Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: Finland

  • Girjjohallat girjáivuođa – Embracing Diversity – Sami Education Theory, Practice and Reseach

    Girjjohallat girjáivuođa – Embracing Diversity inneholder forskningsartikler som handler om samisk pedagogikk og urfolkspedagogikk i skolen og lærerutdanningen.

    Boka presenterer banebrytende forskning fra finske, norske, svenske og russiske forskere, og beriker lærerutdanningen med nyskapende, tverrfaglig innsikt.

    Gjennom en blanding av samiske og maori-perspektiver undersøkes historiens dyptgripende innvirkning på utfordringer i dagens utdanning og urfolks selvbestemmelse.

    Pigga Keskitalo, Torjer Olsen, Anna-Lill Drugge og Rauna Rahko-Ravantti er redaktører.

    Engelsk tekst. Gitt ut i serien New Reseach – New Voices.

    Ny bok om samisk pedagogikk samler perspektiver: – Et godt tidspunkt (Torbjørn Monsen, 08.01.25, Ságat)

    Unveil the dynamic world of Sami education across Finland, Norway, Sweden, and Russia in this book. This vital volume presents cutting-edge research from top scholars, enriching teacher education with innovative, interdisciplinary insights.

    Discover unique contributions through a blend of Sami and Māori perspectives, and navigate the profound impacts of history on modern educational challenges and Indigenous self-determination.

    Pigga Keskitalo, Torjer Olsen, Anna-Lill Drugge and Rauna Rahko-Ravantti are editors.

    Contributors are: Rauni rel -Vihri l , Kristina Belancic, Karianne Berg, Anna-Lill Drugge, Heidi Harju-Luukkainen, M ret J. Heatta, Hanna Helander, Huia Tomlins Jahnke, Ylva Jannok Nutti, Pigga Keskitalo, Asbj rn Kolberg, David Kroik, Marikaisa Laiti, Inker-Anni Linkola-Aikio, Torjer Olsen, Hanna Outakoski, Annika Pasanen, Rauna Rahko-Ravantti, Hilde Sollid, Tuija Turunen and Ekaterina Zmyvalova.

    This book is an important outcome of the Indigenous Pedagogy in Teacher
    Education (IPED) project that has run from 2020–2022, funded by the Joint
    Committee for Nordic Research Councils in the Humanities and Social Sciences
    (NOS-HS). The project brought together scholars from Umeå University
    (Sweden); UiT The Arctic University of Norway (Tromsø, Norway); the Sámi
    University of Applied Sciences (Kautokeino, Norway); the Sámi Archives (Inari,
    Finland); and the University of Lapland (Rovaniemi, Finland).

    Heftet – ISBN: 978-90-04-52935-9. Brill, 2025. 246 sider. (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    Innbundet – ISBN: ISBN: 978-90-04-71482-3. Brill, 2025. 246 sider. (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    E-bok – ISBN: 978-90-04-71484-7. Brill, 2025. 246 sider. Gratis. Open Acess: Girjjohallat girjáivuođa – Embracing diversity: Sami education theory, practice and research – University of Lapland Research Portal

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , ,

  • Just Transition og «Green Colonialism»? – how mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threathening Indigenous Sámi livlihoods and culture in Sweden, Norway and Finland

    Norge, Sverige og Finland gjør ikke nok for å ivareta urfolksrettigheter i naturinngrep knyttet til det grønne skiftet. Det framgår av Amnestys og Samerådets nye rapport.

    De har vurdert lov- og regelverk knyttet til naturinngrep for mineralutvinning og energiproduksjon i samiske områder i forhold til urfolks rett til fritt forhåndsinformert samtykke (FPIC).

    De har også sett nærmere på tre ulike eksempler på naturinngrep som er planlagt eller gjennomført uten at myndighetene har respektert manglende samtykke fra de berørte samene.

