Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: psykisk helse

  • Sámi logut muitalit – čielggaduvvon sámi statistihkka 16/Samisk tall forteller – kommentert samisk statistikk 16 – raporta/rapport 2024

    Samiske tall forteller 16 inneholder 4 artikler.

    Anders Barstad har skrevet om statistikk om levekårene i Finnmark og for samer fra 1982 til 2024.

    Solveig Joks og Liv Østmo har skrevet om meahcci – et aktivt og levende område – som er usynliggjort i offentlig norsk forvaltning.

    Ketil-Lenert Hansen har skrevet om opplevd diskriminering, historiske-kollektive traumer og psykisk helse hos samiske unge i Norge.

    Årets artikkel fra statisktisk sentralbyrå (SSB) er skrevet av Anders Sønstebø og Christian Molstad. De sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

    Artiklene er publisert både på norsk og nordsamisk.

    Elektronisk tilgjengelig i Samilogutmuitalit.no

    ISBN: 978-82-7376-064-9. Sámi allaskuvla, 2024. 168 sider. Heftet.

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen/Sámi giella, kultuvra ja servodateallin. Sámi álbmoga álbmotdearvvašvuohta ja eallindilit (Meld. St. 12 (2023-2024)Melding til Stortinget)

    Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding, Meld. St. 12 (2023–2024), har folkehelse og levekår i den samiske befolkningen som tema.

    Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.

    Viktige begrunnelser for stortingsmeldingen er at det i den samiske befolkningen, som i befolkningen ellers, er betydelige folkehelseutfordringer.

    Regjeringen ønsker også å løfte samiske perspektiver inn i den generelle folkehelsepolitikken. I den samiske kulturen finnes det verdigrunnlag som beskytter mot sykdom og lav livskvalitet. Gjennom å styrke forståelsen for samisk tradisjon og levemåte, vil den generelle folkehelsepolitikken virke bedre i den samiske befolkningen.

    Stortingsmeldingen er tilgjengelig både på norsk bokmål og nordsamisk. Tilgjengelig som PDF, EPUB og Word dokumenter.

    Ráđđehus bidjá jahkásaččat ovdan ovddasguvlui diđolaš stuorradiggedieđáhusa sámi giela, kultuvrra ja servodateallima birra. Dán jagi dieđáhusa, Dieđ. St. 12 (2023–2024), fáddán lea sámi álbmoga álbmotdearvvašvuohta ja eallindilit.

    Sámedikki jahkedieđáhus lea sierra mielddusin.

    Dehálaš ággan dakkár stuorradiggedieđáhusa ovdanbidjamii lea ahte sámi álbmogis, nu mo álbmogis muđui ge, leat stuorra álbmotdearvvašvuođahástalusat. Ráđđehus háliida maiddái loktet sámi perspektiivvaid oppalaš álbmotdearvvašvuođapolitihkkii. Sámi kultuvrras lea árvovuođđu mii suddje dávddaid ja heajos eallinkvalitehta vuostá. Sámi árbevieruid ja eallinvugiid nannen dagašii ahte oppalaš álbmotdearvvašvuođapolitihkka doaimmašii buorebut sámi álbmoga várás.

    Trykte eksemplarer kan bestilles her: Publikasjoner.dep.no

    Det kongelige helse -og omsorgsdepartement, 2024. 61 sider/66 sider. Heftet.

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , ,

  • Sara Vuolab: 27

    Sara Kristine Vuolab har gitt ut sin andre diktsamling. Den har parallelltekst på nordsamisk og norsk og mental helse er temaet.

    Hovedpersonen minnes en fortid med mobbing i skolegården, og sørger over sitt liv i nåtid. Gjennom diktene aner vi et ønske om å bli elsket. Vi får innblikk i en ensom hverdag preget av spiseforstyrrelse, depresjon, angst og kronisk utmattelse.

    Det handler om utenforskap, om dårlig selvfølelse, om Nav, og om det å være 27 men føle seg som en 85-åring.

