Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: slekter

  • Jovnna-Ánde Vest: Astrida gilvvagárdi

    Roman på nordsamisk av Jovnna-Ande Vest.

    Astrida gilvvagárdi (Astrids hage)  er delt i to deler ; Astrid og Anton og Anton og Álgen.

    I første del blir vi kjent med Soldahl-familien.  Astrid, som er inngift i Soldahl-slekten, er veldig stolt av dette etternavnet. Sin egen slekt snakker hun ikke om. Astrids og Anders`liv blir endret når deres yngste barnebarn, Anton blir født. Han har ingen likhetstrekk med Soldahl-slekten slik som de andre barnebarna deres har. I første del får leseren vite om hendelser som har skjedd og om hemmeligheter i slekten.

    Andre del av romanen : Anton og  Álgen, handler om tilhørighet og søken etter sine aner. Anton, Astrids barnebarn studerer arkeologi og begynner å forske bestemoren sin slekt, som de ikke vet noe om. Astrid selv har skjult sitt opphav og skjemmes over den. Antons søken forsterker slektbåndene og slik blir Astrids bakgrunn mer verdsatt av slekten. 

    Første del av bok er gitt ut tidligere: Astrid ja Anton (2015).

    Astrida gilvvagárdi románas leat guokte oasi; Astrid ja Anton ja Ánton ja Álgen. Dát romána lea ollesolbmuid várás.

    Romána vuosttas oasis; Astrid ja Anton, oahpásmuvvat Soldahl-bearrašii. Astrid, gii lea náitalan Soldahl-sohkii, lea hirbmat goargat dainna sohka-namain. Son doalaha iežas soga čiegus áššiin. Astrid-áhku ja Anders-ádjá eallin rievdá go nuoramus mánáidmánná, Anton, riegáda. Anton ii sulastahte ii veaháš ge Soldahl-sogalaččaid nugo sudno eará mánáidmánát. Girječálli geažida dáhpáhusaid ja suollemasvuođaid ja dađistaga leahkkasit vástádusat.

    Romána nuppi oasis: Anton ja Álgen, lea gullevašvuohta ja máttuid ohcaleapmi guovddážis. Anton, Astrid-áhku mánáidmánná lea lohkamin arkeologiija ja guorragoahtá Astrid-áhku soga, danne go ii dieđe dan birra nu olu. Astrid-áhkku ieš čiegadii iežas duogáža ja heahpanattai dainna. Antona guorahallan nanne sogabáttiid sogalaččaid gaskka. Dat dagaha ahte sogalaččat atnigohtet árvvus Astrid-áhku duogáža.

    ISBN: 9788232901050. Davvi girji, 2025. 285 sider. Innbundet. 340.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,

  • Jovnna-Ánde Vest: Máhtteádjá mánát

    Máhtteádjá mánát (Mattis` etterkommere) er en redigert versjon av den tidligere utgitte roman-trilogien til Jovnna-Ánde Vest – Árbbolaččat (Arvingene). 
     
    Handlingen skjer hovedsaklig på den fiktive Mattis-plassen på finsk siden av Tanaelvens bredder. Romanen handler om livet til Mattis´ etterkommere etter krigen og frem til 1980-tallet, da den moderne tida gjorde inntog i Sápmi.
     
    Boka er ikke en detaljert geografisk eller historisk beskrivelse av livet i Tana-dalen, men en fortelling som følger livet til en slekt fra Tanadalen frem til i dag. 

    Hovedtema i trilogien er om hvordan utviklingen og den nye tiden påvirker livet i Sápmi.

    Romanen er også gitt ut som e-bok.

    Romána Máhtteádjá mánát lea Árbbolaččat-trilogiija románaráiddu vuođul čállojuvvon, oaniduvvon ja binnánaš rievdaduvvon veršuvdna. 
     
    Guovddášbáikin lea fiktiivvalaš Máhtebáiki gos nu Badje-Deanus Suoma bealde. Dát girji lea muitalus Máhtteádjá maŋisboahttiid eallimis soađi nohkama rájes guhkás 1980-lohkui ja dan olbmotge leat fiktiivvalaš persovnnat. 
     
    Girji ii leat dárkilis geográfalaš ja historjjálaš govvideapmi Deanuleagis, muhto muitalus das, mo dien guovllus lea goas nu ellojuvvon otná beaivvi rádjai.
     
    Váldofáddán románas lea ođđaáiggi joavdan Sápmái.

    ISBN: 978-82-329-0152-4. Davvi girji, 2025. 590 sider. Innbundet. 350.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre). E-bok: 978-82-329-0125-8. Davvi girji, 2025.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Ole David Østli: Kongeskjøtene – eiendommer, slekter og stedsnavn i Alta 1775-1790

    Den historieinteresserte bibliotekaren Ole David Østli har gitt ut bok om eiendommer, slekter og stedsnavn i Alta i perioden 1775-1790.