    Rapporten handler om klimarettferdighet i et urfolksperspektiv. Den beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter:

    1. Direkte gjennom miljøpåvirkninger som endringer i værforhold og økosystemer
    2. Indirekte gjennom økning i energi- og ressursutvinningsprosjekter i Sápmi, som kalles «grønn» utvikling og «ren» energiomstilling.

    Rapporten tar for seg tre case-studier, vindkraftverkene på Fosen på norsk side, en planlagt nikkel-gruve i Rönnbäck på svensk side og søknader om mineralutvinning i Käsivarsi-området på finsk side.

    Rapporten foreslår hvordan Norges, Sverige og Finland kan styrke sine beslutningsprosesser ved å oppfylle urfolks rett til et fritt, forhåndsinformert samtykke.

    Rapporten er tilgjengelig som PDF: Just Transition or «Green colonialism”? How mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threatening Indigenous Sámi livelihoods and culture in Sweden, Norway and Finland

    Engelsk tekst.

    Amnesty International, 2024. 84 sider (PDF)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , , , , , , , ,

  • Jalvvi Niillas Holmberg: Goatnelle

    Jalvvi Niillas Holmberg har gitt ut sin andre roman. Denne er på nordsamisk.

    Elle Hallala, ung kunstner fra Utsjok, velger å forlate en lovende karriere som billedkunstner. Etter bestemorens død begynner hun å slite med helsa: alle årene hun har viet sin kunstnerkarriere kunne ha blitt brukt til å lære seg tradisjonelle samiske kunnskaper og ferdigheterer som holder på å forsvinne.

    Hun levner livet som kunstmaler med internasjonal ære og flytter til forfedrenes marker i Gabbaduottar. Hun finner styrke og helse i fiske og duodji, samisk håndverk.

    Etterhvert hjemsøkes hun av drømmer som antyder for henne og hennes finske venn at alt ikke er på stell likevel. Goatnelle er en roman om ambivalens, polariteter, kunst og samisk væremåte.

    Romanen er nominert til Nordisk råds litteraturpris 205 fra de samiske språkområdet. Jalvvi Niillas Holmberg: Goatnelle (2024)

    Elle Hallala, ohcejohkalaš dáiddár, hilgu dáidaga. Go su áhkku jápmá, de son buohcagoahtá: visot dan áiggi, man son lea bidjan dáiddaeallima ovddideapmái, livččii son sáhttán bidjat jávki árbedieđuid ja -dáidduid gazzamii. Son jorgala sealggi njuohtanbargui ja riikkaidgaskasaš fuopmášupmái, ja geassáda Gabbaduoddarii máttuidis eatnamiidda. Guollebivdu ja duodji dálkkoda su, muhto veahážiid mielde álgá niehkomáilbmi savkkuhit sutnje ja su suopmelaš irgeláganii, ahte visot ii leat ortnegis. 

    Goatnelle lea romána ruossalasvuođaid, vuostegežiid, dáidaga ja sámevuođa birra.

    ISBN: 978-82-93830-09-2. DAT, 2024. 413 sider. Innbundet. 320.- (kan kjøpes gjennom Adlibris og Gavpi)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Timo Parvela: Ella da taaurõõžž 1

    Ella ja kaverit 1 i skoltesamisk oversettelse. Den inneholder de tre første Ella-fortellingene: Ella og utpresseren, Elle på teater og Ella på klassetur.

    På skolen er det skikkelig gøy. Av og til syns læreren også det. Ingen steder skjer det så mye moro som på skolen, syns Ella. For eksempel i svømming, nær læreren sier at ingen får gå i vannet før han blåser i fløyta. Hvordan hører fløyta ut, vil Pekka vite, og det demonstrerer læreren selvsagt…

    Ellevill humor fra finske Timo Parvela.

    Oversatt til skoltesamisk av Raija Lehtola. Illustrert av Mervi Lindman. For aldersgruppen 6-9 år.