    Vuolab debuterte med diktsamlingen Gárži i 2019. Den ble gitt ut i norsk gjendiktning i 2022 – Trangt. Også i denne var mobbing og spiseforstyrrelser sentrale temaer. For denne ble hun tildelt Tabuprisen i 2021 og Samerådets litteraturpris i 2022. Hun var også nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2022 fra det samiske språkområdet.

    ISBN:  978-82-7601-288-0. Iđut, 2024. 121 sider. Innbundet. 239.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Åse Ombustvedt: Ringkh jis mij joem

    Sørsamisk oversettelse av Ring hvis det er noe – dikt for ungdom (2021).

    Tenåringen Emma sliter med ei mor som ikke stiller opp, og som mest sannsynlig er psykisk syk. Sånt er krevende å håndtere. Hun sliter med å komme seg gjennom hverdagen, både hjemme og på skolen. Moren hennes er svært nervøs og oppfarende, og lemper all sin angst og uro over til datteren.

    Uten egentlig å være klar over det selv, bærer Emma på alt dette. Men, litt etter litt går det opp for henne at ikke alt er som det bør være.

    Boka er skrevet i lettlest-form, eller som dikt, med ujevn høyremarg. For aldergruppen 13-16 år. Illustrert av Inga H. Sætre. Helen Blind Brandsfjell har oversatt til sørsamisk. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

    Emma tjabreminie jielemem staeriedidh,dovne gåetesne jïh skuvlesne.
    Tjidtjebe jueriedisnie jïh dååjrehts jïh gaajhke dakteren skåltoe.
    Daate Emmam baajnehte, ij dïhte dam guarkah gænnah.

    Ånnetji ånnetji dle aalka guarkedh eah gaajhkh leah buerielaakan dej luvnie.
    Daate gærja lea jïjtje bearkadimmien bïjre,loevenimmien bïjre jïh loetedh guktie gaajhke lea.

    ISBN:978-42-419-5411-5. Gielem nastedh, 2023. 104 s. Innb. 100,-. (kan kjøpes hos Saemien sijte og Biblioteksentralen)

    •

    Marianne Kappfjäll

    •

    , , ,
    , , ,

  • Sara Vuolab: Trangt

    Norsk gjendiktning av Sara Vuolabs debutbok Gárži (2019) hvor psykisk helse  og spiseforstyrrelse er tema.

    Diktsamlingens sentrale tema er spisevansker, og om hvordan spisevansker er så mye mer enn bare spisevansker. Diktene avslører et savn etter kjærlighet, tilhørighet og medmenneskelighet.

    Diktene formidler hvordan spising, sulting, vektøkning og slanking påvirker hverdagen, hvordan dette tærer på kreftene og overtar styringen i livet.

    Diktsamlingen var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022 fra det samiske språkområdet.

    Sara Vuolaba vuosttašgirji Gárži (2019) Dárogillii heivehuvvon mas psyhkalaš dearvvašvuohta ja borranváddu lea fáddán.

    Diktačoakkáldaga guovddáš fáddá lea borranváddu, ja mo borranváddu lea nu olu eanet go dušše borranváddu. Divttat almmostahttet ráhkesvuođa, gullevašvuođa ja olmmošvuođa ohcaleami.

    Divttat gaskkustit mo borran, nealgudeapmi, buoidun ja ruoidnadeapmi váikkuha árgabeaivvi, mo dat sohpá searaide ja váldá badjelasas stivret eallima.

    Diktačoakkáldat lea namuhuvvon sámi giellaguovllu Davviriikkalaš ráđi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođabálkkašupmáIi 2022.

    ISBN: 978-82-8263-490-8. ČálliidLágádus, 2022. 95 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Gávpi og Biblioteksentralen)E-bok: ISBN: 9788282634915 (kan kjøpes gjennom ebok.no og bsebok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , ,

  • Jon Petter A. Stoor: Suicide among Sámi – Cultural meanings of suicide and interventions for suicide prevention in Nordic parts of Sápmi

    Doktogradsavhandling om selvmord blant samer. Målet med denne studien var å utforske og belyse hvordan selvmord forstås blant samer og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å forhindre selvmord blant samer i nordiske deler av Sápmi. Tekst på engelsk.

