Hilda Länsman fra Utsjok i Finland har gitt ut sitt første album under eget navn i samarbeid med den finske lyddesignereren, musikeren, komponisten og produsenten Tuomas Norvio.
På Dajan kombinerer de joik, rap, poesi og elektronisk dansemusikk. De utforsker og redefinerer de grensene for hva samisk musikk kan være.
Albumets 11 låter er en god miks av dansbare låter og rolige atmosfæriske stemninger. Blant dem en ny versjon av den tradisjonelle joiken Čálkko Niillas (YouTube) Čuojahat Mu (YouTube), Vizardit (YouTube, Live Riddu Riđđu 2023)og tittelsporet Dajan (YouTube.
Lávre Johan Eiras debutalbum Vuložat ble gitt ut i 2024 og tittelen kan oversettes med «De eller det som bor under».
Han er fra Kautokeino og hans musikk er sterkt forankret i den samiske joiketradisjonen, men han er også utforskende og søkende etter nye impulser innen samisk musikk.
Albumet strekker seg på tvers av sjangre og generasjoner, og balanserer tradisjon med nyskaping med utgangspunkt i den rike metaforiske lyrikken som finnes i gamle joiker.
Nillas Holmberg har gitt ut nytt album med 21 tradisjonelle joiker. Han joiker flere av sine forfedre og formødre.
Deatnu, Deatnu … Jeg skyver båten ut på vannet og snakker med elven. Vann plasker mot årer, dunker, stemmene fra båt og vind gjennomborer tidens slør. Skogen gir gjenlyd, århundrene og generasjonene svarer og samles ved elvebredden.
Se min tippoldemor, Guvvá Káre, renne ned til Horbmá i elvedalen og forlate høylandet og reinsdyrene. Og der, min tippoldefar Čálkko Ánde, som med sine reinsdyr ankommer Buolbmátjávri.Se min tippoldemor, Guvvá Káre, renne ned til Horbmá i elvedalen og forlate høylandet og reinsdyrene. Og der, min tippoldefar Čálkko Ánde, som med sine reinsdyr ankommer Buolbmátjávri. Min oldemor Ándde Ánná drømmer rovdyrene når de nærmer seg flokken, og derfor vet søsknene Mággá, Niillas-Ánde og de andre når de skal være på vakt. Der, min oldefar Jalvvi Jovnna, temmer geavgŋá – for trygg ferd i fossen. Her Guvvá Káre igjen, på vei for å overtale Iŋgga Per Ivvár til å gifte seg med datteren hennes. Guvvá Káres svigerinne, Heandarat Elle, ville sikkert fått filologen Konrad Nielsen til ektemann – om det ikke vært for alle de misunnelige.
Deatnu, Deatnu … Ii leat eará go dassalit fatnasa čáhcái, hálahit hálahit. Rávnnji stuhča áirruid vuostá, skoalkkas ja biegga – dat ráiget áiggi suoggama. Meahcci dávista, jahkečuođit ja sohkabuolvvat dávistit, geassásit seamma čáhcegáddái. Do čierasta mu máttarmáttaráhkku Guvvá Káre Horbmái, ja nu lea duottar báhcán. Máttarmáttaráddján Čálkko Ánde joavdá ealuin Buolbmatjávrái. Máttaráhkkon Ándde Ánná niegada gumppe, ja nu doamihit Niillas-Ánde, Mággá ja earát ealo lusa. Dá ges Jalvvi Jovnna -máttaráddján muotku geavgŋá. Guvvá Káre doapmala Kárášjohkii hálahit Iŋgga Per Ivvára máhccat vuolás. Guvvá Káre mannji Heandarat Elle faskešii ieš Konrad Nielsena, muhto ii bálle go joavdelasat nu gáđaštit.
Båalmaldahkesne betyr sammenflettet. Albumet tar sikte på å utforske hvordan livene våre flettes inn i innslaget til kulturene vi tilhører. Albumets ti spor forteller hver en historie om hvordan livene våre blir aktivt flettet sammen og vevd inn i hverandre.
Familier, barn, hver eneste relasjon som sammen fremmer en følelse av tilhørighet og samhold, og dermed gir liv og styrke til å videreføre arven vår til fremtidige generasjoner.
Marja vever omhyggelig et fengslende og moderne univers ut av sine fortellinger og joiker, godt hjulpet av medkomponist og musiker Daniel Herskedal (tuba, basstrompet)og musiker Jakop Janssønn (trommer).
På sitt nye album Alva gir sanger, musiker, aktivist og kulturikon Mari Boine glimt inn i en barndom som hun forlot da hun valgte å legge bak seg en streng religiøs oppvekst for å leve et liv med aktivisme.
Det nye studioalbumet reflekterer over å finne balansen mellom hennes oppdrag om å dele det samiske folkets kultur og historie gjennom musikk til mennesker over hele verden, og hennes personlige reise og relasjoner.
Alva gjenspeiler «utholdenheten» i navnet, og tar lytteren med på en musikalsk reise med spennende momentum, ansporet av et fullt band. Det er en frigjort energi som også reflekteres i musikken, som svever til nye høyder over store forestilte landskap på tundraen i Nord-Norge.
Albumet inneholder 13 nye sanger. Blant dem Mu eadni (YouTube) og Dánsso fal mu váhkaran (YouTube)
Alva er innspilt i Kysten Studio i Tromsø, og i produsentstolen finner vi igjen Boines gamle samarbeidpartner Svein Schultz. Ella Maria Hætta Isaksen medvirker på platas avslutningsspor Lean dás (YouTube).
Handlingen i denne barneboka er lagt til Lofoten på 1500-tallet.