    Ella da taaurõõžž 1 -kirje puávtáh luuhâd tääl še nuorttâsämikielân. Škovlim já oppâmateriaaltoimâttâh lii almostittâm nuorttâsämikielân jurgâlum Timo Parvela Ella ja kaverit sämikielân Ella da taaurõõžž 1 -kirje. Kirje siskeeld kulmâ vuosmuš Ella-maainâs: Ella da vuõrjji, Ella teattee’rest já Ella klassreeisast.

    ISBN: 978-952-441-498-2. Saamelaiskäräjät, 2023. 108 sider. Innbundet. 310.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , ,

  • Tiitu Sergejeff: Tiutu Lávlla

    En eventyrfortelling om grenseløs kjærlighet hjertets lys som finner sted i hjertet av Lappland.

    Alvegutten lurer på hvor godt den lille jenta Tiutu forstår betydningen av lett magi. Han ikkefortelle henne sannheten.

    Den lille huldrejenta Tiutu bor i et lite hus, på en liten åsrygg, i utkanten av en liten skog.

    Boka er illustrert av Tuuni Turula og oversatt til nordsamisk av Ailu Valle. For barn i alderen 6-9 år.

    Háldigánda smiehtai, man bures uldanieida áddešiige cuovgga diidda mearkkašumi.
    Muhto gánda ii sáhttán muitalit niidii duohtavuoda. Máinnas rájihis ráhkisvuodas ja váimmu cuovggas.

    Mainnas álgá muitalusain uhca nieiddážis, geas Tiutu namman. Tiutus uldanieiddas, duoggevuovttagis, guhtte ássai okto uhca visožis, uhca vuovddáža ravddas.

    Dát lea mainnas ráhisvuođas ja váimmu čuovggas.

    ISBN: 9789526529103. Elämän Taikapöly, 2023. 63 sider. Innbundet. 413.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Anarâškielâ tihtâantologia

    Antologi i tre deler. Den inneholder 387 dikt skrevet på enaresamisk.

    I den første delen finnes 93 dikt skrevet av Marja-Liisas Olthuist. I den andre delen er 204 dikt skrevet av Anja Kaarret.

    Tredje og siste del inneholder 90 dikt. Av disse har Mariann Aikio skrevet 49 dikt, og resten av andre.

    Enaresamisk tekst. Fabrizio Brecciaroli er redaktør.

    Anarâškielâ tihtâantologia lii kuulmâuáság antologia, mii siskeeld ohtsis 387 tihtâd. Taid anarâškielâ sárnooh láá čáállám maaŋgâi iivij ääigi. Vuossâmuu uásist láá 93 tihtâd, maid lii čáállám Márjá-Liisá Olthuis. Nube uásist láá 204 tihtâd. Puoh tai tiivtâi čällen lii Anja Kaarret.

    Kuálmád já majemuš uási siskeeld 90 tihtâd. Tain 49 tihtâd lii čáállám Mariann Aikio, já loopâid láá čáállám eres tivtâsteijeeh. Stuárráámuu uásán čällein tiivtâi čäällim lii lamaš äigiájánâs, mut muáddi antologian väljejum tiivtâ láá šoddâm jyehilágánijn anarâškielâ kuursâin.

    ISBN 978-95-27477-04-5. Anarâškielâ servi, 2022. 289 s. innb. (Kan kjøpes hos Duodji shop og Anarâškielâ servi.)

    •

    Stina Katrin Åmo

    •

    ,
    , , ,

  • Anarâškielâ tihtâantologia

    Antologi i tre deler. Den inneholder 387 dikt skrevet på enaresamisk.

    I den første delen finnes 93 dikt skrevet av Marja-Liisas Olthuist. I den andre delen er 204 dikt skrevet av Anja Kaarret.

    Tredje og siste del inneholder 90 dikt. Av disse har Mariann Aikio skrevet 49 dikt, og resten av andre.

    Enaresamisk tekst. Fabrizio Brecciaroli er redaktør.