    In suicidological research, it is well known that suicide rates differ, sometimes to a great extent, between countries, sexes, religious and ethnic populations. It has been suggested that in-depth exploration of social, cultural, contextual and historical perspectives on suicide is needed to explain this, and increase efficacy of prevention efforts. Sámi are the Indigenous people who traditionally live in northern parts of Norway, Sweden, Finland and north-western Russia (the Kola Peninsula). Generally, Sámi seem to enjoy good health along with the majority populations, at least in jurisdictions where some data is available (no Russian data is available). However, suicide is considered a major public health issue among Sámi, as it is globally. Sámi men have died more often by suicide than the majority populations in Nordic countries, ranging from 17% excess in Sweden (1961–2000), to 150% excess in Finland (1997–2005). An increased focus on the importance of reducing suicide among Sámi has led to creation of a ‘Plan for suicide prevention among Sámi in Norway, Sweden and Finland’ in 2017. However, research on this issue is still very limited and mainly includes cohort studies on suicide mortality and cross-sectional studies on suicidal behaviour. There are no studies that have evaluated suicide prevention programs among Sámi.

    The overarching aim of this thesis was to explore and elucidate how suicide is understood among Sámi and what specific actions have been taken to prevent suicide among Sámi in Nordic parts of Sápmi.

    The findings in studies I and II show that there are ways of investigating culture-specific understandings of suicide among Sámi, and that suicide among Sámi is currently understood to be linked to the difficulties of maintaining Sámi identities. As regards prevention, it is suggested that the dominant rationales for suicide prevention were addressing shortcomings on individual and relational levels, and raising awareness in the general public. This threatens to obscure more critical approaches such as broadening perspectives in prevention planning, improving health systems for Sámi, and promoting cultural empowerment among Sámi. To improve evaluation and identify most promising practices, increased support regarding development of plans and implementation for evaluation components is needed.

    https://munin.uit.no/handle/10037/19912

    Department of Community Medicine, TFaculty of Health Sciences, UiT – the Arctic University of Norway, 2020. 180 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • Sara Vuolab: Gárži

    Sara Vuolab fra Karasjok debuterer med diktsamlingen Gárži  (trangt) som har psykiske vansker og sykdom som tema. Diktene er skrevet på nordsamisk.

    Lengselen etter noe antydes i diktene. Også kjærlighet og mellom menneskelig forhold finnes i tekstene. Tap, utelatelse, starte eller reise er temaer som utforskes fra ulike perspektiver. Mat, slanking og spiseforstyrrelser nevnes som kommentar til nevnte temaer.

    Sara møtte veggen – nå vil hun hjelpe andre (NRK Sápmi, 16.12.19)

    Sara Vuolab er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022 fra det samiske språkområdet: Sara Vuolab: Gárži (norden.org)

    Massin, guođđin ja vuolgin dahje mannan leat maid fáttát jorahuvvojit ja giehtadallojit eanet go ovtta perspektiivvas. Borran, buoidun, nealgudeapmi/ruoidnadeapmi duo dá ain iđistit dego kommentáran duoid eará namahuvvon fáttáide, ja lasihit vel dimenšuvnna mun-persovnna iešáddejupmái ja –govvideapmái.

    ISBN: 9788282633390. ČálliidLágádus – Forfatternes forlag, 2019. 95 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Ark, Norli og haugenbok blant andre)/Ebok: ISBN: 9788282633598. ČálliidLágádus, 2019. 95 s. kan kjøpes gjennom gavpi, ebok.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , ,

  • Kulturen som pasient : uvanlige møter for vanlige folk

    «Kulturen som pasient» tar for seg livssituasjoner som preges av tap. Den tematiserer direkte og indirekte sammenhengen mellom livsvilkår og helse. Mange av kapitlene retter seg mot helsefaglige utfordringer i flerkulturelle samfunn.

