Båalmaldahkesne betyr sammenflettet. Albumet tar sikte på å utforske hvordan livene våre flettes inn i innslaget til kulturene vi tilhører. Albumets ti spor forteller hver en historie om hvordan livene våre blir aktivt flettet sammen og vevd inn i hverandre.
Familier, barn, hver eneste relasjon som sammen fremmer en følelse av tilhørighet og samhold, og dermed gir liv og styrke til å videreføre arven vår til fremtidige generasjoner.
Marja vever omhyggelig et fengslende og moderne univers ut av sine fortellinger og joiker, godt hjulpet av medkomponist og musiker Daniel Herskedal (tuba, basstrompet)og musiker Jakop Janssønn (trommer).
På sitt nye album Alva gir sanger, musiker, aktivist og kulturikon Mari Boine glimt inn i en barndom som hun forlot da hun valgte å legge bak seg en streng religiøs oppvekst for å leve et liv med aktivisme.
Det nye studioalbumet reflekterer over å finne balansen mellom hennes oppdrag om å dele det samiske folkets kultur og historie gjennom musikk til mennesker over hele verden, og hennes personlige reise og relasjoner.
Alva gjenspeiler «utholdenheten» i navnet, og tar lytteren med på en musikalsk reise med spennende momentum, ansporet av et fullt band. Det er en frigjort energi som også reflekteres i musikken, som svever til nye høyder over store forestilte landskap på tundraen i Nord-Norge.
Albumet inneholder 13 nye sanger. Blant dem Mu eadni (YouTube) og Dánsso fal mu váhkaran (YouTube)
Alva er innspilt i Kysten Studio i Tromsø, og i produsentstolen finner vi igjen Boines gamle samarbeidpartner Svein Schultz. Ella Maria Hætta Isaksen medvirker på platas avslutningsspor Lean dás (YouTube).
Handlingen i denne barneboka er lagt til Lofoten på 1500-tallet.
Gutten Juoksa bor ved sjøen, under de bratte fjellene i Lofoten. En høstvinterdag finner han et bjørnehi. Juoksa gleder seg stort til alt som venter.
Boka handler om en mindre kjent del av eldre samisk kultur: bjørnejakten og festen etterpå. Gjennom Juoksas erfaringer får vi innblikk i sammenhengen mellom jaktgudens verk, oldertreets betydning og noaidetrommas veldige kraft.
Gustav Kvaal har illustrert boka. Boka inneholder fem QR-koder med tilgang til joik. Ánde Somby er joiker. Else R. Turi har oversatt til nordsamisk. For aldersgruppen 3-9 år.
Boka er utgitt i samarbeid med Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad.
Linda Trast Lillevik har gitt ut ny barnebok med samisk tema. Handlingen er lagt til Lofoten på 1500-tallet.
Gutten Juoksa bor ved sjøen, under de bratte fjellene i Lofoten. En høstvinterdag finner han et bjørnehi. Juoksa gleder seg stort til alt som venter.
Boka handler om en mindre kjent del av eldre samisk kultur: bjørnejakten og festen etterpå. Gjennom Juoksas erfaringer får vi innblikk i sammenhengen mellom jaktgudens verk, oldertreets betydning og noaidetrommas veldige kraft.
Gustav Kvaal har illustrert boka. Boka inneholder fem QR-koder med tilgang til joik. Ánde Somby er joiker. For aldersgruppen 3-9 år.
Boka er også gitt ut i nordsamisk utgave. Oađát go, Eanat?
Boka er utgitt i samarbeid med Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad.
En antropologisk undersøkelse av Stéphane Aubinet om en sangpraksis som finnes blant urbefolkningen som bor i den nordligste delen av Europa. Den spør hvordan fremføringen av melodier, med eller uten tekster, kan være en måte å endre oppfatningen på, forholde seg til menneskelige og ikke-menneskelige tilstedeværelser, eller engasjere seg i fortiden.
Ifølge sine utøvere er den samiske «joiken» mer enn et musikalsk repertoar laget av mennesker: det er en vokalkraft mottatt fra omgivelsene, en som avslører sine muligheter med sparsomhet gjennom praksis og erfaring.
Boka vil være av spesiell interesse for forskere innen antropologi, etnomusikologi og urfolksstudier. Engelsk tekst.
Why Sámi Sing is an anthropological inquiry into a singing practice found among the Indigenous Sámi people, living in the northernmost part of Europe. It inquires how the performance of melodies, with or without lyrics, may be a way of altering perception, relating to human and non-human presences, or engaging with the past. According to its practitioners, the Sámi «yoik» is more than a musical repertoire made up by humans: it is a vocal power received from the environment, one that reveals its possibilities with parsimony through practice and experience. Following the propensity of Sámi singers to take melodies seriously and experiment with them, this book establishes a conversation between Indigenous and Western epistemologies and introduces the «yoik» as a way of knowing in its own right, with both convergences and divergences vis-à-vis academic ways of knowing. It will be of particular interest to scholars of anthropology, ethnomusicology, and Indigenous studies.
Ola Stinnerbom har gitt ut bok som formidler hans syn på samisk historie og som belyser deler av den samiske kulturen de fleste ikke har hørt om.