    Anarâškielâ tihtâantologia lii kuulmâuáság antologia, mii siskeeld ohtsis 387 tihtâd. Taid anarâškielâ sárnooh láá čáállám maaŋgâi iivij ääigi. Vuossâmuu uásist láá 93 tihtâd, maid lii čáállám Márjá-Liisá Olthuis. Nube uásist láá 204 tihtâd. Puoh tai tiivtâi čällen lii Anja Kaarret.

    Kuálmád já majemuš uási siskeeld 90 tihtâd. Tain 49 tihtâd lii čáállám Mariann Aikio, já loopâid láá čáállám eres tivtâsteijeeh. Stuárráámuu uásán čällein tiivtâi čäällim lii lamaš äigiájánâs, mut muáddi antologian väljejum tiivtâ láá šoddâm jyehilágánijn anarâškielâ kuursâin.

    ISBN 978-95-27477-04-5. Anarâškielâ servi, 2022. 289 s. innb. (Kan kjøpes hos Duodji shop og Anarâškielâ servi.)

    •

    Stina Katrin Åmo

    •

    ,
    , , ,

  • Solju: Uvjamuohta /Powder Snow (CD)

    Solju består av Ulla Pirtiijärvi og hennes datter Hildá Länsman. De er fra Angeli i Nord-Finland. Uvjamuohta  er deres andre album. Den består av 11 nye joiker i et moderne lydbilde.

    De kombinerer sin arv fra nordsamisk språk og tradisjonell joik med ny og innovativ musikk. resultatet er en dialog mellom tradisjonell og moderne samisk kultur.  Lydbildet deres spenner fra den vidstrakte villmarken på tundraen til den mest intime lávvu-peisen.

    De skriver at joikene på dette albumet har sitt opphav fra en spesiell vår da de to gjetet sammen. Det var spesielt å følge naturens variasjon. Å finne veien til flokken gjennom snøstormer om kvelden og nyte de lune dagene med fint vær. Det var da nye joiker kom til.

    Oassi mus (YouTube) var singel fra dette albumet.

    Med seg har de musikerne Samuli Laiho og Janne Oinas. Gjesteartister er Olav Torget,  Abdissa “Mamba” Assefa,  Sami Zimmerman,  Matias Koskimies og Lávre Eira.

    Tilgjengelig i Spotify: Uvjamuohta (2022)

    Album Review – “UVJAMUOHTA / POWDER SNOW” – SOLJU  (Davy Simms, 28.08.22)

    Debutalbumet Ođđa áigodat – New Times (2018) fikk prisen ‘Best International Indigenous Release’ av Canadian Indigenous Music Awards i 2019.

    Bafe’s Factory, 2022. 1 CD (38 min., 33 s.)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , ,

  • Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

    Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

    Engelsk tekst.

    In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

    Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

    Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

    ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , ,

  • Helga West: Mån sovmim badth moehtege vielkebe

    Sørsamisk oversettelse av Helga Wests diktsamling Gádden muohttaga vielgadin (2018). Diktsamlingas tema er et ekteskap som skildres fra inngåelsen til skilsmissen.

    «Om tvilen, som ganger en allerede før ekteskapet, om fremmedfølelsen når en gifter seg med en fra en annen kultur. Om tapet av egen identitet, og om å finne den igjen. Og om det vanskelige, når en vet at alt gikk galt.”, sier den kjente samiske poeten Inger-Mari Aikio om boken.

    Boka er illustrert av Jovnna West.

    «Daate lea ellies soptsese hïeje-biejjien raejeste juakadimmien raajan. Jueriejgujmie, mah joe hïejen åvtelen provresem eelpehtieh. Ammes, ovnohkens domtesigujmie gosse geelline jeatja kultuvreste pruvrie. Laehpeme jïjtjeidentiteetine maam dle vihth gaavna. Leajroes asvine, gåessie daajra, gaajhke jïs miste sjïdteme». Inger-Mari Aikio.

    ISBN: 978-82-8263-425-0. ČálliidLágádus, 2022. 75 s. Innb. 195.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,