    Han har i en 10-årsperiode fordypet seg i historiene bak Kongeskjøtene i Alta. Da han inviterte Alta historielag til et samarbeid om å utgi dette omfattende materialet i ble de med. Historien om Kongeskjøtene ikke bare er interessant, men også viktig å ha nedtegnet. Innholdet i boka handler i realiteten om «våre» eiendommer, slekter og stedsnavn i områdene som i dag utgjør Alta kommune.

    Kart og fotografier bidrar til å gjøre boka både informativ og lesverdig.

    Boka er blitt en unik kilde til bosettingshistorien i kommunen. Hvert av de 272 skjøtene inneholder beskrivelser av den enkelte boplass og slåtter, til sammen 1628 eiendommer.

    En stor del av arbeidet har vært registrering, formidling og tolkningav samiske stedsnavn i Alta. Det har vært gjort i samarbeid med Alta språksenter og Samisk høgskole.

    Kongeskjøtene i Alta er gjort tilgjengelige i ny bok (Laila Lanes, 04.12.23, Slekt og data)

    Klar med bokutgivelse av de sjeldne (Pål Vegard Eriksen, 08.11.23, Ruijan Kaiku)

    Jorddeling i Alta: Kongeskjøtene skal bli bok (Rita Heitmann, 30.04.23, Ságat)

    ISBN: 978-82-90579-34-5. Alta historielag, 2023. 454 sider. Innbundet. 600-

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

    Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

    Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

    Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

    Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

    Bokomtale: Formidabel bok om samer i Vesterålen (Jorun Eikjok, 22.09.20, Ságat)

    ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Annica Wennström: Lappskatteland – en familiesaga

    Det er 1861 og den unge Njenna lever med sin familie i Åsele lappmark i Sverige hvor de følger sine reinsdyr gjennom årstidene som de har gjort i generasjoner. Men ting holder på å endres. Nybygg dukker opp i det karrige fjelllandskapet og konfliktene med svenskene tetner til. Njenna er forelsket i den vakre, omkringvandrende noaidien Aanta Naahkese som hun har innledet et forhold til. Hun vever et par komagband til han slik at han steg alltid skal føre han tilbake til henne. Livet til Njenna forandres dog for alltid etter at hun blir brutalt voldtatt.

    Lappskatteland er en slektshistorie og kjærlighetshistorie som spenner fra 1860-årene til vår tid. Den er fylt av sorg og stolthet over et folks historie som nærmest er gått tapt. En ung kvinne finner et par falmede, men vakre komagbånd i en eske på loftet hos moren. Moren har aldri vedkjent seg sin samiske opprinnelse og sier at hun ikke vet hvor skobåndene kommer fra. Men kvinnen føler at de bærer på en historie og begynner å nøste i slektens fortid. Annica Wennström forteller om fire generasjoner kvinner med sterke bånd mellom seg, men også med en historie om fornektelse som gjør det umulig for dem å nå hverandre, og å tilgi.

    Norsk oversettelse av Annica Wennströms roman Lappskatteland – en famijesaga som kom ut på svensk i 2007.

    ISBN: 9788280873583. Bazar forlag, 2011. 220 s. (kan kjøpes fra bl.a. haugenbok.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,

  • Annica Wennström: Lappskatteland – en familiesaga

    Det er 1861 og den unge Njenna lever med sin familie i Åsele lappmark i Sverige hvor de følger sine reinsdyr gjennom årstidene som de har gjort i generasjoner. Men ting holder på å endres. Nybygg dukker opp i det karrige fjelllandskapet og konfliktene med svenskene tetner til. Njenna er forelsket i den vakre, omkringvandrende noaidien Aanta Naahkese som hun har innledet et forhold til. Hun vever et par komagband til han slik at han steg alltid skal føre han tilbake til henne. Livet til Njenna forandres dog for alltid etter at hun blir brutalt voldtatt.

    Lappskatteland er en slektshistorie og kjærlighetshistorie som spenner fra 1860-årene til vår tid. Den er fylt av sorg og stolthet over et folks historie som nærmest er gått tapt. En ung kvinne finner et par falmede, men vakre komagbånd i en eske på loftet hos moren. Moren har aldri vedkjent seg sin samiske opprinnelse og sier at hun ikke vet hvor skobåndene kommer fra. Men kvinnen føler at de bærer på en historie og begynner å nøste i slektens fortid. Annica Wennström forteller om fire generasjoner kvinner med sterke bånd mellom seg, men også med en historie om fornektelse som gjør det umulig for dem å nå hverandre, og å tilgi.

    Norsk oversettelse av Annica Wennströms roman Lappskatteland – en famijesaga som kom ut på svensk i 2007.

    ISBN: 9788280873583. Bazar forlag, 2011. 220 s. (kan kjøpes fra bl.a. haugenbok.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,