    Psykiatriens møte med folkelig sykdomsforståelse er et av temaene. Helsetjenesten er opptatt av samfunnsforhold som påvirker folks livskvalitet. Men den er selv en faktor som påvirker folks helse negativt hvis den mangler blikk for pasientenes livssituasjon. Boka argumenterer på behovet for en helsetjeneste som er på høyde med pasientenes kulturelle bakgrunn. Den har sin faglige orientering i pedagogikk, psykologi, medisin, etnografi og medisinsk antropologi.

    Bidragene baserer seg på feltstudier blant nenetsere og evenere i Russland, samer og kvener i Norge, tyske migranter i Chile og alminnelige utfordringer i fag og institusjoner. Boka er resultat av et samarbeid mellom forskningsgruppa Pedagogisk antropologi ved UiT Norges arktiske universitet og Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge.

    Jens-Ivar Nergård og Piers Vitebsky er redaktører.

    ISBN: 9788215029023. Universitetsforlaget, 2019. 181 s. Heftet. 329.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , , , ,

  • Sámi logut muitalit 11 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2018/Samiske tall forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018 (raporta/rapport 2-2018)

    Hva er status på gjennomføring av høyere utdanning i samisk? Hvordan er levekårene for samer i primærnæringene – og hva kan og bør befolkningen leve av i samiske områder? Er tilgangen på samisk innhold i mediene god nok? Dette er noen av spørsmålene Samiske tall forteller 11 gir svar på.

    Artiklene er skrevet av Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein, Sigbjørn Svalestuen, Per Tovmo, Snefrid Møllersen, Kevin Johansen og Monica Mecsei.

    Denne årlige rapporten inneholder artikler som omhandler flere aktuelle temaer som er relevante for samfunnsutviklingen i Sápmi, og er relevant for alle som er involvert i samisk forskning og har nytte av oppdateringer om det siste som skjer innen forskning på dette området.

    Sammendrag: http://samilogutmuitalit.no/nb/2018/samiske-tall-forteller-11

    Rapporten er tilgjengelig som pdf: Samiske talle forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018

    ISBN: 978-82-7367-021-2. Sámi allaskuvla, 2018

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , ,

  • Lotta Omma: Ung same i Sverige – livsvillkor, självvärdering och hälsa

    Två undersökningar av levnadsvillkor och hälsa ligger till grund för avhandlingen. Hälften av samiska skolbarn i åldern 13-18 år och lika stor del av de unga vuxna samerna i åldern 18-28 år hade erfarenhet av dålig behandling på grund av sin samiska härkomst Trots stor erfarenhet av diskriminering och utsatthet rapporterar unga samer som grupp en förhållandevis god hälsa. Jämfört med svenska ungdomar uppger de bättre fysisk hälsa men också mera stress och oro. De samiska skolbarnen däremot har en lägre hälsorelaterad livskvalitet än andra svenska skolbarn. Framför allt när det gäller välbefinnande och fungerande i skolan är skillnaden stor mellan grupperna.
    Det finns också tydliga hälsoskillnader inom den samiska gruppen. De som hade erfarenhet av etnisk diskriminering var oftare nedstämda, oroliga, bekymrade, stressade och i den gruppen var självmordsplaner dubbelt så vanliga som bland samer utan sådana erfarenheter. Andelen med självmordsplaner var dubbelt så hög bland kvinnorna och renskötarna samt hos samer i Västerbottens län, Jämtlands län och Västernorrlands län. Självmordsförsök var drygt tre gånger vanligare bland samiska kvinnor och bland renskötare jämfört med samiska män och icke renskötare.
    Elektronisk tillgång via Umeå universitet: Ung same i Sverige
    Umeå universitet, Institutionen för klinisk vetenskap, Psykiatri, 2013. ISBN 978-91-7459-548-2. 58 s. + 4 artiklar.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , ,