ble håndtert av sjamaner eller noaider. Gjennom runebommene kunne man kommunisere med gudene, be om beskyttelse, healing eller innsikt i fremtiden.
En annen viktig kilde til samisk mytologi er sagalitteraturen, som består av muntlige overleveringer og fortellinger fra samenes historie og kulturarv og kan gi oss innblikk i samenes tro og forestillinger om verden og skapelsen.
Samisk mytologi er rik på fortellinger om guder, naturånder, skapelsesmyter, heroiske episke sagn og magiske skikkelser. Gjennom disse fortellingene kan vi få et innblikk i samenes verdensbilde, deres forhold til naturen, dyr og mennesker, og deres tro på det overnaturlige.
Selv om samene i dag i stor grad har blitt kristnet, lever mytologien deres fortsatt videre i form av muntlige tradisjoner, kunst, musikk og litteratur. Det er viktig å bevare og respektere denne rike kulturarven, som gir oss et unikt innblikk i en gammel og unik kultur.
Jorg Aune er utdannet lektor med forkjærlighet for mytologier. Han har tidligere gitt ut boken Norrøn mytologi – en oppslagsbok og barneboka Vetter i nordiske folkesagn og folketro.
Det er høst og det blåser. Bladene faller. Bjørnen vandrer dypt inn i skogen og fuglene samler seg i store flokker. Mørketida kommer. Det blir frost. Menneskene blir stille og speider opp mot stjernene. Der, i det mørke himmelrommet, er noe stort i vente: Et nytt liv skal komme til verden. Alle gode krefter hjelper til. Langs en solstråle bærer det, ned mot jorda. Og så, når vinteren slipper taket og sola kommer tilbake, er tida inne …
En fortelling fra samisk mytologi, inspirert av samiske myter og religiøse forestillinger fra 1600- og 1700-tallet. Basert på tradisjoner fra lule- og sørsamiske områder. I etterordet gir Anna Westman Kuhmunen en kort beskrivelse av dette.
Anne-Grethe Leine Bientie og Bierna Leine Bientie har oversatt til sørsamisk.
Boka inneholder tre sagn eller myter fra inuitkulturen i nordøst-Canada, med et informativt etterord.
Den inneholder historiene til Nuliajuk, moren til sjøpattedyrene; Kaugjagjuk, den mishandlede foreldreløse som søker hevn; og Nanurluk, en enorm isbjørn som er mange ganger så stor som en vanlig bjørn.
Selv om mye er ulikt, vil det ha interesse å lese om hvordan andre nordlige urfolk har levd med naturkreftene og tenkt om ville dyr.
Boka er skrevet for voksne, men kan leses like godt av ungdom og større barn. Illustrert av Jeremy Mohler og oversatt av Sig-Britt Persson. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