Gutten Juoksa bor ved sjøen, under de bratte fjellene i Lofoten. En høstvinterdag finner han et bjørnehi. Juoksa gleder seg stort til alt som venter.
Boka handler om en mindre kjent del av eldre samisk kultur: bjørnejakten og festen etterpå. Gjennom Juoksas erfaringer får vi innblikk i sammenhengen mellom jaktgudens verk, oldertreets betydning og noaidetrommas veldige kraft.
Gustav Kvaal har illustrert boka. Boka inneholder fem QR-koder med tilgang til joik. Ánde Somby er joiker. Else R. Turi har oversatt til nordsamisk. For aldersgruppen 3-9 år.
Boka er utgitt i samarbeid med Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad.
Linda Trast Lillevik har gitt ut ny barnebok med samisk tema. Handlingen er lagt til Lofoten på 1500-tallet.
Gutten Juoksa bor ved sjøen, under de bratte fjellene i Lofoten. En høstvinterdag finner han et bjørnehi. Juoksa gleder seg stort til alt som venter.
Boka handler om en mindre kjent del av eldre samisk kultur: bjørnejakten og festen etterpå. Gjennom Juoksas erfaringer får vi innblikk i sammenhengen mellom jaktgudens verk, oldertreets betydning og noaidetrommas veldige kraft.
Gustav Kvaal har illustrert boka. Boka inneholder fem QR-koder med tilgang til joik. Ánde Somby er joiker. For aldersgruppen 3-9 år.
Boka er også gitt ut i nordsamisk utgave. Oađát go, Eanat?
Boka er utgitt i samarbeid med Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad.
En antropologisk undersøkelse av Stéphane Aubinet om en sangpraksis som finnes blant urbefolkningen som bor i den nordligste delen av Europa. Den spør hvordan fremføringen av melodier, med eller uten tekster, kan være en måte å endre oppfatningen på, forholde seg til menneskelige og ikke-menneskelige tilstedeværelser, eller engasjere seg i fortiden.
Ifølge sine utøvere er den samiske «joiken» mer enn et musikalsk repertoar laget av mennesker: det er en vokalkraft mottatt fra omgivelsene, en som avslører sine muligheter med sparsomhet gjennom praksis og erfaring.
Boka vil være av spesiell interesse for forskere innen antropologi, etnomusikologi og urfolksstudier. Engelsk tekst.
Why Sámi Sing is an anthropological inquiry into a singing practice found among the Indigenous Sámi people, living in the northernmost part of Europe. It inquires how the performance of melodies, with or without lyrics, may be a way of altering perception, relating to human and non-human presences, or engaging with the past. According to its practitioners, the Sámi «yoik» is more than a musical repertoire made up by humans: it is a vocal power received from the environment, one that reveals its possibilities with parsimony through practice and experience. Following the propensity of Sámi singers to take melodies seriously and experiment with them, this book establishes a conversation between Indigenous and Western epistemologies and introduces the «yoik» as a way of knowing in its own right, with both convergences and divergences vis-à-vis academic ways of knowing. It will be of particular interest to scholars of anthropology, ethnomusicology, and Indigenous studies.
Ola Stinnerbom har gitt ut bok som formidler hans syn på samisk historie og som belyser deler av den samiske kulturen de fleste ikke har hørt om.
Store deler av den samiske kulturen er redusert i en slik grad at de fleste samer og forskere mener at samene er en kultur uten dans, sang og musikktradisjon. I denne boken viser forfatteren, Ola Stinnerbom, at samisk historie inneholder både faktafeil og feiltolkninger der undertrykkelse og selvundertrykkelse bremser forståelsen av kulturen. Det er også et forsøk på å slutte sirkelen rundt myten om den tapte samiske kulturarven, dansen, joiken og tromma.
I mer enn 30 år har han søkt etter forståelse for hvordan store deler av kulturarven er utradert av stat og kirke. Hvordan forholder du deg til kilder skrevet av lappologer og rasebiologer med verdier som vi tar avstand fra i dag?
Ola Stinnerbom er en sørsamisk joikartist, danser, koreograf, samisk håndverker, forsker, musiker, tradisjonsbærer og innovatør, en allsidig kunstner fra Vilhelmina norra sameby. Medlem av KRO/KIF og styremedlem i Juoigiid Searvvi i Norge.
Svensk tekst.
ISBN: 9789189868106. Ekerlids förlag, 2024. 127 sider. 216.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre.)
På dette albumet tar Kajsa Balto et sterkt kunstnerisk oppgjør med et av Norgeshistoriens mørkeste kapitler i moderne tid: fornorskningen av samene. Musikken er basert på egen familiehistorie og belyser opplevelsene til de samiske internatbarna.
I statlig regi ble Kajsas far sendt til Grensen internatskole utenfor Karasjok som liten gutt for å assimileres, og han ga derfor sitt vitnemål til Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Musikken ble Kajsas verktøy for å bearbeide smerten og sorgen over familiens påkjenninger. Med Rájás ærer hun farens historie og kampen han har stått i hele sitt liv for å videreføre den samiske arven til sin datter.
Med røtter i joiketradisjonen har Kajsa Balto skapt et helt unikt og sjangeroverskridende uttrykk, som beveger seg sømløst og intuitivt mellom indie, pop, rock og world. Musikken på dette albumet er litt mørkere og mer rocka enn hva vi tidligere har hørt fra Kajsa Balto, noe som også fremhever det alvorlige temaet. Resultatet er fengende, vakkert og tankevekkende. Det er umulig å ikke bli berørt av både musikken og fortellingen.
Med seg har hun Ragnhild Tronsmo på cello, Aleksander Sjølie på gitar og Karoline Bjørhi på trommer. Jakop Janssøn er produsent.
