Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: Karesuando

  • Inga Elin Marakatt: Elsa, John og Sirkus Maximus

    Oversettelse til norsk av Inga Elin Marakatts Elsa, Jovnna ja sirkus Maximus (2024).

    Elsa og Jovnna bor i Karsuando.

    Så artig det skal bli når et sirkus kommer til bygda. Tenk klovner, akrobater og fremmedartede dyr! Før de kan more seg med sirkus forestilling, må Elsa og Jovnna hjelpe til med å lete etter den forsvunne elefantungen. Uten den blir det ingen forestilling og underholdning.

    Men hvordan kan en elefantunge bare bli borte?

    Illustrert av Inga-Wiktoria Påve. Oversatt til norsk bokmål av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 6-9 år.

    Bok er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2026.

    ISBN: 9788232906819. Davvi girji, 2026. 60 sider. Innbundet. 260.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Pia Mariana Raattamaa Visén: Sammanflätning

    Pia Mariana Raattamaa Viséns andre roman Sammanflätning er en tornedalsk fortelling hvor vi tar del i livet til fem generasjoner med kvinner. Romanen skildrer et liv som er gjennomsyret av samisk kultur og samisk levemåte.

    Anna og Lis-Mari møtes i mamma Fridas leilighet i en liten bygd i sørlige Norrbotten. Fridas liv nærmer seg slutten og de voksne døtrene aner fortiede historier i slektens fortid.

    Fridas mormor Inga ble ført fra Karesuando-området til Piteå og Furunäset sykehus hvor hun levde til sin død i 1928. Familien så henne aldri igjen og hennes grav ble aldri funnet.

    Svensk tekst med innslag av samisk og meänkieli.

    Boka er også gitt ut som e-bok.

    Review: Review: ammanflätning (Intertwining)(Darcy Hurford, Swedih Book Review, 2/2024)

    Recension: När en gammelmormor inte ens får en grav (Henrik Jansson, Hufvudstadsbladet, 26.02.25)

    Pia Raattamaa Visén har utsökt gestaltningsförmåga (Bo Bjelvehammar, Magasin Opulens, 20.02.2024)

    ISBN: 978-91-0-080178-6. Albert Bonniers förlag, 2024. 259 sider. Innbundet. (kam kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris blant andre)E-bok: 9789100804336, Albert Bonnier förlag, 2024.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , , ,

  • Johanna Westeson: Min kärlek till detta folk

    Johanna Westesons har skrevet en biografi om sin bestefar Hjalmar Westeson, som var prest i Övertorneå og Karesuando i begynnelsen av 1900-tallet.

    Han var uinteressert i politikk. Han elsket sine samer som han betraktet som barn, med en naturlig og direkte relasjon til gud. Han ble inspirert av læstadianismen og så på kirken som et rom for alle – vekkelsen, frelsen og det å møte gud var viktigere enn regelverk og dogmer.

    Hun undersøker i denne biografien hvem bestefaren var. Hva tenkte han om seg selv og samene?

    Den er også en dyptpløyende og personlig undersøkelse av den svenske kolonialismen, svenske fordommer og rasisme da og nå. Og kirkens sterke rolle i samepolitikken.

    Svensk tekst.

    Johanna Westesons farfar, Hjalmar Westeson, var präst i Övertorneå och Karesuando i början av 1900-talet. Hans mission var att föra ut guds ord och att fostra och ta hand om både samer och nybyggare i sin församling.

    Under samma period drog tvångsförflyttningarna av renskötande samer i gång. Nomadskolorna (speciella sameskolor med undermålig undervisning) öppnade och rasbiologerna reste runt i Sápmi för att kategorisera befolkningen. Koloniseringen av samiska marker accelererade.

    Hjalmar själv var ointresserad av politik. Han älskade sina samer som han samtidigt betraktade som barn, med en naturlig och direkt relation till gud. Han inspirerades av laestadianismen och såg kyrkan som ett rum för alla – väckelsen, frälsningen och att möta gud var viktigare än regelverk och dogmer. Samtidigt var han stenhård med sin syn på det rätta sättet att leva.