Store deler av den samiske kulturen er redusert i en slik grad at de fleste samer og forskere mener at samene er en kultur uten dans, sang og musikktradisjon. I denne boken viser forfatteren, Ola Stinnerbom, at samisk historie inneholder både faktafeil og feiltolkninger der undertrykkelse og selvundertrykkelse bremser forståelsen av kulturen. Det er også et forsøk på å slutte sirkelen rundt myten om den tapte samiske kulturarven, dansen, joiken og tromma.
I mer enn 30 år har han søkt etter forståelse for hvordan store deler av kulturarven er utradert av stat og kirke. Hvordan forholder du deg til kilder skrevet av lappologer og rasebiologer med verdier som vi tar avstand fra i dag?
Ola Stinnerbom er en sørsamisk joikartist, danser, koreograf, samisk håndverker, forsker, musiker, tradisjonsbærer og innovatør, en allsidig kunstner fra Vilhelmina norra sameby. Medlem av KRO/KIF og styremedlem i Juoigiid Searvvi i Norge.
Svensk tekst.
ISBN: 9789189868106. Ekerlids förlag, 2024. 127 sider. 216.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre.)
På dette albumet tar Kajsa Balto et sterkt kunstnerisk oppgjør med et av Norgeshistoriens mørkeste kapitler i moderne tid: fornorskningen av samene. Musikken er basert på egen familiehistorie og belyser opplevelsene til de samiske internatbarna.
I statlig regi ble Kajsas far sendt til Grensen internatskole utenfor Karasjok som liten gutt for å assimileres, og han ga derfor sitt vitnemål til Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Musikken ble Kajsas verktøy for å bearbeide smerten og sorgen over familiens påkjenninger. Med Rájás ærer hun farens historie og kampen han har stått i hele sitt liv for å videreføre den samiske arven til sin datter.
Med røtter i joiketradisjonen har Kajsa Balto skapt et helt unikt og sjangeroverskridende uttrykk, som beveger seg sømløst og intuitivt mellom indie, pop, rock og world. Musikken på dette albumet er litt mørkere og mer rocka enn hva vi tidligere har hørt fra Kajsa Balto, noe som også fremhever det alvorlige temaet. Resultatet er fengende, vakkert og tankevekkende. Det er umulig å ikke bli berørt av både musikken og fortellingen.
Med seg har hun Ragnhild Tronsmo på cello, Aleksander Sjølie på gitar og Karoline Bjørhi på trommer. Jakop Janssøn er produsent.
Den sjøsamiske identiteten er en viktig del av hans kunstneriske virke og med Manne gjør han et dypdykk i sin egen bakgrunn der melodier inspirert av tradisjonell joik og sjøsamiske salmer kombineres med et moderne musikalsk landskap.
Albumet inneholder 10 egenkomponerte sanger med tekster på nordsamisk, norsk og engelsk. De er laget i samarbeid med flere andre samiske og nordnorske artister. Emil Kárlsen, Petter Waldemar Nohr Unstad, Petter Carlsen, Elina Ijäs, Mari Boine og Inger Márjá Eira. Sistnevnte har vært en viktig samarbeidspartner og joik mentor gjennom hele prosjektet. Arktisk Filharmoni er også med på hele albumet, og Sámi Lávlunjoavku/Samisk Sanggruppe fra Kåfjord bidrar på joiken «Gáivuotna – Kåfjord».
Trioen har med Hætta Isaksen i spissen, blitt en av denne generasjonens viktigste stemmer. Ikke bare hva gjelder musikk, men de har ristet både samfunn og regjering i sitt glødende engasjement for miljøet, menneskerettigheter og samisk kultur.
Dette er deres avskjedsalbum. Den inneholder 10 spor. Trioen tar lytterne med på en reise gjennom sin karriere, gjennom den samiske kulturarven og kampen om det samiske folks tilstedeværelse og eksistens. Med seg har de gjesteartistene Ida Helene Benoninsen, Lávre, Emil Kárlsen og Agnete Saba.
Mari Boines nye album Amame er skrevet sammen med den norske jazzartisten Bugge Wesseltoft. Den viser en annerledes og mer moden Mari Boine, akkompagnert av Wesseltofts ømme og lydhøre pianospill.
Sanger med alvor og dybde forteller historier om kjærlighet, menneskelig sårbarhet, urettferdighet og kamp, men også om stolthet og verdighet.
Dette er Boines 12 albumutgivelse. Den inneholder 11 spor. Blant dem en ny versjon av hennes kjente sang Elle. 10 av låtene har nordsamisk tekst. En har engelsk tekst: If tomorrow’s Mine.
Iconic Sámi – Norwegian folk artist Mari Boine is known as genre-bending trailblazer with a taste for jazz, folk, rock, and world. Returning with a new album after five years, she has again found something completely different inside her than anything heard before.
The album ‘Amame’, co-written with Norwegian jazz artist Bugge Wesseltoft shows a different and more mature Mari Boine, accompanied by Wesseltoft’s tender and responsive piano playing. Songs with seriousness and depth, sung by Mari Boine tells stories about love, human vulnerability, injustice, and struggle, but also about pride and dignity.