    Johanna Westesons bok drivs av jakten på vem farfar Hjalmar var – hur han tänkte, hur han egentligen såg på sig själv och samerna – men det är också en djuplodande och personlig undersökning av den svenska kolonialismen, svenska fördomar och rasism då och nu. Och kyrkans starka roll i samepolitiken. 

    Boken är en resa i tid och rum och även ett utforskande av ett barnbarns förhållande till en farfar, någon man sett upp till och fascinerats av. Som med ökad kunskap och insikt både växer och krymper inför ens ögon.

    ISBN: 9789177754220. Ordfront förlag, 2024. 295 sider. Innbundet. 242.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 284.1092

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , ,

  • Ingá Elin Marakatt: Elsa, Jovnna ja Sirkus Maximus

    Ingá Elin Marakatt har gitt ut ny barnebok.

    Elsa og Jovnna bor i Karesuando. Så artig det skal bli når et sirkus kommer til bygda. Tenk klovner, akrobater og fremmedartede dyr!

    Før de kan more seg med sirkus forestilling, må Elsa og Jovnna hjelpe til med å lete etter den forsvunne elefantungen. Uten den blir det ingen forestilling og underholdning. Men hvordan kan en elefantunge bare bli borte?!

    Illustrert av Inga-Wiktoria Påve. Nordsamisk tekst. For aldersgruppen 6-9 år.

    Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2026.

    Elsa ja Jovnna orruba sámi gilážis. Vuoi man somá šaddá go sirkus boahtá gillái. Jurddaš  klovnnat, sodjilis olbmot ja amas eallit!

    Ovdal go sii besset suohtastallat sirkus doaluiguin, ferteba Elsa ja Jovnna veahkkin sirkusbargiide elefánttačivgga ohcat. Dan haga eai šatta doalut ja suohttasat. Ja gosa sáhttá elefántačivga dušše láhppot?

    ISBN: 978-82-329-0598-0. Davvi girji, 2024. 60 sider. Innbundet. 260.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Ingá Elin Marakatt: Sáve Sápmi

    Ingá Elin Marakatt fra Karesuando debuterer som forfatter med den nordsamiske ungdomsromanen Sáve Sápmi, hvor tradisjonelt samisk levesett møter den moderne tida.

    Romanen handler om 12 år og 13 år gamle Sáve og Nils som bor i Ađevuopmi utenfor Karesuando på svensk side av grensa.

    Plutselig er ingenting slik som det vanligvis bruker å være i den lille bygda når Sáves mor mister jobben sin kommunen. Jerven kommer inn i reinflokken og dreper rein. Det begynner å sne i så store mengder at reinen ikke klarer å finne mat. Hvordan skal de klare seg over vinteren? Sáves mor Ellen Marizza, er på sosiale medier hele tiden, og snart har bloggingen overtatt hele livet hennes.  Sáve ønsker at alt skal bli slik som det brukte å være før, men det blir bare verre.

    Ingá Elin Marakatt debuterer med ungdomsromanen Sáve Sápmi (Davvi girji)

    Girjis leat áigeguovdilis fáttát ja olu humor (Astrid Helander, 10.02.20, Ávvir)

    Sáve Sápmi románas mii oahpásmuvvat 12 jahkásaš Sávii ja Nilsai geat orroba Ađevuomis. Dáppe deaivvada sámi árbevirolaš eallin ođđa áiggiin. Fáhkkestaga ii mihkkege lea dego dábálaččat unna gilážis go eadni šaddá barggu haga. Geatki borrá sin bohccuid ja dat muohttá eanet go goassege ovdal. Mo bohccot galget dálvvi birget? Sáve eatnis, Ellen Marizzas, leat fas sosiála mediat, Youtube ja bloggen váldán badjel su eallima. Sáve sávvá ahte visot galggašii šaddat dego dábálaččat fas. Muhto dat šaddá dušše vel vearrát.

    ISBN: 978-82-329-0175-3. Davvi girji, 2020. 176 s. Heftet. 210.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen,)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , ,
    , , , , , , ,

  • Alan Borvo: Lappalaččas sápmelažžan/Fra lapper til samer

    lappalaccasFranskmannen Alan Borvos skildring av sine reiser i samiske områder på 1950-tallet. I 1953, som ung etnologistudent, reiste han til Finnmark for å møte flyttsamer. Året etter dro han til Sevettijärvi til skoltesamene. Vinteren 1955-56 var han reingjeter ved Karesuando og Enontekiö.

    Han samlet inn bl.a. barnetegninger. Boken inneholder tegninger lagd av samiske barn, den siste generasjon reindriftssamer som er oppvokst i telt, goahti. Tegningene er lagd av barn fra Polmak, Karasjok, Kautokeino og Karesuando. Denne unike samlingen barnetegninger er en viktig dokumentasjon av flyttsamers levemåte, skildret med barnets alvor og oppriktighet. Boken inneholder også fotografier og etnografiske tegninger.

    Tekst på nordsamisk og norsk. Oversatt til nordsamisk av Máret Sara og Maaren Palismaa. Oversatt til norsk av Inger Johanne Sæterdal.

    ISBN: 978-82-7601-234-7. Idut, 2017. Innb. 157 s. 380.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , , , , , , ,

  • Lars Henrik Blind: Ludiin Nahkkui (CD)

    ludiin_nahkkuiReindriftsamen Lars Henrik Blind fra Karesuando i Sverige har gitt ut sitt første album. Blind har joiket siden han var barn og behersker den gamle skolen med tradisjonell joik fullt ut. Han er en av de siste gjenlevende tradisjonsbærere innen hans joikestil i Sverige. CD’en inneholder 19 tradisjonelle joiker.
    Lars Heaika lea Gáresavvonis eret, bajásšaddan boazodoallo bearrašis. Dá lea su vuosttaš almmuheapmi. Dán árbevirolaš Sámi musihkka CD:s Lars Heaika ovddasta ovtta dain gii ain doalaha ovddeš Ruoŧa beale juoigan árbevieru ja čájeha man ollislaččat son fievrrida dán juoigan málle viidáset.
    STI07. Stierdna, 2014. 1 cd 149.- (Fra cdon.com eller platekompaniet.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,

  • Emilie Demant -Hatt: With the Lapps in the High Mountains – A Woman Among the Sami, 1907-1908

    with the lappsFor hundre år siden ga danske Emilie Dermant-Hatt ut boka Med Lapperne i Højfjeldet. Denne klassikeren innen reiseskildringslitteraturen er nå for første gang utgitt i engelsk språkdrakt. Boka skildrer hverdagslivet og skikkene til samene i Torneträsk og Karesuando-området i Sverige i årene 1907-08. Først bodde hun sammen med en familie i Talma sameby. Der bodde hun sommeren, høsten og store deler av vinteren. Siden bodde hun sammen med en familie fra Karesuandotraktene og fulgte dem på deres dramatiske reise med reinflokken over høgfjellet til Tromsdalen ved norskekysten.
    Denne engelske versjonen inkluderer Dermant-Hatts fotografier, en introduksjon av oversetteren Barbara Sjöholm og et forord av Hugh Beach, som har skrevet boka A Year in Lapland: Guest of the Reindeer Herders.
    With the Lapps in the High Mountains «is an entrancing true account, a classic of travel literature, and a work that deserves wider recognition as an early contribution to ethnographic writing. Published in 1913 and available here in its first English translation, it is the narrative of Emilie Demant Hatt’s nine-month stay in the tent of a Sami family in northern Sweden in 1907-8 and her participation in a dramatic reindeer migration over snow-packed mountains to Norway with another Sami community in 1908. A single woman in her thirties, Demant Hatt immersed herself in the Sami language and culture. She writes vividly of daily life, women’s work, children’s play, and the care of reindeer herds in Lapland a century ago. She memorably portrays people, dogs, reindeer, and the beauty of the landscape above the Arctic Circle.
    This English-language edition also includes photographs by Demant Hatt, an introduction by translator Barbara Sjoholm, and a foreword by Hugh Beach, author of «A Year in Lapland: Guest of the Reindeer Herders.
    ISBN: 9780299292348. University of Wisconsin Press, 2013. 163 s. 152.- heftet. (kan bestilles gjennom adlibris.com)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,